Engerdal kommune Rådmannen Internt notat Deres ref: Vår ref: Saksbeh: Arkivkode: Dato: 2016/1444- Håvard Haug 223/F30 06.09.2016 Notat om bosetting av flyktninger - krav, behov, tiltak og finansiering I forbindelse med behandling av tertialrapport 2. 2014 fattet kommunestyret følgende vedtak 13.11.2014: Rådmannen legger fram et notat som belyser kommunens bosetting av flyktninger, hvilke krav og behov bosettingen utløser, hvilke tiltak kommunen har iverksatt og hvordan disse finansieres. Dette notatet belyser de spørsmål kommunestyret ønsket svar på. Bosetting av flyktninger gjøres på bakgrunn av kommunestyrets vedtak om antall familier pr i dag er vedtaket at vi til enhver tid skal ha 5 familier bosatt. Avtaler om hvem som bosettes og når disse bosettes gjøres deretter mellom IMDI og kommunens administrasjon. Krav og behov ved bosetning av flyktninger Bolig/innbo og løsøre: I forkant av bosetting skal NAV/flyktningetjenesten gjøre avtale om leie av bolig, gjøre innkjøp av og møblere boligen samt ordne med annet innbo. Det skal i tillegg gjøres klart for tilgang til PC, internett og telefon. Dette gjøres etter utstyrsliste godkjent av kommunestyret i vedtak av 2011. Pris avhenger av familiestørrelse og aktuelle tilbud ved bosettingstidspunkt. Praktisk oppfølging etter bosetting: Etter bosetting skal familien praktisk og administrativt følges opp og ivaretas i fht innkjøp av mat/klær, helse/tannlege, oppstart skole/barnehage, informeres om alt fra bank/butikk til introduksjonsprogram og andre kommunale tjenester. De t skal også ordnes med personnummer, bankkonto, søknad om opphold, bostøtte, barnetrygd mm. NAV/flyktningetjenesten har også en rolle som bindeledd mellom de bosatte og andre instanser som eks helsestasjon. Engerdal kommune gir kr 6000.- pr familiemedlem til innkjøp av klær, sko og utstyr. Dette utbetales med 3000.- høst og 3000.- vår. I tillegg dekker Engerdal kommune utgifter ved første tannbehandling med inntil kr. 2000,- pr pers.
Livsopphold De bosatte vil i første perioden, tiden fra bosetting og fram til Introduksjonsprogram trer i kraft få utbetalt livsopphold ut fra gjeldende regler fra Nav Engerdal. Nav Engerdal, flyktningetjenesten vil i samme periode, fra bosetting til introduksjonsprogram trer i kraft betale for husleie, strøm og eventuell barnehage og andre utgifter som ved og snøbrøyting. Introduksjonsprogram Introduksjonsprogrammet følger Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven). Alle kommuner som bosetter flyktninger har plikt til å tilby introduksjonsprogram til de som er i målgruppen. Programmet skal være helårlig og på fulltid. Programmet skal minst inneholde: Opplæring i norsk og samfunnskunnskap samt tiltak som forbereder til videre opplæring eller tilknytning til yrkeslivet. Det er ikke alltid lett å definere hvilke tiltak som er kvalifiserende og som dermed kan være en del av programmet. Samtidig er det klare føringer i introduksjonsloven på at tiltakene skal føre fram til enten deltakelse i arbeidslivet eller ordinær utdanning. For personer med helseproblemer, kan terapi-/behandlingstimer og andre helserelaterte aktiviteter legges inn som en del av programmet, etter en individuell vurdering. Ideelt sett er jobben vår å gjøre flyktningene selvhjulpne og i stand til å forsørge seg selv i løpet av tiden med introduksjonsstønad. Dersom en deltaker har behov for det, skal kommunen som hovedregel tilby minst 600 timer opplæring. Deltakeren kan søke om flere timer. Dette må behovsprøves og kommunen må fatte et enkeltvedtak om utvidelsen. Kommunen skal kunne tilby inntil 3000 timer totalt: Personer som etter 1. januar 2012 har fått sin første oppholdstillatelse som gir dem rett og plikt eller bare rett til opplæring: 550 timer i norsk og 50 timer i samfunnskunnskap. Ved behov kan de få inntil 3 000 timer opplæring. Personer som før 1. januar 2012 har fått sin første oppholdstillatelse som gir dem rett og plikt eller bare rett til opplæring: 250 timer i norsk og 50 timer i samfunnskunnskap. Ved behov kan de få inntil 3 000 timer opplæring. Personer som har kun plikt til opplæring: 250 timer i norsk og 50 timer i samfunnskunnskap Hva betyr rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap? Rett betyr at man har rett på gratis opplæring etter læreplanen fastsatt av Vox. Denne retten faller bort dersom man ikke har gjennomført opplæringen innen tre år. Etter det må man betale selv. Plikt betyr at man må ha gjennomført opplæringen for å få innvilget permanent opphold eller statsborgerskap senere. Introduksjonsstønaden Introduksjonsstønaden er den ytelsen deltakeren mottar for å delta i introduksjonsprogrammet. Stønaden er på årsbasis lik to ganger folketrygdens grunnbeløp. i 2016 utgjør dette kr 185 152,-. Stønaden er to tredjedeler for deltakere under 25 år. Stønaden er skattepliktig. Deltakelse i programmet er obligatorisk. Ved ugyldig fravær blir stønaden redusert. NAV/flyktningetjenesten har ansvaret for å informere om og fatte vedtak om introduksjonsprogram. NAV/flyktningetjenesten har også ansvaret for månedlige utbetalinger på bakgrunn av førte lister fra VO. Den enkelte familie må i utgangspunktet selv betale:
Husleie, strøm, abonnement og bruk av telefon/mobil og internett, TV abonnement og TVlisens samt utgifter til barnehage/sfo. Hvis utbetalt introduksjonsstønad ikke er nok til å dekke familiens behov, må de på lik linje med andre søke om å få dekket dette via sosialtjenesten. Oppfølging fritidsaktiviteter: For å sikre en god integrering, er det også viktig med deltagelse på andre arenaer enn skole. Derfor tilstreber vi også at særlig de unge skal ha en meningsfylt fritid sammen med andre. Dette er utfordrende, særlig pga skyssproblematikk. Dette er også avhengig av oppfølging fra flyktningetjenesten og bistand utover normal arbeidstid. I en del tilfeller har vi ikke hatt muligheter til å prioritere dette noe som i hovedsak har sammenheng med bosetting av særlig krevende brukere. Særlig krevende brukere: For disse brukerne har vi muligheter til å søke om ekstratilskudd som skal dekke ekstrautgifter kommunen har når det gjelder skole- og fritidsaktiviteter. Dette er avhengig av utredning og dokumentasjon fra andre instanser som PPT og habiliteringstjenesten. Vi har de senere år mottatt mange særlig krevende brukere som vi ikke har fått dekket våre direkte ekstrautgifter til. Dette skyldes at ekstratilskuddet for personer med særlige funksjonshemminger dekker den ordinære kommunale egenandelen for ressurskrevende brukere, mens vi selv må dekke ca 20% av kostnaden over 1.1 mill. Administrasjonstid og møtetid rundt disse ordningene må utføres av involverte parter i kommunen, og gir en betydelig merbelastning på hele NAV-kontoret og på andre instanser i kommunen, da særlig på PLO og Voksenopplæringen. Ressurser til oppfølging av flyktninger: Kommunen har pr dd en flyktningekonsulent ansatt i 70% stilling. Rettigheter i forhold til gjeldende lovverk og kommunens oppfyllese av dette:. Det vises herunder til introduksjonsloven og opplæringsloven Introduksjonsloven kap 1 1: Lovens formål er å styrke nyankomne innvandreres mulighet for deltakelse i yrkes- og samfunnslivet, og deres økonomiske selvstendighet Dette er ikke målbart, de fleste flyktningefamilier har etter hvert flyttet fra kommunen, særlig pga dårlige utsikter til arbeid, eller pga videre utdaning. Men vi antar at de har fått en god start i Engerdal kommune. De med større funksjonshemminger har vi ikke plikt til å gi fullt introduksjonsprogram til, noe vi har tilstrebet allikevel Introduksjonsloven kap. 2 2: Målgruppe: Bosatte flyktninger mellom 18 og 55 år(med ordinær oppholdstillatelse) har rett og plikt til introduksjonsprogram. (De som er i aldersgruppen 55-67 år har ikke plikt til introduksjonsprogram, men kan få norskopplæring dersom de ønsker det.) Alle i målgruppa har introduksjonsprogram. 3: Kommunen skal så snart som mulig og senest inne 3 mnd etter bosetting eller etter at krav er framsatt tilrettelegge introduksjonsprogram. Kommunen har i gangsatt introduksjonsprogram innen 3 måneders fristen. Elever med særskilt behov har måtte vente med de tilrettelagte tiltakene til langt utover 3 måneder. Dette skyldes krevende prosesser med avklaring av grad av
funksjonshemming, etablering av tiltaksapparat rundt disse m.m. samt avklaring av økonomiske forhold i forbindelse med ekstramidler fra IMDI. 4: Målsetting med introduksjonsprogrammet er a) gi grunnleggende ferdigheter i norsk, b) gi grunnleggende innsikt i norsk samfunnsliv, c) forberede for deltakelse i yrkeslivet Skal minst inneholde a) Norskopplæring b) Samfunnskunnskap c) Tiltak som forbereder til videre opplæring eller tilknytning til yrkeslivet Introduksjonsprogram er et helårig program som i omfang skal være lik en fulltidsjobb. Dvs 37,5 timers uker med kvalifiserende tiltak. Introduksjonsprogrammet inneholder norskopplæring, samfunnskunnskap, tiltak som forbereder til yrkeslivet. 50 t. samfunnskunnskap gis på et språk deltakeren forstår godt, noen ganger ved hjelp av 2-språklig lærer ved Drammen læringssenter via fjernundervisning. c) ikke alltid, tiltak som forbereder til videreopplæring eller tilknytning til yrkeslivet er noen ganger vanskelig å få til pga mangler på praksisplasser, geografiske avstander til universitet, vgs, og øvrige kurs via NAV osv. Er introduksjonsprogrammet helårig? (Dvs 37,5 timers uker med kvalifiserende tiltak.) Alle deltakere med ordinære behov har et såkalt fulltidsprogram. Dvs norsk og samfunnskunnskap 4-5 dager/uke og noen har språkpraksisplass. Noen flyktninger har et mer særskilt tilpasset program med ulike grader behov for tilpasning. I skolens ferier forsøker vi å plassere deltakerne ut på språkpraksisplasser. Dette har vi fått til i stor grad. I disse periodene organiseres det skyss via flyktningetjenesten. Aktuelle praksisplasser har vært barnehagene, Pleie og omsorg og praktiske oppgaver i Plante. Vi prøver også å tidfeste 50 timer samfunnskunnskap på et språk de forstår i høst og/eller vinterferie. De senere årene har vi gitt deltakerne 1 ekstra ferieuke. Dette er bl.a. pga at vi ikke klarer å fylle opp hele sommeren med språkpraksisplasser, og det vil koste ekstra å engasjere lærer i sommerferien. Hovedtiltaket i programmet er norskopplæring. Videre skal de ha undervisning i samfunnskunnskap, språkpraksis og andre kvalifiserende tiltak. Ved fulltid skole må de ha skoletilbud minimum 30 t/uke. Med 7,5 t hjemmearbeid blir dette ei 37,5 timers uke. Fulltidsprogram tilsier at en dag på språkpraksis må være på 7,5 timer. Andre kvalifiserende tiltak kan være: deltakelse i lokale foreninger, oppfølging av barn i bhg og skole, organisert trim mm. I slutten av programmet skal helst Nav tre inn og vurdere andre alternative tiltak. Pga slike tiltak; kurs og andre kompetansetiltak via Nav som regel blir arrangert i Elverum eller Hamar har det vært vanskelig å få dette til. 5 Introduksjonsprogrammet varer i hovedregel inntil 2 år. Ved særlige grunner kan man få forlenget inntil 3 år.
Dette er oppfylt. Erfaringsvis har en stor del av våre flyktninger vi har tatt imot i de senere årene hatt mangelfull grunnutdanning, og/eller store omsorgsoppgaver og disse har fått utvidet introduksjonsprogram til 3 år. 6 Det skal utarbeides individuell plan i samarbeid med deltakeren på bakgrunn av deltakerens opplæringsbehov og av hvilke tiltak vedkommende kan nyttiggjøre seg. Planen skal tas opp til ny vurdering med jevne mellomrom og med vesentlig endring i livssituasjon. Individuell plan utarbeides. Kapittel 4 Opplæring i norsk og samfunnskunnskap 17 Rett og plikt til deltakelse i opplæring i norsk og samfunnskunnskap Rett og plikt til 600 timer norsk og samfunnskunnskap gjelder for bosatte flyktninger med oppholdstillatelse mellom 16 og 55 år. For bosatte i alderen 55-67 år er det ingen plikt med de har en rett til 600 timer. Kravet oppfylles 18 Kommunens ansvar for opplæring i norsk og samfunnskunnskap Skal snarest mulig og senest innen 3 måneder etter at krav er framsatt gi et norskopplæringstilbud. Videre sørge for ytterligere opplæring innenfor en ramme på 2400 timer dersom det er behov for det. Denne plikten gjelder i 5 år. Kravet oppfylles 19 Gjennomføring av opplæring i norsk og samfunnskunnskap Individuell plan skal utarbeides for elever som skal delta i opplæring i norsk og samfunnskunnskap. Alle med rett og plikt til opplæring må gjennomføre en avsluttende prøve i samfunnskunnskap og norsk. Kompetanse: Lærer skal som hovedregel ha faglig og pedagogisk kompetanse Deltakerbevis skal utstedes. Kravet oppfylles Kapittel 5 Saksbehandlingsregler mm 21 Enkeltvedtak: Tildeling av introduksjonsprogram, introduksjonsstønad og opplæring i norsk og samfunnskunnskap Vesentlig endring i planen Stans av introduksjonsprogram eller opplæring i norsk og samfunnskunnskap Permisjon Trekk i introduksjonsstønad med 50% eller mer. Kravet oppfylles 22 Klagerett Informasjon om klagerett gis skriftlig. Men kun på norsk. Dette burde vært oversatt til deltakerens morsmål. Men vi har til nå ikke gitt avslag, derfor har det ikke vært behov for ytterligere forklaring til nå i forhold til vedtak om opplæring i norsk og samfunnskunnskap. 24 - internkontroll
Kommunen skal føre internkontroll for å sikre at virksomhet og tjenester etter kapitlene 2 til 4 og 25 tredje og fjerde ledd er i samsvar med krav fastsatt i loven. Kommunen må kunne gjøre rede for hvordan den oppfyller denne plikten. (innført ved lovendring 1. sep 2012) Kommunen har ikke et tilfredstillende internkontrollsystem pr. dato. Vi har nå tatt i bruk KF-kvalitetsystem, og enhetene arbeider med å legge inn rutiner og prossedyrer. Noen enheter har kommet langt, mens andre ligger noe etter. Opplæringsloven 4A1- Grunnskole organisert for voksne Grunnskole for voksne er kommunens ansvar. En del av de bosatte har mangelfull grunnskole fra hjemlandet. Disse har behov og rett til grunnskole for voksne. (Opplæringsloven 4A1) Dersom norskferdighetene er gode nok kan deltakerne starte med dette i slutten av introduksjonsprogrammet eller etter endt introduksjonsprogram. Retten omhandler eksamensrettet grunnskole i 5 basisfag, eller enkeltfag. Videre kan man ta deler av fag, eller ha rett til basisferdigheter (ikke eksamensrettet) Opplæringa og lærebøker skal være gratis og tilpasses behovet til den enkelte. Kravet oppfylt. Vi har for få elever med dette behovet til å kunne forsvare å etablere et eget tilbud om dette. Pr i dag kjøper derfor kommunen plasser i Trysil for de som trenger et slikt tilbud. Opplæringsloven 4A2 - Spesialundervisning i grunnskoletilbud Flere av våre elever i introduksjonsprogram har behov og rett til spesialundervisning. Dette er også dokumentert av spesialisthelsetjeneste ( Hab tjenesten og PPT). «Vaksne som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet for vaksne, har rett til spesialundervisning. Vaksne som har særlege behov for opplæring for å kunne utvikle eller halde ved like grunnleggjande dugleik, har rett til slik opplæring.» Flere av våre elever i introduksjonsprogram har behov og rett til spesialundervisning. Det er vanskelig å overholde tidsfrister i forhold til spesialundervisning og andre tiltak rundt flyktninger med store og sammensatte behov. Vi har i de fleste tilfeller ikke fått informasjon fra UDI om at de flyktningene vi bosetter har særlige behov. Dette medfører at vi ikke kan igansette tiltak før vi finner utat det er særlige behov til stede. Så må behovene og evt diagnoser kartlegges av habiliteringstjenesten og PPT osv før vi får søkt IMDI om ekstraressurser. Når dokumentasjonen IMDI trenger er klar har vi likevel igangsatt tiltak, og ekstramidler fra Imdi har kommet i etterkant. Det mangler formell spes ped kompetanse på VO, men har hatt veiledning av spesped koordinator 1/2 dag i uka. Vi har forespurt Imdi angående lovkravet til introduksjonsprogram for denne typen flyktninger. Deres svar er at man må se på formålspragrafen for lovverket: Målsettingen med loven er at tiltakene skal føre til at deltakeren blir økonomisk selvstendig. følger derfor loven når vi ikke har fullt introduksjonsprogram for deltakere som klart aldri vil kunne klare seg økonomisk på egen hånd, altså de som helt klart vil få en trygdeavklaring. Skole/Barnehage: Flyktningbarn i skolealder skal ha undervisning på lik linje med barn som oppholder seg i kommunen. Flyktningebarna går som barn fra asylmottaket i ordinære klasser men har en del
tilpasset undervisning. Det er behov for tospråklig opplæring inntil eleven kan gå i den ordinære opplæringen, men det har vært svært vanskelig å rekruttere tospråklige lærere til dette og til morsmålsundervisning. Vi har derfor satt inn en styrket norskopplæring for å kompensere for dette, men dette er ikke godt nok i forhold til Opplæringslovens 2-8 3. ledd som sier at elevene skal ha tilpasset opplæring. Flyktningbarn i barnehagealder har de samme rettigheter til barnehageplass som andre bosatte. Dette er også et viktig integreringstiltak. Vi har den samme med tospråklig personale i barnehagen som vi har i skolen. Andre tjenester: Flykninger har krav på og behov for kommunale tjenester som innbyggere i kommunen. Helsetjenester, pleie og omsorgstjenester, barneverntjenester osv. Dette krever en del ekstra ressurser i hele organisasjonen blent annet pga utfordringer rundt språk og kultur. I 2014 og 2015 har vi brukt svært mye ressurser på å avdekke funksjonshemninger, få stilt diagnoser, utrede behov og tilrettelegge tilbud for flyktninger med særlige behov og funksjonshemninger. Dette har vært en svært krevende jobb som har tatt veldig mye ressurser. Særlig har dette vært krevende for Nav (flyktningetjenesten, leder og barnevern), pleie og omsorg og voksenopplæringen, men det har også tatt ressurser i organisasjonen ellers. Det er blant annet etablert en egen barnebolig og andre tiltak som støttekontakt m.m. Finansiering Integreringstilskudd: Kommunen mottar tilskudd for bosetting av flyktninger over en femårsperiode. Tilskuddet er høyest første år, og lavest femte år. Stortinget har fastsatt følgende satser for integreringstilskudd i 2016: Bosettingsår Sats kr. 184 000 (voksen)* År-1 (2015) kr. 184 000 (barn)* kr. 234 000 (enslig voksen) Integreringstilskudd kr. 184 000 (enslig mindreårig) År-2 (2014) kr. 220 000 År-3 (2013) kr. 160 000 År-4 (2012) kr. 83 400 År-5 (2011) kr. 70 000 Barnehagetilskudd kr. 24 500 (engangstilskudd) Eldretilskudd kr. 162 000 (engangstilskudd) Særskilt tilskudd enslig mindreårig kr. 207 000 (pluss 100 000 ekstra for de som bosetter i 2016) Personer med kjente funksjonshemminger Tilskudd 1: kr. 181 000 (engangstilskudd) Tilskudd 2: Inntil kr.1 111 000 i inntil 5 år Integreringstilskudd utbetales for personer som har fått beskyttelse i Norge, personer som har fått oppholdstillatelse på humanitært grunnlag etter utlendingsloven på grunnlag av søknad om asyl og personer som har fått kollektiv beskyttelse i en masseflukt-situasjon, samt overføringsflyktninger med innreisetillatelse. I tillegg kommer familieinnvandring med disse gruppene, både de som kommer til Norge samtidig med hovedperson og de som får familieinnvandring på et senere tidspunkt.
Tilskuddet bokføres inn på finans i kommunen, og skal dekke kommunens utgifter. Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap Målet med tilskuddsordningen er å sikre at kommunene oppfyller sin plikt etter introduksjonsloven og tilbyr voksne innvandrere med rett og plikt eller bare rett til opplæring i norsk og samfunnskunnskap denne opplæringen. Formålet er å styrke nyankomne innvandreres muligheter for deltakelse i yrkes- og samfunnslivet og deres økonomiske selvstendighet. Kommunene skal organisere opplæringen i henhold til de målsettinger, krav og retningslinjer som er fastsatt i introduksjonsloven med forskrifter. Tilskuddsordningen skal fremme effektivitet, gjennomstrømning og resultater i opplæringen. Kommunene har mulighet til å beholde et eventuelt overskudd av tilskuddet hvis de effektiviserer opplæringen gjennom formålstjenlig organisering og god kvalitet innenfor rammen av lov, forskrifter og retningslinjer. Det vil si at dersom kommunene gjennomfører opplæringen til en lavere kostnad enn mottatt tilskudd, beholdes tilskuddet uavkortet. I 2016 er målgruppen for utbetaling av tilskudd personer som omfattes av rett og plikt (16-55 år) eller bare rett (55-67 år) til opplæring i norsk og samfunnskunnskap i henhold til 17 i introduksjonsloven og som har fått oppholdstillatelse fra og med 1. januar 2014. Kommunen vil motta et tilskudd per person i målgruppen for rett og plikt eller bare rett til opplæring som har fått oppholdstillatelse etter 1. januar 2014. Tilskuddsår Lav sats (3 år) Høy sats (3 år) År 1 (2016) 13 100 31 900 År 2 (2015) 22 600 58 200 År 3 (2014) 13 300 39 500 I kolonnen Tilskuddsår er året personene som utløser tilskuddet, kom inn i personkretsen, satt i parentes. Tilskuddet har to satser, en høy sats for personer fra Afrika, Asia, Oseania (unntatt Australia og New Zealand), Øst-Europa, Sør-Amerika og Mellom-Amerika. Lav sats gjelder personer fra Vest-Europa, Nord-Amerika, Australia og New Zealand. Bakgrunnen for at man har to satser er at de som har morsmål som ligger nærmere norsk og mestrer det latinske alfabetet, generelt lærer norsk raskere enn andre. Innbyggertilskudd Innbyggertilskuddet til kommunene er i utgangspunktet fordelt med et likt beløp per innbygger. I 2016 er beløpet 22 668 kroner per innbygger. Som innbygger regnes de som er folkeregistrerte i kommunen per 1. juli året før budsjettåret. I innbyggertilskuddet foretas det også, via kostnadsnøkkelen, en utjevning basert på kommunenes utgiftsbehov. Her utgjør aldersgrupper om lag 70 prosent av kriteriene, og telledatoen her er også 1. juli året før budsjettåret. Det betyr at hvis asylsøkere er folkeregistrert i kommunen innen 1. juli 2016 vil kommunen motta innbyggertilskudd og utgiftsutjevning knyttet til alderskriterier for disse personene i 2017. I inntektssystemet benyttes offisielle befolkningstall fra SSB. Til grunn for SSBs tall ligger personer som er registrert som bosatt i folkeregisteret, dvs. personer som har fast bosted i Norge i minst et halvt år, og som har gyldig oppholdstillatelse. For asylsøkere kreves det innvilget asylsøknad eller oppholdstillatelse på humanitært grunnlag for å være registrert som bosatt, jf. Forskrift om folkeregistrering 4-2. Personer som har fått oppholdstillatelse inngår i innbyggertallet i den kommunen asylmottaket er lokalisert inntil vedtak om bosetting i kommune gjennomføres. Fra det tidspunkt vedkommende flytter fra asylmottak til bosettingskommune, inngår vedkommende i innbyggertallet i bosettingskommunen.
Kostnadsnøkkelen for kommunene inneholder også enkelte sosiale kriterier som er knyttet til flyktninger: 1) Personer med flyktningebakgrunn som har bodd 6-30 år i Norge, dvs. etter at de har mottatt integreringstilskudd. Omfatter personer som har kommet til Norge av fluktgrunner, og omfatter også familie som har innvandret til disse. Også de som opprinnelig kom av andre grunner, men som senere har fått en flyktningtillatelse er telt med. 2) Innvandrere 6-15 år, utenom Skandinavia: Innvandrere er her personer som er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre, og som på et tidspunkt har innvandret til Norge. Dette kriteriet er en del av grunnskolenøkkelen, og telledatoen er 1. januar året før budsjettåret. Oppsummeringer Det har vært svært krevende å få etablet et godt tilbud til bosatte flykninger med særlige og store behov på kort varsel, men dette er nå på plass, selv om det fortsatt er behov for noe bedre intern kommunikasjon og rolleavklaring. Det er noen utfordringer knuttet til språkpraksisplasser og opplæring utover det tilbudet vi gir ved voksenopplæringen knyttet til avstand og transport. Vi har en kommune med store avstandene, få møteplasser, dårlig offentlig kommunikasjon, stor avstand til videregående skole og høyskoler og et begrenset tilbud i arbeidsmarkedet, noe som kan gjøre integreringsarbeidet krevende. Videre har vi en utfordring når det gjelder å få tak i tospråklig kompetanse i skole og barnehage, slik at vi ikke klarer å gi tilfredsstillende undervisning i morsmål. Rådmannen konkluderer med at kommunen i det alt vesentlige gir det tilbudet vi skal gi iht lovverket, og at dette gis innenfor de økonomiske rammer vi har til disposisjon i form av tilskudd til dette arbeidet.