ITS og miljø. Pål Rosland Vegdirektoratet Trafikkforvaltning. Teknologidagene 2010, ITS - Infrastruktur, trafikksikkerhet og miljø

Like dokumenter
Innføring av lavutslippssoner i norske byer

NOx. Test av Hvit diesel på Marintek

Restriksjoner for å fremme gunstige transportløsninger

Bedre byluftforum Forslag forskrift om lavutslippssone

Dieselbiler kan utslippskrav og avgifter gi bedre byluft?

Lavutslippssoner i norske byer - Miljørestriksjoner på tunge kjøretøy Anne Brendemoen Samferdselsdepartementet

I følge miljøfakta fra TØI er dieselforbruket i liter/mil for lastebiler: I følge Finansdepartementet er autodieselavgift fordelt slik:

3 Lokal forurensning. 3.1 Hva dreier debatten seg om? 3.2 Hva er sakens fakta? Svevestøv

Utslipp fra veitrafikk

Nytt bomsystem i Oslo - bedre trafikkstyring og miljø?

Veitrafikk og luftforurensning

Luftforurensning - bakgrunn. Presentasjon for GIS-samarbeidet i Larvik, 13.februar 2014

Foreløpige vurderinger

NO 2 - utslipp fra kjøretøy frem mot 2025

Vegvesenets oppdaterte ITS-Strategi skaper nye muligheter - mer om NonStop-prosjektet. SINTEF, Terje Moen NonStop, ITS konferansen

ITS Intelligente Transport. Systemer. Teknologidagene. Per J. Lillestøl. Trondheim 11. september 2008

Kjøretøy, drivstoff, avgassutslipp, klimapåvirkning og begrepsavklaring

Lavutslippssoner kan det fungere i Norge? Harald Aas Transportøkonomisk institutt

Utslipp fra kjøretøy med Euro 6/VI teknologi Måleprogrammet fase 2

EMIROAD hvordan få mest mulig nytte av kunnskapen?

Utslipp fra kjøretøy med Euro 6/VI teknologi

Forurensning av luften

Salt SMART AP3 Forslag til styringsdokumenter. Forskningskonferansen 2011, Teknologidagene 2011 Pål Rosland, 11.oktober

Svar - Høring - forslag om sentral forskrift om lavutslippssone for biler

Luftkvaliteten i Oslo i 2017 En oppsummering

St.atens vegv,esen. Lavutslippsso er i norske byer Oppdatert utredning. Samferdselsdepartementet Postboks 80 l ODep 0030 OSLO

Vedlegg 1 (Hjemmel for innføring av lavutslippssone i norske byer)

Hvordan skal vi nå de nasjonale klimamålsettingene?

Luftkvaliteten i Bergen er vanligvis god...

Lokale klimagassutslipp fra veitrafikk

Ren luft for alle. Foto: Knut Opeide

Luftforurensning i norske byer

6. Forskning og utvikling i bilbransjen

VegVær Et system for innsamling, lagring og tilgjengeliggjøring av klimadata. Informasjonsdag Oslo 31. mars 2009

Effekter av ulike tiltak for å redusere NO 2 -nivået - modellresultater

Luftkvaliteten i Oslo i 2018 En oppsummering

Statens vegvesen og ITS Noen smakebiter

Gass som drivstoff for kjøretøy frem mot 2040? Mine vurderinger

Dårlig luftkvalitet i større norske byer Oppsummering av møter med byene

Piggdekkgebyret funker bra, men kan likevel forbedres

Målrettet, troverdig og effektiv bruk av ITS - på veg mot et bedre samfunn

Rv 580, Fritz C. Riebers vei, Bergen

KLIMAGASSUTSLIPP FOR OSLOREGIONEN FREMSKRIVINGER UTFORDRINGER MULIGHETER. THEMA Consulting Group

ITS-stasjonen. Kooperative systemer og utvikling av leverandørmarkedet. 24. april 2012

Erik Olsen, Statens vegvesen - ITS Seksjonen Samvirkende ITS systemer / C-ITS

FoU-prosjektet "NonStop"

Forskrift om avgift og tilleggsavgift for kjøring med særlig forurensende biler i lavutslippssone

Smarte løsninger i samferdsel, med bruk av Intelligente transportsystemer (ITS)

Lavutslippssoner Tiltak for å redusere NO 2 -utslippene

ITS - Intelligente transportsystemer og tunnelsikkerhet

E18 i Asker Kontaktgruppemøter oktober 2013 Prinsipper for skjerming av bebyggelse

ITS Arena Fagseminar. Fremtidens vegtransport med samvirkende ITS i fokus

Transport og lavutslippssamfunnet. SVV Teknologidagene 8.oktober 2014 Siri Sorteberg, Miljødirektoratet

Innholdsfortegnelse. Deli skog, detaljreguleringsplan. Hjellnes Consult as. Luftforurensning

NO 2 -utslipp fra kjøretøyparken i norske storbyer Utfordringer og muligheter frem mot 2025

NO 2 -beregninger for 2010 og 2025 i Oslo og Bærum -Bidrag fra dieselbiler og mulige tiltak -Fagsjef Britt Ann K. Høiskar 21.

ITS- Pilotprogrammet. Teknologidagene

Luftkvaliteten ved høytrafikkerte veier i Oslo, månedsrapport for juli 2003 Grenseverdier og Nasjonale mål for luftkvalitet

Komponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål

Økonomiske virkemidler

Miljøavgifter i lavutslippssone

µg/m³ År 20 1) PM 10 µg/m³ Døgn 50 2) (35) 50 2) (25) µg/m³ Døgn 50 1) (7) 50 1) (7) CO mg/m³ 8 timer 10 2) Benzen µg/m³ År 5 1) 2 1),3)

SaltSMART - Arbeidspakke 3. Styring/policy. Pål Rosland Vegdirektoratet

ITS Handlingsplan for Statens vegvesen

Komponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål

BIOGASS- EN VIKTIG FAKTOR I FRAMTIDENS TUNGTRANSPORT?

Elbusser i Tromsø eller dieselbusser?

Fagnotat. BERGEN KOMMUNE Byutvikling/Trafikketaten. Saksnr.: Seksjon plan og transport v/ Øyvind Hauge Støle Trafikketaten.

Komponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål

NOx-utslipp fra lastebiltransport effekter av forsert utskifting av lastebilparken

ITS-rådet. Ivar Christiansen/Børre Skiaker. ITS Konferansen 2013

ITS i Statens vegvesen. Finn H. Amundsen «ITS på veg mot 2020» 23. august 2011

Videre legger Byrådet fram en status for hvordan handlingsprogrammet for bedre luftkvalitet i Bergen er fulgt opp.

Elektrifisering, fornybare drivstoffer og klimapåvirkning

Komponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål

8 Nyttetrafikken. 8.1 Hva dreier debatten seg om? 8.2 Hva er sakens fakta? Innenlands godstransport etter transportmåte,

Revidert Oslopakke 3: Effekter på trafikk, miljø og samfunn

Bærekraftig logistikk er lønnsom

Komponent Midlingstid Grenseverdier Nasjonale mål

Miljøgevinster, økonomi, tekniske løsninger og biodrivstoff. Biodrivstoff i Trøndelag

Strategiske grep for mer miljø- og klimavennlig transport. Teknologidagene 2009 Asbjørn Johnsen

Innspill til høring om energi- og miljøkrav ved kjøp av kjøretøy

Forskrift om gebyr og tilleggsgebyr for kjøring med forurensende biler i lavutslippssone

Vegdirektørens time Signaler og forventninger til bompengeprosjekter og bompengeselskapene. Fung. vegdirektør Lars Aksnes

2 2 MÅ! Statens vegvesen

Selvdeklarering av tyngre kjøretøy

Samferdselsdepartementets arbeid med ny ITS lov

Byutvikling og kollektivsatsing i NTP

Christine Holtan Bøgh Sjefingeniør. Miljøseksjonen, Trafikksikkerhet, miljø- og teknologiavdelingen Vegdirektoratet

Møte i NVF miljøutvalg den store, stygge miljøulven? Anne Lise S. Torgersen, NLF

ITS-strategi i Statens vegvesen - og betydningen for vegtransport. ITS Arena 12. februar 2013 v/ivar Christiansen Vegdirektoratet

Samferdselsdepartementet. Ref.nr. / T i l r å d i n g

ITS, IoT, Big Data og personvern

Innenlands godstransport etter transportmåte, Millioner tonn. Lufttransport Sjøtransport Jernbanetransport Veitransport

Tiltak mot lokal luftforurensning hjemlet i vegtrafikkloven og veglova muligheter og begrensninger

Samferdselsdepartementet Boks 8010 Dep 0030 OSLO Oslo, Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2015/10328

Lohner Porsche ca 1899 modell Verdens første Hybrid

Luftkvaliteten i Bergen Folkehelse i planleggingen

FoU og innovasjon. Teknologidagene Forsknings- og innovasjonsbehov i vegsektoren Klimatilpasning, miljø og lavutslipp

SESJON 2. Karl Magne Nilssen Prosjektleder Borealisprosjektet. Statens vegvesen

Transkript:

ITS og miljø ITS = Informasjons- og kommunikasjonsteknologi (IKT) anvendt for vei og transportformål Pål Rosland Vegdirektoratet Trafikkforvaltning Teknologidagene 2010, ITS - Infrastruktur, trafikksikkerhet og miljø 12. oktober Trondheim

Innhold Mål for transportpolitikken Miljø i veiens faser ITS (IKT) i operativ forvaltning - Rett tiltak til rett tid Særskilte miljøtiltak og virkemidler - Eksempel: Lavutslippssone

Vi har et forurensingsproblem Årsmiddel for NO 2 Antall timer med NO 2 over 200 µg/m 3 70 60 Oslo Bergen Trondheim Grense 60 50 Oslo Bergen Trondheim Grense 50 40 40 30 30 20 20 10 10 0 0 2007 2008 2009 2010 2007 2008 2009 2010

Mål for transportpolitikken Å tilby et effektivt, tilgjengelig, sikkert og miljøvennlig transportsystem som dekker samfunnets behov for transport og fremmer regional utvikling. Fremkommelighet Trafikksikkerhet Miljø Forsvarlig miljø er gitt gjennom - EU-direktiv: miljønormer og solidarisk ansvarlig - Nasjonale retningslinjer og styringsdokumenter - Avveining mellom målene Miljøtiltak skal ha ønsket virkning ikke symbolverdi

Veiens faser Veiplanlegging Veibygging Drift og trafikkregulering

Miljøhensyn i veiens faser Veiplanlegging Veibygging Drift og trafikkregulering - Konsekvensutredninger - Konseptvalg - Avbøtende tiltak

Miljøhensyn i veiens faser Veiplanlegging Veibygging Drift og trafikkregulering Miljøhensyn i entreprenørkontraktene

Miljøhensyn i veiens faser Veiplanlegging Veibygging Drift og trafikkregulering Driftskontraktene Operativ forvaltning Dynamiske beslutningsstøttesystemer Dynamiske overvåkningsog informasjonssystemer Spesielt egnet for IKT / ITS

Forutsetninger for operativ forvaltning - Overvåkning, analyse og datasystemer Sanntids overvåkning: Stasjonære og mobile stasjoner for måling av luft, vær, føre og trafikk i sanntid, samt drifts- og tiltaksdata i sanntid. Analyse: - FoU og effektanalyser av tiltak og virkemidler Datasystemer: - Innsamling, kvalitetssikring og datalagring - Prognosesystemer - Beslutningsstøttesystemer - Informasjons- og formidlingssystemer (eierskap?)

God operativ forvaltning bør gi: Rett tiltak til rett tid Prognosesystemer - Prognoser basert på sanntidsdata og prognosemodeller (griddata) Beslutningsstøttesystem - Balansere fremkommelighet, sikkerhet og miljø - Beredskap for drift og trafikkregulering - Tiltakspool og tiltakskostnader Iverksetting - Beslutningssystem - Informasjons- og formidlingssystemer

Rett tiltak til rett tid Nivå 1 Nivå 2 Nivå 3 Prognosesystemer - Prognoser og basert på sanntidsdata Driftsdata, dynamisk og prognosemodeller Beslutningsstøtte: (griddata) observasjoner klimakartlegging Kalkulator, kostnader, ressurser og krav Beslutningsstøttesystem - Balansere fremkommelighet, sikkerhet og miljø - Beredskap for drift og trafikkregulering - Tiltakspool og tiltakskostnader Iverksetting - Beslutningssystem - Informasjons- og formidlingssystemer

Hvordan forvalte fartsreguleringen? Utslipp i forhold til hastighet Hva er optimal fart? Utslipp CO 2 Veistrøv NO 2 50 km/t 100 km/t

Særskilte miljøtiltak og virkemidler Miljøtiltak i forhold til veitrafikken Redusert antall kjøreturer (midlertidig/permanent) Redusert kjørelengde og reisetid Redusert utslipp pr kjøretur Avbøtende tiltak Virkemidler Teknologi og beslutningsstøttesystemer Økonomiske (forurenser betaler) Juridiske (hjemler og forskrifter) Administrative (gjennomføring) Informasjon

Mål for lavutslippssonen - Skal være nyttig for miljøet - Personvernet må bli ivaretatt - Ingen lette biler skal derfor bli kontrollert - Utenlandske og norske biler må ha høy og lik risiko for oppdagelse og sanksjonering - ITS-løsningene må være billige og effektive - Det er sonen som skal bli kontrollert, sonegrensen er ikke viktig å kontrollere - Sanksjonssystemet må ikke belaste rettsvesenet

Utgangspunktet er at EUs utslippsklasser er strengere for hver Euro-klasse PM 0.36 0.3 g/kwt Euro1 (1994) Tunge biler Målet er å få kjøretøyflåten over på Euro 5 innefor lavutslippssonen 0.25 0.2 0.15 Euro2 (1996) 0.1 0.05 0 Euro3 (2000) 2008 2005 Euro5 Euro4 1 2 3 4 5 6 7 8 NOx g/kwt

EU-krav til utslipp fra lette biler NOx g/km Bensinbil NOx g/km Dieselbil 0,5 0,5 0,45 0,4 0,35 0,3 0,25 0,2 0,15 0,1 0,05 0 Euro1 1994 Euro2 1997 Euro3 2001 Euro4 2006 Euro5 2010 0 0,02 0,04 0,06 0,08 0,1 0,12 0,14 0,16 PM g/km 0,45 0,4 0,35 0,3 0,25 0,2 0,15 0,1 0,05 0 0 0,02 0,04 0,06 0,08 0,1 0,12 0,14 0,16 PM g/km

Trafikkarbeid i Norge Tunge biler står for mindre enn 10 % 70 60 50 Prosent 40 30 20 10 Trafikkarbeidk 0 Tunge biler Lett bensinbil Lett dieselbil

Utslipp fra ulike biler i Norge Lastebiler og busser slipper ut mest forurensning til tross for at de bare bidrar til 10 % av trafikkarbeidet. 80 70 60 Prosent 50 40 30 Trafikkarbeid NOx NO2 PM10 20 10 0 Tung bil Lett bensinbil Lett dieselbil

Lavutslippssone i Bergen Vi foreslår å bruke eksisterende bomring i Bergen som faste kontrollstasjoner i tillegg til ambulerende kontrollstasjoner. 1 år 3,5 til 12 tonn Over 12 tonn Euro2 og Euro3 15 000 kr 25 000 kr Euro1 and PreEuro 30 000 kr 40 000 kr 1 Måned (= Bot) 3,5 til 12 tonn Over 12 tonn Avgiftsnivået for ett år tilsvarer miljøkostnadene for normal kjøring i sonen Euro2 and Euro3 4 000 kr 6 000 kr Euro1 and PreEuro 7 500 kr 10 000 kr 1 Dag 3,5 til 12 tonn Over 12 tonn Euro2 and Euro3 350 kr 600 kr Euro1 and PreEuro 750 kr 1 000 kr Lavutslippssone

Forventet redusert NO 2 utslipp Normal utskifting til nye kjøretøy med lavt utslipp vil på sikt redusere forurensingen Forsert implementering av nye avgiftsfrie kjøretøy vil redusere forurensingen raskere 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 % NO2 Ingen avgift Euro5 Euro4 Euro3 Euro2 Euro1 Euro0 Basis NOx Basis NO2 1,4 1,2 1 0,8 0,6 0,4 0,2 % NO2 Avgift Euro5 Euro4 Euro3 Euro2 Euro1 Euro0 Basis NO2 Basis NOx 0 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 0 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021

Tekniske løsninger Vi har valgt en AutoPASS kompatibel løsning. Forhåndsbetaling og med stikkprøver (ANPR)

Kontroll basert på AutoPASS Tunge biler med gyldig og kjent brikke, og som enten er avgiftsfri eller har betalt avgift slipper gjennom uten videre kontroll passeringsdataene slettes 15 % av de tunge bilene avfotograferes for kontroll, eller dersom kontrollstasjonen ikke har informasjon om bilen. OK: Sjekkes ut OK: Sjekkes ut Tung bil m/ brikke Auto PASS Foto kontroll Webdatabase Kontroll myndighet Tilleggsavgift Lett bil Sjekkes ut med sensor

2010: Ved bykjøring blir ikke EUs utslippsklasser til tunge biler overholdt PM 0.36 0.3 0.25 0.2 0.15 g/kwt Euro1 (1994) Euro2 (1996) 0.1 0.05 0 Euro3 (2000) 2008 2005 Euro5 Euro4 1 2 3 4 5 6 7 8 NOx g/kwt

Særskilte miljøtiltak og virkemidler Miljøtiltak i forhold til veitrafikken Redusert antall kjøreturer (midlertidig/permanent) Redusert kjørelengde og reisetid Redusert utslipp pr kjøretur Avbøtende tiltak Virkemidler Teknologi og beslutningsstøttesystemer Økonomiske (forurenser betaler) Juridiske (hjemler og forskrifter) Administrative (gjennomføring) Informasjon