Fartsmodell for næringslivets transporter

Like dokumenter
PHD-studium. Vilhelm Børnes. Teknologi og samfunn 1

Fartsmodellprosjektet

Styring av godstransport med tildeling av slottider og prioriterte kjøreruter

Rapport. Fartsmodell for næringslivets transporter. Behovsanalyse. Høyresving om 5 km. 3 t 15 minutter til ferge. 45 minutter ventetid

Styring av tungtransport i by. Presentasjon på Røros-konferansen 2012 Anders Godal Holt ITS seksjonen Statens vegvesen

Sykkelreiseplanlegger

GOFER Godstransportfremkommelighet på egnede ruter

Samfunnsøkonomiske vurderinger av vegvedlikehold

GOFER. GodstranportFremkommelighet på Egnede Ruter. Eirik Skjetne. SMARTRANS seminar GOFER. Vegdirektoratet Teknologiavdelingen Trondheim

Tung bil i stigning. c w 0,6 Frontareal 8 m 2. Aktuell effekt 427,5 hk % av maks 95 c w -verdi: lastebil ca. 0,6 personbil ca. 0,4

EVALUERING AV INTELLIGENT FARTSTILPASNING (ISA) I STATENS VEGVESEN

Teknologidagene 2016 Bedre by folk og biler i kø

Satsingsområder for videreutvikling av vegnormalen

Askania AS Vestre Spone i Modum kommune

Nasjonal vegdatabank - et verktøy for klimatilpasning

Ulykker i tunneler. Arild Engebretsen Rådgiver Statens vegvesen

Endring av fartsgrenser. Effekt på kjørefart og ulykker

PRINT PRIoritering av NæringsTransport i by

10 GRUNNER FOR Å BENYTTE PTV MAP&GUIDE FOR BEREGNING AV TRANSPORT KOSTNADER.

Beregningsmodell for kjørefart, - bruksområder og krav til modell

Region vest Vegavdeling Rogaland Plan- og forvaltningsseksjon Stavanger Fv. 491/281 tunnel Espedal- Frafjord

Agenda Nordisk veg-geometrigruppe geometrigruppe oktober 2015 Oslo

Teknologidagene 2017 Samfunnsøkonomisk analyse og transport

Nyheter fra Statens vegvesen

Vegdata for klimatilpasning - Nye bruksområder for Nasjonal vegdatabank. Knut Jetlund Geodataseksjonen Statens vegvesen Region øst

Trafikkinformasjon - språkuavhengig og kartbasert

Maskinlæring for tryggere veger

ve gen inn på skrivebordet Nasjonal vegdatabank

muligheter og utfordringer?

Modellering av fart for vanlig sykkel og elsykkel

Transportstandard for sykkel SINTEF og Urbanet Analyse

SAKSBEHANDLER / FORFATTER Tomas Levin BEHANDLING UTTALELSE DATO

Ny fartsgrense på motorveg i Norge

Lokale klimagassutslipp fra veitrafikk

FoU i driftskontrakt Indre Romsdal. Seksjonsleder Ivar Hol Statens vegvesen Region midt

Vannområdet Hunnselva Rapport for nedbørsfeltene 1-10 Kommunene Østre Toten, Vestre Toten, Søndre Land, Nordre Land, Gjøvik

Forprosjekt fv. 193 Verrabotn Meltingen

PROSJEKTLEDER. Roger Pedersen OPPRETTET AV. Vegard Brun Saga

Forebygging av trafikkulykker ved bruk av avansert dataanalyse

RAPPORT VEG VURDERING AV TRAFIKK OG VEGFORHOLD LANGS FV102/103 FRA VOLL OG PRIVAT VEG FRA UNDLI TIL PLANOMRÅDET I DJUPVIKA

Trafikkanalyse Nordnæsdalsveien

Trafikkregistreringer Metoder, utstyr og teknologi

Trafikkregistreringer Metoder, utstyr og teknologi Arvid Aakre og Terje Giæver

Storbysamling Hvordan beregne effekter av sykkelekspressveier? Oslo, Oskar Kleven

D2-IC0842a Automatisk oppsamling av vinterdriftstdata i ELRAPP

Høringsuttalelse til Utredning om forbindelser mellom Østlandet og Vestlandet

Teknologidagene Ferjefri E39 Samfunnsøkonomiske beregninger og Transportanalyser

TØI-rapport 1027/2009 Forfatter(e): Arvid Strand m fl Oslo 2009, 96 sider. Sammendrag: Gir bedre veger mindre klimagassutslipp?

Velkommen til møte i nordisk veggeomtrigruppe 8. og 9. september 2009 Oslo

Risikoanalyseverktøy for vegtunneler

Nasjonal vegdatabank Hva kan en kommune få ut av NVDB?

Temaanalyse av dødsulykker i gangfelt

NVF VIA NORDICA SÄKER TRAFIK GODA EXEMPEL Tilltag mot möteulykker Midtfelt Sjefingeniør Anders Godal Holt

Forskrift om grunnutdanning og etterutdanning for yrkessjåfører (yrkessjåførforskriften)

ITS og vegutforming. Sjefingeniør Randi Eggen. Statens vegvesen

TRAFIKKVURDERING LILLE ÅSGATEN - SVELVIK INNHOLD. 1 Innledning. 1 Innledning 1. 2 Dagens situasjon 2. 3 Fremtidig situasjon 3

Utvikling av ulykkesmodeller for ulykker på riks- og fylkesvegnettet i Norge

A Åpen. Rapport. Fartsmodell for næringslivets transporter. Systemering. Forfattere Ola Rennemo og Trude Tørset

Datagrunnlag for effektiv og miljøvennlig bylogistikk Hva har man av tilgjengelige data for planlegging?

Risikovurdering Tørkop - Eik

FoU Næringslivets transporter. Gods- og kollektivtransport i prioriterte felt

Høydebegrensning (ID=591)

Beregning av kjøretid mellom Skien og Porsgrunn med Bypakke Grenland INNHOLD. 1 Innledning. 1.1 Bakgrunn

Høydebegrensning (ID=591)

Konseptvalgutredning (KVU) for vegforbindelser øst for Oslo

Skred langs vegen skredregistrering og sjekkliste ved skredutrykning

GOFER. Godstransportfremkommelighet på egnede ruter

- Konseptanalyse som grunnlag for demonstrator

NVF 21. mars 2017 Siste nytt på verktøyfronten ny kunnskap. Anne Ogner Statens vegvesen Vegdirektoratet

Strekning som har enhelig bredde på vegen. Inneholder bredde på dekke, kjørebane og total vegbredde. Driftskontrakter

Behandles av utvalg: Møtedato Utvalgssaksnr Utvalg for byutvikling /09 Utvalg for tekniske saker Formannskapet

Fjordvegen Rute 13 Årskonferansen Korleis rekna ut samfunnsgevinst i vegprosjekt? Kva med rassikring?

Situasjonsbeskrivelse og behovsvurdering

Vegnettsforvaltning og veien videre

1 Innledning Metode Om ATP-modellen Beregningsgrunnlag Tilgjengelighetsanalyser... 5

Produktspesifikasjon. Fartsgrense (ID=105) Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.

4 Fremtidig situasjon

Vedlegg 1. Grunnlag for KVU. E16 Bjørgo -Øye. Underlagsrapport:

Eksisterende data - Nye muligheter. Informasjonsplattform/portal for godstrafikk basert på NVDB teknologi og dynamiske data

Nullutslipp landtransport

Funksjonell vegklasse (ID=821)

Strategisk støykartlegging Trondheim kommune. Utendørs vegtrafikkstøy

Selvdeklarering av tyngre kjøretøy

Utviklingen innen etappemål og tilstandsmål

Grunnkretsinterne reiser med gange i RTM

Framtidas transportsystem over Oslofjorden

ATP Modellen og sykkelplanlegging Lasse Andreassen

ITS Erfaringer, nytte og fremtidig anvendelse

Trafikkanalyse Nygårdsviken justert mai 2013

TILSTANDSREGISTRERING AV SKOGSBILVEGER I LHMR-REG. OG GJØVIK. Steinar Lyshaug & Jon Sigurd Leine

Sykehuset Sørlandet HF Tilgjengelighetsanalyser Rapport 1:Dagens transportnettverk og befolkning. Utgave: 2 Dato:

PRESENTASJON AV FORSLAG TIL ENDRINGER I KAPITTEL 5 OM TILLATTE VEKTER OG DIMENSJONER FOR OFFENTLIG VEG I NORGE

Det norske vegnettet. Terje Lindland Statens Vegvesen Vegdirektoratet Trafikksikkerhet-, miljø- og teknologiavdelingen Vegteknologiseksjonen

Fagdata i NVDB. Hva og Hvordan

TRAFIKKVURDERING ESKELUND

Helse Møre og Romsdal HF. Tilgjengelighetsanalyser sykehus - dagens situasjon. Utgave: 1 Dato:

Teknologidagene Er breddeutvidelse lønnsomt?

Utfordringer for tungtransport på vegnettet i Region nord

Trender som påvirker NVDB

Sykkelen som premissgiver i arealplanleggingen

Transkript:

Fartsmodell for næringslivets transporter av Prosjektleder Dr Trude Tørset Teknologi og samfunn 1

Fartsmodell Prosjektpartnere Teknologi og samfunn 2

Fartsmodell Målet for prosjektet...å utvikle en fartsmodell for beregning av realistiske reisetider for bruk i digitale vegnett for flåtestyring og ruteplanlegging samt i kartbaserte navigasjonssystemer for transportmarkedet Utenom byområder Ikke sanntidsdata Bare tunge kjøretøy Teknologi og samfunn 3

Fartsmodell Hva påvirker farten? Teknologi og samfunn 4

Faktorer Vegen Vegbanen Dekketype Fartsgrense Skilting Vegvedlikehold Salting Strøing Vegbredde Midtrekkverk Sidehinder Bomavgifter Stengning Tunnel Dimensjoner Regelverk om farlig last Føret Nedbør Temperatur Brøytefrekvens Mørke Kjøretøyet Fører Last Motor Vare Teknologi og samfunn 5

Fartsmodell f ( i Var i, par ) Teknologi og samfunn 6

Fartsmodell Type resultat: Fart på tørr bar veg uten trafikk Fart påvirket av trafikk Fart avhengig av vær og klima Fart avhengig av kjøretøy Teknologi og samfunn 7

Fartsmodell Hvem har nytte av Fartsmodellen? Flåtestyring Mer effektiv utnyttelse av vognparken Sikrere leveranser Lettere arbeidsforhold for sjåførene Tåler bedre ukjente sjåfører Teknologi og samfunn 8

Fartsmodell Hvem har nytte av Fartsmodellen? Ruteplanlegging Mer informasjon Nyere grunnlagsdata Utnyttelse av data Teknologi og samfunn 9

Fartsmodell Hvem har nytte av Fartsmodellen? Samfunnet Unngår biler på smale fjellveier Unngår tungtransport i boliggater, ved skoler og andre sårbare områder Sikrere transport Mer punktlig transport Mindre utslipp pga jevnere fart Bedre planlegging av infrastruktur Bedre evaluering av planer Teknologi og samfunn 10

Fartsmodell Hvem har nytte av Fartsmodellen? Statens vegvesen Planlegging av drift og vedlikehold (strøing, salting) Dataleverandør Persontransportmodeller og godsmodeller EFFEKT Tollpost Spesielt for uvante situasjoner og personer Bedre NKA gir riktigere prioritering fra det offentlige MapSolutions Bedre prediksjoner Teknologi og samfunn 11

Fartsmodell Tidsplan Prosjektet avsluttes i 2010 Inne i modelleringsfasen Teknologi og samfunn 12

Fartsmodell Tilgjengelighet Fartsmodellen blir fritt tilgjengelig Teknologi og samfunn 13

Fartsmodell Tilgrensende prosjekt SINTEF er engasjert i ROSATTE EU prosjekt med sikte på å inkludere riktig infrastrukturinformasjon i kartsystem som brukes av førerstøttesystemer Starter med Fartsdata Grønn Godstransport Felles datainnsamling av bil, fører, vekt, vegforhold + utslipp Teknologi og samfunn 14

Ferdig fartsmodell Forventa fart = summen av beregnet fart på alle vegelementer fra A til B = Friflytfart - reduksjon pga stigning (lengde, motoreffekt, vekt, stigningsgrad) - Reduksjon pga smal veg (dekkebredde) - Reduksjon pga sving (radius, lengde) - Kombinasjoner Modellen dekker ikke for eksempel Sperringer (rutevalg) Fergetider Dekketype Vær (føre) Teknologi og samfunn 15

Datainnsamling - fart GPSer med dataloggere i lastebiler i alminnelig kjøring Måler posisjon, tidspunkt og fart Rapporterer for hvert sekund (glattet) (kart over hvilke veger vi har fartsdata for) Bruker NVDB123 for å finne datatyper som kan være aktuelle. Segmentere i homogene vegstrekninger. Laster opp database med vegstandardvariabler for segmentene Kobler GPS-punkt-målingene til vegsegmentene Fart Kvalitet Teknologi og samfunn 16

Teknologi og samfunn 17

Teknologi og samfunn 18

Teknologi og samfunn 19

Segmentering Teknologi og samfunn 20

Kriterium for segmentering Tabell 1: Segmenteringskriterium Kriterium Kategorier Navn på kategoriene Fartsgrense Fartsgrensene Fartsgrensene Horisontalkurvatur Radius = [0-30 m> Radius = [30 m - 50 m> Radius = [50 m -100 m> Radius = [100 m - 150 m> Radius = [150 m - 250 m> Radius = [250 m - 600 m> Radius = 600 m 30 50 100 150 250 600 9999 Vertikalkurvatur Høybrekk og lavbrekk + for stigning, % stigning - For fall, % fall Dekkebredde Bredde = [0-4 m> Bredde = [4 m - 5 m> Bredde = [5 m 6,5 m> Bredde = [6,5 m - 10 m> Bredde = [10 m - 15 m> Bredde = [15 m - 25 m> Bredde = 25 m Feltbruk Kode for feltbruk: 1 felt medstrøms 2 felt medstrøms (m/løpemeter) 4 5 6,5 10 15 25 9999 Teknologi og samfunn 21

Snap- av GPS-målt fart til lenkene Teknologi og samfunn 22

Fart på segmentene t 2 t 1 l =lengde Teknologi og samfunn 23

Kastet ut alle mistenkelige data Byområder Vegarbeid Alt for smale veier For høye hastigheter For lave hastigheter Alt annet enn tofeltsveier For korte lenker Teknologi og samfunn 24

Datagrunnlag Antall kilometer i datasettet målt på veger med ulik vegstatus og fartsgrense Teknologi og samfunn 25

Fordeling på fylker Nesten 100 000 km totalt Teknologi og samfunn 26

Muligheter ved ytterligere data Dekketype Vegbredde-mer spesifikt feltbredde Mer vekt/effekt Større variasjon i kjøretøyene Teknologi og samfunn 27

Bruk av modellen Rutevalg basert på Korteste rute Raskeste rute Fergetider Stegninger Vær Geometri fra NVDB For hvert enkelt element/segment For alle segmentene som utgjør ruten Vekt og motoreffekt Enten gjennomsnittstall Tom bil Spesifisert Fart beregnes basert på Geometri Vekt Motoreffekt Teknologi og samfunn 28

Sammenhenger foreløpige resultater Friflythastighet Teknologi og samfunn 29

Horisontalkurvatur (svinger) Teknologi og samfunn 30

Dekkebredde Teknologi og samfunn 31

Vertikalkurvatur Vilhelm Børnes Teknologi og samfunn 32