KAN ELLER KAN VI IKKE? Osen

Transkript

1 KAN ELLER KAN VI IKKE? En utredning om vi kan, eller ikke kan, ta i mot flyktninger i Osen

2 INNHOLDSFORTEGNELSE 1. INNLEDNING 1.1 Bakgrunn 1.2 Mål og mandat 1.3 Metodisk tilnærming 2. BOSETTING, BOLIG 2.1 Situasjon for landet 2.2 Bosted 2.3 Bolig 2.4 Boligfinansiering 3. HELSE 3.1 Forventning 3.2 Status i egen kommune 4. INTRODUKSJONSPROGRAMMET 4.1 Hva er introduksjonsprogrammet? Norskopplæring Samfunnsfag Tiltak som forbereder til arbeid og utdanning Andre elementer som kan inngå i programmet 4.2 Kommunens rolle og ansvar 5. Arbeid 5.1 Lokalt næringsliv/yrkesliv/arbeidsplasser 6. LOKALT KULTUR- OG FORENINGSLIV 6.1 Hva har vi av lokale tilbud 7. ØKONOMI 7.1 Integreringstilskudd 7.2 Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnsfag 7.3 Introduksjonsstønad 8. OPPSUMMERING, KONKLUSJONER 8.1 Kompetanse og personell 8.2 Organisering 9 Oppsummering og konklusjoner 10 Vedlegg 10.1 Oppsummering kommunebesøk i Grong 24. juni Oppsummering av møtet med Åfjord kommune 5. november 2014

3 1 Innledning 1.1 Bakgrunn Osen kommune har fått en anmodning fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet om å bosette flyktninger i Osen. Kommunestyret har ikke tatt stilling til om vi skal eller ikke skal ta i mot flyktninger. De har valgt å gå veien om å finne ut; kan vi ta i mot flyktninger eller kan vi ikke? Kommunestyret ønsket en utredning av muligheter og utfordringer i forhold til å påta seg en slik oppgave med å ta i mot flyktninger fra fremmede land og kulturer. I februar 2014 gjorde Osen kommunestyre slikt vedtak: «Osen kommunestyre viser til integrerings- og mangfoldsdirektoratets anmodning om bosetting av 10 flyktninger i hvert av årene Osen kommune ser ikke å kunne tilby et forsvarlig opplegg for en slik bosetting per i dag, og ønsker ut fra dette en planleggingsperiode i 2014/2015. Det anmodes om ny henvendelse gjeldende fra Tone Engan og Hallvar Nøss ble valgt som medlemmer i arbeidsgruppa.» Denne arbeidsgruppa ble supplert med to personer fra administrasjonen; Sigrid Angen og Kjell Petter Hestmo. Utredningsgruppa har dermed bestått av følgende: Tone Engan, Halvard Nøss, Sigrid Angen og Kjell Petter Hestmo 1.2 Mål og mandat Utredningsgruppa har tolket sin oppgave slik: «Utrede aktuelle spørsmål og problemstillinger i forhold til eventuelt mottak av flyktninger i Osen.» Gruppen flyktninger det her er snakk om er altså flyktninger som er ferdig utredet og som har fått varig oppholdstillatelse i Norge. 1.3 Metodisk tilnærming Arbeidsgruppa har valgt å søke svar på alle de spørsmål og utfordringer vi selv sitter med gjennom først og fremst å kontakte andre kommuner. De kommunene vi fysisk har avlagt besøk er Grong og Åfjord kommuner. Ellers har vi benyttet oss av de kilder vi har funnet på nettet og da særlig Integrerings- og mangfoldsdirektoratets hjemmeside, Videre har vi hatt et ønske om å kartlegge osingenes ståsted/oppfatning i forhold til å ta i mot flyktninger. Vi har derfor invitert til en et møte med kulturlivet i Osen, men dessverre var det bare en person som møtte opp. Videre har vi møtt næringslivet i Osen gjennom en presentasjon/dialog på en næringslivslunsj på Vingsand i desember Bosetning, bolig 2.1 Situasjon i landet Pr bor det personer med innvandrerbakgrunn i Norge. Det vil si at tilnærmet 15% av befolkningen i landet har innvandrerbakgrunn. Dette tallet omfatter alle typer innvandring; arbeidsinnvandring, familiegjenforening, norskfødte med innvandrerforeldre og flyktninger. Når det gjelder behovet for bosetning av flyktninger er status pr slik: Bosetningsbehovet: Vedtak i kommunene 8 000

4 Antall bosatte Antall bosettingsklare i mottak pst av de bosettingsklare har ventet mer enn 6 mnd. 2.2 Bosted Nyankomne flyktninger vil naturlig nok ha behov for en del oppfølging og tjenester fra ulike instanser. Likeså skal de i 2 år etter ankomsten følge et opplærings- og inkluderingsprogram, introduksjonsprogrammet. Det er derfor viktig at eventuelle flyktninger bosettes rimelig sentralt i forhold til der vi har muligheter til å gi dem god oppfølging og at de ved egen hjelp kan møte på ulike tiltak. 2.3 Bolig Dersom Osen kommune skal ta i mot flyktninger må vi ha klargjorte boliger for formålet. Utredningsgruppas anbefaling er at boligene plasseres i nærheten av «Osen-tunet». Dette med tanke på framtidig gjenbruk av boligene som eldreboliger. 2.4 Boligfinansiering Det er Husbanken som forvalter tilskudd til dette formålet. Tilskuddet kan være inntil 40 % av godkjente prosjektkostnader når det gis tilskudd til utleieboliger til flyktninger, barnefamilier og andre prioriterte grupper. Ellers er maksimal tilskuddssats 20 % av godkjente prosjektkostnader. I de tilfeller hvor det utmåles tilskudd ut over 20 %, skal tiltaket være forankret i kommunalt plandokument, eksempelvis boligsosial handlingsplan. I vilkårene fra Husbanken heter det:søknader fra kommunene med de største boligsosiale utfordringene og søknader fra kommuner som skal bosette flyktninger, skal prioriteres. 3 Helse 3.1 Forventning Utredningsgruppa hadde en forutinntatt forventning om at mange flyktninger vil ha opplevelser og traumer som trenger behandling. De kommunene vi har snakket med har ikke opplevd at dette har vært en særlig utfordring for dem. Utfordringene har heller vært av generell art i forhold til å komme til et nytt land med en mer sammensatt oppbygging av helse- og hjelpetjenestene. Et råd vi har fått er å styre og veilede brukerne til riktig tjeneste. Uten det vil alle henvendelsene skje til legen, en tjeneste de fleste er vant til å forholde seg til. 3.2Status i egen kommune Vi har en velfungerende helsetjeneste i kommunen. Det er god kapasitet i forholdet til antallet innbyggere, men vi er selvsagt sårbare i forhold til at det er få personer i tjenesten. Sårbarheten er minsket gjennom ulike avtaler og samarbeidsløsninger ikke minst i forhold til en trygg legetjeneste. Etter vår vurdering vil helsetjenesten i Osen takle de utfordringene som eventuelt måtte komme med mottak av flyktninger. Avtaler om en tilgjengelig tolketjeneste vil nok være en viktig faktor for å gi en god helsetjeneste til denne gruppen (telefontolk).

5 4 Introduksjonsprogrammet 4.1 Hva er introduksjonsprogrammet? Målsetningen med introduksjonsprogrammet er å gi nyankomne utlendinger med rettigheter til opphold en grunnleggende kvalifisering for å bo i landet. For de som fyller vilkårene for å delta, er programmet en rett og en plikt. Programmet varer i 2 år og skal være helårlig og på fulltid for deltakerne. Heltid vil i praksis si et vanlig arbeidsår med normal ferie etter ferieloven, altså arbeidsår tilnærmet 47 uker. Fulltid er definert som obligatorisk 30-37,5 t/uka. Innholdet i programmet er som følger: 4.1.1Norskopplæring Personer mellom 16 og 55 år har rett og plikt til 600 timer opplæring i norsk og samfunnsfag. Fra fylte 55 til 67 år har flyktningene rett, men ikke plikt til opplæring. Etter fylte 67 år er det hverken rett eller plikt til deltakelse i opplæringen Opplæring i samfunnsfag Anbefalingen er at opplæringen i samfunnsfag bør starte så tidlig som mulig etter at flyktningene kommer til kommunen. 50 timer av samfunnsfagopplæringen skal foregå på morsmålet eller på et språk vedkommende forstår så godt at hun eller han kan få rimelig utbytte av undervisningen Tiltak som forbereder til arbeid og utdanning Forberedelse til arbeid og utdanning er et obligatorisk hovedelement i programmet, men loven regulerer ikke hvordan dette skal gjennomføres eller hvilken form og hvilket omfang tiltaket skal ha. Det står kommunen fritt å organisere dette. Viktige samarbeidspartnere vil først og fremst være NAV og deres arbeidsrettede tiltak, samt lokalt næringsliv og kommunale virksomheter. Kommunene vi har snakket med fremhever betydningen av inkludering i arbeidslivet som en brobygger mellom flyktningene og den øvrige del av befolkningen Andre elementer som kan inngå i programmet Oppgaver som det å etablere seg i egen bolig, anskaffe innbo, sende flyttemelding, opprette strøm- og telefonabonnement, få fastlege, søke barnehageplass osv. kan inngå som deler av programmet i perioden rett etter bosetting. 4.2 Kommunens rolle og ansvar Det er kommunen som har ansvaret for å drifte introduksjonsordningen. Kommunen har ansvaret for tilrettelegging av program, administrere stønadsfordelingen til den enkelte, samordne tiltak mellom ulike aktører; statlige, fylkeskommunale, kommunale og/eller private aktører. Så langt vi har bragt i erfaring, så har kommunenes kostnader blitt dekt av de ulike tilskuddsordningene fra staten. En viktig suksessfaktor i forhold til å lykkes med mottak av flyktninger er hvorvidt vi greier å rigge en solid organisasjon som er i stand til å ligge i forkant av utfordringene. System og struktur er nødvendig og viktig.

6 5 Arbeid 5.1 Lokalt næringsliv/yrkesliv/arbeidsplasser Både i forhold til opplæring og introdusering, samt med tanke på framtidig varig bosetting, er muligheter til arbeidspraksis og arbeid grunnleggende viktig. Vi har ikke grunnlag for å si at det lokale arbeidsmarkedet ikke er åpent for flyktninger. Arbeidsledigheten i Osen er over tid målt som lav. Også i dag er mange arbeidsoppgaver i bygda løst ved hjelp av folk med utenlands opprinnelse. I møte med næringslivets folk på næringslivslunsjen fikk vi ingen signaler på at næringslivet på generelt grunnlag var negative til å ta i mot flyktninger. Vi vet i utgangspunktet ingen ting om hvilke personer som eventuelt kan komme hit. Både arbeidserfaring og utdanning kan være fra ingen erfaring og utdanning, til solid yrkeserfaring og topp utdanning. Det er nok realistisk og si at vi ikke har flust med arbeidsplasser i Osen. De fleste arbeidsplassene er nok i offentlig virksomhet. Det er nok også der det kanskje først og fremst vil ligge best til rette for å få plassert folk i arbeidstrening/arbeidspraksis i første omgang. 6 Lokalt kultur- og organisasjonsliv 6.1 Hva har vi av lokale tilbud Det er hele 33 ulike lag, foreninger og organisasjoner som driver eller har et kulturtilbud i Osen. Dette er viktig for bygda. Som arena for inkludering, sosialisering og trivsel vil kulturlivet være et viktig pre for oss. Grong kommune kan vise til gode erfaringer med kultur- og organisasjonslivet som en viktig inkluderingsarena for deres nye innbyggere. Vi inviterte kulturlivet i Osen for å høre hvordan de ser på mulighetene for å bruke deres ressurser i arbeidet med å inkludere eventuelle flyktninger i Osen. På grunn av dårlig respons på denne invitasjonen har vi ikke svar på dette spørsmålet. Men, vi har ingen erfaring som tilsier at det ikke er plass for alle i Osen som ønsker å delta og bidra. 7 Økonomi 7.1 Integreringstilskudd Tilskuddet utbetales over fem år og er på kr (voksne, barn, enslige mindreårige) og kroner (enslige voksne) per person. Integreringstilskudd utgjør sammen med tilskudd til opplæring i norsk og samfunnsfag i stor grad det økonomiske grunnlaget for kommunenes bosettings- og integreringsarbeid. Tilskuddsbeløp i 2015: Alle kommunene får tilskudd etter samme satsstruktur og nivå. Kommunene får et høyere År-1 tilskudd for enslige voksne. Stortinget har fastsatt følgende satser for tilskudd i 2015: Integreringstilskudd Bosettingsår År-1 (2015) Sats kr (voksne)* kr (barn)* kr (enslige voksne) kr (enslige mindreårige) År-2 (2014) kr År-3 (2013) kr År-4 (2012) kr År-5 (2011) kr

7 * Personer regnes som voksne fra og med det året de fyller 18 år. Barnehagetilskudd kr (engangstilskudd) Eldretilskudd kr (engangstilskudd) Særskilt tilskudd for enslig mindreårig kr Tilskudd ved bosetting av personer med alvorlige, kjente funksjonshemminger og/eller adferdsvansker Tilskudd 1: kr (engangstilskudd) Tilskudd 2: Inntil kr i inntil 5 år 7.2 Tilskudd til opplæring i norsk og samfunnskunnskap Kommunen vil motta et tilskudd per person i målgruppen for rett og plikt eller bare rett til opplæring som har fått oppholdstillatelse etter 1.januar Denne tabellen viser utelukkende satsene for 2015: Tilskuddsår Lav sats (3år) Høy sats (3år) ÅR 1 (2015) ÅR 2 (2014) ÅR 3 (2013) I kolonnen Tilskuddsår er året personene som utløser tilskuddet kom inn i personkretsen, satt i parentes. Tilskuddet har to satser, en høy sats for personer fra Afrika, Asia, Oseania (unntatt Australia og New Zealand), Øst-Europa, Sør-Amerika og Mellom-Amerika. Lav sats gjelder personer fra Vest-Europa, Nord-Amerika, Australia og New Zealand. 7.3 Introduksjonsstønad Denne stønaden er de pengene flyktningene får til livsopphold og bolig de 2 årene de gjennomfører introduksjonsprogrammet. Kostanden dekkes av de midlene kommunen får, altså integreringstilskuddet. Det årlige stønadsbeløpet de får per person er 2x grunnbeløpet, altså pr. dato kroner ,- x 2 = ,- kroner/år. Det betyr at av det totale beløpet vi får pr flyktning i løpet av 5 år på kroner ,-, vil ,- kroner bli utbetalt direkte til den enkelte til oppholdsutgifter og bolig, resten ,- kroner skal gå til dekning av kommunens øvrige utgifter. 8 Organisering og administrasjon 8.1Kompetanse og personell Dersom vi skal ta i mot flyktninger her i Osen vil det være særlig viktig å skaffe oss/bygge opp nødvendig kompetanse til å lede og drifte dette arbeidet. Selvsagt må vi kunne bruke den kompetansen som finnes her fra før på mange områder, men i tillegg må vi skaffe oss den spesialkompetansen som kreves i forhold til å møte folk med fremmede språk og kulturer. En viktig person tidlig i prosessen vil nok være en flyktningkonsulent. Altså få på plass en person som følger opp de ulike administrative ordningene som må være på plass, koordinere og lede det praktiske arbeidet med introduksjonsprogrammet, bistå og veilede i forhold til alle involverte samarbeidsparter offentlige og private, være den synlige lederen for tjenesten.

8 Videre vil det være behov for assistenter som følger opp flyktningene når de skal ut i arbeidspraksis og på ulike opplæringstiltak. Ellers vil bo veiledning, altså det å rettlede i forhold til å bo under norske forhold være en viktig oppgave å ivareta. Vi må sikre et system for nødvendig tolketjeneste. Dette kan selvsagt by på utfordringer, vi vet ikke hvilke språk flyktningene har før de eventuelt er her. Det er ikke sikkert at de som kommer hit har tilstrekkelige engelskkunnskaper til å kommunisere på basalt nivå. Lokalt mangler vi erfaringer på dette området. Det vi vet er at det blir referert til gode tolkeløsninger pr. telefon og andre media. 8.2 Organisering Flyktningetjenesten bør være underlagt Sektor Helse som øverste organ. Vår anbefaling er at administreringen av introduksjonsstønaden legges til NAV. De øvrige tjenestene som bolig og boligveiledning, introduksjonsprogrammet, sosial inkludering i samfunnet m.m. legges under flyktningkonsulentens ansvarsområde. 9 Oppsummering, konklusjoner Vår vurdering er at en grunnleggende forutsetning for å lykkes er at vi er godt forberedt. Grunnlaget for om vi kan svare ja, ligger i om vi kan prioritere følgende faktorer på plass: 1. Vi må ha tilgjengelige boliger i rimelig nærhet til Osen sentrum. Vår anbefaling er at det bygges egnede boliger i tilknytning Osentunet. Dersom dette prioriteres, må det lages en boligsosial handlingsplan som omfatter boliger til flyktninger som grunnlag for å søke tilskudd i Husbanken. 2. Vi må i god tid før vi tar i mot flyktninger ha på plass en flyktningkonsulent som kan forberede og legge til rette med rutiner, strukturer og tilegna kunnskap for å håndtere dette. Herunder også organisere et lokalt opplegg for norsk- og samfunnsfagopplæring. 3. Vi må avklare i egne enheter mulighetene for å ta i mot flyktninger i arbeidstrening. 4. Vi må tørre å ta sjansen på at vi greier å skaffe arbeidsplasser i vårt område til at vi kan beholde flyktningene som fremtidige innbyggere i kommunen. 5. Det må gis god informasjon til innbyggerne i kommunen om hva dette innebærer. Utredningsgruppas erfaring i prosessen er at dette er meget viktig. 6. Det må være en uttalt vilje hos de som beslutter at dette er noe vi vil og kan! Dersom disse forutsetningene legges til grunn, vil Utredningsgruppa anbefale Osen kommunestyre å si ja til å ta i mot flyktninger i Osen! Antallet kan diskuteres, men vår anbefaling går på 5 flyktninger pr. år i 3 år.