Kvalitetssystem for primærhelsetjenesten Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Hvilke elementer bør det inneholde? (Status for prosjektet 20/9-2010) Anne Karin Lindahl, avdelingsdirektør/prosjektleder
Disposisjon Bakgrunnen for oppdraget Hvordan vi har tenkt å løse oppdraget Prioriterte oppgaver slik vi ser det Dilemmaer i arbeidet
Oppdraget: fra HOD via Helsedirektoratet Vurdering av elementer som kan inngå i en nasjonalt kvalitetssystem for primærhelsetjenesten Foreslå hvilke elementer som bør inngå
Bakgrunn: Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Samhandlingsreformen og Commonwealthunderøkelsen 2009
Doctor Routinely Receives Data Comparing Practices Clinical Performance to Other Practices Percent 100 75 65 50 25 0 39 38 28 26 25 23 14 11 3 UK SWE FR US NZ NET GER AUS CAN NOR ITA* * Question asked differently in Italy. Source: The Commonwealth Fund 2009 International Health Policy Survey of Primary Care Doctors in Eleven Countries 5
Oppsummering av Commonwealth Fund undersøkelsen 2009 Norge skårer lavt på de fleste områder sammenlignet med Europa og alle landene samlet Behov for å gjennomføre noen endringer i Norge: Systemer for å måle og gi tilbakemelding til fastlegene om deres kliniske praksis og pasientenes erfaringer. Den elektroniske pasientjournalens faglige funksjonalitet og brukervennlighet Bedre informasjonsflyt mellom fastlegene og spesialisthelsetjenesten (og øvrige kommunale tjenester) September 22, 2010 6
2 faser Helhetsperspektiv Kvalitetsforbedring Virksomhetsstyring Brukervalg informasjon til pasienter om kvalitet Behov for offentlig innsyn i og tillit til helsetjenestens kvalitet Detaljering hvordan utvikle og implementere Fastlegevirksomhet Fysioterapitjenesten Forebyggende tjenester Omsorgstjenester, inklusive legevirksomhet i institusjon
Våre konklusjoner: Vi trenger å vite mer om kvaliteten i allmennlegetjenesten Ut fra et samfunnsmessig ressursperspektiv Ut fra et samfunnsmessig helseperspektiv; god og lik tilgjengelighet på tjenester av høy kvalitet Ut fra allmennlegenes eget behov for benchmarking og eget kvalitetsarbeid Ut fra pasientenes rett til valg av lege Vi anbefaler å bygge på det som er gjort i Norge, lære av initiativ og erfaringer i utlandet, men sørge for en nasjonal overbygning med system-støtte til det lokale og pasientnære arbeidet
Oppdraget: Nasjonalt kvalitetssystem for de kommunale helse-og omsorgstjenestene Vurdere elementer som kan inngå Mål: dokumentere og styrke kvaliteten i norsk primærhelsetjeneste inklusive støtte det lokale kvalitetsforbedringsarbeidet Brukerperspektiv Tidsfrist: 10. oktober!
Nivåer for kvalitet og kvalitetssystemer Individuell eks den enkelte lege eller sykepleier Lokal eks det enkelte legesenter eller sykehjem Sentral/regional eks kommunalt nivå, bydelsnivå, samkommunenivå, fylkesnivå, helseregionsnivå Nasjonalt nivå
HOD/Hdir ønsker at et slikt system skal ivareta: Kvalitetsforbedring i og av primærhelsetjenesten Virksomhetsstyring av de ulike deler Brukervalg informasjon til pasientene om kvaliteten Behovet for offentlig innsyn i og tillit til kvaliteten på tjenestene
Nasjonalt kvalitetssystem for kommunehelsetjenesten Rehabilitering Hjemmesyke pleien Allmennlege inkl legevakt Lærings-og mestringssentra/friskvern Sykehjem Forebyggende kommunal helsetjeneste Andre kommunale institusjoner Skolehelsetjeneste Distriktsmedisinske sentra Helsestasjon Fysioterapi Psykisk helsevern Ergoterapi
Rehabilit ering Allemennlege inkl legevakt Hjemmesyke pleien Lærings-og mestringssentra/friskvern Sykehjem Forebyggende kommunal helsetjeneste Andre kommunale institusjoner Skolehelsetjeneste Distriktsmedisinske sentra Helsestasjon Fysioterapi Psykisk helsevern Ergoterapi
Løsning på oppdraget Mål: Læring! Modellen hvordan det hele henger sammen Brukerorientert: møte mellom behandler og pasient øverst
Hva virker med hensyn til å få til godt kvalitetsarbeid? 3 mulige modeller Krav fra myndighetenes side Overordnede for eksempel i lovverk Direktiver om mål for kvalitet som skal nåes Rammer/føringer fra myndighetene side, og kommunene kan selv bestemme innholdet i sine lokale kvalitetssystem ut fra sine identifiserte behov Partnerskapsmodell mellom sentrale aktører og myndighetene basert på konsensus mht utvikling og implementering
Elementer: drøfte fordeler og ulemper Kompetanse Kvalitetsforbedringskompetanse og pasientsikkerhet Grunnutdanninger Etter/Viderutdanninger Spesialiseringer Kontinuerlig og livslang læring Kunnskapsbasert praksis Kompetanseutvikling
Nasjonale /regionale satsninger på (koordinerte) kvalitetsforbedringer Læringsnettverk Fagfellevurderinger/fagrevis joner Benchmarking og tiltak
Elementer - Indikatorutvikling Utarbeidelse og synliggjøring av indikatorer kvalitative og kvantitative struktur, prosess og resultatindikatorer Har ingen slike pt for legetjenester, forebyggende, fysioterapi Noe fra Kostra for pleie-og omsorg Hadde vi hatt kvalitetsregistre. Ville et NPR for kommunehelsetjenesten hjelpe? Automatisk datauttrekk, så mye som mulig
Indikatorer - Brukerperspektivet Brukererfaringsundersøkelser Informasjon tilgjengelig spesielt ut fra brukernes behov kvalitet og annen informasjon, for eksempel åpningstider Informasjonen skal kunne gi bakgrunn for pasientvalg Kompetanseutvikling i forhold til brukermedvirkning, hvordan få med pasientens stemme Mobilisere brukerne til å etterspørre/kreve kvalitet
Indikatorer inkl brukererfaringer og annen publisert informasjon Nasjonalt overblikk og innsyn For å kunne måle seg mot andre benchmark Målinger kan være noe å strekke seg etter Kan identifisere hva de beste gjør for å få det til
Elementer forts Databaser med søkbare, gjennomførte og evaluerte kvalitetsforbedringsprosjekter Tilgjengelige metoder og verktøy for kvalitetsforbedring (kvalitetsforbedring.no) Prosesstøtte/fagstøtte til utvikling av kvalitet prosess og resultat Incentiver (på hvilket nivå? Hvordan?) Avviksmeldinger (av interesse på nasjonalt nivå) Retningslinjer, standarder: gir føringer Akkreditering/sertifisering
Implementering Base i partnerskapsmodell i etablering og utvikling Lovfeste kvalitetsarbeid mer konkret forskrift Bygge på det som finnes (KS, Dnlf, UiO-fysioterapi, undervisningssykehjem mv) Ledelse og ledelsesforankring Brukere som pådrivere for kvalitetsutvikling Utdanning/kompetansebygging evt sertifiserings/resertifiseringkrav? Enhet som kan koordinere og drive arbeidet framover
Utvikling/videreutvikling Partnerskapsmodellen Enhet som kan koordinere og drive arbeidet Koble opp til nasjonale føringer og satsninger, sørge for at systemet blir dynamisk Innhente og analysere data, føre data tilbake til de som skal benchmarke seg og kvalitetsforbedre Publisere data av nasjonal interesse, ha tilbud om data ned på laveste nivå for de som ønsker det Ha spesielt ansvar for kvalitets-informasjon som er nyttig for brukerne
Utfordringene første prioritet IKT systemene automatisk datafangst Kompetanse og kompetansestøtte Konkretisering (for eksempel i lovverket) hvem som er ansvarlig for kvalitet Spesielt viktig der det er tverrfaglighet Oppfølging av avtaler med næringsdrivende Utvikle gode målinger (indikatorer) og måter å gi dataene tilbake til dem som kan gjøre noe med dem
Dilemmaer Omfattende! Hvordan skal dette henge sammen med resten av helsetjenesten? For liten tid til å sikre kunnskapsbasen godt Forslagene/elementene: noe dokumentasjon (ikke alt er evalueringer av høy kvalitet ), erfaringer fra andre land, innspill fra aktører Ikke mulig å basere seg på kunnskapsoppsummeringer i klassisk forstand
Dialogmøte 29.09 Drøftinger av elementene og utfordringene Innspill mottaes gjerne! (inntil ca 01.10) Rapport foreligger til Helsedirektoratet 10.10 på vår web 24.10. Diskusjonen må fortsette!
Intern prosjektgruppe Prosjektkoordinator Toril Bakke Anders Vege Kunnskapsesenterets nye PPT-mal Inger N Norderhaug Lise L. Haaheim Signe Flottorp Anne Karin Lindahl Eva Denison Hege Wang Liv-Merete Reinar Ånen Ringard