Samferdselsprosjekter: Hvor gode er dagens metoder for lønnsomhetsvurdering? Odd I Larsen

Samferdselsprosjekter: Hvor gode er dagens metoder for lønnsomhetsvurdering? Odd I Larsen

Investeringskalkyler Bedriftsøkonomisk: Et prosjekt er lønnsomt hvis de framtidige nettoinntekter som skapes av prosjektet er tilstrekkelig til å forrente og avskrive investeringen over dens levetid. Samfunnsøkonomisk investeringskalkyle: Samme prinsipp, men => Ikke alle inntekter og kostnader i kalkylen er nødvendigvis finansielle størrelser. => Det er netto resultatet, summert over alle berørte som skal være positivt. 21.03.2012 2

Hva er problemet? Anleggs og driftskostnader for infrastruktur skal beregnes riktig, men er ukontroversielt. Ankepunktet har vært at beregnet nytte er for lav. Det må i så fall skyldes: Viktige poster på nyttesiden er ikke med? Kalkulasjonsrenten er for høy slik at fremtidig nytte tillegges for lav vekt? Tidshorisonten er for kort? Trafikkveksten beregnes for lavt med og/eller uten prosjekt? Enhetspriser som er for lave? 21.03.2012 3

2 spørsmål: 1. Får vi med det som bør være med i kalkylene og på riktig måte? (kalkyleprinsipper og forutsetninger) 2. Hvor godt er det tallmessige grunnlag (inngangsdata til kalkylene) som vi baserer oss på? 21.03.2012 4

1. ordens effekter for brukere og omgivelser. Reisetider og reise /transportkostnader Trafikksikkerhet Miljøeffekter (støy, utslipp til luft) Pålitelighet Trygghetsfølelse omsorgsangst Åpningstid/fergeulempe Tunnelskrekk? Kjørekomfort? 21.03.2012 5

Beregning av 1. ordens effekter Standardiserte opplegg med lite rom for skjønn. Ivaretar elementer hvor det teoretiske og empiriske grunnlag er rimelig bra. Konsekvens: Kalkylen kan gjennomføres på en enhetlig måte av fagfolk uten spesialkompetanse på dette området av samfunnsøkonomi. Det er alltid en fare for dobbelttellinger hvis man ikke er påpasselig med hva som tas med i kalkylene. 21.03.2012 6

Trafikantnytte (Gjennomsnittet av trafikken med og uten prosjekt for alle berørte relasjoner) x (verdien av besparelsen pr trafikkenhet bompenger!) for alle år i beregningsperioden. Nivået på trafikken har mye å si. Trafikantnytten blir proporsjonal med denne. Verdien av besparelsen pr trafikkenhet har mye å si. I verste fall kan høye bompenger gjøre denne negativ i større eller mindre deler av en innkrevingsperiode. 21.03.2012 7

Generelle trafikkberegninger/ prognoser Drives av befolkningsvekst og inntektsvekst via bilhold og bilbruk. Forutsetter "jevn" utvikling og dreier ser om totalt antall kjtkm. Registrert utvikling for punkter i vegsystemet (trafikktellinger) er konjunkturpåvirket og kan påvirkes av lokale/regionale forhold. 21.03.2012 8

Prosjektspesifikke trafikkberegninger og prognoser Et område for transportmodeller. Siste 6 8 år: RTM og NTM for persontransport. Varetransport: Noe variabel praksis. Modellene fanger opp det meste, men ikke alt. * Valg av kjørerute * Valg reisemål eller reisemåte. * Påvirker folks valg av bosted og arbeidssted. På lenger sikt: Påvirker beslutninger om lokaliserings og utbygging av næringsvirksomhet. Hvor man bygger ut boligområder mm. 21.03.2012 9

Etterspørselseffekter for bilførerturer Eiksundsambandet Atlanterhavstunnelen Telling 1 % Modell 2010 2 % Telling 3 % Modell 2010 2 % Ferge 848 1010 817 920 Tunnel 1750 106 % 1650 63 % 1715 110 % 1640 78 % Tunnel bompengefritt 4450 341 % 5700 520 % 1 Fergestatistikk 2007 ÅDT, trafikk i tunnel basert på billettsalg for 2010, dvs. ÅDT (ekskl. buss i rute). 2 Gjennomsnittstrafikk normale virkedøgn (VDT). 3 Fergestatistikk 2008 ÅDT, trafikk i tunnel basert på billettsalg for 2010, dvs. ÅDT ekskl.buss i rute 21.03.2012

Erfaringer med persontransportmodellen. Bruken krever nøyaktighet og en del kompetanse. Ser i mange tilfeller ut til å treffe forbausende bra på "dagens" situasjon og også å predikere endringer bra der vi har hatt mulighet for å teste. Det alltid være noen unntak, bl. a. hvor man ikke klarer å fange opp spesielle lokale forhold. Det arbeides nesten kontinuerlig med forbedringer. 21.03.2012 11

2. ordens effekter? Større bolig og arbeidsmarkedsregioner? Trolig overvurdert. Lange arbeidsreiser (f eks over 3 4 mil) er en meget liten andel av totalen. Utgjør lite for arbeidsmarkedet både der hvor de reiser fra og der de pendler til. "Wider economic benefits". Stor geografisk konsentrasjon av arbeidsplasser gir produktivitetsgevinster. Tynt empirisk grunnlag 21.03.2012 12

Konklusjoner Praksis mht til hva som tas med i kalkylene er noe konservativ, men reflekterer også kunnskapsgrunnlaget. De tyngste poster på inntekt siden er godt ivaretatt. Pågående komité utredning vil sikkert komme med anbefalinger mht endringer i praksis. Noen kan sikkert slå positivt ut for samferdselsprosjekter, men det kan også tenkes at noe slår negativt ut. Prosjektspesifikke trafikkprognoser er nå jevnt over brukbare. 21.03.2012 13