Kan utbedring av eksisterende veg gi god arkitektur? Trond Arne Stensby SVV Reg Øst Oddny Gudmundsdottir SVV Reg Øst

Like dokumenter
Fylkesavdelingens rolle innen arkitektur og landskapsutforming

Overgangsbruer. Brukonferansen 2016

Risiko- og sårbarhetsanalyse for detaljregulering E105 parsell 1A

FORMINGSVEILEDER E18 I VESTFOLD

Rapport fra TS-revisjon. Reguleringsplan E105 Bjørkheim - Storskog Parsell 1B: Ternevann - Elvenes

3. UTSTYR OG ELEMENTER

Koordineringsgruppa for Fv. 17 prosjektet Utbedring av fv. 17 og fv720

TS-revisjon ved bruk av 3D-modell

Funksjonstilpasning av E6 Gardermoen - Biri. Fokus på bruer - planleggingsfase

Veileder for landskapsbilde

Vegsikkerhetsforskriften. Arild Engebretsen Statens vegvesen

Driftskontrakter Oppland. Samferdselskomiteen 26. September 2012 Anita Brenden Moshagen Seksjonsleder Drift

Hvordan arbeider vi med å ta igjen etterslep på veg forfallsprosjektet. Jens K. Lofthaug, Statens vegvesen Region sør

Tre som byggemateriale i brubygging, kanskje til og med også ny Mjøsbru i tre. Trond Arne Stensby SVV Reg Øst

Rapport Risikovurdering Fv 17 Parsell 3 - Eidhaugen- Kilboghamn. Region nord

Erfaringssamling Plan Drift og vedlikehold

E8 Halsebakkan Brennfjell - Skibotn (veglengde m fra hp 01 m til hp 01 m 37914).

Nye Veier AS. Tilbudskonferanse E6 Kvål Melhus sentrum. Stjørdal Lars Bjørgård, utbyggingssjef E6 sør

Drift og vedlikehold Introduksjon - Oppgaver og utfordringer

Drift og vedlikehold Introduksjon - Oppgaver og utfordringer

REGULERINGSBESTEMMELSER I TILKNYTNING TIL REGULERINGSPLAN SYKKELSTAMVEGEN DELSTREKNING KOMMUNEGRENSE MED STAVANGER TIL SMEAHEIA

Innledning/velkommen Stange kommune E6 Prosjektet, SvV Generell informasjon om E6 prosjektet

Drift og vedlikehold Introduksjon - Oppgaver og utfordringer

Drift og vedlikehold Introduksjon - Oppgaver og utfordringer

Konseptvalgtutredning E18

Sett spor i Gudbrandsdalen

NA-rundskriv 2018/10 - nye fartsgrensekriterier gjeldene fra 1. november 2018

Gjeldende plansituasjon før endring:

Bransjemøte 7. februar 2014 Region øst. v/regionvegsjef Per Morten Lund

Endringer og nyheter innen vegsektoren

FAGRAPPORT E6 GARDERMOEN R19 PRINSIPPLAN FOR RIVING AV BRUER BERGMOEN AS Sweco. repo002.docx

Forord. Formingsveilederen erstatter Formingsveileder E16 Hamang - Bjørum fra Oslo, mai Statens vegvesen

Kartlegging av forfall på riks- og

«Trafikksikkerhet ikke bare for bilister gode trafikkløsninger i boligområder» Lyngørporten 21. september 2012 Glenn Solberg, Statens vegvesen

Innspill til kommuneplan. Hordvik II Åsane bydel. Gårds- og bruksnummer: Gnr. 173, bnr. 5

Asfalt Tunneloppgradering

Et lite påaktet alternativ til rekkverk. Masteroppgave NTNU 2017 Astrid Hanssen

Nordre parsell: Ramberget Mjøsbrua. KVU Transportsystemet Jaren (Oslo)-Gjøvik-Moelv

Tung bil i stigning. c w 0,6 Frontareal 8 m 2. Aktuell effekt 427,5 hk % av maks 95 c w -verdi: lastebil ca. 0,6 personbil ca. 0,4

Ingeniøren Høye forventninger fra offentlig sektor! Avdelingsdirektør Tore Hoven Senter for kompetanseutvikling

TS-inspeksjon med NMCU på fv 24 i Hedmark

Rv. 13 Rassikring Melkeråna - Årdal Åpent informasjonsmøte ved oppstart av kommunedelplan og høring av forslag til planprogram

Statens vegvesen. E39 Rogfast. Alternativ vegføring på Kvitsøy mellom Kirkekrysset og fv Grunnlag for valg av løsning som skal reguleres

Temadag om elg/reinpåkjørsler og forebyggende tiltak Tromsø 8. nov.2011

Vurdering av risiko for viltulykker langs veg og bane. Christer Moe Rolandsen m.fl.

Satsingsområder for videreutvikling av vegnormalen

E18 Retvet - Vinterbro Reguleringsplan

Vurdering av valg av bruspenn under Hovedbanen

Rv. 4 Sandvoll-Amundrud

STRAND KOMMUNE Møtebok

Tegningsleveranse. Kun helt nødvendige oppdatering av tegningene fra forrige planfase, og målestokk vurderes av prosjektet.

Tekniske tegninger KONKURRANSEGRUNNLAG. Prosjekt Fv 569 Dalseid - Eidslandet Punkttiltak utbedringer. Parsell Fv 569 Hp 01 - Hp 02 TEKNISKE DATA

HÅNDBOK SAMARBEIDET HÅNDBOK V770 INNSPILL FRA SWECO

Hva kan vi lære av dødsulykkene?

Bransjemøte 11. februar 2015 Prosjekt og oppgaver i Statens vegvesen Region øst

Kurs i vinterdrift. Kapittel F: Metoder og utførelse. Brøyting Kap E 1

Hvordan skal god vannhåndtering sikres i prosjekteringsfasen

Drift og vedlikehold innledning

Formingsprinsipper. Kommunedelplan for sykkel i Farsund

Statens vegvesen Region midt E6 Ulsberg - Melhus. Informasjonsmøte regulering E6 Gyllan Røskaft

Kommunedelplan for rv. 4 Kjul-Åneby sør. Informasjonsmøte. 21. mai 2013

DETALJREGULERING AV SYKKELEKSPRESSVEG ØST, DELSTREKNING BROMSTADVEGEN ARKITEKT EBBELLLS VEG

Produktspesifikasjon. Oppdateringslogg. 1. Kjente bruksområder og behov. 2. Innhold og struktur. 2.1 UML-skjema. Dato Datakatalog versjon Endringer

Drift og vedlikehold Introduksjon - Oppgaver og utfordringer

Grunneiermøte :30-18:30

Standard for drift og vedlikehold av riksveger R610. Nettbasert kurs 2016

SVEIN SKONES, PROSJEKTLEDER. Teknisk kvalitetskontroll Teknologidagene oktober 2013

Status for vegnettet og skademekanismer Nils Sigurd Uthus

Håndbok N400 Bruprosjektering

Utfordringer med hensyn til klimaendringer på det eksisterende vegnettet

Sett spor i Gudbrandsdalen

Bypakke Nedre Glomma

Hensyn til vinterdrift i plan og byggefasen Tor Erik Saltnes, ViaNova Plan og Trafikk AS

Veger og kjørespor. Innlegg til nasjonalparkstyret 7.sept. 2018

Statens vegvesens strategi for å fremme god arkitektonisk kvalitet

Høring på forslag til ny håndbok N100 - Veg- og gateutforming

Balsfjord kommune for framtida

FV 64 KÅRVÅG - BRUHAGEN FORELØPIG KONSEKVENSANALYSE BRUHAGEN 21. APRIL 2015

34 Trafikktilsyn, drift og vedlikehold av riksveger m.m. (post 23)

Nye Veier AS. Logistikkdagen Geir Aase Senior Rådgiver E39 Kristiansand-Sandnes

TS-revisjon Reguleringsplan

Handlingsprogram for gjennomføring av NTP Transport & logistikk 2017 Jan Fredrik Lund, Vegdirektoratet

Statens vegvesen. «Statens Vegvesen skrev følgende i en rapport fra april 2011:

TS-inspeksjon. Den norske registeringsmetoden. Historikk. Metodikk. Håndbøker. Eksempel på bruk. Johnny Sjåstad Statens vegvesen Region vest Bergen

Detaljreguleringsplan for RV 3 Grundset nord - planid gangs behandling / sluttvedtak

VELKOMMEN

Rapport Risikovurdering Fv 866 Langbakken - Skjervøy

Veilys på fylkesvei et kommunalt eller fylkeskommunalt ansvar?

E6 Helgeland Nord - Vegutviklingskontrakt

E18 Vestkorridoren. Hans H Ruud Bekkestua

kommunedelplan E6 Kolomoen Moelv Planprogrammet 1/31/2008 Prosjektpresentasjon Ringsaker

Fremtidens tunneler varige konstruksjoner

Teknologidagene Stålbruer i 100 år? Varige konstruksjoner Tilstandsutvikling bruer. TB.4 - Overflatebehandling av stålbruer

Att.: Marianne Veste

Forprosjekt fv. 193 Verrabotn Meltingen

Vegutviklingskontrakt E6 Helgeland. Bransjemøte 9. november 2010

Prosjekt: Bru Side E1.1

Nasjonal transportplan

Vinterdrift av g/s-anlegg (og litt om universell utforming) i planfasen Tor Erik Saltnes, ViaNova Plan og Trafikk AS

E39 Harangen Høgkjølen

Transkript:

Kan utbedring av eksisterende veg gi god arkitektur? Trond Arne Stensby SVV Reg Øst Oddny Gudmundsdottir SVV Reg Øst

Påstand: JA! Flere (gode) grunner for å ha fokus på god arkitektur på landevegene: Vise fram kulturlandskapet og landet (på veg mot turistvegene) Spille på særegenhetene for landsdelene Gi god kjøreopplevelse hindre kjedsomhet trafikksikkerhet Kanskje alle landevegene i Norge burde ha status som turistveger??!!

George Washington Parkway. Eksempel på godt veganlegg. Enkelt, funksjonelt og vakkert.

Gardermoen-Biri Fra avkjøringa til Gardermoen til Biri, men E6 n fortsetter som plan- og utbyggingsprosjekt helt til Otta 110km utvikling av eksisterende 2-felts veg til 4-felt Går gjennom alle typer topografi: flate Romerike, fjellskjæringer, nærføring til Mjøsa i sidebratt terreng, gjennom flate jordbruksbygder, krysser Mjøsa i 1,5 km bru. Norges 3/4 lengste bru Alle typer planfaser og byggefaser samtidig (planstart i 1998) 160 eksisterende konstruksjoner som skal håndteres

E6 Gardermoen-Biri

E6 Gardermoen-Biri Første prosjektlederen (Jørn Reinsborg): Vi skal først og fremst lage en vakker veg (ikke først og fremst en billig eller sikker eller framkommelig eller..)

Vi satte følgende 5 (suksess?) kriterier tidlig på dagsorden: 1. At vegen skal ligge på terreng. Dette gjør at vi får utsyn. Fordi vi skulle utvikle eks veg, og bruke den mest mulig ble dette mulig 2. Fravær av full vegbelysning. Sterkt trafikkert 2-feltsveg blir moderat trafikkert 4-felt. Ikke behov for full belysning. Vegbelysning gir forurensning både når det er mørkt og lyst 3. Generell gjerrighet på vegutstyr. Igjen: moderat trafikkert landeveg.. Hovedprinsipp å forme sideterreng slik at siderekkverk unngås 4. Rusttregt stål i vegutstyr som demper forurensingen ytterligere 5. Highlights med jevne mellomrom i form av spenstige bruer, spesielle kryssutforminger, rasteplasser, effektbelysning av objekter osv

Satte trøkk på arbeidet med å lage prosjektets formingsveileder: Er et tvers gjennom tverrfaglig produkt (geometri, konstruksjon, landskap, støy, vilt, alt), ikke et sektortenkeprodukt.. Har blitt en manual som brukes i all planlegging og bygging Er godkjent og har formell status som styringsdokument for prosjektet

1. Vegen ligger på terreng, utfordringer i forhold til støy (mer lokal skjerming), men er veldig positivt i forhold til utsyn, landskap, terrengbehandling, drenering, massebalanse osv

2. Fravær av lys. I stedet for full vegbelysning har vi et stort prøveprosjekt med ledelys. Dette har vi nå evaluert og resultatene er entydige: på slike veger er trafikkmønsteret og ulykkesfrekvens helt likt med sammenlignet vegstrekning med full vegbelysning, på E18 på sørlandet.

2. Fravær av lys. I stedet for full vegbelysning har vi et stort prøveprosjekt med ledelys. Dette har vi nå evaluert og resultatene er entydige: på slike veger er trafikkmønsteret og ulykkesfrekvens helt likt med sammenlignet vegstrekning på E18 på sør landet

3. Gjerrighet på vegutstyr. Påstand: Norske veger blir mer og mer nedlesset med vegutstyr, er alt dette nødvendig? Planering av sideterreng i stedet for siderekkverk. Utvidelse av sikkerhetssonen fra 8-10 meter fører i stedet til rekkverk. Det beste blir det godes fiende.

3. Gjerrighet på vegutstyr. Påstand: Norske veger blir mer og mer nedlesset med vegutstyr, er alt dette nødvendig? Planering av sideterreng i stedet for siderekkverk. Utvidelse av sikkerhetssonen fra 8-10 meter fører i stedet til rekkverk. Det beste blir det godes fiende.

4. Bruk av rusttregt stål (Cor-Ten stål) i vegutstyr. Denne natur overflaten vil ytterligere dempe uttrykket av vegutstyret og mer framheve landskapet som vegen går i. Også robusthet i forhold til drift og vedlikehold selvreparerende. Positivt i forhold til Miljø: unngår overflatebehandling.

4. Bruk av rusttregt stål (Cor-Ten stål) i vegutstyr. Denne natur overflaten vil ytterligere dempe uttrykket av vegutstyret og mer framheve landskapet som vegen går i. Også robusthet i forhold til drift og vedlikehold selvreparerende. Positivt i forhold til Miljø: unngår overflatebehandling.

Værbestandige karbonstål bruk, erfaringer og korrosjonsmekanismer i ulike miljøer. Forbedringer Sinkplater i alle skjøter? Dreneringshull i profiler Alt som graves ned forsinkes Vurdere mulighet for å bytte til Cu- Ni stål. Spesielt for stål som står i sprutsonen for salt. Alternativt, vurdere bruk av overflatebehandling, f. eks Patina Forma Vurdere årlig vask av elementer innenfor sprutsonen, eventuelt i de første 5 år, bruk av chlor*rid En kortfattet gjennomgang av rapport utarbeidet av TI

5. Highlights. Med jevne mellomrom har vi highlights i form av spesielle bruer, spesielle kryss, effektbelyste objekter, rasteplasser osv. Dette krydrer helhetsinntrykket og bidrar sterkt til kjøreopplevelsen på E6, men lager ikke et vakkert veganlegg aleine.

5. Highlights. Med jevne mellomrom har vi highlights i form av spesielle bruer, spesielle kryss, effektbelyste objekter, rasteplasser osv. Dette krydrer helhetsinntrykket og bidrar sterkt til kjøreopplevelsen på E6, men lager ikke et vakkert veganlegg aleine.

5. Highlights. Med jevne mellomrom har vi highlights i form av spesielle bruer, spesielle kryss, effektbelyste objekter, rasteplasser osv. Dette krydrer helhetsinntrykket og bidrar sterkt til kjøreopplevelsen på E6, men lager ikke et vakkert veganlegg aleine.

5. Highlights. Med jevne mellomrom har vi highlights i form av spesielle bruer, spesielle kryss, effektbelyste objekter, rasteplasser osv. Dette krydrer helhetsinntrykket og bidrar sterkt til kjøreopplevelsen på E6, men lager ikke et vakkert veganlegg aleine.

5. Highlights. Med jevne mellomrom har vi highlights i form av spesielle bruer, spesielle kryss, effektbelyste objekter, rasteplasser osv. Dette krydrer helhetsinntrykket og bidrar sterkt til kjøreopplevelsen på E6, men lager ikke et vakkert veganlegg aleine.

5. Highlights. Med jevne mellomrom har vi highlights i form av spesielle bruer, spesielle kryss, effektbelyste objekter, rasteplasser osv. Dette krydrer helhetsinntrykket og bidrar sterkt til kjøreopplevelsen på E6, men lager ikke et vakkert veganlegg aleine.

Oppsummering: Planlegge et stort og langt prosjekt Bevissthet. Likegyldigheten er et godt resultat s verste fiende. Vi får bare et produksjonsprodukt fra konsulentene, ingen gjennomanalyserte løsninger. Vi må lede dem!! Tverrfaglighet!! Sektortenking er også et godt resultat s verste fiende. Eks VTS og trafikkstyring Stor utfordring med stadig endring og skjerping av normaler og kjøreregler: stoppsikt, sikkerhetssonebredder, geometri, skiltplassering frihøyder osv, osv. Dette gjør det snart umulig å planlegge med helhet og likhet. Vi må ha kultur og regime for å prøve nye ting uten at det skal bli krig mellom VD og regionene. Hard kjerne som følger prosjektet over lang tid

Takk for oppmerksomheten