Samfunnsøkonomiske analyser av beredskapstiltak i samferdselssektoren Presentasjon av Samferdselsdepartementets prosjekt Miniseminar hos NVE 8. april 2015
2
Vårt prosjekt for Samferdselsdepartementet Målsetningen var å få bedre beslutningsgrunnlag for samfunnssikkerhets- og beredskapstiltak, ved å integrere nytte-kostnadsanalyser og ROS-analyser (risiko- og sårbarhetsanalyser) Gjennomført juni-desember 2014 3
Vi bruker beredskapsbegrepet i et vidt perspektiv Samfunnssikkerhet Beredskap Forebygging Men ikke trafikksikkerhet 4
Hovedgangen i Oslo Economics prosjekt 1 2 3 AS IS: Kartlegging eksisterende modeller/ metoder Analyse: Vurdering styrker og svakheter TO BE: Utvikling av modell/ metode 5 Tredelt prosjekt: 1. Kartlegge hvilke samfunnsøkonomiske tilnærminger og metoder som benyttes 2. Fordeler, ulemper, muligheter og begrensninger ved metodene 3. Skisse til modell for å integrere nytte-kostnadsanalyser og ROS-analyser
Hovedgangen i Oslo Economics prosjekt 1 2 3 AS IS: Kartlegging eksisterende modeller/ metoder Analyse: Vurdering styrker og svakheter TO BE: Utvikling av modell/ metode 6
Kartla 18 beredskapsanalyser 1. Beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd (DNK, 2014) 2. Arbeidsgruppe boligbrannsikkerhet 2010 (DSB, 2011) 3. Samfunnsøkonomisk analyse i tilknytning til 110-regionene (DSB, 2013) 4. Samfunnsøkonomisk analyse av ny organisering av brannog redningsvesenet (DSB, 2013) 5. Konsekvensutredning risikoreduserende tiltak (DSB, 2011) 6. Samfunnsøkonomiske vurderinger omkring pandemisk influensa og vaksineringsomfang (HDIR, 2009) 7. Beredskapsanalyse knyttet til akutt forurensning fra skipstrafikk (KV, 2011) 8. Samfunnsøkonomisk analyse innseiling Oslo (KV, 2013) 9. KVU nasjonal slepebåtberedskap (KV, 2012) 10. KVU Voss-Arna (JBV og SVV, 2014) 11. Samfunnsøkonomisk analyse utdyping av farleden inn til Polarbase (KV, 2013) 12. Kost/nyttevurdering av tiltak for styrking av norsk sambands- og IP-infrastruktur (NPT, 2012) 13. Forslag til kostnadsfordelingsmodell i forbindelse med innføring av datalagringsdirektivet i norsk rett (NPT, 2012) 14. Minstekrav til reservestrømskapasitet i landmobile nett (NPT, 2014) 15. Nytte-kostnadsanalyse av en nasjonal høydemodell for NVEs skredarbeid og for kommunene (NVE, 2014) 16. Virkningsanalyse Rassikring Grong (JBV, 2008) 17. Virkningsberegning Rassikring Ofotbanen (JBV, 2009) 18. Risiko- og sårbarhetsanalyse av Oslo Lufthavn AS (OSL AS) (Avinor, 2012) 7
Statistikk over mottatte analyser Prissatt kostnad Prissatt nytte Ikke-prissatt kostnad Ikke-prissatt nytte Beredskap for nødkommunikasjon ved lengre strømbrudd x x Arbeidsgruppe boligbrannsikkerhet 2010 x x Samfunnsøkonomisk analyse i tilknytning til 110-regionene x x x Samfunnsøkonomisk analyse av ny organisering av brann- og redningsvesenet x x x Konsekvensutredning risikoreduserende tiltak x x Samfunnsøkonomiske vurderinger omkring pandemisk influensa og vaksineringsomfang x x Beredskapsanalyse knyttet til akutt forurensning fra skipstrafikk x x Samfunnsøkonomisk analyse innseiling Oslo x x x x KVU nasjonal slepebåtberedskap x x x Samfunnsøkonomisk analyse utdyping av farleden inn til Polarbase x x x x Kost/nyttevurdering av tiltak for styrking av norsk sambands- og IP-infrastruktur x x Forslag til kostnadsfordelingsmodell i forbindelse med innføring av datalagringsdirektivet i norsk rett x x Minstekrav til reservestrømkapasitet i landmobile nett x x x Nytte-kostnadsanalyse av en nasjonal høydemodell for NVEs skredarbeid og for kommunene x x x Virkningsanalyse Rassikring Grong 8 x x Virkningsberegning Rassikring Ofotbanen x x
Hovedgangen i Oslo Economics prosjekt 1 2 3 AS IS: Kartlegging eksisterende modeller/ metoder Analyse: Vurdering styrker og svakheter TO BE: Utvikling av modell/ metode 9
3 hovedtyper samfunnsøkonomisk analyse, avhengig av hvor mange virkninger man verdsetter i kroner Nytte-kostnadsanalyse: Alle positive og negative virkninger av et tiltak verdsettes i kroner så langt det lar seg gjøre Kostnadseffektivitetsanalyse: Dersom tiltakene som skal sammenlignes har like nyttevirkninger, er det ikke nødvendig å verdsette nytten i kroner for å rangere tiltakenes samfunnsøkonomiske lønnsomhet. Rangeringen vil kun avhenge av kostnadene ved tiltakene Kostnadsvirkningsanalyse: I en del sammenhenger vil det være vanskelig eller ikke ønskelig å verdsette nyttesiden i kroner, selv om de ulike tiltakene har ulike nyttevirkninger. En kan da verdsette kostnader ved tiltakene kvantitativt, og nyttevirkningene kvalitativt. 10
Skepsis til bruk av samfunnsøkonomisk analyse av katastrofer og irreversible virkninger Føre-var-prinsippet og sikker minimumsstandard brukes som alternative beslutningsregler 11
Risiko- og sårbarhetsanalyser er en etablert verktøy for å prioritere risikoområder og planlegge tiltak Sannsynlighet Meget sannsynlig Sannsynlig Mindre sannsynlig Lite sannsynlig Ufarlig En viss fare Kritisk Farlig Katastrofalt Rødt felt indikerer uakseptabel risiko. Tiltak må iverksettes for å redusere denne ned til gul eller grønn Gult felt indikerer risiko som bør vurderes med hensyn til tiltak som reduserer risiko Grønt felt indikerer akseptabel risiko Konsekvenser 12
Metoder for å vurdere beredskapstiltak som ikke lar seg prissette Verdsettingsstudier Break-even-analyser Pluss-minusmetoden Integrerte ROS-analyser Metodevalget situasjonsavhengig Avhenger av tilgjengelig informasjon, type virkninger og tilgjengelige utredningsressurser 13
Hovedgangen i Oslo Economics prosjekt 1 2 3 AS IS: Kartlegging eksisterende modeller/ metoder Analyse: Vurdering styrker og svakheter TO BE: Utvikling av modell/ metode 14
15
Samfunnsøkonomiske analyser gir likevel nyttig innsikt i prioritering mellom beredskapsprosjekter Brukes sammen med føre-var-prinsippet, sikker minimumsstandard og risiko- og sårbarhetsanalyser. 16
Rene beredskapsprosjekter Generelle transporttiltak I prinsippet vil metoden for integrering av ROS-analyser i samfunnsøkonomiske analyser være den samme i spesifikke tiltak for samfunnssikkerhet/beredskap og der transport er hovedformålet 17
Dersom behovsanalysen viser at risikoen ved en hendelse er uakseptabel (katastrofer, irreversible virkninger og alvorlige hendelser) bør føre-var-prinsippet gjelde slik at nullalternativet antakelig ikke kan anbefales. 18
Meget sannsynlig Nullalternativ Meget sannsynlig Beredskapsalternativ Sannsynlighet Sannsynlig Mindre sannsynlig A Sannsynlighet Sannsynlig Mindre sannsynlig A Lite sannsynlig B Lite sannsynlig B Ufarlig En viss fare Kritisk Farlig Katastrofalt Ufarlig En viss fare Kritisk Farlig Katastrofalt Meget sannsynlig Konsekvenser Forebyggingsalternativ Meget sannsynlig Konsekvenser Kombinasjonsalternativ Sannsynlig Sannsynlig Sannsynlighet Mindre sannsynlig Lite sannsynlig A B Sannsynlighet Mindre sannsynlig Lite sannsynlig A B Ufarlig En viss fare Kritisk Farlig Katastrofalt Konsekvenser Ufarlig En viss fare Kritisk Farlig Katastrofalt Konsekvenser
Struktur i samfunnsøkonomiske analyser Finansdepartementets krav til KVU KVU etter Statens Vegvesens mal Fra OEs rapport 20
Noen begrepsavklaringer til figuren Hendelse: Uønsket hendelse som det knytter seg fare/risiko til, og som er kartlagt i ROS-analysen Uakseptabel risiko: Fare for særlig alvorlige, katastrofale eller irreversible konsekvenser som krever at man må legge inn ekstra sikkerhetsmargin Tiltak: Samfunnsøkonomisk tiltak, det vil si et offentlig initiativ som skal løse et samfunnsproblem 21
Hovedanbefalinger til SD og tilknyttede/underliggende etater Samfunnsøkonomiske analyser bør brukes til å synliggjøre konsekvenser av både spesifikke beredskapstiltak og generelle transporttiltak Skepsis til bruk av samfunnsøkonomiske analyser av beredskapstiltak, gjør at det bør stilles eksplisitte krav om at beredskaps- og samfunnssikkerhetsperspektivet må inn Beredskaps- og samfunnssikkerhetsperspektivet bør inn der dagens situasjon beskrives Dersom risikoen ved en hendelse er uakseptabel (katastrofer, irreversible virkninger og alvorlige hendelser) skal føre-var-prinsippet gjelde ROS-analyser kan integreres i samfunnsøkonomiske analyser både i vurderingen av dagens tilstand og i vurderingen av forventet tilstand etter at tiltak er iverksatt Arbeide videre med metodeutvikling i konkrete offentlig tiltak 22
www.osloeconomics.no