RETNINGSLINJER OG RUTINER FOR VARSLING AV KRITIKKVERDIGE FORHOLD I TROMSØ KOMMUNE

RETNINGSLINJER OG RUTINER FOR VARSLING AV KRITIKKVERDIGE FORHOLD I TROMSØ KOMMUNE Vedtatt administrasjnsutvalget 1. september 2010 RETNINGSLINJER OG RUTINER FOR VARSLING

Reglene m varsling skal bidra til å styrke ytringsfriheten i ansettelsesfrhld. Reglene skal fremme åpenhet g bidra til et gdt ytringsklima i virksmheten. Det skal legges til rette fr at ansatte skal kunne si fra m kritikkverdige frhld i virksmheten, slik at disse pphører. 1. Ansattes ytringsfrihet: Ansatte i Trmsø kmmune har sm alle andre, en grunnleggende rett til å ytre seg m kmmunens virksmhet g m andre frhld. Et ytringsklima sm er åpent fr frie g kritiske ytringer, vil være et virkemiddel fr arbeidsgiver til å avdekke g rdne pp i misligheter. 2. Varsling m kritikkverdige frhld: Ansatte i Trmsø kmmune ppfrdres til å varsle m kritikkverdige frhld i kmmunen. Med varsling menes når arbeidstaker melder fra m kritikkverdige frhld på arbeidsplassen til nen sm har mulighet til å gjøre ne med frhldet, ved at han/hun går videre med saken. Med intern varsling menes tilfeller der arbeidstaker sier fra til klleger, vernembud, tillitsvalgte, representant fr ledelsen eller andre i virksmheten. Med ekstern varsling menes uttalelser, pplysninger, dkumenter sv. sm gis til media, faglige frum, tilsynsmyndigheter sv. utenfr virksmheten. Med kritikkverdige frhld menes kriminelle (dvs. straffesanksjnerte) frhld, mislighld av andre lvbestemte påbud eller frbud, brudd med kmmunens etiske retningslinjer samt alminnelige etiske standarder sm det er bred tilslutning til i samfunnet. Fr at det skal være tale m varsling, må det i tillegg gjelde pplysninger sm ikke er allment tilgjengelige, men sm arbeidstaker har kmmet til i kraft av ansettelsesfrhldet Følgende frhld regnes ikke sm varsling etter bestemmelsen i arbeidsmiljølven: Ytringer m frhld sm en arbeidstaker mener er kritikkverdig ut fra sin persnlige etiske verbevisning. Kritikk av frhld sm ikke er ulvlig eller uetisk Plitiske g faglige ytringer regnes ikke sm varsling etter bestemmelsen i arbeidsmiljølven, men vil være regulert gjennm vernet i Grunnlven 100 g de begrensninger i ytringsfriheten sm følger av den ulvfestede ljalitetsplikten g regler m taushetsplikt m.v.

3. Måten det skal varsles på: Varsling skal skje på en frsvarlig måte. Varsling må skje i henhld til gjeldende regler m taushetsplikt. Varsling i samsvar med Trmsø kmmunes rutiner m varsling vil alltid være frsvarlig fremgangsmåte. Varsling til vernembud eller tillitsvalgte vil alltid være frsvarlig fremgangsmåte. Varsling til tilsynsmyndigheter eller andre ffentlige myndigheter vil alltid være frsvarlig fremgangsmåte. I kravet til frsvarlighet ligger at det skal fretas en avveining mellm hensynet til arbeidstakers ytringsfrihet g arbeidsgivers interesser. Hensynet til ytringsfriheten skal veie tyngst, g det skal mye til fr at ytringsfriheten skal vike. Vurderingstema er hvrvidt arbeidstaker har saklig grunnlag fr kritikken g m arbeidstaker har tatt tilbørlig hensyn til arbeidsgivers g virksmhetens legitime interesser med hensyn til måten det varsles på. Arbeidstaker skal være i gd tr m at det faktisk freligger kritikkverdige frhld dette innebærer at en arbeidstaker ikke skal gå ut med grunnløse eller svakt funderte påstander Varslingen (ytringen) skal bygge på et frsvarlig grunnlag: Faktiske pplysninger Vurderinger g slutninger sm arbeidstaker gir uttrykk fr. Varsling skal ikke skje på en måte sm unødvendig skader samarbeidsklima, arbeidsmiljøet eller enkeltpersner i virksmheten, fr eksempel ved gjentatte grunnløse påstander rettet mt klleger. Mtiv fr varsling skal være bedring av kritikkverdige frhld. Varsling skal ikke skje i skadehensikt. 4. Plikt til å varsle: I visse tilfeller har arbeidstaker ikke bare en rett til å varsle, men gså en plikt til å varsle. Etter arbeidsmiljølven gjelder dette i følgende tilfeller:

Ansatte sm blir ppmerksm på feil g mangler sm kan medføre fare fr liv eller helse, skal straks å underrette arbeidsgiver g vernembudet g i nødvendig utstrekning andre arbeidstakere Ansatte sm blir kjent med at det frekmmer trakassering eller diskriminering på arbeidsplassen, skal underrette arbeidsgiver g vernembudet så snart vedkmmende blir kjent med frhldet Ansatte skal melde fra til arbeidsgiver dersm arbeidstaker blir skadet i arbeidet eller pådrar seg sykdm sm arbeidstaker mener har sin grunn i arbeidet eller frhldene på arbeidsstedet Etter etiske retningslinjer fr Trmsø kmmune har alle et selvstendig ansvar fr å ta pp frhld sm en får kjennskap til på arbeidsplassen, sm kan påføre arbeidsgiver, ansatte eller mgivelsene tap eller skade. Dette kan være brudd på sikkerhetsbestemmelser eller andre frhld sm medfører fare fr liv eller helse. Det kan gså være krrupsjn eller frbrytelser eller misligheter. 5. Frbud mt gjengjeldelser: En ansatt sm varsler m kritikkverdige frhld, skal ikke utsettes fr gjengjeldelser. Enhver ugunstig behandling sm er en reaksjn på ytringen, skal i utgangspunktet regnes sm gjengjeldelse. Frbudet mt gjengjeldelse vil gjelde alle frmer fr gjengjeldelse, sm fr eksempel trakassering, ubegrunnet mplassering, dårligere lønnsutvikling, fratakelse av arbeidsppgaver, ppsigelse g avskjed. Frbudet utelukker ikke at arbeidsgiver kan kmme med mtargumenter, men arbeidsgivers reaksjner må ikke ha karakter av trakassering. Kritiske ytringer sm er en del av den alminnelige interne kmmunikasjnen skal gså regnes g behandles i frhld til bestemmelsen m frbud mt gjengjeldelse. Dersm det viser seg at det ikke frelå kritikkverdige frhld, er varsler vernet mt gjengjeldelse såfremt vedkmmende har vært i gd tr. Dersm arbeidstaker legger fram pplysninger sm gir grunn til å tr at handlingen er en lvstridig gjengjeldelse, så må arbeidsgiver sannsynliggjøre at lvstridig gjengjeldelse ikke har funnet sted. ---

FØLGENDE RUTINER LEGGES TIL GRUNN FOR VARSLING AV KRITIKKVERDIGE FORHOLD I TROMSØ KOMMUNE: Hvem det skal varsles til: Intern varsling Ansatte ppfrdres til varsle m kritikkverdige frhld gjennm eksisterende kanaler. Dette innebærer at saker sm hvedregel skal søkes løst på et lavest mulig rganisasjnsnivå i kmmunen, frtrinnsvis på det nivå saken gjelder. Varsling via rdinær tjenestevei: Arbeidstaker skal primært varsle enhetsleder (evt. nærmeste leder). Det kan gså varsles til enhetsleder (nærmeste leder) via tillitsvalgt, vernembud, kllega, advkat eller annen fullmektig. I tilfeller der de frhld det varsles m gjelder nærmeste leder eller varselet ikke blir fulgt pp i enheten, kan det varsles til byråden eller annen representant fr ledelsen sm har påvirknings- eller beslutningsmyndighet i frhld til de spørsmål sm varslingen gjelder. Enhetsleder/byråden skal ivareta rettssikkerheten til den sm varsler g den det blir varslet m. (Se fr øvrig vedlegg 5: Saksbehandlingsregler i varslingssaker) Ansatte sm av ulike årsaker ikke ønsker å varsle via rdinær tjenestevei, kan kntakte kmmunens varslergruppe. Det samme gjelder i tilfeller der saker det er varslet m har stppet pp. Behandling av varselet: Leder sm mttar varsling, ber m skriftlig redegjørelse dersm dette ikke freligger. Skjema fr varsling av kritikkverdige frhld kan benyttes. Skjemaet skal være tilgjengelig på alle enheter, samt på kmmunens intranettsider. Varsler innkalles til møte fr å belyse saken. Slikt møte hldes innen 1 uke etter at varselet er mttatt. Varsler skal rienteres m videre saksgang g at den det varsles m nrmalt vil ha innsyn i saken. Varslers identitet behandles frtrlig i den utstrekning innsynsretten til den det varsles m gjør det mulig. Varsler har rett til å la seg bistå av tillitsvalgt eller annen tillitspersn g skal pplyses m dette. Dersm det dreier seg m åpenbart grunnløse påstander/ikke kritikkverdige frhld, kan leder beslutte å avslutte saken. I slike tilfeller kan lederen gså la

være å infrmere den varslingen gjelder dersm det vurderes frsvarlig g hensiktsmessig. Varsler skal gis skriftlig tilbakemelding m at saken er avsluttet. Dersm leder går videre med saken: Leder innkaller snarest mulig den varselet gjelder til et møte der han eller hun rienteres m innhldet i påstandene sm er fremsatt. Vedkmmende har, med visse unntak, rett til innsyn i sakens dkumenter. Vedkmmende skal gis anledning til å redegjøre muntlig g skriftlig fr sitt syn på saken. Vedkmmende har rett til å la seg bistå av tillitsvalgt eller annen tillitspersn g skal pplyses m dette. Det kan gså være aktuelt å innkalle andre til samtale fr å pplyse saken. Det skal skrives referat fra møter med varsler, den det varsles m g eventuelt andre man har samtale med. Leder kan la seg bistå av instanser g saksbehandlere i kmmunen sm har kmpetanse innenfr det mrådet varselet gjelder. Dersm den det varsles m tilbakeviser påstandene sm grunnløse g dette understøttes av øvrige pplysninger sm freligger, kan leder beslutte å avslutte saken. Både varsler g den sm varslet gjelder, skal gis skriftlig tilbakemelding m dette. Dersm leder går videre med saken: Leder frtar m nødvendig ytterligere undersøkelser g gjør en vurdering av saken. Dersm saken tilsier det, skal leder rientere byråden. Dersm det knkluderes med at det ikke freligger kritikkverdige frhld, skal den varselet gjelder, rienteres skriftlig m dette. Dersm knklusjnen er at det freligger kritikkverdige frhld, vurderes m dette skal få persnalmessige knsekvenser g/eller m det skal iverksettes andre tiltak. Dreier det seg m mistanke m straffbare frhld, vurderes m frhldet skal plitianmeldes. I slike tilfeller må det vurderes hvrvidt den det varsles m skal gjøres kjent med varselet før en eventuell anmeldelse. Leder gir varsler skriftlig rientering når saken er ferdigbehandlet

Varsling til kmmunens varslergruppe: Ansatte kan melde fra m kritikkverdige frhld til kmmunens varslergruppe. Varslergruppa er sammensatt av persner med kmpetanse blant annet innenfr mrådene arbeidsmiljø, HMS. Navn g kntaktinf fr medlemmene av gruppa finnes på kmmunens intranettsider under: Håndbøker g skjemaer Persnalenheten Planer g retningslinjer, samt Kvalitetslsen. Varslergruppa kan kntaktes direkte, via telefn, e-pst eller brev. Av hensyn til ppfølging av saken, ppfrdres varsleren å ppgi sin identitet. Medlemmer av varslergruppa bør ha mulighet til å kmmunisere med varsleren g evt. den det varsles m fr å få saken belyst ytterligere. Varslergruppa skal være bjektiv g skal bidra til at rettsikkerheten til den sm varsler g den det varsles m ivaretas. (Se fr øvrig vedlegg 5: Saksbehandlingsregler i varslingssaker) Varslergruppa er ikke et knfliktløsningsrgan. Knflikter løses i henhld til kmmunens rutiner/retningslinjer fr knflikthåndtering. Behandling av varselet: Varslergruppa ber m skriftlig redegjørelse dersm dette ikke freligger. Skjema fr varsling av kritikkverdige frhld kan benyttes. Varsler innkalles til møte fr å belyse saken. Slikt møte hldes innen en uke etter at varselet er mttatt. Varsler skal rienteres m videre saksgang g at den det varsles m nrmalt vil ha innsyn i saken. Varslers identitet behandles frtrlig i den utstrekning innsynsretten til den det varsles m gjør det mulig. Varsler har rett til å la seg bistå av tillitsvalgt eller annen tillitspersn g skal pplyses m dette. Dersm det dreier seg m åpenbart grunnløse påstander/ikke kritikkverdige frhld, kan varslergruppa beslutte å ikke gå videre med saken. I slike tilfeller kan varslergruppa gså la være å infrmere den varslingen gjelder dersm det vurderes frsvarlig g hensiktsmessig. Varsler skal gis skriftlig tilbakemelding m at saken er avsluttet. Varslergruppa rienterer byråden m saken. Varslergruppa kan bevare knfidensialitet m identiteten til varsler g den det varsles m. Dersm varslergruppa går videre med saken:

Varslergruppa innkaller snarest mulig den varselet gjelder til et møte der han eller hun rienteres m innhldet i påstandene sm er fremsatt. Vedkmmende har, med visse unntak, rett til innsyn i sakens dkumenter. Vedkmmende skal gis anledning til å redegjøre muntlig g skriftlig fr sitt syn på saken. Vedkmmende har rett til å la seg bistå av tillitsvalgt eller annen tillitspersn g skal pplyses m dette. Det kan gså være aktuelt å innkalle andre til samtale fr å pplyse saken. Det skal skrives referat fra møter med varsler, den det varsles m g eventuelt andre man har samtale med. Varslergruppa kan la seg bistå av instanser g saksbehandlere i kmmunen sm har kmpetanse innenfr det mrådet varselet gjelder. Dersm den det varsles m tilbakeviser påstandene sm grunnløse g dette understøttes av øvrige pplysninger sm freligger, kan varslergruppa beslutte å ikke gå videre med saken. Både varsler g den sm varslet gjelder, skal gis skriftlig tilbakemelding m dette. Varslergruppa rienterer byråden m saken. Varslergruppa kan bevare knfidensialitet m identiteten til varsler g den det varsles m. Dersm varslergruppa går videre med saken: Varslergruppa fretar m nødvendig ytterligere undersøkelser g gjør en vurdering av saken. Varslergruppas vurdering frelegges byråden sm har det videre ansvar fr ppfølging av saken. Dersm saken tilsier det, kan varslingsgruppa henvende seg til plitisk ledelse. Dersm det knkluderes med at det ikke freligger kritikkverdige frhld, skal den varselet gjelder, rienteres skriftlig m dette. Dersm knklusjnen er at det freligger kritikkverdige frhld, vurderes m dette skal få persnalmessige knsekvenser g/eller m det skal iverksettes andre tiltak. Dreier det seg m mistanke m straffbare frhld, vurderes m frhldet skal plitianmeldes. I slike tilfeller må det vurderes hvrvidt den det varsles m skal gjøres kjent med varselet før en eventuell anmeldelse. Byråden gir tilbakemelding til varslergruppa når saken er avsluttet. Varslergruppa gir varsler skriftlig rientering m at saken er ferdigbehandlet.

Vedlegg 1: Dersm varsleren eller varslergruppa mener at saken ikke er gdt nk ivaretatt, kan det rettes en henvendelse til andre sm fører tilsyn med administrasjnens virksmhet (sm fr eksempel kmmunens kntrllutvalg, arbeidstilsynet m.v.) VARSEL OM KRITIKKVERDIGE FORHOLD I TROMSØ KOMMUNE 1. Ansatte ppfrdres til å varsle m kritikkverdige frhld i Trmsø kmmune. 2. Varslingen skal være frsvarlig g det skal ikke gjengjeldes sm følge av varslingen. 3. Varsling i samsvar med Trmsø kmmunes rutiner m varsling er frsvarlig. 4. Varsling til tilsynsmyndigheter eller andre ffentlige myndigheter er gså alltid frsvarlig. 5. Dette varselet leveres til enhetsleder, nærmeste leder, tillitsvalgt eller vernembud. 6. Varselet kan gså leveres til kmmunens varslergruppe: Gruppa har følgende medlemmer: Juridisk rådgiver Gørild Høyer, Persnalenheten Rådgiver Svein-Arne Jhansen, Fag- g utviklingsenheten Persnalknsulent Eva H Stenvll, Mrtensnes sykehjem Hvedvernembud Håvard Sandberg Representant fra arbeidstakerrganisasjnene.. 7. Arbeidsgiver ppfrdrer varsler å ppgi sitt navn. Dette fr å kunne innhente ytterligere pplysninger, samt gi varsler tilbakemelding m hva sm gjøres med varselet. 8. Det vil så langt mulig bli bevart taushet m din identitet. Dersm din identitet ikke kan beskyttes, vil du bli gjrt kjent med dette. 9. Du vil bli innkalt til et møte innen 1 uke etter at varselet er mttatt. Jeg ønsker å varsle m følgende kritikkverdige frhld:. Jeg mener følgende bør gjøres (dersm varsler ønsker å kmme med frslag):.

Varslet av:.. Dat:.. Vedlegg 2: INTERN OPPFØLGING AV VARSEL OM KRITIKKVERDIGE FORHOLD I TROMSØ KOMMUNE Dat Varsel mttatt av:.. Varselet gjelder:. Undersøkelser gjennmført: Knklusjn: Tilbakemelding gitt til varsler: Nødvendig infrmasjn gitt til den eller de det er varslet m: Tiltak: Videre ppfølging planlagt:

Saken avsluttet: Vedlegg 3: MEDLEMMER AV VARSLERGRUPPA: Navn Stilling Telefn Gørild Høyer Juridisk rådgiver 77790434 E-pstadresse grild.hyer@trms.kmmune.n Navn Stilling Telefn Svein-Arne Jhansen Rådgiver 77790390 91527701 E-pstadresse svein.arne.jhansen@trms.kmmune.n Navn Stilling Telefn Eva H Stenvll Persnalknsulent 77791707 Epstadresse eva.h.stenvll@trms.kmmune.n Navn Stilling Telefn Håvard Sandberg Hvedvernembud 77790808 48296406 Epstadresse

Hvedvernembud@trms.kmmune.n Navn Stilling Telefn Representant arbeidstakerrganisasjnene Epstadresse Vedlegg 4: ARBEIDSMILJØLOVENS BESTEMMELSER OM VARSLING: 2-4 Varsling av kritikkverdige frhld i virksmheten (1) Arbeidstaker har rett til å varsle m kritikkverdige frhld i virksmheten. (2) Arbeidstakers fremgangsmåte ved varslingen skal være frsvarlig. Arbeidstaker har uansett rett til å varsle i samsvar med varslingsplikt eller virksmhetens rutiner fr varsling. Det samme gjelder varsling til tilsynsmyndigheter eller andre ffentlige myndigheter. (3) Arbeidsgiver har bevisbyrden fr at varsling har skjedd i strid med denne bestemmelsen. 2-5 Vern mt gjengjeldelse ved varsling (1) Gjengjeldelse mt arbeidstaker sm varsler i samsvar med 2-4 er frbudt. Dersm arbeidstaker fremlegger pplysninger sm gir grunn til å tr at det har funnet sted gjengjeldelse i strid med første punktum, skal det legges til grunn at slik gjengjeldelse har funnet sted hvis ikke arbeidsgiveren sannsynliggjør ne annet. (2) Første ledd gjelder tilsvarende ved gjengjeldelse mt arbeidstaker sm gir til kjenne at retten til å varsle etter 2-4 vil bli brukt, fr eksempel ved å fremskaffe pplysninger. (3) Den sm er blitt utsatt fr gjengjeldelse i strid med første eller andre ledd, kan kreve ppreisning uten hensyn til arbeidsgivers skyld. Oppreisningen fastsettes til det beløp sm retten finner rimelig under hensyn til partenes frhld g mstendighetene fr øvrig. Erstatningen fr øknmisk tap kan kreves etter alminnelige regler. 3-6 Plikt til å legge til rette fr varsling Arbeidsgiver skal, i tilknytning til det systematiske helse- miljø- g sikkerhetsarbeidet, utarbeide rutiner fr intern varsling eller sette i verk andre tiltak sm legger frhldene til rette fr intern varsling m kritikkverdige frhld i virksmheten i samsvar med 2-4, dersm frhldene i virksmheten tilsier det.

Vedlegg 5: SAKSBEHANDLINGSREGLER I VARSLINGSSAKER Offentlighetslven gir i utgangspunktet innsyn i all infrmasjn sm kmmer til eller prduseres i frvaltningen med enkelte unntak: Det kan gjøres unntak fr interne dkumenter ( 14). Slike dkumenter blir fte laget på ppfrdring fra ledelsen, men dkumenter fra enkeltmedarbeidere sm skrives på eget initiativ regnes gså sm interne. En varsling vil være et internt dkument g det må fretas en knkret vurdering hvrvidt varslingen kan unntas ffentlighet. Opplysninger underlagt taushetsplikt er unntatt fra innsyn ( 13). Frvaltningslven 13 pålegger taushetsplikt m nens persnlige frhld. Varsling eller bakgrunnsinfrmasjn m private frhld vil dermed unntas fra innsyn. De fleste varsler vil imidlertid mhandle kritikkverdige frhld i utøvelse av arbeidet. Slike frhld er ikke av privat karakter, selv m de er persnlig belastende eller eventuelt usanne. Heller ikke pplysninger m straffbare frhld under utøvelsen av arbeidet er i utgangspunktet taushetsbelagte. Unntak fr prfesjnsbestemt taushetsplikt ( 13) gjelder dersm varslet gis til advkat eller revisr. Imidlertid vil frutsetningen fte være at den sm mttar varselet skal gå videre med det, g da vil taushetsplikten ikke lenger gjelde. Eventuelt krav m annymitet vil imidlertid måtte respekteres. Unntak fr melding, tips eller liknande dkument m lvbrt ( 24 annet ledd). Det må være brudd på lv eller frskrift, men ikke nødvendig at frhldet er straffbart. Det er tilstrekkelig med mistanke m lvbrudd. Frvaltningslven: Dersm det på bakgrunn av varsling er aktuelt å gi en tjenestelig sanksjn av en slik art at den mfattes av frvaltningslvens definisjn ev enkeltvedtak ( 2 andre ledd), må reglene i fvl. kapittel IV følges - herunder reglene m kntradiksjn (partenes rett til å uttale seg m pplysninger sm kmmer fram i saken) g partsinnsyn. Selv m en avgjørelse ikke er enkeltvedtak, vil det være gd frvaltningsskikk å følge reglene i fvl. 16 g 17. Frhåndsvarsel ( 16) gis før vedtak treffes, slik at parten gis anledning til å uttale seg innen en nærmere angitt frist. Lven gir ingen fast frist, slik at det er mulig å gjøre undersøkelser før den det varsles m blir infrmert. Ofte vil det være gd saksbehandlingsskikk å få ne bekreftet eller avkreftet av parten så tidlig sm mulig. Utrednings- g infrmasjnsplikt ( 17). Frvaltningsrganet skal påse at saken er så gdt pplyst sm mulig før vedtak treffes. Den sm er part har anledning til å gjøre seg kjent med pplysninger frvaltningen har eller mttar, g skal gis anledning til å

uttale seg m disse. Lven angir ikke når dette skal gjøres, men nrmalt bør dette gjøres så snart frvaltningen får tilgang til pplysningene. En part har sm hvedregel rett til å gjøre seg kjent med sakens dkumenter ( 18). 19 gjør likevel unntak fr pplysninger sm gjelder andre frhld sm av særlige grunner ikke bør meddeles videre. Det må skje en avveining av m det ut fra persnvernhensyn er rimelig å unnta pplysningene fra innsyn, g m det er frsvarlig å gjøre det i lys av behvet fr å sikre sakens pplysning, g at parten får ivaretatt sine interesser i saken. Også spørsmålet m vern av kilden, må avgjøres ut fra en slik knkret helhetsvurdering. Sm utgangspunkt kan det legges til grunn at hvis de pplysninger sm er gitt ikke entydig er bekreftet g dkumentert på annen måte, g de vil kunne bli tillagt ikke helt ubetydelig vekt ved avgjørelsen, må parten ha krav på å få vite hvem sm er kilden. Persnpplysningslven: Når pplysninger/varsel m knkrete persner mttas, får disse rettigheter etter persnpplysningslven 20. Denne viser til 18 g 19 sm ikke gir den det varsles m direkte innsyn i varselet. Sett i sammenheng vil likevel hvedinnhldet i varselet måtte pplyses. Det er imidlertid visse unntak i 23. Særlig aktuelt er bkstav b, m unntak fr pplysninger det er påkrevd å hemmelighlde av hensyn til frebygging, etterfrskning, avsløring g rettslig frfølging av straffbare handlinger. ---