Lier kommune Politisk sekretariat INNKALLING TIL MØTE I Tjenesteutvalget Onsdag 20.08.2008 Kl 18:00 på Lier bygdetun Bespisning på Haugestad som vanlig, kl 16:30. Vennligst gi beskjed dersom du ikke skal spise. Gruppemøter på Lier bygdetun etter middag, ca. kl 17:00. Før møtet vil Rune Devold gi informasjon om Lier sammenlignet med andre kommuner mht. tiltakskjeden i omsorg, brukerbehov og ressursbruk Eventuelt forfall meldes til Servicetorget, telefon 32220100 eller servicetorg@lier.kommune.no Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. For rådmannen møter: kommunalsjef Bjørn Harry Støle Før møtet settes gis publikum anledning til å stille spørsmål.
SAKSLISTE: Saksnr 29/2008 Godkjenning av protokoll 30/2008 Meldinger 62/2008 Endringer i opplæringsloven - forsikringsordninger for elever 63/2008 Referat SU 2008 64/2008 Sommerrapport 2008 65/2008 Stortingsmelding nr. 31 Kvalitet i skolen 66/2008 Pårørende skole som del av modellkommuneprogrammet 67/2008 Orientering om Lier Boligselskap's planer for selskapets tomteområdet på Heggtoppen 68/2008 Tilskudd til frivillige organisasjoner 2008 69/2008 Samarbeidsavtale mellom Lier kommune og Hallingstadtunet borettslag vedrørende brannvern 70/2008 Tilsyn med Lier kommune som barnehagemyndighet - avvik lukket 71/2008 Melding om bruk av sykehjemsplasser. 31/2008 Drøftingssak - Omsorgsplan 2018. Utfordringer, muligheter og veivalg for Lier kommunes omsorgstjenester 32/2008 Forlengelse av avtale med Siftelsen Gullaug Aktivitetes- og Servicesenter 33/2008 Forslag til endringer av helsepersonelloven mv - høring 34/2008 Kommunal vederlagsordning for tidligere barnehjemsban. 35/2008 Kulturhus Lierbyen - videre saksbehandling 36/2008 Nasjonal veileder for beslutning om livsforlengende behandling hos alvorlig syke og døende - høring 37/2008 Lokal skolepolitikk - del II 38/2008 Kommunalt tilskudd til ikke-kommunale barnehager/ Bruk av skjønnsmidler 2008
29/2008 Godkjenning av protokoll
30/2008 Meldinger
Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2008/2839 Saksbehandler: Lars Geir Mortensen 62/2008 Tjenesteutvalget 20.08.2008 30/2008 Formannskapet 21.08.2008 Endringer i opplæringsloven - forsikringsordninger for elever Helt siden 1990 har Lier kommune hatt en ulykkesforsikring for de elevene som går inn under kommunens ansvar for opplæring. Slik forsikring har tidligere vært frivillig og det er enkelte kommuner som har valgt ikke å sikre dekning ved skader på denne måten. Spørsmålet om å stille krav til forsikringsdekning av elevene på nasjonal basis har vært oppe ved flere anledninger. 7. juni 2007 vedtok Stortinget å innføre plikt for kommune, fylkeskommune og private skoleeiere å sørge for ulykkesforsikring for elever etter opplæringslova og privatskolelova. Kunnskapsdepartementet har 24. juni 2008 fastsatt endringer i forskrift til opplæringsloven om ulykkesforsikring for elever, lærlinger og lærekandidater. Tilsvarende endringer er fastsatt i forskrift til privatskoleloven. Endringene trer i kraft 1. juli 2008. Eksisterende dekning og grunnlaget for endringene Elever i offentlig grunnskole og videregående skole, samt barn i skolefritidsordningen (SFO), er i dag yrkesskadedekket etter folketrygdloven 13-10. Yrkesskade- forsikringsloven gjelder for elever som er yrkesutplasserte og derfor regnes som arbeidstakere. Dette tosporete systemet dekker etter mange skoleeieres syn ikke i tilstrekkelig grad alminnelige aktiviteter i skolehverdagen og i likhet med Lier kommune tegner derfor mange kommuner forsikring for elevene. Det antas i dag at over 80% av elevene allerede er ulykkesforsikret av skoleeier gjennom kollektive forsikringar. Endringene Det er også foretatt en del andre endringer som er tatt inn i egen forskrift av 24. juni 2008 til opplæringslovens 13 3 b. Forsikringssummene er med dette endret ved nye krav; de aktuelle størrelsene er: Skade/dekning Ift. folketrygdens grunnbeløp Beløp Varig medisinsk invaliditet 5G* 351.280
Dekning nødvendige utgifter 0,25G* 17.564 Maks. egenandel behandlingsdutgifter 0,015G* 1.054 *G = Folketrygdlovens grunnbeløp = (pr. 01.05.08) kr 70.256 Fortsatt behov for avklaringer Ved lovendringenes og forskriftens ikrafttreden viser det seg at det fortsatt er uklarheter i tolkningen og forholdet mellom forskjellige dekningsordninger. Bl.a. er det noe uklart om forsikringen generelt skal være sekundær i forhold til folketrygdloven og yrkesskadeforsikringsloven, eller om det bare er forsikringsdekningen for behandlingsutgifter som skal ha en slik sekundær rolle. Jfr. høringsforslaget skal behandlingsutgifter dekkes først gjennom folketrygdloven og yrkesskadeforsikringsloven (NAV), deretter eventuelt av forsikringen. Ved medisinsk invaliditet dekker imidlertid både kommunens forsikring, folketrygdloven og yrkesskadeforsikringsloven parallelt, selv om ordlyden i forskriften tilsier noe annet. Lier kommunes forsikringsmegler, Factor, vil foreta nødvendig avklaring av disse tolkningene med Kunnskapsdepartementet og Utdanningsdirektoratet og gir tilbakemelding så snart dette er gjort. Dekning gjennom trygdeordninger og forsikring Ved at virksomhetene rapporterer skader til både trygdekontor og det forsikringsselskapet kommunen benytter (Protector) vil skadeoppgjøret bli håndtert fullt ut etter gjeldende regelverk. Elevene er også dekket på skolevei. Tidligere var det tolket til å gjelde direkte mellom opplæringssted og hjem; dersom skoleveien ble brutt ved besøk hos andre e.a. ville forsikringen ikke gjelde. I den nye forskriften åpnes det for at begrepet skolevei defineres romsligere. I forskriften brukes begrepet annan opphaldsplass. Høringsforslaget har denne tolkningen: Skoleveien foreslås omfattet mellom opplæringsstedet og hjemmet eller annen privat aktivitet... Vi foreslår også å ta med forflyting til andre private aktiviteter fordi det er svært vanlig at eleven ikke går hjem til egen bopel etter skoletid. Ettersom opphold i skolefritidsordning ikke er omfattet av forskriften vil forsikringsplikten avbrytes ved ankomst SFO. Forflytning mellom SFO og hjem vil tilsvarende ikke omfattes av forsikringsplikten.. Kommunens forsikringsordning dekker i dag skolefritissordningen og forflytning mellom SFO og hjemmet. Også her foreligger det uklarheter; begrepet annen opphaldsplass avklares med Utdanningsdirektoratet og om nødvendig Kunnskapsdepartementet. Vår forsikringsmegler vil gi tilbakemelding så snart det foreligger et svar derfra. Informasjon om forsikringsordningen mv. Foresatte orienteres direkte av skolene om kommunens forsikringsdekning. Vanligvis vil dette først oppfattes som aktuelt der det har oppstår et skadetilfelle, og informasjon etterspørres først og fremst i slike situasjoner.
I Lier er det utarbeidet egne informasjonssider på kommunens intranett for bruk av medarbeidere og ledere i organisasjonen. Der er det også lagt inn rutiner for meldinger av småskader og større skader. Sidene utarbeides og ajourholdes i samarbeid med kommunens forsikringsmegler, Factor.
Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2008/93 Saksbehandler: Håkon Bergø 63/2008 Tjenesteutvalget 20.08.2008 Referat SU 2008 Vedlagt finnes referater fra følgende møter: A. Nordal skole 28.05.08 B. Hegg skole 02.06.08 C. Hallingstad skole 03.06.08
Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2008/3066 Saksbehandler: Bjørn Harry Støle 64/2008 Tjenesteutvalget 20.08.2008 Sommerrapport 2008 Rådmannen legger hvert år frem en oppsummering av hvordan sommeren har gått, spesielt i virksomheter med turnustjeneste, basert på innmelding fra virksomhetslederne. Sommerturnusen går de fleste steder ut august, derfor legges melding frem i møte, slik at den kan være mest mulig oppdatert.
Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2008/3095 Saksbehandler: Liv-Astrid Egge 65/2008 Tjenesteutvalget 20.08.2008 Stortingsmelding nr. 31 Kvalitet i skolen Innhold Klarere nasjonal styring Stortingsmeldingen varsler en klarere nasjonal styring av skolen og krav til og støtte opp om en sterkere lokal ledelse. Regjeringen forventer at kommunen styrker sin rolle som skoleeier og har en god og aktiv oppfølging av skolene i kommunen blant annet gjennom å ta et sterkere ansvar for oppfølgingen av elevenes læringsutbytte av opplæringen. I stortingsmeldingen heter det at Et godt skoletilbud til elevene forutsetter at staten, skoleeiere, skoleledelse og skolens ansatte trekker i samme retning. Forvaltningen av kunnskapsformuener en oppgave som krever fellesinnsats. Mål for kvaliteten i grunnopplæringen Regjeringen mener det er behov for å sette noen klare mål for kvaliteten i grunnopplæringen. Målene er gjennomgående for alle nivåer i sektoren og skal ha betydning for opplæringen ved den enkelte skole og for den enkelte elev. For hvert mål presenteres indikatorer som skal gi grunnlag for å vurdere hvor langt kommunene og landet som helhet er kommet i å nå målene. Indikatorene skal suppleres med kvalitative vurderinger. Målsettingene gir klare signaler til hele sektoren om hvilke aspekter ved grunnopplæringen som bør prioriteres. Regjeringen setter følgende mål for grunnopplæringen: 1. Alle elever som går ut av grunnskolen, skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv De indikatorene som vil bli benyttet for å vurdere grad av måloppnåelse og trend, er følgende: På nasjonalt nivå: andelen elever som presterer på laveste kompetansenivå i de internasjonale undersøkelsene i lesing og matematikk På lokalt nivå: andelen elever som presterer på laveste nivå i lesing og regning ved de nasjonale prøvene sammenlignet med det nasjonale gjennomsnittet 2. Alle elever og lærlinger som er i stand til det, skal gjennomføre videregående opplæring med kompetansebevis som anerkjennes for videre studier eller i arbeidslivet De indikatorene som vil bli benyttet for å vurdere grad av måloppnåelse og trend, er følgende: Andelen som fullfører ordinær videregående opplæring fordelt på yrkesforberedende og studieforberedende opplæringsprogrammer Andelen som oppnår planlagt kompetanse på lavere nivå blant de som ikke gjennomfører ordinær videregående opplæring 3. Alle elever og lærlinger skal inkluderes og oppleve mestring De indikatorene som vil bli benyttet for å vurdere grad av måloppnåelse og trend, er følgende:
Andelen som trives godt Andelen som mobbes Andelen som får nok utfordringer i skolen Andelen som oppgir at opplæringen er tilpasset deres nivå Andelen som får faglige tilbakemeldinger På dette området skal indikatorene videreutvikles. Regjeringen oppfordrer skoleeiere og skoler til å sette konkrete målsettinger for hva de skal oppnå innenfor de målområdene som er satt opp. Det nasjonale kvalitetsvurderingssystemet med nasjonale prøver, Elevundersøkelsen og Skoleporten gjør det mulig for hver enkelt kommune og skole å vurdere sin egen måloppnåelse. Regjeringen vil utvikle kvalitetsvurderingssystemet slik at mulighetene for å vurdere utviklingen i elevenes læringsutbytte blir bedre. Fokusområder Stortingsmeldingen har fokus på fire hovedområder som har økonomiske og administrative konsekvenser: Tidlig innsats, kompetanseutvikling, tette hull i Kunnskapsløftet og tettere oppfølging. Vedlagt ligger kunnskapsdepartementets faktablad om kvalitet i skolen. Økonomiske og administrative konsekvenser har gul bakgrunn. Hele stortingsmeldingen kan leses på http://www.regjeringen.no/pages/2084909/pdfs/stm200720080031000dddpdfs.pdf og pressekonferansen for stortingsmeldingen kan sees på http://media01.smartcom.no/microsite/dss_01.aspx?eventid=3180 Stortingsmelding nr. 31 Kvalitet i skolen vil bli fulgt opp gjennom sak til tjenesteutvalget, lokal skolepolitikk del 2. (Lierskolen kan, vil og tør på jakt etter stadige forbedringer. Kvalitetsplan for 2009-2012).
Vedlegg Faktablad fra kunnskapsdepartememetet Fakta: Tidlig innsats For å nå målet om at alle elever som går ut av grunnskolen skal mestre grunnleggende ferdigheter som gjør dem i stand til å delta i videre utdanning og arbeidsliv, må skolen prioritere utvikling av grunnleggende ferdigheter tidlig. Tidlig innsats innebærer at det etableres en kultur for å gripe inn tidlig når problemer avdekkes. Undersøkelser viser at det har vært en tendens i norsk skole til å vente og se i stedet for å gripe inn tidlig i elevenes utvikling og læring. Elever som henger etter i læringsutviklingen tidlig i opplæringsløpet, får ofte ikke nødvendig oppfølging og støtte. I motsetning til Finland der man lykkes man med å gi ekstra hjelp til dem som trenger det tidlig i løpet, for deretter gradvis å redusere andelen som får spesiell oppfølging, øker andelen som får spesialundervisning med klassetrinn i Norge. De siste årene har det skjedd en positiv holdningsendring blant lærere som underviser i de første skoleårene. Den internasjonale PIRLS-undersøkelsen fra 2001 viste at 51 prosent av lærerne på 4. trinn har som en av sine undervisningsstrategier å vente på elevens modning hvis eleven henger etter i leseutviklingen. I PIRLS 2006 er andelen redusert til 25 prosent. Mange kommuner og skoler har også iverksatt tiltak for å bedre innlæringen av grunnleggende ferdigheter de første skoleårene. Likevel er det for mange barn som fortsatt ikke får nok støtte til å tilegne seg de grunnleggende ferdighetene. For at tidlig innsats skal gi resultater, må elevene som trenger det, få et oppfølgingstilbud av høy kvalitet. Forskning viser at bruk av egne lesespesialister i intensiv leseopplæring for elever som sliter med innlæring av leseferdigheter, gir meget gode resultater. PIRLS-studien avdekker imidlertid at norske elever på 4.trinn i mindre grad har tilgang til spesialistlærere når de har leseproblemer sammenliknet med elever i de andre nordiske landene. Departementet vil bidra til å rette mer oppmerksomhet, ressurser og kunnskap inn mot tidlig innsats: - Ressurser til kommunene i forbindelse med en ny bestemmelse som skal gi kommunene ansvar for å for styrke opplæringen i lesing og regning på 1. 4. trinn. Dette vil innebære en 1 mrd. til flere lærere og annet fagpersonell på 1. 4. trinn, noe som tilsvarer 2000 flere lærere og andre fagpersoner. - Styrke skolenes mulighet til å tilby god og tilpasset leseopplæring gjennom et bedre kartleggingsopplegg på 1. 3. trinn i grunnskolen. - Innføre kartlegging av lese- og regneferdigheter på 1. trinn i videregående opplæring slik at elever som står i fare for å avbryte videregående opplæring kan få en bedre oppfølging. - Utvide timetallet i fagene norsk, matematikk og engelsk med til sammen fem timer fra høsten 2008 på barnetrinnet. Fakta: Kompetanseutvikling Nødvendig med god lærer- og skolelederkompetanse Læreren må ha god faglig og metodisk kompetanse for å kunne motivere og formidle kunnskap med tyngde, trygghet og entusiasme. Dette er en sentral betingelse for elevenes læring. De svake resultatene fra internasjonale undersøkelser må blant annet møtes med lærere som har høy faglig og fagdidaktisk kompetanse, og med gode ferdigheter i organisering og ledelse av elever.
Om lag 40 prosent av lærerne har ikke noen faglig fordypning i fagene de underviser i. Bare om lag en femtedel har fordypning på minst ett år i fagene de underviser i. Andelen norske lærere på 8. trinn med fordyping i matematikk og naturfag ligger langt under det internasjonale gjennomsnittet. Skoleledelsen betyr mye for læring og læringsmiljø. Rektor og den øvrige ledelsen har ansvar for å sette felles mål og inspirere til felles innsats for å nå målene og vurdere om målene er nådd. Skoleledelsen har en viktig rolle i arbeidet med å bedre kvaliteten på det faglige og pedagogiske arbeidet i skolen. Rektorene har i løpet av den senere tid også fått utvidet ansvar og myndighet, ikke minst av administrativ karakter. I Norge har vi få nasjonale krav ved ansettelse i rektorstillinger sammenlignet med andre land. Departementet vil: Etablere et varig system for videreutdanning av lærere Departementet vil iverksette et varig system for videreutdanning for lærere. Videreutdanningen skal målrettes mot fagområder og tema der det nasjonalt er særlig lav faglig lærerkompetanse, og der det er aktuelt å prioritere videreutdanning i spesialkompetanse, for eksempel i leseopplæring. I den nye satsingen vil det nasjonalt bli fastsatt hvilke fag som skal prioriteres ut fra behov. Staten finansierer studieplasser for et gitt antall lærere og gir kommunene tilbud om å benytte studieplassene. Det er også aktuelt at staten dekker en andel av vikarutgiftene. Det forutsettes at kommunene også bidrar med dekning av vikarutgifter. En nærmere utforming av satsingen skal drøftes med KS og arbeidstakerorganisasjonene. For at videreutdanningen skal få størst mulig virkning for lærernes arbeid, skal den i stor grad være praksisorientert. Videreutdanningen av den enkelte lærer må være en del av skolens totale kompetanseutvikling. Skolelederutdanning for rektorer Departementet vil styrke rektorenes evne til å håndtere oppgavene som rektorene har ved å innføre skolelederutdanning for alle nytilsatte rektorer. Utdanningen skal ha et omfang på 30 studiepoeng og den skal gjennomføres innenfor en periode på maksimalt to år. Opplæringen skal være knyttet til rektors praksis på egen skole. Det skal legges mest vekt på den faglige og pedagogiske ledelsen. Utdanningen skal være en del av en masterutdanning i skoleledelse. Om lag halvparten av dagens rektorer har ikke formell kompetanse i skoleledelse. Tilbudet om opplæring vil derfor også bli gitt til denne gruppen. Staten dekker kostnadene for studieplassene, og kommunene og fylkene dekker kostnadene ved eventuelt ekstra tid til ledelse mens rektor deltar i lederopplæringen. Fakta: Tette hull i Kunnskapsløftet Læreplanene i Kunnskapsløftet har kompetansemål i fag etter (2.), 4., 7. og 10. trinn og etter hvert trinn i videregående opplæring. Kompetansemålene angir hva elevene skal kunne etter hvert av disse trinnene. Gjennom Kunnskapsløftet er det innført følgende grunnleggende ferdigheter som er reflektert i kompetansemålene i fagene: - å kunne uttrykke seg muntlig - å kunne uttrykke seg skriftlig - å kunne lese - å kunne regne - å kunne bruke digitale verktøy
Læreplanene krever mer av det lokale nivået enn tidligere planer, og gir større frihet i hvordan undervisningen skal organiseres og hvilket lærestoff som skal formidles. Et av målene med de nye læreplanene er at lokalt arbeid med læreplaner og lærestoff vil gi økt fagdidaktisk kompetanse hos lærere og på skolene. Kunnskapsløftet er nylig innført og det empiriske grunnlaget er derfor foreløpig for svakt til å fastslå status i det lokale arbeidet med læreplanene. En studie av lokale planer slik de forelå våren 2007, viser imidlertid at mange kommuner har hatt problemer med å omsette de nasjonale planene til gode praktiske dokumenter lokalt. Utdanningsdirektoratet har gått gjennom et tilfeldig utvalg av lokale planer, og gjennomgangen viser at flere skoler har behov for veiledning, blant annet om forholdet mellom lokalt ansvar for læringsinnhold og den nasjonalt definerte kompetansen i læreplanenes kompetansemål. Læreplanene slik de foreligger i dag uten veiledning medfører noen problemer: Store variasjoner mellom kommuner og skoler i kvaliteten på de lokale planene, og dermed også innholdet i opplæringen. Kompetansemål kun for noen trinn kan føre til ulik progresjon i fagene på ulike skoler, og elever som skifter skole kan risikere å gå glipp av sentrale emner i fagene. Dårlig ressursutnyttelse ved at alle lager sine egne varianter av de nasjonale planene fra bunnen av. Regjeringen vil gi mer veiledning i arbeid med læreplaner: - Legge ut kvalitetssikrede eksempler på gode lokale planer før skolestart høsten 2008 - I løpet av høsten 2008 gi ut en veiledning om hvordan kommuner og skoler kan jobbe med å legge opp undervisningen i tråd med læreplanene - Lage veiledende læreplaner som er brutt ned på trinn. Fagene som er gjennomgående i hele grunnopplæringen vil komme først. Disse planene skal inneholde mål for hvert trinn og elementer av innhold som kan knyttes til de ulike målene. Planene skal ikke være heldekkende. Fakta: Tettere oppfølging Fra 1980-tallet har opplæringslovgivningen på forskjellige måter utvidet det lokale handlingsrommet. Kunnskapsløftet forsterker denne utviklingen. Samtidig er det forholdsvis store variasjoner i hvordan kommunene ivaretar sitt ansvar for kvaliteten i opplæringen. Kommunene har på mange områder ikke et godt nok informasjonsgrunnlag for å følge opp opplæringen. Gjennom felles nasjonalt tilsyn er det avdekket at mange kommuner og fylkeskommuner ikke har forsvarlige systemer for å vurdere om opplæringsloven blir oppfylt og for å følge opp resultatene av slike vurderinger. Tilsynet i 2006 viser at 38 av 55 kommuner som har vært underlagt tilsyn, ikke har gode nok systemer eller mangler systemer for kontroll av egen virksomhet på opplæringsområdet. Dette kan være uheldig, ettersom det er sammenhenger mellom elevenes læringsutbytte og i hvilken grad skolenes resultater følges opp systematisk. Undersøkelser viser også at mange rektorer har problemer med å tolke og bruke resultatene fra nasjonale prøver og andre kartlegginger i skolens utviklingsarbeid. I den offentlige debatten om resultatene fra de siste internasjonale undersøkelsene har mange lærere og rektorer vært opptatt av at tiden på skolene ikke utnyttes godt nok, og at arbeidet ikke er organisert godt nok for å oppnå best mulig læring for elevene. Observasjoner i klasserom viser også at mye av undervisningstiden går med til aktiviteter som ikke er knyttet til læring. Dette tyder på at det er nødvendig å se nærmere på bruken av tid og organisering av opplæringen. Det er behov for tettere oppfølging av den enkelte skole fra kommunalt holdt, og av den enkelte kommune fra statlig hold. Det er mye å tjene på at statlig nivå i større grad tar på seg oppgaven med å utvikle felles verktøy og veiledninger til bruk lokalt. Det er ikke god
ressursutnyttelse at alle kommuner eller skoler skal utvikle planer og lokale opplegg som bygger på mange av de samme elementene. Regjeringen vil: - Kartlegge lærernes tidsbruk og sette ned en arbeidsgruppe som skal vurdere hvordan man kan bruke tidsressursene i skolen mest mulig effektivt for å oppnå bedre læring - innføre nasjonale prøver i lesing og regning på 9. trinn fra 2010 og etablere et system der det med mellomrom avholdes utvalgsprøver i ulike andre fag og ferdigheter på ulike trinn. - støtte skoler og skoleeiere med bruk av verktøy for lokal kvalitetsvurdering - etablere ett veiledningskorps som skal støtte skoler og skoleeiere med spesielle utfordringer - legge frem forslag til endring i opplæringsloven som presiserer at skoleeier årlig skal legge frem en rapport om tilstanden i egne skoler. - forbedre det statlige tilsynet. Det satses også på forbedret veiledning fra nasjonale myndigheters side om hvordan lovverket generelt sett er å forstå. Faktabladet er utarbeidet av: Kunnskapsdepartementet Juni 2008 www.kunnskapsdepartementet.no Kvalitet i skolen
Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2007/3064 Saksbehandler: Bjørn Harry Støle 66/2008 Tjenesteutvalget 20.08.2008 Pårørende skole som del av modellkommuneprogrammet Som et ledd i gjennomføringen av Demensplan 2015 Den gode dagen er det iverksatt egne utviklingsprogram innenfor følgende tre områder: - Utredning og diagnostisering av demens - Dagtilbud og avlastingsordninger for personer med demens - Tilbud til pårørende (pårørendeskoler og samtalegrupper) På landsbasis er 25 kommuner innen hvert område invitert til å delta i programmene som modell-/utviklingskommuner. Lier kommune er invitert til å delta innenfor Tilbud til pårørende (pårørendeskoler og samtalegrupper), og har takket ja til det. Det faglige ansvaret for utviklingsprogrammene er lagt til Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse. Målsetting for utviklingsprogrammene: Samle erfaringer fra - eksisterende tilbud - tilbud under utvikling Utvikle gode modeller - samarbeide og bistå med veiledning til kommuner som utvikler tiltak Økt samhandling mellom nivåer i helsevesenet og mellom aktører som arbeider for samme målgruppe Heve kvaliteten på tilbudene Utarbeide veiledere og opplæringsmateriale Iverksette tiltak for implementering - informasjonsmøter - undervisning - de gode eksemplene Nettside om demens Økt kapasitet - innen 2015 skal flest mulig kommuner ha Tilrettelagt dagtilbud Pårørendeskole/samtalegrupper Tilbud om utredning og diagnostisering for personer med demens Hva får en modell-/utviklingskommune? Skal ha fordelen av å samarbeide med: - Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse - Andre kommuner med etablerte tiltak ressurskommuner
- Kompetansemiljøer - Undervisningssykehjem - Pårørendeorganisasjoner - Fylkesmann Demensomsorgens ABC/Eldreomsorgens ABC (Gratis studiemateriale og seminarer ved oppstart av dette) Kurs/seminarer med relevans for prosjektet gjennom lokale/regionale samlinger Råd og veiledning gjennom møter, videokonferanse eller telefon Samlinger med prosjektmedarbeidere fra andre kommuner Hva må en gi? Forplikte seg til å samarbeide og stille sine erfaringer til disposisjon for programmet Stille data til disposisjon Dele erfaringer med andre Forankre prosjektet administrativt og politisk Samarbeidet med programmet vil avtalefestes Rådmannen ønsker å utvikle en Pårørendeskole som: bidrar til at sykdommen blir mindre tabubelagt alminneliggjøre sykdommen. øker kunnskap hos pårørende om demenssykdommer, slik at de får en bedre forutsetning for å forstå adferdsendringer, og håndtere situasjonen best mulig både for den syke og seg selv. økt kunnskap slik at sosial isolering unngås. bidrar til at pårørende får den kunnskapen de har behov for, slik at kvaliteten på sosialt samvær med personen med demens blir god. kommer i kontakt med pårørende så tidlig som mulig, for å forebygge psykisk belastning. gir kunnskap om demens til kommunens ansatte. Effekten av tilbud for pårørende/pårørendeskole etter å ha hatt fokus på pårørendearbeid en periode er et tilbud til pårørende viktig og det har en forebyggende effekt. Det bidrar til å redusere deres omsorgsbyrde. Forskning viser bl.a. at dersom belastningen på pårørende blir stor, øker risikoen for dårligere somatisk og psykisk helse. Dette påvirker også den syke og tidlig innleggelse på institusjon kan være resultatet. gjennom arbeidet som er gjort så langt, viser det seg at kunnskap og veiledning til pårørende er med på å bidra til at innleggelse i institusjon utsettes. Hvor langt er planleggingen av Pårørendeskole i Lier kommet? kommunens demenskontakter og virksomhetene er informert om at kommunen er en modellkommune gjennom denne meldingen forankres modellkommunedeltagelsen politisk medarbeidere har besøkt Horten i kommune som har hatt tilbud om Pårørendeskole i 8 år. det er utarbeidet program og gjort avtaler med forelesere de fleste dagene oppstart vil være torsdag 11. september, og 6 torsdager til sammen (annenhver torsdag.) på Hallingstadtunet. det er utarbeidet invitasjoner og påmeldingsskjemaer.
Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2008/2863 Saksbehandler: Bjørn Harry Støle 67/2008 Tjenesteutvalget 20.08.2008 Orientering om Lier Boligselskap's planer for selskapets tomteområde på Heggtoppen Daglig leder i Lier Boligselskap AS, har presentert for rådmannen et skisseprosjekt for utviklingen av selskapets tomteområdet på Heggtoppen, etter at de har revet to rekkehus med til sammen 8 leiligheter. Skisseprosjektet vil gi i alt 30 boenheter dvs en tilvekst på 22. Skisseprosjektet er presentert rådmannen som representant for kunden, for å sjekke ut om dette vil være i tråd med føringene i den vedtatte Boligsosiale handlingsplanen. Situasjonsplan i skisseprosjektet på nåværende stadium, ser slik ut: Skisseprosjektet inneholder nå følgende boenheter:
Antall soverom Størrelse i m2 Antall boenheter 1 44-56 14 2 57-70 12 3 80 93 4 Dette gir totalt 30 boenheter, med et totalt areal på 1 843 m². Boligselskapet har gjort en husleieberegning, basert på de samme prinsipper som boligselskapets husleiemodell, som viser følgende: Husleie pr måned Leilighetstyper størrelse -20 % Estimat 20 % 1 soverom 44 5 973 6 879 7 785 1 soverom 56 7 602 8 755 9 908 2 soverom 57 7 738 8 912 10 085 2 soverom 70 9 503 10 944 12 385 3 soverom 80 10 861 12 508 14 155 3 soverom 93 12 625 14 540 16 455 husleie 1 629 1 876 2 123 Pris pr m2 investering 15 624 18 850 22 077 Sammenlignet 50 m2 bolig 6 788 7817 8 847 Disse beregningene er basert på en kalkulasjon hvor det er tatt utgangspunkt i en standard plassbygd konstruksjon. Bruk av modulbygg er anslått til en prisreduksjon på selve bygget på ca 20 %. Dette skulle da indikere at en sannsynlig husleie for en 50 m² bolig (gjennomsnittet av boliger i Lier Boligselskap) kan ligge på ca kr 6 800,- pr måned. Investeringen pr m² har et punktestimat på i underkant av kr 19 000,- pr m², noe som selskapet vurderer som lavt. Denne husleieberegningen er basert på en felles pris pr m² for alle leilighetstypene. Ut fra reelle kostnader vil husleieprisen pr m² være lavere jo større leiligheten er. Det kan derfor argumenteres for en viss omfordeling med noe høyere husleie på små leiligheter og tilsvarende noe lavere husleie på store leiligheter. Så langt synes det vanskelig å kunne komme noe vesentlig lavere enn en investering på i underkant av kr 16 000,- pr m² og eventuelle konklusjoner bør derfor tas med utgangspunkt i denne analysen. Forholdet til Boligsosial handlingsplan Boligsosial handlingsplan for perioden 2007 2010 ble vedtatt av kommunestyret den 11.12.2006. Den beskriver 3 hovedutfordringer: 1. Gi tilstrekkelig hjelp og oppfølging til vanskeligstilte grupper for å gjøre dem i stand til å bo og beholde egen bolig. 2. Fremskaffe, finansiere og tilpasse rimelige boliger til de meste vanskeligstilte grupper. 3. De økonomiske konsekvensene av boligsosial handlingsplan må avklares/sikres ved rullering av handlingsprogrammet. Et av tiltakene er å utrede, sammen med Lier Boligselskap muligheter til å anskaffe 3-4 roms boliger for store barnefamilier.
Som ledd i oppfølgingen av planen, var det et møte med selskapets daglige leder, hvor det ble definert å være et behov for 38 boenheter, herav 10 familieleiligheter. I følge selskapets vedtekter er formålet å tilby, og drive utleieboliger med tilhørende servicebygg for de personer eller persongrupper som Lier kommune påtar seg å skaffe bolig til. Selskapet kan også tilby, og drive bolig for andre når dette tjener selskapets hovedformål. Selskapet har ikke selvstendig økonomisk formål. For å oppfylle formålet skal selskapet drive aktiv forvaltning og utvikling av eiendomsmassen, herunder bygge, erverve, avhende, bytte, leie mv. bolig. Selskapet kan også være medeier i boligselskap, borettslag etc., når dette tjener selskapets hovedformål. Selskapet skal ikke drive eiendomsmegling eller annen ervervsmessig omsetning av eiendom. Forholdet til lov om offentlige anskaffelser Lov om offentlige anskaffelser (LOA) gjelder også selv om et selskap er heleid og driver "non profitt". Lier Boligselskap AS har ca 250 boliger, og Lier kommune har tildelingsrett til ca 160 av disse, med bl.a. en klausul om å garantere for husleie i en periode. Lier kommune anses derfor som garantist av en avtale, og derfor tredjepart i en transaksjon og omfattes dermed ikke av Lov om offentlige anskaffelser i disse tilfellene. I og med at det ikke finnes noe reelt alternativ til Lier Boligselskap AS, hindres ikke konkurranse. Forholdet til kommunen som planmyndighet og grunneier Den kontakten rådmannen har hatt med daglig leder i Lier Boligselskap AS, har kun vært som kunde/bestiller, og det er ikke berørt forhold knyttet til kommunen som planmyndighet og eier av friarealet som grenser til selskapets areal.
Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2008/1171 Saksbehandler: Lillian Halvorsen Tjenesteutvalget 20.08.2008 Tilskudd til frivillige organisasjoner 2008 Vedlagt følger oversikt over tildeling av tilskudd til frivillige organisasjoner i 2008. Fordelingen har skjedd i samsvar med retningslinjer vedtatt av Kultur- oppvekst og undervisningsutvalget i sak 61/2005. På grunn av kutt i Lier kommunes økonomiske rammer til Kultur og fritid gis det ikke tilskudd til lederutdanning for medlemmer av frivillige organisasjoner i 2008. Administrasjonens innstillinger av driftstilskudd til idrettslag og driftstilskudd til private idrettsanlegg har vært forelagt Lier idrettsråd som har godkjent innstillingene. Administrasjonens innstillinger av tilskudd til korps, kor, andre barne- og ungdomsorganisasjoner og organisasjoner med tilbud til barn og unge har vært forelagt og blitt godkjent av Lier kulturråd.
Tilskudd 2008 Organisasjonens navn medl Beløp Organisasjonens navn medl Beløp Idrettslag u/19 Skolekorps u/19 Drammen og omegn ridekl. 288 17 000 IF Liungen, 488 25 500 Høvik og Lier skolekorps 66 40 000 IL Sparta-Bragerøen 130 8 500 Tranby skolekorps 71 43 000 Lier IL 1 225 56 000 Sylling og Oddevall skolek. 21 17 000 Lier Judoklubb 25 2 000 Sum skolekorps 158 100 000 Lier Svømmeklubb 189 11 000 Lier Taekwondoklubb 139 8 000 Kor Lierbygda O-lag 37 3 500 Lier Ten sing 75 12 000 Reistad IL 370 20 500 Sjåbagos 55 8 000 Reistad IL - Barneidrett 73 3 000 Sjåstad/VL 75 2 000 Stoppen Turn 82 4 500 Sum kor 130 20 000 Lier Pistolklubb 4 1 500 Lierbyen Baseball 24 2 000 Lier Motorsportklubb 205 13 000 Holtsmark golfklubb 372 20 500 Meren Auto ATV 51 3 000 Sylling IF barneidr. 111 4 500 Sylling IF 317 18 000 Sylling Rideklubb 71 5 000 Andre barne og ungdomsorg Lier IL Barneidrett 447 18 500 Tranby Turn 141 8 000 Lier Tennisklubb 57 4 500 Billa 4 H 9 3 000 Lier Skytterlag 15 2 500 Frogner menighet - ungcafe 4 000 Lier Turnforening 52 3 000 1. Lier speidergruppe 21 5 000 Liungen barneidrett 152 6 500 Tranby Speiderguppe 49 8 000 Sum 5 140 272 000 2. Lier Speidergruppe 27 5 000 Andre org tiltak barn/unge Sum barne og ungdomsorg 106 25 000 Lier Kulturråd 25 000 Lierskovens dram. Selskap 5 000 Drammen og o. Turistfor. 3 000 Foreningen Norden 3 000 Kirkens SOS 4 000 Sum 40 000 Drift av idrettsanlegg Drammen og o. Rideklubb 170 000 IF Liungen 32 000 Lier IL 8 000 Totalt private idrettsanlegg 210 000
Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2007/3262 Saksbehandler: Brita Snarheim 69/2008 Tjenesteutvalget 20.08.2008 Samarbeidsavtale mellom Lier kommune og Hallingstadtunet borettslag vedrørende brannvern Våren 2006 ble det gjennomført tilsyn av brannvesenet i Lier kommune i omsorgsboliger uten bemanning der kommunen har tildelingsrett. Melding vedrørende dette ble lagt frem i møte til Tjenesteutvalget den 05.12.2007. I meldingen ble det orientert om at Hallingstadtunet etter tilsynet var blitt oppgradert til særskilt brannobjekt. I forbindelse med overnevnte kom det så forespørsel til kommunen fra borettslaget bla. angående ansvar ved oppgradering av Hallingstadtunet til 13 bygg, forskrift om brannforebyggende tiltak og tilsyn. Henvendelsen kom på bakgrunn av at kommunene både er borettshaver og leietaker i Hallingstadtunet, samt at vi har tildelingsrett til leilighetene, jfr. melding som ble lagt frem for tjenesteutvalget til møte den 27.02.2008. På bakgrunn av dette har rådmannen gjennomført drøftinger med borettslaget hvor en har kommet frem til og inngått avtale om arbeidsfordeling i brannvernarbeidet mellom Lier kommune og Hallingstadtunet borettslag. Vedlegg: Avtale om arbeidsfordeling i brannvernarbeidet mellom Lier kommune og Hallingstadtunet borettslag
Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2008/209 Saksbehandler: Eva Margrete Thorud 70/2008 Tjenesteutvalget 20.08.2008 Tilsyn med Lier kommune som barnehagemyndighet - avvik lukket Lier kommune hadde varslet tilsynsbesøk fra Fylkesmannen i Buskerud 15. februar 2008 med kommunen som barnehagemyndighet etter Lov om barnehager med forskrifter. Viser til melding 39/2008 i Tjenesteutvalget 09.04.08 vedrørende avvik som ble avdekket. Lier kommune fører ikke tilsyn i samsvar med barnehageloven. Vi ble bedt om en skriftlig tilbakemelding til Fylkesmannen innen 15.april, der Lier kommune måtte redegjøre for de tiltak som måtte gjennomføres for å rette opp avvik. Vedlagte tilbakemelding av 25.03.08 ble sendt Fylkemannen i Buskerud, og i brev av 09.04.08 fra Fylkesmannen ble avviket lukket. Brevet vedlagt. Det ble i perioden mai og juni gjennomført varslet tilsyn i 14 barnehager i Lier kommune. Tilsynet ble gjennomført av Eva Margrete Thorud. Sammen med henne møtte enten Johanna Lervik, Liv-Astrid Egge eller Henning Røtter. Det ble avdekket avvik i 3 private barnehager. Alle tre avvikene gjaldt barnehagelovens Kapitel 1. Barnehagens formål og innhold - 2. Barnehagens innhold. Samarbeidsutvalget for hver barnehage skal fastsette en årsplan for den pedagogiske virksomheten med utgangspunkt i Rammeplan for barnehagen. Dette for å sikre foreldrene reell medvirkning. Årsplan for hver av de tre barnehagene var ikke fastsatt av barnehagens samarbeidsutvalg. De tre barnehagene har alle gitt skriftlig tilbakemelding hvor de redegjør for tiltak som er gjennomført for å rette opp avviket. Avvikene er lukket. Det planlagt gjennomført tilsyn med de resterende barnehagene høst 2008.
Lier kommune MELDING Saksmappe nr: 2008/1539 Saksbehandler: Bjørn Harry Støle 71/2008 Tjenesteutvalget 20.08.2008 Melding om bruk av sykehjemsplasser. Meldingen legges frem i møte for å ha mest mulig oppdaterte tall.
Lier kommune SAKSUTREDNING Sak nr. Saksmappe nr: 2008/2877 Arkiv: Saksbehandler: Bjørn Harry Støle Til behandling i: Saksnr Utvalg Møtedato Råd for eldre og mennesker med nedsatt funksjonsevne 31/2008 Tjenesteutvalget 20.08.2008 46/2008 Kommunestyret 02.09.2008 Drøftingssak - Omsorgsplan 2018. Utfordringer, muligheter og veivalg for Lier kommunes omsorgstjenester Rådmannens forslag til vedtak: Saken legges frem til drøfting Rådmannens saksutredning: Vedlegg: Status for arbeidet med kommunestyresak 50/2006 - Et godt liv - livet ut. Utfordringer, muligheter og veivalg for Lier kommunes eldreomsorg og kommunestyresak 66/2004 - Kommunalt kompetansesenter for demens. Utredning: Bakgrunn I forbindelse med behandlingen av Handlingsprogrammet 2008 2011, vedtok kommunestyret bl.a. følgende (pkt. 2.13): Kommunestyret forutsetter at arbeidet med å vurdere hvordan Frogner sykehjem skal erstattes innen 2012/2013, starter opp i 2008. Ulike lokaliseringsalternativ utredes. Som grunnlag for en slik vurdering, anser rådmannen følgende dokumenter som førende: Et godt liv - livet ut. Utfordringer, muligheter og veivalg for Lier kommunes eldreomsorg. Vedtatt av kommunestyret 20.06.2006, sak 50. Kommunalt kompetansesenter for demens. Vedtatt av kommunestyret 07.09.2004, sak 66. Regjeringens Omsorgsplan 2015. De to sakene som ble behandlet av kommunestyret i hhv 2004 og 2006, står seg, etter rådmannens vurdering, også i dag. Sammenholdt med regjeringens Omsorgsplan 2015, er hovedelementene sammenfallende.
Hensikten med saken Hensikten med denne saken er todelt: 1. Gi grunnlag for å drøfte hvordan Lier kommune på kort og lengre sikt skal videreutvikle omsorgstjenestene. 2. Gi grunnlag for å drøfte hvilke kriterier som skal ligge til grunn for lokalisering av en erstatning av Frogner sykehjem. På bakgrunn av både regjeringens Omsorgsplan 2015, de endringene som skjer i samfunnet, og ikke minst hvordan brukergruppene endrer seg, tilsier, etter rådmannens vurdering, at vi bør drøfte fremtidens omsorgspolitikk i et noe videre perspektiv enn det å erstatte Frogner sykehjem. Hovedelementene i denne drøftingen, slik rådmannen legger opp til er: Trygghet og forutsigbarhet for omsorgstjenestene Kvalitet i tjenestene Dekningsgrad for heldøgns omsorg, inklusiv fordeling mellom sykehjemsplasser og tilrettelagte boliger Lokaliseringskriterier for erstatningen av Frogner sykehjem Økonomisk bærekraft Drøftingssaken er rettet inn mot å gi grunnlag for å legge fram en kommunestyresak i oktober 2008, for å fatte beslutninger om tiltak og føringer knyttet til kommunes omsorgspolitikk. Verdigrunnlaget Kommunestyret vedtok i 2006 følgende verdigrunnlag for omsorgstjenestene: Visjonen Din innsats gir økt trivsel! Verdiene Trygghet, trivsel og respekt. Målene Omsorgstjenesten gis i all hovedsak i brukers bolig, er individbasert, helhetlig, fleksibelt og samordnet. Status for eldreomsorgen i Lier Etter rådmannens vurdering er målene som kommunestyret vedtok i 2004 og 2006, i hovedsak, nådd. Imidlertid er det fortsatt forbedringspotensialer, spesielt knyttet til verdiene trygghet, trivsel og respekt. Det gjeldene verdigrunnlag, er en videreføring av tidligere fastsatte verdier, og rådmannen har lagt disse verdiene til grunn for denne drøftingen. Hvorfor er det nå behov for å drøfte omsorgsutfordringene i Lier? Grunnen til at det nå legges fram en drøftingssak om omsorgsutfordringene er: Utviklingen i antall eldre Forholdet mellom yngre og eldre brukere Omsorgstjenestene vil i sterk grad påvirke kommunens økonomiske handlingsrom framover Behov for å erstatte Frogner sykehjem Videreutvikle den lokale omsorgspolitikken frem til 2018 Andelen eldre øker kraftig fra 2018
Antall personer over 80 år brukes som en indikator på behovet for institusjonsplasser. Fram mot 2018 vil det være relativt små endringer i antall eldre over Gleden ved å bli eldre er at 80 år i Lier i forhold til i dag. Fra 2018 regnes det imidlertid med andelen av befolkningen en betydelig vekst i antall eldre. Antallet vil i perioden fra 2018 man finner tiltrekkende, til 2028 stige fra ca. 940 til ca. 1620. Økningen vil gi betydelig øker.. (Gudmund Hernes) økt behov for omsorgstjenester. Isolert sett er det tilstrekkelig at beslutninger om hvordan et slikt økt behov skal dekkes, først gjøres om 5-7 år. Samtidig er det viktig at de føringer som legges de nærmeste årene også gir grunnlag for langsiktig gode løsninger. For eksempel vil investeringer i nytt sykehjem, både for å erstatte Frogner og for å dekke behovet for årene etter 2018, i praksis binde opp kommunen i mange år framover. Justert prognose 1 100 1 000 900 800 700 600 500 Opprinnelig prognose Just prognose 2006 Naturlig fremskr 2008 Reelle tall 400 300 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Opprinnelig prognose 680 705 757 765 793 824 831 851 857 855 851 851 853 848 Just prognose 2006 705 757 765 793 843 870 880 884 881 877 873 873 867 858 848 833 833 838 872 910 Naturlig fremskr 2008 680 705 757 765 793 843 870 861 865 871 875 875 892 897 894 891 881 886 893 936 977 Reelle tall 680 705 757 765 793 843 870 861 865 Prognosen over antall innbyggere over 80 år er noe endret siden kommunestyret behandlet sak 50/2006: 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2006 870 880 884 881 877 873 873 867 858 848 833 833 838 2008 865 871 875 875 892 897 894 891 881 886 893 Avvik 0 0-19 -10-2 2 19 30 36 43 48 53 55 Årsaken til at dagens prognose ligger høyere enn den som ble utarbeidet i 2006, er at det i disse årene har vært en større befolkningsvekst en forutsatt i den forrige. Den nye prognosen viser at antall innbyggere over 80 år vokser med ca 73 %, til 1 619, i de ti årene etter 2018. Andelen innbyggere over 80 år holder seg også relativt stabilt frem til 2018, men fra det tidspunkt øker ikke bare antallet innbyggere over 80 år, men også andelen av befolkningen over 80 år stiger fra 4,0 til 6,8. 2005 2006 2007 2008 2009 2018 2022 2024 2026 2028 Andel over 80 år 3,9 4,0 3,9 3,8 3,8 4,0 4,6 5,3 6,2 6,8 Det kan reises spørsmål om antall innbyggere over 80 år er den riktige målestokk for dimensjoneringen av antall sykehjemsplasser.
Forholdet mellom yngre og eldre brukere av omsorgstjenestene Som vist ovenfor, viser demografiske fremskrivninger at fremtidens brukere av de kommunale omsorgstjenestene, vil bli flere. Samtidig har den største økningen av tjenestemottakere de siste ti år, på landsbasis, vært personer under 67 år. KOSTRA viser for Lier kommunes del en totaløkning av mottakere av hjemmetjenester på ca 6 % i perioden 2002 2006, mens mottakere av hjemmetjenester i aldersgruppene under 67 år, har økt med ca. 30 %. Andelen brukere under 67 år har i denne perioden økt fra 30 % til 37 % mens andelen brukere over 67 år er i perioden redusert fra ca. 70 % til 63 %. Det finnes ikke sammenlignbare KOSTRA-tall etter 2006, men med utgangspunkt i våre egne tall har denne utviklingen bare fortsatt. Andelen brukere av hjemmetjenesten under 67 år var i mai 2008: 39 %. Til sammenligning var andelen beboere på sykehjem i 2002 13 % under 67 år og 87 % over 67 år, mens andelen i mai 2008 var hhv 8 % 92 %. Morgendagens brukere vil trolig ha andre behov og problemer enn dagens tjenestemottakere, men også andre ressurser til å mestre dem. Fremtidens brukere vil både bestå av nye generasjoner eldre og flere yngre tjenestemottakere, som alle vil kreve et mer mangfoldig tjenestetilbud. De eldre vil både ha høyere utdanning, være mer ressurssterke og ha bedre helse enn dagens eldre. I større grad enn dagens eldre vil de også være vant til og forvente å kunne bestemme over egen tilværelse. Lier kommune har betydelig erfaringer med ulike omsorgsløsninger Lier kommune har de siste 10-15 år høstet erfaringer med ulike botilbud, sykehjem, tilrettelagte boliger både med og uten bemanning knyttet til, rehabilitering, forebyggende tiltak og samarbeid med frivillige organisasjoner og pårørende. Et godt eksempel på ulike omsorgsløsninger er Nøstehagen. Erfaringen med denne mix mellom boliger og sykehjem har, så langt rådmannen kan se, vært gode. Det har der blitt lagt stor vekt på å legge til rette for nye tilbud og aktiviteter, og samspill med nærmiljøet. Disse erfaringene er viktige å bruke for å sikre og videreutvikle omsorgstilbudet i kommunen. Også de andre sykehjemmene har gode erfaringer i samarbeid med frivillige. Som vedlegget til denne drøftingen viser, så har den endrete bruk av sykehjemsplasser ført til at flere av de som tidligere fikk sykehjemsplass, trolig har fått et like godt eller bedre tilpasset omsorgstilbud i egen bolig. Det er imidlertid viktig fortsatt å øke tryggheten og En undersøkelse fra Norsk Institutt for By- og Regionforskning (NIBR) signaliserer et skifte i synet på hvordan fremtidige eldre vil bo dersom de skulle bli skrøpelig og hjelpetrengende: Bare 6 % ønsker å flytte til sykehjem 4 av 10 seniorer ønsker et kommunalt tilbud 50 % foretrekker private tilrettelagte boliger (Omsorgsplan 2015) forutsigbarheten for brukere/pårørende når det gjelder å legge til rette for best mulig tilbud for hver enkelt. Erfaringene med de tilrettelagte boliger i borettslag, der kommunen har tildelingsrett, er at eierskifter som tidligere gikk raskt, nå er mer krevende, og det fører til at vi ikke oppnår like lett å sikre rett tilbud i omsorgskjeden, spesielt for demente. De personer som har hatt langtidsplass, på sykehjem er på sykehjemmet i mye kortere tid enn tidligere. Dette anser rådmannen for å være i tråd med en god bruk av langtids sykehjemsplasser: At man skal bo i egen bolig så lenge som mulig, men når det er behov for sykehjem, så får man det. I større grad opplever brukerne enn før, å få sykehjemsplasser. Tidligere var sykehjemsplassene belagt av de samme personene i lengre tid, og det skapte grunnlag for større behov for sykehjemsplasser.
Kommunens rehabiliteringsarbeid har de siste årene hatt en god effekt. Ca. halvparten av de som gjennomfører rehabilitering, kommer fra sykehuset, mens over 95 %, av alle dem som skrives ut fra rehabiliteringsenheten, skrives ut til sitt hjem: 2004 2005 2006 2007 Antall brukere 84 92 95 97 Kom fra: -sykehus 48 48 52 43 -sykehjem 3 3 0 2 -hjem 33 41 43 52 Utskrevet til: -hjemmet 69 84 86 93 -sykehjem 10 3 4 1 -sykehus 4 4 4 2 -annet 1 1 1 1 Dagens rehabiliteringsenhet har 9 sengeplasser, lokalisert til Liertun. I den senere tid har det vært i snitt ca. 8-10 som ikke har fått plass. Det er verken 95 % av de som rehabiliteres arealmessig eller personellmessig mulig å utvide i kommunen, skrives ut til kapasiteten under nåværende forhold. Imidlertid anses en hjemmet optimal rehabiliteringsenhet, sammen med forebyggende og helsefremmende arbeid, å redusere behovet for langtids sykehjemsplasser. Omsorgstjenestene har stor betydning for kommunens økonomiske handlingsrom Følgende forhold vurderes som sentrale når det gjelder kommunens netto kostnader til omsorgstjenestene: Prioriteringene i ft. KOSTRA Tilbudet som kommunen yter Kvaliteten på tjenesten Kommunens inntekter knyttet til eldreomsorgen Driftsoptimalisering Omsorgstjenestenes prioritet Omsorgstjenestene har de siste årene tatt en større andel av Lier kommunes netto driftsutgifter: 2004 2005 2006 2007 Andel av kommunens netto driftsutgifter 30,9 30,0 31.5 32,5 På tross av denne utviklingen viste omstillingsprosjektet at ressursbruken i Lier kommunes omsorgstjenester var kr. 7 784 pr. innbyggere, mens snittet i sammenligningskommunene var kr. 7 961. Tilbudet Lier kommune har i dag et tilbud på 198 heldøgns omsorgsplasser. Dette gir i dag et tilbud til ca. 23 % av antall eldre over 80 år. Av disse plassene er 104 i sykehjem og 94 i leiligheter. Tilbudet er noe under det som anbefales av staten (25 % av antall over 80 år). En dekning i tråd med statens retningslinjer, ville kreve 17 flere plasser. Sted Sykehjemsplasser Leiligheter Nøstehagen 24 16 Liertun 37 26 + 1 hybel Frogner 34 Rehabiliteringsenheten 9 Gifstad 16*
Frogner bofellesskap 14 Bratromveien bofellesskap 21 Sum heldøgns omsorg 104 94 *Bemanningstettheten vil være avhengig av hjelpebehovet til dem som bor der. Utviklingen av kostnaden på de ulike tjenestetilbudene: 2004 2005 2006 Økning Prosent Hjemmetjenesten 27 689 000 29 960 000 32 753 000 5 064 000 18,3 Sykehjem 43 233 000 47 472 000 50 764 000 7 531 000 17,4 Rehabilitering 4 689 000 4 835 000 5 132 000 443 000 9,4 Bolig aldersdemens 16 024 000 16 670 000 17 041 000 1 017 000 6,3 Bolig psyk utv 30 269 000 31 450 000 32 923 000 2 654 000 8,8 Habilitering 12 223 000 11 346 000 13 209 000 986 000 8,1 Ressursøkningen må ses i sammenheng med både antall brukere og hvilket bistandsbehov brukerne har. Det samlede tilbudet er vist i tabellen nedenfor. Tabellen viser også antatt behov fram mot 2018 og i 2028. Det er da lagt til grunn at kommunen velger samme dekningsgrad og fordeling mellom sykehjem og bolig. Det er også vist kommunens totale årlige driftskostnader pr. bruker. Her er også kapitalkostnader, bygningsdrift, vaskeri, kjøkken mv. tatt med. Gjennomsnittlig egenandel for hhv. sykehjem og boliger er også vist. Tjeneste Brukere/behov 2008-2018* Behov 2028* Kostnad for Lier kommune pr. bruker 2008** Sykehjemsplasser (inkl. 104 194 596 000 rehabilitering) Boliger med heldøgns tilsyn 59 112 147 000 * Egenandel pr. bruker 2008** Boliger med heldøgns tilsyn -for 35 66*** 362 000 aldersdemente Totalt 198 372 421 000 (gjennomsnitt) 90 000 *Dekningsgrad 23 % og forholdet mellom sykehjem/bolig 12/11. **KOSTRA 2007. ***Gitt dagens forhold mellom boliger til alders demente og øvrige boliger. Lier kommune har i 2008 budsjetterte brutto driftsutgifter på vel 900 mill. kroner. Av dette går ca.130 mill. kroner til eldreomsorgen, ca. 57 mill kroner går til yngre funksjonshemmede og ca. 9 mill. kroner til voksne funksjonshemmede. I tillegg kommer utgifter til bygningsdrift, renter og avskrivninger. Kommunen finansierer ca. 14 mill. kroner gjennom egenbetalinger fra brukerne. Øvrige utgifter finansieres via statlige refusjonsordninger og kommunens frie inntekter.