Dato 30.03.2012 Kunnskap og innovasjon Innspill til partiprogrammet 2013-2017 Kjære programkomité! Abelia er opptatt av at partiprogrammet tar inn over seg hva som skal til for å posisjonere Norge best mulig i en global kunnskapsdrevet økonomi, og hvilke rammebetingelser som kreves for at Norge skal bli en attraktiv lokalisering for globalt orientert næringsliv. I dette notatet presenteres de viktigste områder og indikatorer som Abelia vil vurdere partiprogrammene etter. Så gjenstår det å se om hvilket parti som evner å posisjonere Norge best i kunnskapsøkonomien. Kunnskap og kompetanse har blitt fyndord som de fleste samfunnsaktører snakker varmt og ofte om. Det er ikke rart, siden kunnskap og kompetanse er den viktigste drivkraften for økonomisk utvikling. Likevel, til tross for bred enighet om at kunnskap er viktig, er det liten oppmerksomhet om hva som faktisk kreves av politisk innsats for å utvikle Norge til en attraktiv lokalisering for fremtidens globale og kunnskapsbaserte næringsliv. Med dette innspillet synliggjør Abelia hvordan en tydeligere politikk for kunnskap og innovasjon bør se ut. Den tradisjonelle forståelsen av hva som bygger et lands konkurranseevne har lenge vært orientert mot kostnadssiden i tradisjonell eksportrettet vareproduksjon. Fokus har vært rettet mot å sikre eksportnæringer lave lønns- og produksjonskostnader, stabil kronekurs og gunstige kraftpriser. For mange er dette fortsatt viktig. Men utvikling av kunnskapsnasjonen Norge handler i særlig grad om å ta globalisering på alvor. Bevegelser av kapital, kunnskap og arbeidsplasser skjer i dag nesten uavhengig av landegrenser, noe som utfordrer verdiskaping og sysselsetting i Norge:
Arbeidsintensiv produksjon flyttes til land og regioner der prisen på arbeidskraft er lavere enn i Norge. Kapital investeres der avkastningen er høyest og lokaliseres der rammebetingelsene for eierne er best. Kunnskapsintensiv virksomhet lokaliseres der betingelsene for å utvikle ny kunnskap og innovasjon er best. Det skjer gjerne i attraktive næringsklynger hvor ledende bedrifter i hele verdikjeden er representert og som gjør det attraktivt å være samlokalisert. Det politiske handlingsrommet er likevel klart tilstede. Avhengigheten av konkurransedyktige rammebetingelser for kunnskap, forskning, innovasjon og kompetanse påvirker i høy grad globalt orienterte bedrifters lokaliseringsvalg, norske som utenlandske. I vekstøkonomier som Kina, Brasil, Singapore og India, ser vi at forskning og innovasjon har blitt en sentral del ikke bare for næringspolitikken, men også for utenrikspolitikken, nettopp fordi konkurransen om de beste hodene og de beste løsningene er global. I Norge har vi en ekstra utfordring. Vi må være i stand til å konkurrere internasjonalt med verdens høyeste kostnadsnivå. Vi vil neppe klare det gjennom å være "best og billigst". Snarere blir bedriftene nødt til å bygge inn så mye kvalitet og kunnskap i produkter og tjenester at de klarer å kompensere for et høyt norsk kostnadsnivå. Slik formuleres dette i forskningsprosjektet Et kunnskapsbasert Norge på BI: "Det er bare bedrifter som tåler et høyt lønns- og kostnadsnivå som vil bli værende i Norge når Darwin har fått gjort sitt." Politikk for kunnskap og innovasjon I takt med at norsk økonomi blir global og kunnskapsbasert endres grunnleggende premisser for offentlig politikk. Det er vesentlig at partiprogrammet adresserer dette. Fremtidens internasjonale konkurranse handler om å være attraktiv og utfordringen blir å svare med politiske tiltak og rammebetingelser som sikrer at Norge blir en attraktiv lokalisering for fremtidens globale og kunnskapsbaserte næringsliv. En politikk for kunnskap og innovasjon må utmeisles langs følgende attraktivitetsdimensjoner: Utdanningsattraktivitet Attraktivt for talenter og kompetanse Attraktivt for forskning og innovasjon Attraktivt for kompetente eiere Attraktivt å samhandle på tvers Utdanningsattraktivitet Utdanningsattraktivitet betyr at vi har et skole- og universitetssystem som utdanner et tilstrekkelig antall kandidater med de kompetanser og kvaliteter som næringslivet har behov for. Det krever et langt bedre samsvar mellom skole og næringsliv. En
kunnskapspolitikk for fremtiden må formulere klare læringsmål, slik at samfunnet kan vite at skolen når sine mål. Vi må hele tiden forsøke å bli bedre, og veien til det er å la mange blomster blomstre. Et mangfoldig utdanningstilbud, enten de er offentlig eller private, stimulerer til kontinuerlig utvikling og forbedring. Politiske tiltak som styrker utdanningsattraktiviteten vil være: 1. Incentiver og finansieringsmekanismer som forbedrer kvaliteten i utdanning i alle ledd fra grunnskole til doktorgrad. 2. Finansieringsmodeller og regelverk som bidrar til likeverdige rammebetingelser for offentlig og privat utdanning. Eksempelvis bør privatskoleloven revideres og reelt åpne for alternative undervisningsmodeller og faglige spesialiseringer f.eks. innen språk, teknologi og realfag. Skoler under privatskoleloven må få finansiert kostnader til husleie og vedlikehold, og regelverket som påfører private skoler 25% høyere husleie enn offentlige skoler må endres. 3. Satsingen på entreprenørskap og matematikk-, natur- og teknologi (MNT)- fagene må styrkes i de studieforberedende utdanningsprogrammene og inn i høyere utdanning. 4. For å sikre at praktiske og erfaringsbaserte studier blir vektlagt på lik linje med det teoretiske, bør dagens fagskole videreutvikles til en faghøyskole. Utdanningen må kvalifisere for studiepoeng, ha en varighet på inntil 3 år hvor de lengste studiene vil kvalifisere til en profesjonsbachelor. Fagskolene bør organiseres på nasjonalt nivå, med statlig forvaltning og finansiering 5. Studenter som søker om lån til skolepenger i Lånekassen på fagskole, høyskoleog universitetsnivå skal ha muligheter til å få dette omgjort til stipend etter hvert som de fullfører sin utdanning. 6. Det må etableres flere nye bedriftsmasterprogrammer og det må satses mer på nærings-ph.d- ordningen, der bedriftsansatte tar en ordinær doktorgrad med utgangspunkt i bedriftenes behov. Attraktivt for talenter og kompetanse Koblingen mellom et utvidet og globalt marked, høy teknologisk utvikling og rask flyt av ideer gjør at evnen til å ta opp i seg ny kunnskap blir særlig viktig. Medarbeidere med høy kompetanse som stadig videreutvikles er en forutsetning for å sikre fremtidens kompetansebehov. Vi trenger ordninger som bedre stimulerer investeringer i kompetanse i arbeidslivet. Vi må også utvikle et rammeverk som er bedre tilpasset et fleksibelt arbeidsliv og vi må gjøre det mer attraktivt å tiltrekke kompetansearbeidskraft til Norge. Politiske tiltak som gjør det mer attraktivt for talenter og kompetanse vil være: 7. Incentiver for investering i medarbeideres kompetanse, f.eks. et KompetanseFUNN for investeringer i medarbeidernes kompetanse eller reduksjoner i personbeskatning ved arbeidstakeres investeringer i egen kompetanse. 8. Fornye arbeidsmiljøloven, bl.a. slik at Arbeidstilsynet gis rett til å innvilge dispensasjon for arbeidstidsordninger. Det vil skape mer rom for fleksibilitet. 9. Gjøre det enklere å ansette midlertidig. Det er viktig ut fra bedriftenes behov for arbeidskraft og for å bidra til et arbeidsliv som inkluderer alle. Bedrifter i oppstartsfasen og virksomheter med få ansatte har behov for samme fleksibilitet som staten i dag har gjennom tjenestemannsloven til midlertidige ansettelser.
10. En tydelig og mye mer offensiv politikk for å tiltrekke kompetansearbeidskraft fra utlandet. Prosessen med å innhente arbeids- og oppholdstillatelse for utenlandsk arbeidskraft og kompetanse må forenkles og effektiviseres. Videre bør standardfradraget for utenlandske arbeidstakere økes. Utenlandsstudenter i Norge må få tilbud om å bli etter endt studium. Det vil gjøre det lettere for bedrifter i Norge å dra nytte av kompetanse fra utlandet. Attraktivt for forskning og innovasjon Forsknings- og innovasjonsattraktivitet sier noe om i hvilken grad Norge hevder seg i toppklassen innenfor kunnskapsfelt hvor vi kan konkurrere internasjonalt. For næringslivets konkurranseevne vil det være helt vesentlig at forskningen ved universiteter og forskningsinstitutter er av høy kvalitet, og at forskningen gjøres relevant for næringslivets behov gjennom bedre samhandling mellom forskningsaktørene og næringslivsaktørene. Innovasjon og kommersialisering må prioriteres vesentlig høyere enn i dag. Virkemidler som kan dokumentere en utløsende effekt på privat forsknings- og innovasjonsaktivitet i næringslivet bør styrkes kraftig, samtidig som nødvendig infrastruktur for forskning og innovasjon gis bedre basisfinansiering. Dette vil gjøre Norge attraktivt som lokalisering for ledende forskere, studenter og fremtidens globale og kunnskapsbaserte næringsliv. 11. Øke offentlige bevilgninger til å utvikle nye ordninger og de ordninger i Forskningsrådet og Innovasjon Norge som kan dokumentere en utløsende effekt på private investeringer i forskning og innovasjon. Midler bør tildeles basert på oppnådde resultater og forretningsmessig potensial. Kvaliteten i forskningen må måles mot internasjonale standarder hvor forskerne hevder seg i konkurranse og samarbeid med de beste i verden. 12. Satse mer på Brukerstyrt innovasjonsarena (BIA), hvor prosjekter fra ulike områder, initiert av bedriftene, konkurrerer om å få støtte på grunnlag av forskningskvalitet, innovasjonsgrad og verdiskapingspotensial. Rammene for BIA bør økes til 700 mill. kr. innen 2015 fra dagens nivå på i underkant av 400 mill. kr. 13. Øke investeringene i forskningsmessig infrastruktur og gjøre tilgang til laboratorier og utstyr til et internasjonalt konkurransefortrinn. 14. Bedriftene må gis adgang til direkte fradragsføring av utgifter til FoU. SkatteFUNN må forbedres, spesielt viktig er det å heve taket på timekostnadene fra 530 kr til 1000 kr, da dagens nivå ikke reflekterer de reelle kostnadene for forskningskompetanse. 15. Øk rammen for industrielle forsknings- og utviklingskontrakter (IFU) til 500 mill. kr/år. IFU-ordningen støtter samarbeidsprosjekter hvor en liten og mellomstor leverandør utvikler en løsning for en annen, og ofte stor, bedriftsmottager. 16. Styrke forskningsinstituttenes rolle i å hente hjem, formidle og tilpasse teknologi og forskningsresultater til næringslivets behov 17. Etabler en Global Centres of Expertise-ordning (GCE) med utgangspunkt i de av dagens norske næringsklynger som er globalt ledende innenfor sine felt. Åpne for integrering av relaterte NCEer, SFIer, SFFer og FMEer, slik at GCEordningen bidrar til å bygge globalt konkurransedyktige landslag/superklynger som også vil nyttiggjøre seg kompetansen til de komplementære kunnskapsnæringene.
Attraktivt for kompetente eiere Eierskapsattraktivitet er avgjørende for å tiltrekke seg kompetente eiere i alle faser av næringsutviklingen; fra den risikofylte tidligfasen til den kommersielle høstningsfasen. Både tilgangen på eierkapital og sammensetningen av eiere teller. Det er viktig å ha både norske og internasjonale eiere i internasjonale næringer og det er nødvendig å styrke kompetansen innen kapitalforvaltning slik at både offentlige og private kapitalaktører i Norge blir blant de ledende og mest kompetente investeringsaktørene i verden. 18. Etablere en pollenkapitalordning inspirert av svenskenes "Innovationsbron" som er instruert til å ta høy risiko i de tidligste fasene av innovative vekstbedrifters utvikling. Det vil bidra til flere innovative vekstbedrifter i Norge fremover. 19. Etablere nye såkornfond som bygges opp med like store bidrag fra private investorer. Såkornfondene bør ha et landsdekkende investeringsmandat. 20. Styrk basisbevilgningen for et helhetlig inkubatorprogram samtidig som det etableres et resultatbasert finansieringssystem som premierer innovasjonsselskapene (forsknings- og kunnskapsparker med inkubatorvirksomhet med høyest aktivitetsnivå og kvalitet). 21. Styrke de landsdekkende etablerertilskuddene i Innovasjon Norge til 150 mill. kr/år. 22. Formuesskatten på arbeidende kapital må fjernes for å sikre kommersialisering og investeringer i industriell innovasjon. Attraktivt å samhandle på tvers Innovasjon skjer oftere i interaksjonen mellom bedrifter enn innenfor en enkelt bedrift. Nye innovative muligheter ligger i koblingen mellom bedrifter og mellom sektorer. Velferdsstatens utfordringer forutsetter løsninger som utnytter samspillet mellom de offentlige eide velferdsleverandørene og private kunnskapsbedrifter. Derfor trengs det virkemidler som kopler sammen bedrifter, universiteter, høyskoler og forskningsinstitutter på den ene side og mellom privat og offentlig sektor på den andre. 23. Ta i bruk innovasjonsarenaer som utnytter samspillet mellom offentlige og private aktører, særlig innen helse- og omsorgssektoren. Herunder oppfølging av NOU 2011:11 om innovasjon i omsorg og bruk av velferdsteknologi. 24. Implementer en handlingsplan for økt bruk av innovative offentlige innkjøp og anbudsprosesser. Offentlig sektor må ha plikt til å være innovative innenfor sin egen virksomhet og stimulere til innovasjon i næringslivet gjennom sine innkjøp. Praktisering av offentlige innkjøpsregler må endres slik at det åpnes opp for et tillitsbasert samarbeid med næringsliv og forskningen fra idefase til innkjøp. 25. Det ligger et stort uutnyttet potensial for forskning, innovasjon og verdiskaping i offentlig informasjon. Dette må åpnes opp og tilgjengeliggjøres fullt ut.
Vi i Abelia stiller oss selvsagt til disposisjon for å bistå partiet og programkomiteen om dere ønsker det. Lykke til med programarbeidet! Med vennlig hilsen Paul Chaffey Administrerende direktør Abelia representerer kunnskapsnæringen og er NHOs 4. største landsforening. Abelia er i rask vekst og organiserer medlemsbedrifter over hele landet innen bl.a. IT, telekom, undervisning, forskning, konsulenttjenester og kreative virksomheter. Kunnskapsnæringen utgjør nå mer enn 500 000 sysselsatte i Norge og er en sentral drivkraft for norsk økonomi.