MORSMÅLSSTØTTET LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

LEVANGER KOMMUNE voksenopplæring Prosjektrapport PILOTPROSJEKT MORSMÅLSSTØTTET LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING vår 2012 Deltakere: Eva Winnberg og Liv Kolstad

Innholdsfortegnelse SAMMENDRAG- ANBEFALINGER... 2 1. BAKGRUNN, MÅL OG MANDAT... 3 1.1 BAKGRUNN... 3 1.2 MÅL FOR TOTALPROSJEKTET... 4 1.3 MANDAT FOR DETTE FORPROSJEKTET... 4 2. GJENNOMFØRING... 5 2.1 ORGANISERING AV PROSJEKTET... 5 2.2 DELPROSJEKTETS MILEPÆLER... 6 2.3 DELPROSJEKTETS MØTEPLAN... 6 2.4 EVALUERING AV ARBEIDET I PROSJEKTET... 8 2.4.1 PROSJEKTGRUPPA... 8 2.4.2 SAMARBEID MED MORSMÅLSTØTTERNE OG KONTAKTLÆRER... 8 2.4.3 TIDSBRUK... 8 2.4.4 COACHING... 8 2.4.5 VOX V/KARI GREGERSEN... 9 2.4.6 FAGGRUPPA... 9 2.4.7 NYGÅRD SKOLE... 9 3. RESULTAT AV PROSJEKTET 3.1 STATUS/RESULTAT... 10 3.1.1 AVTALE... 10 3.1.2 KURS... 10 3.1.3 EGEN BOK OG BRUK AV BILDE M/TEKST... 10 3.1.4 MODELL... 10 3.1.5 MORSMÅLSSTØTTERNES OPPGAVER... 11 4. ANALYSE OG VURDERINGER... 12 4.1 MOTIVASJONSFASEN I REKRUTTERING AV MORSMÅLSSTØTTERE... 12 4.2 MORSMÅLSSTØTTERNE... 12 4.3 LESETEKSTER... 13 4.4 HJELPEMIDLER OG MOTIVASJON... 13 4.5 ELEVENES STEMME... 13 4.6 BRUK AV DIKTAFON... 13 4.7 PROSJEKTPLAN... 14 4.8 VIDEREFØRING/IMPLEMENTERING... 14 4.9 SUKSESS... 14 1

Sammendrag- anbefalinger Gjennomføring av prosjektet Morsmålsstøttet lese- og skriveopplæring har bidratt til nytenkning i arbeidet med de som ikke kan lese og skrive, og de som er dårlige lesere når de kommer på norskopplæring. Ved å bruke morsmålsstøttere, blir elevene tryggere ved at de forstår tekst og innhold i det de leser. Elevene har gitt uttrykk for at opplegget med morsmålsstøttere har vært svært nyttig. Sitat fra elever: Endelig er det noen som hjelper meg. Når jeg leser norsk alene, kanskje forstår jeg, kanskje forstår jeg ikke. For å rekruttere morsmålssøttere anbefales det en rekrutteringsfase der de, som tidligere har vært likemenn eller morsmålsstøttere, motiverer nye til dette arbeidet. Det er viktig å fokusere på hva en morsmålsstøtter selv kan vinne på dette. Det anbefales å ta i bruk enkle illustrasjoner i rekrutteringsarbeidet, slik at de skjønner hva oppgaven går ut på. For å kvalitetssikre arbeidet anbefales et kurs for morsmålsstøtterne, der en gjennomgår og tydeliggjør hva som er deres oppgave. For å lette samarbeidet med lærerne anbefales det å gi morsmålsstøtterne en bærbar PC slik at de kan sende oppgaver m.m på E post og likeså bruke USB-nøkkel i samarbeidet om oppgaver. Vi anbefaler å rekruttere morsmålsstøttere som er i Introprogram, slik at de får godkjent dette arbeidet som en aktivitet og kan ha mulighet til å avspasere hvis dette kommer i tillegg til heldag. Voksne har behov for å være aktive i egen læringsprosess. Derfor ble det, i gjennomføringen av prosjektet, brukt enkle lesetekster med bilder av elevene i ulike situasjoner. Når elevene ser bilder av seg selv og medelever, trigges nysgjerrigheten, noe som er en forutsetning for at læring skal skje. Husk at det er viktig å få elevenes tillatelse til å bruke bildene i opplæringen. Bruk av morsmålsstøttere griper inn i skolens organisering. Derfor er det viktig at den enkelte skole tar utgangspunkt i hvordan de organiserer undervisningen og tiltak som må gjøres for å tilrettelegge for en morsmålsstøttet modell hvis en skal lykkes med implementeringen. Prosjektet hadde var begrenset til et halvt år og en fullendt implementering krever arbeid over lengre tid. I oppstarten kreves det også en sterk forankring i skolens ledelse hvis en skal lykkes. For å sikre framdrift anbefales det å lage en prosjektplan som sikrer framdrift og bevisst holdning til utvikling- fra idé til resultat. Suksesskriterier: Forankre arbeidet hos skolens ledelse og kontaktlærer. Utarbeid prosjektplan Bruk autentiske lesetekster som er oversatt til morsmål og som viser bilder av elevene i ulike aktiviteter Bruk metaforer i motivasjonsarbeidet Organiser morsmålsstøttet aktivitet som en integrert del av skoledagen Sett av tid til samarbeid i lærernes arbeidsplaner Gi morsmålsstøtterne en bærbar PC 2

1. Bakgrunn, mål og mandat 1.1 Bakgrunn voksenopplæring i Levanger har, i skoleåret 11/12, hatt styrking av alfabetiseringsarbeidet ved skolen som ett av sine satsningsområder. vo fikk forespørsel fra Vox om å delta med to lærere i Vox sin faggruppe for alfabetisering, våren 2012. I forbindelse med oppstart av og informasjon om dette arbeidet, ble også tilbudt å arbeide med morsmålsstøttet alfabetisering i et pilotprosjekt. Prosjektet gikk ut på å kvalifisere deltakere til å bli morsmålsstøttere for å styrke leseopplæringa i alfa-gruppene. Eva Winnberg og Liv Kolstad ble fra skolens side deltakere i faggruppa og prosjektet, da en så fordelene med faglig påfyll gjennom deltakelse i begge gruppene. Stadig flere deltakere har liten eller ingen skolebakgrunn når de kommer på norskkurs, og mange har dårlige leseferdigheter som er til hinder for optimalt utbytte av undervisninga og introduksjonsprogrammet. Mange deltakere i alfa-gruppene er kvinner, og det har vært vanskelig for denne gruppa å oppnå gode resultater blant annet i introduksjonsprogrammet. Erfaringen viser at dette er normalsituasjonen ved vår skole og mange andre voksenopplæringsinstitusjoner. I alfa-gruppene har vi både analfabeter og morsmålslesere. I tillegg er mange andre deltakere funksjonelle analfabeter; svake lesere med liten skolebakgrunn. Felles for disse gruppene er at de vil ha god nytte av morsmålsstøtte og mengdetrening, både på morsmålet og på norsk. På har vi siden 2003 brukt Likemannsarbeid i ulike deler av undervisninga. Medelever, som har vært gjennom en kurspakke, har bistått lærere og også hatt selvstendige arbeidsoppgaver på skolen vår. Likemannsordninga har blitt en integrert del av vår virksomhet, men i størst grad i forbindelse med 50 timer samfunnskunnskap. http://www.levanger.kommune.no/pagefiles/1738/sluttrapport_likemannsarbeid_2003.pdf Vi har også gjennomført et prosjekt og videreført ordning med studieverksted 3 dager i uka. I en dobbelttime etter lunsj løses klassene opp og alle kan jobbe med lekser og oppgaver. Vi har lærere, assistenter og frivillige som hjelper den enkelte elev etter behov. http://www.levanger.kommune.no/pagefiles/1738/sluttrapport_studieverksted_2003.pdf Styrking av leseferdigheter et satsningsområde på alle skolene i Levanger kommune i 11/12 og 12/13. Våren 2012, ble lærere fra alle skoler i kommunen etterutdannet i leseopplæringsprogrammet SOL, noe som også kom lærerne på vo til stor nytte. 3

1.2 Mål for totalprosjektet Mål for prosjektet: Prosjektets hovedmål er å bedre resultatene for analfabetene og de som er dårlige lesere, ved å utvikle en modell som legger til rette for en morsmålsstøttet leseopplæring. Prosjektmål: Lage et kursopplegg som forbereder morsmålsstøttere på oppgaven. Kvalifisere 3 morsmålsstøttere på språkene: dari, somali og arabisk Lage en plan for gjennomføring av morsmålsstøtte 1.3 Mandat for dette prosjektet Mandat: Formålet i samarbeidsavtale med Vox for pilotprosjektet: Prøve ut en metode for morsmålsstøttet norskopplæring rettet mot innvandrere som ikke har tilegnet seg lese- og skriveferdigheter på noe språk. Spesielle premisser vo skal prøve ut morsmålsstøttet alfabetisering vår 2012 Frist- Sluttrapport 01.07.2012 4

2. Gjennomføring 2.1 Organisering av prosjektet Prosjektet har vært organisert slik: OPPDRAGSGIVER Vox PROSJEKTGRUPPE: prosjektansvarlig Toril Sundal Leirset Prosjektdeltakere/ledere Liv Kolstad Eva Winnberg Ansvar og roller: Prosjektansvarlig: - Koordinere prosjektet - Skrive regnskapsrapport - Sluttføre arbeidet med sluttrapport - Adm. kontaktperson opp mot Vox Prosjektdeltakere/ledere: - Gjennomføre- og evaluere pilotprosjektet - Delta i møter og på kurs - Skrive logg hver uke - Bidra i arbeidet med sluttrapport 5

2.2 Delprosjektets milepæler Når Milepæl Ansvar 1 16/1-12 Ferdigstille prosjektplan Toril 2 Uke 6 Finne 3 programdeltakere som skal være med i prosjektet, og gjøre avtale med dem. Liv og Eva 3 Uke 13 Ferdigstille kurspakke for morsmålsstøttere Liv og Eva 4 Uke 16 Gjennomføre kurset for morsmålsstøttere Liv og Eva 5 Uke 18 Oppstart utprøving av morsmålsstøttere Liv og Eva 6 Uke 25 Ferdigstille prosjektrapport og regnskap Toril 2.3 Delprosjektets møteplan: Dato Kl. Sted Tema 16/12-11 08.00-15.30 6/1-12 08.00-15.00 13/1-12 08.00-13.00 17/1-12 09.00-14.00 20/1-12 08.30 14.00 27/1-12 08.30 14.00 Uke 4 6/2-12 08.30-09.00 8/2-12 Nygård skole, Bergen 10/2-12 08.30-14.00 16/2-17/2-12 VOX, Oslo Fagdag Oppstartsmøte, bakgrunn for prosjektplan Ferdigstille program for besøk av Vigdis Alver, prosjektplanskriving Møte med Vigdis Alver Etterarbeide besøket av Vigdis Alver Idémyldring til kursplan Møte med flyktningtjenesten, Toril Informere om morsmålsstøttejobben i en gruppe på spor 2. studietur Jobbe med kursplanen. Møte med deltakerne i prosjektet, gjøre avtale faggruppesamling 28/2-12 13.20- Andre informasjon om 6

23/3-12 08.30-14.00 30/3-12 08.30-14.00 13/4-12 08.30-14.00 18/4-12 12.00-13.00 20/4-12 08.30-14.00 26/4-27/4-12 2/5-12 10.00-13.30 14/5-12 11.30-15.00 25/5-12 09.00-09.45 1/6-12 08.30-14.00 4/6-12 10.00-16.00 14.00 morsmålsstøtte-jobben i en gruppe på spor 2. Rådhuset Rådhuset VOX, Oslo Nygård Skole, Bergen Lage kurspakke for morsmålsstøttere. Ferdigstille kurspakken Første kursdag for morsmålsstøttere. Morsmålsstøtte settes ut i praksis Andre kursdag for morsmålsstøttere. Faggruppesamling Møte med Vigdis Alver Møte med Kari Gregersen Møte med Toril Rapportskriving Oppstartsmøte nye morsmålsprosjekt 8/6-12 08.30-14. Rapportskriving 14/6-15/6-12 VOX, Oslo Faggruppesamling 7

2.4 Evaluering av arbeidet i prosjektet 2.4.1 PROSJEKTGRUPPA Begge prosjektlederne har hatt 20 % frikjøp fra sine undervisningsstillinger. Prosjektarbeidet ble lagt til fredager. Det ble jobbet tett og prosjektlederne har vært samstemt i hvordan en burde gripe an prosjektet. Det er brukt mye tid til lesing av faglitteratur med påfølgende diskusjoner i gruppa. Arbeidet har vært preget av at dette i stor grad har vært et nasjonalt nybrottsarbeid. Deltakelse i Voxs faggruppe Alfabetisering, i samme periode, har vært faglig nyttig for prosjektarbeidet. Prosjektansvarlig har koordinert prosjektet, hatt et overordnet tilsyn av prosjektet og tatt seg mye av de administrative oppgavene. Prosjektansvarlig tok ansvar for å organisere prosjektet og strukturere arbeidet i en Prosjektplan. Dette har lettet arbeidet for prosjektlederne, som da kunne ha hovedfokus på gjennomføring. At prosjektet ble tett fulgt av prosjektansvarlig ga god hjelp ved oppstarten, som å gi gode råd om å avgrense omfanget og å fokusere på de viktigste faktorene i prosjektet. 2.4.2 SAMARBEID MED MORSMÅLSSTØTTERNE OG KONTAKTLÆRER Morsmålsstøtterne var litt beskjedne i starten, men det ble et veldig godt samarbeid etter hvert. Vi oppdaget at introdeltakere har et tett program med mange aktiviteter i løpet av uka, så det ble viktig å rydde tid til oppgaven. Det var en stor fordel at vi hadde et nært samarbeid med kontaktlæreren til morsmålsstøtterne, blant annet med å formidle beskjeder. Kontaktlærer var også tydelig på at hun syntes arbeidet var viktig og verdsatte det som ble gjort. 2.4.3 TIDSBRUK Prosjektet hadde en kort prosjektperiode med oppstart januar -12 og innlevering av rapport 1. juli12. Faste prosjektdager fredager, som også var lagt undervisningsfri i 3 timer frikjøp. Den 4. time med frikjøp ble samlet til dager med behov for faglig oppdatering, besøk av Vigdis Alver, som fungerte som faglig coach og Kari Gregersen fra Vox. Arbeidet med prosjektet og faggruppesamlingene har medført mindre tid sammen med elevene sammen med elevene. Dette har resultert i at en dermed ikke har fått prøvd ut, og fulgt opp så mye som en skulle ønske i gruppene. I tillegg mistet vi tid i forbindelse med en ukes adopsjonspraksis i forbindelse med en studietur i skolens regi. Prosjektperioden har gitt grunnlag for å se hvordan tid og organiseringen må være etter prosjektperiode. 2.4.4 COACHING v/vigdis Alver: Alver har vært på besøk to ganger i prosjektperioden. Det ene før vi hadde begynt å praktisere morsmålsstøtte, og det andre etter at vi hadde startet opp. Begge gangene var hun 8

med inn i gruppene og snakket med deltakerne og hadde påfølgende samtaler med prosjektgruppa. Besøkene var svært nyttige. Hun stilte spørsmål og ga tilbakemeldinger på arbeidet noe som gjorde prosjektarbeidet til en fin prosess. Hun ga mye faglig påfyll og fikk f.eks. prosjektgruppa til å fokusere på begrepet literacy, og hva lesing egentlig er. Dette gjorde oss bevisst på at skolen hadde et rikt utvalg av deltakere som kunne være med i prosjektet. Gjennom hele prosjektperioden skrev prosjektlederne logg som ble videresendt til Alver. Tilbakemeldingene fra henne hjalp på i arbeidet med å stake ut og holde rett kurs. Alvers bidrag i arbeidet har betydd mye for resultatet i prosjektet. 2.4.5 VOX v/kari Gregersen Samarbeidet med Gregersen ga prosjektlederne inspirasjon og tro på at arbeidet med prosjektet var meningsfullt. I samtalene med henne ble det blant annet lagt vekk på at gjennomføringa av morsmålsstøtte må være en del av skolens organisering, slik at det også kunne gjennomføres etter endt prosjektperiode. Dette ble det lagt stor vekt på i planer og i gjennomføringsfasen. 2.4.6 FAGGRUPPA Vi ble invitert til å være med i en nasjonal faggruppe for å sette fokus på alfabetiseringsundervisning og for å utvikle en kurspakke for regionkurs i regi av Vox, høsten 2012. Deltakelsen i faggruppa har betydd veldig mye for arbeidet i med prosjektet først og fremst har det gitt prosjektlederne en faglig tyngde noe som igjen har gjort dem tryggere i arbeidet. Det har betydd mye at det er full enighet og støtte i faggruppa på at morsmålet er et viktig hjelpemiddel i lese- og skriveopplæringa/norskopplæringa. 2.4.7 NYGÅRD SKOLE Nygård skole i Bergen startet opp et lignende pilotprosjekt i regi av Vox, høsten 2011. Det ble arrangert studietur til Nygård skole tidlig i planleggingsperioden, der også Alver deltok. Der fikk vi presentert deres modell for morsmålsstøtte. Det var et nyttig besøk som ga oss mange tanker om hvordan vi kunne gjennomføre en slik ordning på vår skole. To av lærerne som jobber med morsmålsstøtte ved Nygård skole, er også med i faggruppa. Vi har hatt mange samtaler og refleksjoner rundt morsmålsstøtte sammen med dem. 9

3. Resultat av prosjektet 3.1 Status/resultat 3.1.1 AVTALE Det ble gjort avtale med 3 interesserte morsmålsstøttere, men 2 møtte opp på kursene. Kandidatene var deltakere i introduksjonsprogram i Levanger kommune. Det ble startet opp med morsmålsstøtte på språkene persisk og tigrinj. Et stykke ut i prosjektperioden knyttet vi til oss en arabisktalende assistent som er ansatt ved. Hun jobber på samme måte som morsmålsstøtterne. 3.1.2 KURS Det ble rekruttert to morsmålsstøttere fra en skoleretta gruppe på nivå på mot A2. I tillegg valgte vi å bruke en ufaglært assistent for å dekke opp arabisk som språk. En tidligere likemann ble brukt som motivator. Det ble utviklet en kurspakke til bruk i kursing av morsmålsstøtterne. Den ble revidert underveis. Det ble valgt og ikke legge ved kurspakken da den er for omfattende som vedlegg.men de ble tatt utgangspunkt i kurset som ble gjennomgått i faggruppa. Fokus på kursdagene var morsmålsstøtterens rolle og oppdrag og teori om voksnes læring. Det ble gjennomført 2 hele kursdager på Rådhuset (vedlegg 1; Invitasjon til kurs) og hovedarbeidsmåte var samtale, refleksjon og utveksling av ideer. Etter første kursdag, i uke 16, startet vi med utprøving av morsmålstøtte. Fram til prosjektets slutt er det laget 6 tekster/ tema som morsmålsstøtterne har jobbet med (vedlegg 2; eksempel på lesetekst, norsk og persisk). 3.1.3 EGEN BOK OG BRUK AV BILDER M/TEKST Arbeidet med lesetekster er noe en har tatt vi med som en god erfaring fra et tidligere prosjekt ved, Egen bok. http://levanger.kommune.no/pagefiles/2169/erfaringsbasert_sprakopplering_sluttrapport.pdf Det tas bilder av elevene i klasserommet og på turer etc, og elevene skriver tekster til dem. Bildene vi tar planlegges sånn at de kan brukes flere ganger for å øve inn ulike ord og strukturer og slik sparer vi tid når nye moment skal innøves. Elevene som ble tilbudt morsmålsstøtte ble umiddelbart veldig begeistret for ideen. De møter opp til alle støttetimene og er blitt mer ivrige lesere. Vi ser også at elevene er blitt mer interesserte i å forstå det de leser. Andre elever som har fått høre om tilbudet av andre elever etterspør lignende opplegg. 3.1.4 MODELL Vi har prøvd ut en modell som er implementert i skolens ordinære dag. Spor 1 deltakerne er på skolen fra 09.15 14.05 hver dag, mens de andre gruppene er på skolen fra 08.30 14.05. Morsmålsstøtten og møtene med morsmålsstøtterne ble lagt til studieverkstedtida; mandag, onsdag, fredag. Totalt får 7 elever morsmålsstøtte i prosjeket. 10

- Mandag fikk morsmålsstøtterne teksten det skal jobbes med den uka på en USBnøkkel. De fikk den også i papirformat for at de skal få et bedre inntrykk av hvordan teksten ser ut når klassen får den. Morsmålsstøtterne jobbet med teksten hjemme fram til de skulle bruke den sammen med medelevene som får støtte. De satte seg inn i innholdet/temaet og oversetter teksten til morsmålet. - Onsdag arbeidet morsmålsstøtterne med elevene. Deltakerne satt sammen på et klasserom, og de som får støtte har teksten både på norsk og morsmålet. I denne perioden har alle deltakerne lært å lese på morsmålet sitt. - Fredag hadde vi møte med morsmålsstøtterne. Evaluering, planlegging, innspill, veiledning. Tid: Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag 08.30-09.15 09.15-10.00 Lesetrening Tekst fra morsmålsstøtte 10.15-11.00 11.00 11.40 11.40-12.25 Lunsj Lunsj Lunsj Lunsj Lunsj STUDIE- VERKSTED STUDIE- VERKSTED VALGFAG STUDIE- VERKSTED 12.25-13.10 13.20-14.05 Møte med morsmålsstøtterne. Møte med morsmålsstøtterne. Praktisering av morsmålsstøtte VALGFAG 3.1.5 MORSMÅLSSTØTTERNES OPPGAVER Etter endt prosjektperiode kan morsmålsstøtternes oppgave oppsummeres slik: o delta på opplæring/ kurs i hvordan de kan støtte o lage litt materiell sammen med lærer; kort med bilder, oversette enkle tekster, skriver tekster til bilder o samarbeide om norskoppgaver med lærer o lære litt om hvordan voksne lærer o drive lesetrening med elevene, på norsk og eventuelt på morsmål o forklare ord og begrep o forberede eleven på teksten som kommer sammen med norsklærer o hjelpe eleven med å forstå forskjellige oppgave-typer o trene på å koble lyd til bokstav 11

4. Vurderinger og anbefalinger 4.1 MOTIVASJONSFASEN I REKRUTTERING AV MORSMÅLSSTØTTERE Det har vært en stor fordel å ha erfaring med bruk av likemenn. Det anbefales å ta utgangspunkt i s likemannsmodell der medelever får erfaring og praksis til å være hjelpere og støttere for andre. Det fungerte også bra å bruke ansatte som har vært elever/ likemenn på skolen til å fortelle om hva de har hatt igjen for å hjelpe andre. I rekrutteringsarbeidet viste det seg å være viktig å bruke enkle og konkrete Power Point presentasjoner, og legge vekt på gode illustrasjoner med så lite tekst som mulig. Det er viktig å ha fokus på jobben de skal gjøre og fordelene de får som morsmålsstøttere og unngå å snakke for mye om det å være svake lesere i rekrutteringsarbeidet. 4.2 MORSMÅLSSTØTTERNE - Sjefsgårdmodellen har lagt opp til at de er morsmålsstøttere mens de er medelever. Det fungerte bra at de som er i introprogram får regnet dette inn som aktivitet i sitt program og slik samlet opp avspasering som kunne tas ut siden i året. - Morsmålsstøtteren bør være på spor 2 og helst på nivå A2. Det letter kommunikasjonen med lærerne, det blir enklere å reflektere sammen og diskutere abstrakte problemstillinger. - Det er viktig at de får attest ved avslutning av perioden som morsmålsstøtter. Denne attesten er for mange det første offentlige dokumentet som viser arbeid utført i Norge, noe som senere kan brukes som referanse i en jobbsøknad. - Ved utarbeidelse av modell er det viktig å tilpasse den til skolens organisering sånn at morsmålstøtte kan videreføres etter prosjektperioden. Det er viktig med lokale tilpasninger både av hensyn til skolens størrelse og øvrige organisering. - Det anbefales å involvere morsmålsstøtternes kontaktlærer som et bindeledd i dette arbeidet. - Det er nødvendig at mormålsstøttet opplæring er forankret i skolens administrasjon. Det krever en god del tilrettelegging i timeplanen og bruk av skolens ressurser. 12

4.3 LESETEKSTER Det er viktig at lesetekstene er enkle nok i forhold til lesenivå. For at mengdetrening skal være nyttig, må leseren ha forståelse. Det nytter ikke å lese mye hvis du ikke forstår ordene. En må hele tiden stille følgende spørsmål: Hva er lesing? Avkoding eller forståelse, eller begge deler? For voksne er det viktigere enn for barn at lesetekstene er aktuelle og meningsfulle. Hvis lærestoffet ikke oppleves meningsfullt av den voksne vil han/hun mer eller mindre ubevisst sortere hva som læres.(illeris) Det er grunnleggende viktig prinsipp at voksne får bygge på egne ressurser, erfaringer, kunnskaper og følelser. Derfor anbefales bruk av bilder der elevene selv er med. Voksne har behov for å være aktive i egen læreprosess (Wahlgren). I prosessen med å ta bilder, bruke bilder og lese tekstene på morsmål og norsk dekker en dette prinsippet. Når elevene ser bilder av seg selv og medelever, trigges nysgjerrigheten, noe som er en forutsetning for at læring skal skje. Metoden kan ligne på LTG-metoden som brukes i leseopplæring for barn. Elevene lærer å lese ordbildene når de repeterer tekstene flere ganger og kjenner innholdet. 4.4 HJELPEMIDLER OG MOTIVASON o Det har vært av stor betydning at morsmålstøtterne fikk disponere hver sin bærbare datamaskin (vedlegg 3; avtale om leie av datamaskin). Da kan morsmålsstøtterne forberede seg til støttetimene hjemme og de kan bruke internett og finne bilder som passer til lydene på morsmål. (vedlegg 4; eksempel på lydbilder). o Det var svært praktisk å lagre tekstene på morsmålsstøtternes USB-nøkler, slik vi gjorde hver mandag. Når de hadde jobbet med teksten og oversatt til morsmålet, fikk vi nøkkelen tilbake og skrev ut leseark til støttetimene på onsdager. o For å anerkjenne morsmålstøttejobben er det viktig å kunne gi den enkelte morsmålsstøtter mulighet til avspasering i sitt introduksjonsprogram (vedlegg 5; avtale om avspasering). Dett ekrever et godt samarbeid med programrådgiverne i den enkelte kommune. o Attest (vedlegg 6; eksempel på attest) 4.5 ELEVENES STEMME Vi evaluerte underveis, sammen med morsmålsstøttere og elevene i gruppa. Det kom fram at de som trente på lesing ønsket å få teksten både på norsk og morsmål. Vi hadde tenkt at de skulle fokusere kun på innhold og morsmål. Dette viser at når voksne blir tatt på alvor og får ta del i sin egen læringsprosess, tar de ansvar og kommer med innspill. Det er viktig å lytte på synspunktene og komme dem i møte. Det har vært 100 % oppmøte i alle timene, noe som viser iver og motivasjon. 4.6 BRUK AV DIKTAFON Det var morsomt og motiverende å bruke diktafon som et hjelpemiddel. Elevene opplevde at det var motiverende å høre seg selv. Det fungerte også som dokumentasjon i arbeidet med å 13

beskrive progresjon over tid. Det er også nyttig for oss å ha opptak av elevene når de leser morsmål for å få et innblikk i leseflyten på morsmålet. 4.7 PROSJEKTPLAN Vi har hatt god nytte av Prosjektplanens møteplan som har drevet oss videre i prosjektet og hjulpet oss til å arbeide i forhold til tidsfrister. Vi har stort sett fulgt planen, men i noen tilfeller revidert den etter behov. Milepælene i Prosjektplanen hjalp oss til å tenke i bolker og strukturere arbeidet kronologisk. Vi kom i gang med praktisering av morsmålsstøtte to uker tidligere enn vi hadde planlagt, ellers ble planen fulgt. 4.8 VIDEREFØRING/IMPLEMENTERING Vi ønsker å videreutvikle modellen høst 2012, i forbindelse med videreføring av prosjektet. Da vil vi være bedre rustet til å vurdere effekten av morsmålsstøttet lese- og skriveopplæring. 4.9 SUKSESS - Arbeidet med lesetekstene fungert godt. De er strukturerte og oversiktlige og ble nesten som et eget fag i timeplanen. - Metaforene fra kurset, bildene av skiløperne på startstreken skapte mange interessante samtaler og gode betraktninger. (vedlegg 7; fellesstarten) - Studieverksted som arena for morsmålsstøttet opplæring fungerte veldig bra. Morsmålsstøtteren slapp å gå ut av sine egne timer og en unngikk å legge disse timene til etter skoletid og slik bidra til lengre skoledag for elevene. Ved å ta utgangspunkt i de lokale forholdene og det etablerte studieverkstedet unngikk en omfattende omorganisering og det ble ingen dominoeffekt i forhold til andre lærere, timeplan og romsituasjon. Men det var viktig at minst en av de lærerne som jobbet med morsmålsstøtterne, var til stede i studieverkstedtiden. Det var ikke nødvendig å sitte sammen med dem hele timen, men det var viktig å følge opp ved å være tilgjengelig i startfasen. - Arbeidsplanen for lærerne viste seg å være et viktig element i organiseringen. Det var avgjørende for suksessen at det var avsatt tid i arbeidsplanen for læreren til samarbeid/møte med støtterne hver uke, da det var nødvendig å følge arbeide relativt tett. - Bærbar datamaskin til morsmålsstøtterne har betydd mye for gjennomføring av prosjektet. Det var motiverende og ga status til det arbeidet de skulle utføre. Det har lettet arbeidet for den enkelte og sikret et godt samarbeid mellom lærer og morsmålsstøtter. - Utarbeidelse av Prosjektplan, etter en forenklet modell av PLP Prosjektlederprosessen, hjalp oss til å sette søkelys på sentrale elementer i 14

prosjektutviklingen og det som måtte være til stede for en vellykket prosjektgjennomføring. Den bidro til en mer bevisst holdning til utvikling- fra idé til resultat. http://ekstranett.innovasjonnorge.no/templates/page_meta 60020.aspx Levanger 21.06.2012 Toril Sundal Leirset Prosjektleder 15

Vedlegg 1 Fredag 12.04. klokka 09.30 14.00 Vi møtes på kursrom 1008 i første etasje på rådhuset. Program: Vi presenterer prosjektet grundigere Hvordan lærer voksne? Roller og oppgaver (med spørsmål, dialog og innspill fra dere) Vi spanderer lunsj i kantina Lage materiell til lydinnlæring på de forskjellige språkene (lage kort med bilder, oversette enkle tekster, skrive tekster til bilder) Vennlig hilsen Eva og Liv 16

Vedlegg 2 Preposisjoner حروف اضافه إوا و زینب پهلوی میز نشسته اند. Eva og Zeinab sitter ved bordet. ساینش پشت صندلی ایستاده است. Tsehaynesh står bak stolen. سعید روی صندلی نشسته است. Said sitter på stolen. لیو پهلوی آمنه ایستاده است. Liv står ved siden av Ameneh. آنه بین آمنه و زهور ایستاده است. Anne står mellom Ameneh og Zouhour. 17

Vedlegg 3 Låneavtale mellom morsmålsstøtter og voksenopplæring. Bærbar datamaskin nr. til bruk i prosjektet morsmålsstøttet lese- og skriveopplæring lånes ut til i prosjektperioden april-juni 2012. Du har ansvar for maskina i denne perioden, og må passe på at den ikke mistes eller ødelegges. For skolen morsmålsstøtter 18

Vedlegg 4 Vv persisk villa varanda 19

Vedlegg 5 AVTALE er morsmålsstøtter ved voksenopplæring i forbindelse med Vox-prosjektet morsmålsstøttet lese- og skriveopplæring, høsten 2012. Oppgave: oversetting, tilrettelegging, produksjon av læremateriell på morsmål og lesetrening/ direkte arbeid med medeleven/ møte med lærere. Omfang per uke: 3 timer forberedelse og 2 timer lesetrening og møter Lesetrening og møter skjer i studieverkstedtida. Eget arbeid som forventes utført i studieverksted må tas igjen på ettermiddagstid. Deltakere som har introduksjonsprogram samler opp 5timer avspasering per uke. Prosjektlederne rapporterer antall timer som den enkelte morsmålsstøtter har brukt til flyktningtjenesten ved prosjektets slutt i desember 2012. Levanger, deltaker prosjektleder 20

Vedlegg 6 Levanger kommune voksenopplæring ATTEST har arbeidet fra til som morsmålsstøtter ved voksenopplæring i Levanger kommune. Arbeidet har bestått av - Oversetting av tekster til morsmål - Tilrettelegging av oppgaver på morsmål - Produksjon av læremateriell på morsmål - Lesetrening/direkte arbeid med medelev - Møter med lærer Eleven har deltatt på et todagers kurs for morsmålsstøttere. Arbeidets omfang tilsvarer 5 timer per uke. Levanger Toril Sundal Leirset Prosjektansvarlig Liv Kolstad Eva Winnberg prosjektledere 21

Vedlegg 7 22