Fatigue og livsstil blant kreftoverlevere som skal delta på et ukeskurs på Montebellosenteret



Like dokumenter
Rehabiliteringstilbud for kreftpasienter - dagrehabilitering ved Radiumhospitalet vs døgnrehabilitering ved Røros rehabiliteringssenter

Behov for rehabilitering hos kreftpasienter og har det effekt - hva viser forskningen?

«State of the art» knyttet til effektive tiltak innen fysisk aktivitet

Kreftrehabilitering. Raskere tilbake, Dagrehabilitering

Valnesfjord Helsesportssenter Rehabilitering for Voksne

FRISKLIV FULLFØRT NEDENFOR FØLGER SPØRSMÅL OM ULIKE LEVEVANER FYSISK AKTIVITET/MOSJON. Dato: Navn: Fødselsår: Mann. Kvinne

Forekomst, varighet og intensitet.

FRISKLIV OPPSTART NEDENFOR FØLGER SPØRSMÅL OM ULIKE LEVEVANER FYSISK AKTIVITET/MOSJON. Dato: Navn: Fødselsår: Kvinne. Mann

Alkoholvaner. Diabetes Høyt blodtrykk Hjerte-/karsykdommer Annet (hva?)

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe J

Poliklinisk rehabilitering for kreftpasienter i yrkesaktiv alder en presentasjon av tilbud i Oslo universitetssykehus

Sluttrapport for "Sammen for mer aktivitet" Prosjektnummer

Bieffekter etter kreftbehandling utfordringer i et rehabiliteringsperspektiv

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

SENSKADER. Heidi Skaara Brorson DM arena

Nasjonalt kompetansesenter for seneffekteretter kreftbehandling

Jannicke Rabben, spesialrådgiver

Rehabilitering av kreftpasienter: nasjonale føringer. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering

Kartlegging av rehabiliteringsbehov & trening hos myelomatosepasienter

6. Levevaner. På like vilkår? Levevaner

Fatigue Kreftrelatert fatigue, tretthet/utmattelse Randi Dulin 2010

FRISKLIV FULLFØRT FUNKSJONSMÅLING (COOP/WONCA) Alder: Over 80

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe R og Raskere tilbake prosjekt (RTN og RTJ)

Hvem skal følge opp kreftpasienten, fastlegen eller sykehuslegen?

Forklarer fatigue med språklige bilder

Fysisk aktivitet gir helsegevinst også etter en kreftdiagnose

Fysisk aktivitet og kreft

Motivasjon for fysisk aktivitet blant psykiatriske pasienter Norges Idrettshøgskole's satsning på fysisk aktivitet i psykisk helsevern

Arbeidsrettet rehabilitering for kreftoverlevere? Irene Øyeflaten Fysioterapeut og forsker, PhD

Overlevelsesdata; langtidsoverlevelse på ny kreftbehandling

Fysisk aktivitet gir helsegevinst. også etter en kreftdiagnose

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe O-Lymfødem

Fysisk aktivitet ved Huntingtons sykdom i tidlig og midtfase. Anu Piira & Lars Øie

Arbeidsmiljø Neadalen

Utviklingstrekk og prioriteringsutfordringer på kreftområdet. Cecilie Daae, divisjonsdirektør, Helsedirektoratet

ME Mestringskurs Vikersund Kurbad AS

CatoSenteret. Rehabiliteringsnettverk CFS, OUS Avdelingsleder Beate Kristiansen. - mulighetenes senter -

Seneffekter og kreftrehabilitering

HVILKE REHABILITERINGS- BEHOV HAR KREFTRAMMEDE? FAGDAG RØROS REHABILITERING. Fagdag i kreftomsorg - Røros

Viten på lørdag: Kreft og kosthold Kostholdets betydning for kreftpasienter

Tverrfaglig diagnosespesifikke rehabiliteringsopphold for personer med nevromuskulær sykdom erfaringer fra RNNK. Tone Skou Nilsen, Ergoterapeut

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe H og I «Hjerte sykdommer» og «Lungesykdommer»

Roy A. Nielsen. Kreftpasienters behov, bruk og vurdering av rehabiliteringstilbudet

Seneffekter etter kreft

Valnesfjord Helsesportssenter Rehabilitering for Voksne

Leder for fagnettverk innen kreftrehabilitering. Regional kompetansetjeneste rehabilitering (RKR) HSØ

Aktivitetsdagbok. for deg som vil komme i bedre form

Aktivitetsrettet rehabilitering

AKTIV INSTRUKTØR STUDIET

Fatigue. Karin Hammer. Kreftkoordinator Gjøvik kommune

TIDLIG REHABILITERING

Rehabilitering: Lovgrunnlag, strategier og intensjoner. Eyrun Thune, rådgiver rehabilitering, Kreftforeningen

«Fysisk trening under hormonbehandling for prostatakreft»

Psykiske utfordringer på veien videre

Prosjekt Veiviser. Møte med Kreftforeningen, Kristiansand kommune og LMS

Å hjelpe seg selv sammen med andre

KOSTHOLD OG ERNÆRING VED KREFTSYKDOM SYNNE OTTERAAEN YSTAD KLINISK ERNÆRINGSFYSIOLOG HAUKELAND UNIVERSITETSSJUKEHUS 28. APRIL 2017

Etterlevelse av fysisk aktivitet etter hjerneslag

Hvordan kartlegger vi kreftpasienters rehabiliteringsbehov?

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Audun Eriksen Arkiv: G00 Arkivsaksnr.: 15/729. Status vedrørende kreftomsorgen i Modum tas til orientering.

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe R og Raskere tilbake prosjekt (RTN og RTJ)

Kreftforeningen

Fotterapi og kreftbehandling

Spesialisert rehabilitering i Haugesund!

Kost - fysisk aktivitet og helse. Sigmund A Anderssen FTT Seksjon for idrettsmedisinske fag, Norges idrettshøgskole, Oslo

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe D

Vedlegg 6: Statistikker, folkehelse. Utviklingstrekk og utfordringer. Sel

«Kreftbehandlingen var bare halve jobben!» En mixed metode studie av rehabilitering av unge voksne kreftoverlevere

Livet etter gynekologisk kreft. Randi Gjessing, spesialist i sexologisk rådgiving NACS, kreftsykepleier Urologisk avdeling, Ahus.

Evaluering av prosjektet Fysisk aktivitet og måltider i skolen Nettverk for fysisk aktivitet - Idedugnad des. 05

Tilbudet om rehabilitering til kreftpasienter i Norge har vært begrenset og står i sterk kontrast til rehabiliteringstilbudene

Kreftrehabilitering-nå og i fremtiden. Medisinskfaglig ansvarlig Frode Skanke LHL-klinikkene Røros Lillestrøm

Å være i fysisk aktivitet er å leve. Når du er i bevegelse sier du ja til livet. Det er den som sitter stille, som lever farlig.

Oversiktsdata 2018 Valnesfjord Helsesportssenter. Resultater fra data innsamlet via CheckWare på avdeling Rehabilitering voksne

Langvarig sykefravær og arbeidsrettet rehabilitering - prognostiske faktorer for retur til arbeid

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS Program for HSØ ytelsesgruppe O-Lymfødem

Helse og trivsel - VGS. Psykisk helse, subjektiv livskvalitet og helseatferd

En time for bedre folkehelse. Invitasjon til HUNT 3. Vel møtt til undersøkelsen! Tid og sted for oppmøte. Åpningstida: Viktig Enkelt.

Virksomhetsrapport januar 2018

Samarbeidsprosjektet treningskontakt

Oppfølging av barn og unge med CFS/ME. Elin Okkenhaug Bratland Sosionom, Sørlandet sykehus, Arendal

FATIGUE. Randi Gjessing. Kreftsykepleier, Lærings-og mestringssenteret. Radiumhospitalet, OUS. I samarbeid med: Jon Håvard Loge

AKTIV INSTRUKTØR STUDIET. AKTIV instruktør studiet // 1. AMK_Aktiv Instruktør_brosjyre01.indd

Hvorfor sitter vi oss i hjel når vi vet bedre? Elisabeth Wiken Telenius Fysioterapeut, PhD

Fotograf: Wilse, A. B. / Oslo byarkiv

Somatiske lidelser. Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd.

«Rapport etter helsekontroller på nattarbeidere. Unntatt offentlighet off.l. 13.

Moderne kreftbehandling gir nye behov for rehabilitering. Nye rehabiliteringstilbud innen kreftomsorgen

Fysisk aktivitet. Utfordringer, tilrettelegging og velferdsgevinst. Henriette Øien, Avdelingsdirektør I Helsedirektoratet

Disposisjon. Demografi og epidemologi. Kreftomsorg. Økningen i antall nye krefttilfeller

Ungdata-undersøkelsen i Nordland 2013

Seneffekter etter kreft og helsetjenester for kreftoverlevere med seneffekter

Disposisjon. Utfordringer. Kreftomsorg. Å få kreft

Psykiske lidelser og fysisk aktivitet. Treningsdagbok

Risikofaktorer : Alder, arvelighet, kjønn, overbelastning av ledd. Symptom : Smerter. Nedsatt fysisk funksjonsevne (hevelse og stivhet).

Hva myndighetene kan gjøre for å bevare det sunne, norske frokostmåltidet

Om persontilpasset medisin

Medlemsundersøkelse 2017

Fastlegens oppfølging av kreftpasienter. ved Heidi Lidal Fidjeland fastlege og stipendiat

Transkript:

Fatigue og livsstil blant kreftoverlevere som skal delta på et ukeskurs på Montebellosenteret Gunhild Maria Gjerset, post.dok, OUS KreftREHAB 16. april 2015

Bakgrunn Insidensen av kreft øker o Økt levealder o Bedret diagnostikk o Livsstilsfaktorer Høyere overlevelsesrate o 65% lever > 5 år etter diagnose o 232 000 kreftoverlevere i Norge (Kreft i Norge 2013, Kreftregisteret) Fysiske og psykiske plager Økt fokus på rehabilitering for kreftoverlevere

Bakgrunn Flere nye rehabiliteringstilbud dukker opp Veletablerte rehabiliteringstilbud eksisterer Tilbyr tverrfaglig programmer o Livsstilsintervensjoner o Gruppesamtaler o Undervisning Mangler dokumentasjon o Optimalt innhold? o Effekter av programmet? o Hvem trenger det? o Hva karakteriserer de som søker seg til rehabilitering? (livsstil, helse) Videre kunne planlegge rehabiliteringen av kreftpasienter

Bakgrunn Flere nye rehabiliteringstilbud dukker opp Veletablerte rehabiliteringstilbud eksisterer Tilbyr tverrfaglig programmer o Livsstilsintervensjoner o Gruppesamtaler o Undervisning Mangler dokumentasjon o Optimalt innhold? o Effekter av programmet? o Hvem trenger det? o Hva karakteriserer de som søker seg til rehabilitering? (livsstil, helse) Videre kunne planlegge rehabiliteringen av kreftpasienter

Fatigue og livsstil blant deltakere på rehabiliteringsopphold Noen få studier har rapportert fatigue og livvstil ved start av oppholdet (Bertheussen et al 2012, Ibfelt et al 2011, Hoyby et al 2009, Kiawkowski et al 2013) En studie rapporterer at over halvparten (57 %) møtte ikke PA guidelines ved start (Kiawkowski et al 2013) Deltakere på et treukers rehabiliteringsprogram hadde høyere fatigue score ved start av oppholdet sammenlignet med den generelle befolkningen (Bertheussen et al 2012)

Hensikt Å undersøke: 1) prevalens av kronisk fatigue og åidentifisere subgrupper spesielt i risiko for kronisk fatigue 2) prevalens av de som ikke møter anbefalningene for livsstil (FA, 5 om dagen og røyking) og å identifisere subgrupper spesielt i risiko for åikke møte anbefalingene

Montebellossenteret Innhold: o Forelesning o Gruppesamtaler o Fysisk aktivitet Mestringskurs: diagnosekurs Temakurs: o Ernæring og fysisk aktivitet o Lymfødem o Familiekurs o Arbeid og aktiv sosial deltakelse Kreftsykdom handler om mer enn fysiske plager. Det handler om livet videre

Material og metode Studie A: o Tverrsnittsstudie o Spørreskjema ved ankomst til alle som deltar på Mestringskurs o Perioden sept 2011 feb 2013

Spørreskjema: Material og metode Demografiske og medisinske variabler: o alder, kjønn, sivil status, barn, utdanning, arbeid, høyde, vekt, tid siden diagnose, informasjon om behandling, tilbakefall av kreften og tilleggssykdommer Livsstil: Ernæring, fysisk aktivitet og røyking: o Spørsmål fra HUNT 3 (www.ntnu.no/hunt) Fatigue: o Fatigue Questionnaire (FQ) (Chalder et al 1993)

Definisjon fatigue relatert til kreft en plagsom, varig og subjektiv følelse av fysisk, emosjonell og/eller kognitiv tretthet/utmattelse relatert til kreft eller kreftbehandling. Følelsen er ikke proporsjonal med aktivitetsnivå og påvirker daglig funksjon. National Comprehensive Cancer Network (NCCN), USA

Anbefalinger for livsstil Minst 150 minutter med moderat fysisk aktivitet eller 75 minutter med høy intensitet per uke 5 om dagen (grønnsaker og frukt) Røykfri (Rock et al 2012, Kushi et al 2012, World Cancer Research Fund 2007, Helsedirektoratet 2014)

Fysisk aktivitet Med mosjon mener vi at du f.eks går tur, går på ski, svømmer eller driver trening/idrett Hvor ofte driver du mosjon? (ta et gjennomsnitt) o Aldri o Sjeldnere enn en gang i uken o En gang i uken o 2 3 ganger i uken o Omtrent hver dag Dersom du driver slik mosjon, så ofte som en eller flere ganger i uken; hvor hardt mosjonerer du? (ta et gjennomsnitt) o Tar det rolig uten åbli andpusten eller svett o Tar det så hardt at jeg blir andpusten eller svett o Tar meg nesten helt ut

Fysisk aktivitet forts. Hvor lenge holder du på hver gang? (ta et gjennomsnitt) o Mindre enn 15 minutter o 15 29 minutter o 30 minutter 1 time o Mer enn 1 time

Deltakerflyt 862 inviterte 576 besvarte spørreskjema Svarprosent: 67 %

Demografiske og medisinske karakteristika Totalt antall Kvinner Gift/samboer Høy utdanning (>12 år) Alder (år), Median (range) Tid siden diagnose (mnd), Median (range) Kreftdiagnose Brystkreft Prostatakreft Mage /tarmkreft Andre typer Tilbakefall Cellegift /hormonbehandling ( /+ lokalbehandling) Tilleggssykdom n (%) 576 360 (63) 432 (75) 295 (52) 60 (28 83) 12 (2 119) 205 (36) 118 (20) 63 (11) 190 (33) 150 (22) 436 (77) 191 (34)

Oppsummering Kurs/rehabiliteringsprogrammer kan være en potensiell arena for å øke kunnskap og få praktiske råd om fatigue og livsstil Kunnskap om hvor mange som sliter med fatigue og hvor mange som ikke møter anbefalingene for livsstil vil være nyttig i videre planlegging av innhold i kursene Identifisering av subgrupper i spesielt risiko for kronisk fatigue og for å ikke møte anbefalingene vil gjøre det mulig å tilby et mer målrettet kurs til de som trenger det mest