Jord- og Plantekultur 2011 / Bioforsk FOKUS 6 (1) 207 Frøhøsting Foto: John Ingar Øverland
208 Havstad, L. T & Øverland, J. I. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Ulike høstemetoder ved frøavl av timotei og rødkløver Lars T. Havstad 1 & John I. Øverland 2 1 Bioforsk Øst Landvik, 2 Vestfold Forsøksring lars.havstad@bioforsk.no Innledning To gangers tresking av timoteifrøeng, med 3-7 dager mellom de to treskingene, har vært anbefalt i Norge siden 1960-tallet. Mange timoteifrøavlere velger likevel å treske bare en gang. Den norske høstemetoden skiller seg fra Danmark og Sverige hvor timoteifrøenga ofte blir skårlagt og deretter tresket 1-2 uker senere. I 2009 ble det satt i gang en ny forsøksserie i timotei hvor vi ønsket å sammenligne ulike høstemetoder nærmere. I det første forsøket i Vestfold i 2009 ble det oppnådd nær like store frøavlinger, og bedre frøkvalitet, på ruter som var tidlig skårlagt sammenliknet med ruter som ble tresket to ganger. Beregninger basert på frøavling og spireevne viste at disse to metodene gav tilnærmet lik lønnsomhet. Flere resultater fra forsøket, og mer om bakgrunnen for forsøksserien, er gitt i fjorårets Jord- og plantekulturbok. I den konvensjonelle rødkløverfrøavlen blir det anbefalt å svi frøenga med Reglone når om lag 60 % av blomsterhodene er modne, vanligvis sist i august eller først i september, etterfulgt av tresking om lag ei uke seinere. (Aamlid 2009). Siden kjemiske midler ikke er tillatt i den økologiske frøavlen, må øko-frøavlerne vente med å treske til frøenga har tørket inn på naturlig måte. Hvis det kommer nedbør i modningsperioden, er det fare for at frøene begynner å spire mens de ennå er festet til blomsterhodene, og i verste fall kan hele avlingen gå tapt. I motsetning til norske dyrkere skårlegger mange danske og svenske frøavlere frøengene ca. ei uke før høsting. Selv om dårlig vær kan forekomme etter skårlegging, er det en mulighet for at tidlig skårlagt frø kan treskes tidligere enn ved direkte tresking uten nedsviing. Dette er imidlertid lite undersøkt. Siden faren for nedbør øker utover høsten, kan tidligere høsting være avgjørende for at avlingen kommer i hus med god kvalitet. For å få mer erfaring med hvordan skårlegging og direkte høsting påvirker frøavling og kvalitet ble det i 2010 utført ett forsøk i timotei (Stokke, Vestfold) og ett forsøk i rødkløver (Tønsberg, Vestfold). Materiale og metoder Timotei Høsteforsøket i timotei ble anlagt som et storskalaforsøk i ei andre års frøeng av sorten Grindstad, med to gjentak etter følgende plan: Ledd Tid Behandling 1 1+3 2 2+3 3 2+3 4 3 Skårlegging ved 40-45 % vanninnhold i frøet. Tresking ved tid 3 Skårlegging ved 30-35 % vanninnhold i frøet, ca. 4 dg etter tid 1. Tresking ved tid 3 To gangers tresking. Første tresking ved 30-35 % vanninnhold i frøet, samtidig med siste skårlegging (tid 2). Andre gangs tresking utføres ca. 3 dager seinere (tid 3) En gangs tresking ved 20-25 % vanninnhold i frøet Skårleggingen ble utført med en Hesston selvgående rapshogger (bilde 1) med en knivbredde målt til 3,68 m. Stubbehøyden på de skårlagte rutene ble justert til 15-20 cm.
Havstad, L. T & Øverland, J. I. / Bioforsk FOKUS 6 (1) 209 Bilde 1: Skårlegging av timoteifrøenga 31.juli 2010. Foto: John Ingar Øverland. Bilde 3: Fra høsteforsøket i rødkløver like før tresking 3. september 2010. Ruter sprøytet med Reglone til høyre og naturlig nedvisnet kløverplanter til venstre. Foto: John Ingar Øverland. Forsøksfeltet ble høstet med en Claas Dominator med 3,0 m bredt skjærebord. Ved førstegangs tresking av ledd 3 var slagerhastigheten 16-18 m/s og avstanden mellom bro og slager ble var så stor som mulig. Ved tresking av skårlagte ruter (ledd 1 og 2), engangs tresking (ledd 4) og ved andregangs tresking av ledd 3 var slagerhastigheten 24-25 m/s og avstanden mellom bru og slager 12-14 mm foran og 6-8 mm bak. Bredden på rutene som ble skårlagt og direkte treska var lik bredden på skjærebordet til skårleggeren (ledd 1 og 2) og skurtreskeren (ledd 3 og 4). Både for skårlagte og direkte treska ruter var rutelengden 142 m. Bilde 2: De skårlagte timoteistrengene lå luftig på en relativt høy stubb (15-20 cm). Foto: John Ingar Øverland. Ved hvert av de to skårleggingstidspunktene (ledd 1 og 2) ble det høsta inn tilfeldige frøtopper som ble håndtresket og renset før vannprosenten ble bestemt i ca. 20 g frø etter tørking i 3 t ved 120-130 o C. Ved tresking, både av skårlagte og direkte treska ruter, ble det foretatt vannbestemmelse av frø (50-70 g) henta fra tanken like etter tresking. Dato og vanninnhold ved de ulike tidspunktene for skårlegging og frøtresking er vist i tabell 1. Den høsta avlingen i fra hver forsøksrute ble tømt i en storsekk og veid, og det ble tatt ut en representativ prøve (ca. 5 kg) som ble tørket ned til ca. 12 % vann og sendt til Bioforsk Øst Landvik for frørensing og spireanalyse. Frøavl Tabell 1. Opplysninger om dato for skårlegging og tresking, samt vanninnhold i frøet ved de ulike tidspunktene i Vestfold Skårlegging Frøtresking Ledd Tid Dato Vanninnhold i frøet (%) Dato Vanninnhold i frøet (%) 1 1+3 31/7 46,8 8/8 19,6 2 2+3 8/8 32,6 16/8 20,4 3 2 3 8/8 (1.g) 16/8 (2.g) 32,6 20,7 4 3 16/8 19,7
210 Havstad, L. T & Øverland, J. I. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Ved tresking ble det visuelt observert at en av storrutene som var tidlig skårlagt (ledd 1) var tynnere (færre frøstengler) enn resten av feltet. Denne ruten ble av den grunn holdt utenfor ved de statistiske beregningene av avlingsresultatet (tabell 3). Rødkløver Feltet i Tønsberg med ulike tidspunkt for skårlegging og direkte høsting ble anlagt med to gjentak i ei konvensjonell frøeng med Lea rødkløver etter følgende forsøksplan: Skårleggingen (ledd 1 og 2) ble utført med en 1,8 m bred traktormontert skårlegger av typen BCS Duplex, mens frøet ble høstet med en Wintersteiger forsøksskurtresker. Stubbehøyden var om lag 5 cm. Ved innstilling av skurtreskeren ble slagerhastigheten justert til 26-27 m/s og avstanden mellom bru og slager til 6 mm foran og 2 mm bak. Rutestørrelsen i feltet varierte fra 11 til 15 m 2. Opplysninger om dato for skårlegging, nedsviing og frøhøsting er gitt i tabell 2. 1. skårlegging når 50 % av frøhodene er modne, tørking i skåren før høsting 2. skårlegging når 65 % av frøhodene er modne, tørking i skåren før høsting 3. Direkte tresking når 80 % av frøhodene er modne 4. kjemisk nedsviing med Reglone (250 ml/daa+ klebemiddel) når 65 % av hodene er modne. Tresking ca. ei uke senere. Kontroll Tabell 2. Opplysninger om dato for skårlegging, nedsviing med Reglone og tresking av Lea rødkløverfrøeng Skårlegging / nedsviing Frøtresking 1 Skårlegging ved 50 % modne hoder 20/8 3/9 2 Skårlegging ved 65 % modne hoder 27/8 3/9 3 Direkte høsting ved 80 % modne hoder 3/9 4 Kjemisk nedsving med Reglone ved 65 % modne hoder 30/8 3/9 Kjemisk nedsviing med Reglone (ledd 4) skulle egentlig vært utført samtidig med skårlegging ved 65 % modne hoder (ledd 2). På grunn av ustabile værutsikter ble imidlertid Reglone-sprøytinga utsatt tre dager iht. forsøksplanen (tabell 2). I likhet med timoteiforsøket ble høsta ruteavling sendt til Bioforsk Landvik for frørensing og spireanalyse. Resultater og diskusjon Timotei Frøavling og tusenfrøvekt Som i fjorårets felt ble de høyeste frøavlingene (111-113 kg/daa) høstet på ruter som var tidlig skårlagt (ledd 1) og på ruter som var høstet i to omganger (ledd 3) (tabell 3). Det kom 17 mm nedbør i perioden mellom første skårlegging og frøhøsting (figur 1). Strengen lå imidlertid luftig på den høye stubben (bilde 2), og selv om det ble brukt en bred skårlegger, og strengen av den grunn var noe tykkere enn om det var brukt en smalere skårlegger, fikk ikke nedbøren noen negativ innvirkning på avlingsresultatet. I et tidligere skårleggingsforsøk var dårlig opptørking av strengen, og dermed tap av frø på grunn av dårlig uttresking, trolig årsaken til at det ble oppnådd en avlingsreduksjon på om lag 27 %, sammenlignet med to gangers høsting, når timoteifrøenga ble tidlig skårlagt (40 % vanninnhold i frøet) med en tilsvarende bred skårlegger (ca. 4 m) (Aamlid & Lindemark 2003). I det forsøket var imidlertid stubbehøyden lavere (10 cm), og dermed «gjennomluftinga dårligere, og nedbørsmengden mellom skårlegging og tresking var dessuten 36 mm.
Havstad, L. T & Øverland, J. I. / Bioforsk FOKUS 6 (1) 211 40 35 Nedbør (mm) 30 25 1.skårlegging (ledd 1) Tresking av skåren i ledd 2 Andregangs tresking (ledd 3) En gangs tresking (ledd 4) 20 15 2.skårlegging (ledd 2) Tresking av skåren i ledd 1 Førstegangs direkte tresking (ledd 3) 10 5 0 Figur 1. Nedbør (mm) i forsøksperioden målt på Melsom, Stokke. Pilene angir tidspunkt for skårlegging og frøhøsting av timoteifrøeng i 2010. 40 35 30 Skårlegging v/ 50 % modne hoder (ledd 1) Skårlegging v/ 65 % modne hoder(ledd 2) Tresking av ledd 1, 2, 3 og 4 Frøavl Nedbør (mm) 25 20 Kjemisk nedsviing med Reglone (ledd 3) 15 10 5 0 Figur 2. Nedbør (mm) i forsøksperioden målt på Melsom, Stokke. Pilene angir tidspunkt for skårlegging og frøhøsting av rødkløverfrøeng i 2010.
212 Havstad, L. T & Øverland, J. I. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Frøavlingen ble redusert når tidspunktet for skårlegging ble utsatt (tabell 3). Dette til tross for at utsatt høstetid førte til økt innmating i frøet (tyngre frø) og mindre bortrensing av avfall (reinere frøvare) (tabell 3). I middel for de to feltene var avlingstapet ved å utsette skårleggingen (ledd 2 vs. 1) om lag 20 % (tabell 3). Dette er i samsvar med tidligere høsteforsøk (Time & Hillestad 1975) og indikerer at en bør skårlegge tidlig for å unngå dryssetap. Lavest avling i begge felt ble høsta på rutene som var treska direkte og bare en gang (ledd 4). Vanninnholdet ved tresking var i underkant av 20 %, og vi fikk dryssing og tap av modent frø i tida før tresking. I middel for de to felta var avlingstapet sammenlignet med ruter som var høsta i to omganger om lag 29 % (ledd 3 vs. 4) (tabell 3). I middel for begge felta kom ruter som var høsta i to omganger (ledd 3) best ut avlingsmessig. Sammenlignet med tidlig skårlagte ruter var avlingsgevinsten om lag 3 % (ledd 3 vs. 1). Dette kan ha sammenheng med at frøet ved to gangers høsting får litt lengre tid til å utvikle seg, og av den grunn blir tyngre, enn når det skårlegges tidlig (tabell 3). Tabell 3. Virkning av ulike høstemetoder på avrens (%), tusenfrøvekt, spireprosent og frøavling (kg /daa) i frøeng av Grindstad timotei % avrens Tusenfrøvekt (mg) Spireprosent Frøavling (kg/daa) Høstemetode Middel Middel 2010 Middel 2010 Middel Rel. 1 Skårlegging ved 40-45 % vanninnhold 14,0 554 93 95 111,0 116,6 100 2 Skårlegging ved 30-35 % vanninnhold 10,1 573 98 97 82,9 93,8 80 3 To-gangers tresking, 1. g. tresking 9,5 606 94 92 80,2 85,8 2. g. tresking 13,2 548 94 96 32,9 33,8 Totalt (sum 1. + 2. tresking) 113,0 119,7 103 4 En-gangs tresking 7,4 594 97 95 68,5 85,2 73 P % <0,1 <0,1 >20 >20 3 3 LSD 5 % 1,6 17 - - 29,3 Antall felt 2 2 1 2 1 2 2 Spireprosent Det var ingen sikre forskjeller i spireprosent mellom de ulike behandlingene i 2010 (tabell 3). Noe uventet var spiringen dårligst hos frøet som var skårlagt tidligst (ledd 1). Dette er i motsetning til året før hvor samme behandling gav best frøkvalitet. Årsaken til den lave spireprosenten er ikke kjent, men muligens har skårleggingstidspunktet hatt betydning. Mens det i 2009 ble skårlagt ved 43-44 % vann ble det i 2010 høstet så tidlig som ved rundt 47 % vann (tabell 1). Selv om det er kjent at timoteifrø normalt er spiredyktig på et svært tidlig utviklingsstadium (Time & Hillestad 1975) kan dette ha hatt betydning. Dette må følges opp med nærmere undersøkelser i de kommende åra. Best kvalitet ble oppnådd hos frøet som var skårlagt ved et vanninnhold på rundt 33 % (ledd 2) (tabell 3). Rødkløver Det var bare små og usikre avlingsforskjeller mellom de ulike høstemetodene (tabell 4). Et vanlig argument mot skårlegging av rødkløverfrøeng er at strengene blir tykke og tørker seinere opp etter regnvær enn ei stående frøeng. Selv om det falt om lag 60 mm nedbør mellom første skårlegging (20/8) og tresking (3/9) (figur 1b) fikk ikke dette negativ virkning på frøavlingen (tabell 4). Alt regnværet førte imidlertid til at den skårlagte plantemassen, som lå direkte på bakken (ingen stubb av betydning) ikke rakk å tørke tilstrekkelig til å kunne bli tresket tidligere enn det som var mulig ved direkte tresking. Selv om det ikke var sikre avlingsforskjeller ble den største frøavlinga berget på ruter hvor rødkløver-
Havstad, L. T & Øverland, J. I. / Bioforsk FOKUS 6 (1) 213 frøet ble direkte høstet ved 80 % modne hoder (ledd 3). Dette er i samsvar med et tidligere høsteforsøk i rødkløver hvor direkte skurtresking kom bedre ut avlingsmessig enn ulike skårleggingsteknikker (Aamlid & Tobiasson 2004). Tabell 4. Virkning av ulike høstemetoder på avrens (%), tusenfrøvekt (g), spireprosent (normale spirer og harde og friske uspirte frø) og frøavling (kg /daa) i frøeng av Lea rødkløver Forholdene for naturlig nedvisning om høsten var brukbare i feltet i Tønsberg, og det ble ikke større frøavling ved nedsviing med Reglone, tvert imot (tabell 4). Både ved konvensjonell og økologisk drift ville altså naturlig nedvisning gitt det beste avlingsresultatet. Spireprosent Frøavling Høstemetode % avrens Tusen- Frøvekt (g) Normale spirer Harde/ friske uspirte Totalt Kg/daa Rel. 1 Skårlegging ved 50 % modne hoder 90 1,82 67 14 81 27,4 100 2 Skårlegging ved 65 % modne hoder 90 1,91 68 18 86 26,3 96 3 Direkte tresking ved 80 % modne hoder 88 1,88 68 19 87 28,5 104 4 Kjemisk nedsviing med Reglone 90 1,93 71 20 90 25,5 93 LSD 5 % >20 11 >20 >20 >20 >20 Spireevnen til frøet var ikke signifikant påvirket av de ulike høstemetodene. Lavest spireprosent ble funnet hos frø som var tidligst skårlagt (ledd 1). Tidlig skårlagte ruter hadde også lettere frø enn ruter som var skårlagt seinere eller tresket direkte(ledd 1 vs. 2,3 og 4) (tabell 4). I en spørreundersøkelse blant svenske rødkløverfrøavlere var det indikasjoner på at nedsviing av rødkløverfrøenga med Reglone økte faren for utvikling av abnorme spirer (Emilson 2010). Denne negative effekten av Reglone var ikke til stede i forsøket i Tønsberg. Tvert i mot var frøkvaliteten best på de Reglonesprøyta rutene (tabell 4). I forhold til i timotei, hvor en ved å skårlegge frøenga i stedet for å treske direkte kan øke treskekapasiteten betraktelig (raskere tresking), er ikke denne effektivitetsgevinsten til tilstede i rødkløver (Aamlid & Tobiason 2004). Heller ikke i forsøket i Tønsberg var det raskere å treske skårlagt enn stående frøeng. Grunnen til det er at det må stubbes lavt ved skårlegging for å få med alle frøhodene, og siden det er mye plantemasse som skal gjennom treskeverket må treskinga av det skårlagte materialet foregå relativt langsomt for å få god uttresking av frøet. Ut fra erfaringene med høsteforsøket i Tønsberg, samt tidligere tilsvarende forsøksserier, er det så langt ikke grunnlag til å anbefale skårlegging framfor direkte tresking av rødkløverfrøeng som er visnet ned naturlig eller med Reglone Foreløpig konklusjon I timotei viste to storskalaforsøk i 2009 og 2010 at skårlegging, både med tanke på frøavling og frøkvalitet, kan konkurrere med togangers tresking, som hittil har vært den vanligste høstemetoden for timotei i Norge. For å oppnå et vellykket resultat er det imidlertid viktig at skårleggingen blir utført til riktig tid. I forsøkene var optimalt tidspunkt for skårlegging når vanninnholdet i frøet var mellom 40 og 45 %. Ved for tidlig skårlegging (47 % vann) ble spiringa redusert, mens mye godt frø gikk tapt på grunn av dryssing hvis skårlegginga ble utført for seint (<35 % vann). Ved å skårlegge timoteifrøenga i stedet for å treske direkte kan treskekapasiteten økes (raskere tresking). Skårlagt frø er også tørrere ved tresking enn direkte høsta frø slik at kapasiteten på tørka økes (frøet kan legges i et tykkere lag på tørka). I rødkløver er det så langt ikke grunnlag til å anbefale skårlegging framfor direkte tresking av stående rødkløverfrøeng som er visnet ned naturlig eller med Reglone. I et forsøk i Tønsberg i 2010 ble den høyeste frøavlingen høstet på ruter som var direkte høstet når 80 % av hodene var naturlig nedvisnet. Forsøksserien fortsetter med utlegg av nye forsøksfelt både i timotei og rødkløver i 2010. Frøavl
214 Havstad, L. T & Øverland, J. I. / Bioforsk FOKUS 6 (1) Referanser Aamlid, T.S. 2009. Frøavl av rødkløver. Dyrkingsveiledning på internett. http://www.bioforsk.no/ikbviewer/content/44908/rodklovermai2009.pdf Aamlid, T.S. & Lindemark, P.O. 2003. Forsøk med skårlegging av timoteifrøeng i Østfold. Jord- og plantekultur 2003: 275-277. Aamlid, T.S. & Tobiasson, M. 2004. Høsteforsøk I økologisk rødkløverfrøeng. Grunn kunnskap 8 (1): 419-423. Emilson, J.O. 2010. Skôrd och grobarhet i rôdklôverfrô. Sveriges lantbruksuniversitet. 22 s. Time, K. & Hillestad, R. 1975. Høsting og berging av timoteifrø. Forskning og forsøk i landbruket 26 (4): 1-61.