Viktige utviklingstrekk og utfordringer i Vestfold Kunnskapsgrunnlag til Regional planstrategi

Viktige utviklingstrekk og utfordringer i Vestfold Kunnskapsgrunnlag til Regional planstrategi 2016-2020

2 Forord DETTE NOTATET er kunnskapsgrunnlaget til «Regional planstrategi 2016 2020» som fylkestinget i Vestfold skal vedta i 2016. Notatet skal brukes som et grunnlag for å utarbeide planstrategien. I planstrategien skal det fattes beslutninger om hvilke regionale planer det skal arbeides med i Vestfold de neste fire årene. Kunnskapsgrunnlaget peker på noen viktige utviklingstrekk og utfordringer i Vestfold. Disse er beskrevet i kapittel 2. Beskrivelsene vil bli oppsummert, bearbeidet og prioritert i planstrategien. I kapittel 3 gjennomgås kort de ni regionale planene som er under gjennomføring eller vil bli gjennomført fra og med 2016. Samlet sett gir disse planene føringer for utviklingen på sentrale områder i Vestfold. Notatet er utarbeidet av Vestfold fylkeskommune. Kommuner, fylkesmannen, NHO med flere har drøftet og gitt innspill til viktige utviklingstrekk og utfordringer.

3 INNHOLD Kunnskapsgrunnlag til Regional planstrategi Forord 2 Innhold 3» Innledning 5» Hensikt 5» Prosess og arbeidsmetode 5 Innledning 5» Ambisjonsnivå 6» Hva er en regional planstrategi? 6» Fylkeskommunens rolle i arbeidet 7 Utviklingstrekk og utfordringer i Vestfold 9» Internasjonalt engasjement 9» Befolkningsutvikling 10» Levekår og folkehelse 13» Kultur 15» Utdanning og kompetanse 16» Verdiskaping, næring og innovasjon 20» Klima og energi 22» Arealforvaltning og samferdsel 24» Miljø- og ressursforvaltning 26» Samfunnssikkerhet og beredskap 29» Reformer i kommune- og regionalforvaltningen 29» Utviklingstrekk og utfordringer i kommunene 30 Regionale planer i Vestfold 33

Innledning

5 1 Innledning» Hensikt Fylkestinget skal i 2016 vedta «Regional planstrategi 2016 2020». Dette notatet er kunnskapsgrunnlaget til den regionale planstrategien. Hensikten med notatet er å gi tilstrekkelig oversikt til at det kan fattes gode beslutninger i arbeidet med planstrategien. Regional planstrategi avklarer hvilke regionale planer som skal utarbeides i kommende periode. De regionale planene skal behandle spørsmål som er viktige for en best mulig utvikling i fylket. Regionale planer etter plan- og bygningsloven skal legges til grunn for regionale organers virksomhet og for kommunal og statlig planlegging. Det stilles spesielle prosesskrav til utarbeidelsen av slike planer blant annet for å sikre åpne planprosesser og at det er medvirkning fra berørte. I praksis betyr det at regionale planer sikrer stor grad av involvering og forankring.» Prosess og arbeidsmetode Det er allerede utarbeidet regionale planer på mange viktige samfunnsområder i Vestfold. Bakgrunnsmaterialet til dette notatet er hentet fra kunnskapsgrunnlag som ble utarbeidet til de regionale planene. Materialet er supplert med nyere statistikk og analyser. I tillegg har ulike sektorer i fylkeskommunen bidratt med faglige innspill. Deler av materialet er drøftet med fagfolk hos fylkesmannen og NAV. Fylkesrådmannens ledergruppe (FLG) har vært styringsgruppe for arbeidet. Regionalavdelingen har hatt ansvaret for gjennomføringen. En intern arbeidsgruppe med deltakere fra de ulike avdelingene i fylkeskommunen ble oppnevnt for arbeidet. Prosessen har hatt følgende viktige milepæler: Desember 2014 Januar 2015 April 2015 August-september September 2015 Desember 2015 Møte for administrativt ansatte i kommunene. Fylketstinget orienteres om arbeidet. Dagsseminar for kommuner, Fylkesmannen, NHO m.fl Intern høring av foreløpig utkast til kunnskapsgrunnlag. Fylkesutvalget orienteres om arbeidet. Fylkestinget får kunnskapsgrunnlaget. Hensikt: Starte arbeidet og drøfte samarbeidsmuligheter. Hensikt: Drøfte viktige utviklingstrekk og utfordringer i Vestfold. Hensikt: Drøfte og få innspill til viktige utviklingstrekk og utfordringer i Vestfold.

6» Ambisjonsnivå Det er lagt vekt på at kunnskapsgrunnlaget skal være strategisk og overordnet. Ambisjonen har vært å peke på noen sentrale utviklingstrekk og utfordringer som kan brukes som bakgrunnsmateriale i arbeidet med den regionale planstrategien. Denne spissingen og prioriteringen betyr at det er flere temaer som ikke er belyst i notatet. En viktig føring for arbeidet har vært at det allerede er utarbeidet regionale planer med egne kunnskapsgrunnlag innenfor mange viktige temaer i Vestfold. I Vestfold er det ni regionale planer, og fem av disse er utarbeidet etter 2014. Flere av planene er nylig vedtatt og det er viktig at de følges opp og gjennomføres.» Hva er en regional planstrategi? Regional planstrategi er det eneste obligatoriske plan- kravet på regionalt nivå som følger direkte av plan- og bygningsloven. Planstrategien skal angi langsiktige utviklingsmål, redegjøre for viktige regionale utviklingstrekk og utfordringer og vurdere langsiktige utviklingsmuligheter (pbl 7-1). Regional planstrategi (RPS) Regional plan 1 Regional plan 2 Regional plan 3 Regional plan 4 Regional plan 5 Handlingsprogram 1 Handlingsprogram 2 Handlingsprogram 3 Handlingsprogram 4 Handlingsprogram 5 Økonomiplan

7 Fylkestinget skal vedta den regionale planstrategien senest ett år etter at det har tiltrådt. Strategien skal lede fram til beslutninger om hvilke planer som skal utarbeides, revideres eller eventuelt utgå. Statlige, regionale organer og kommunene skal legge den regionale planstrategien til grunn for det videre planarbeidet i fylket. Fylkeskommunens roller» Fylkeskommunens rolle i arbeidet Fylkeskommunen har fire roller; tjenesteprodusent, forvaltningsorgan, samfunnsutvikler og demokratisk folkevalgt organ. Det er i rollen som samfunnsutvikler at fylkeskommunen har fått ansvar for å utarbeide en regional planstrategi. I rollen som samfunnsutvikler har fylkeskommunen et relativt stort handlingsrom. Fylkeskommunen kan ta ansvar for regional samordning av for eksempel arealplanlegging, samferdselsutvikling og næringsutvikling for å utvikle en helhetlig politikk for hele fylket. I rollen som ansvarlig for regional planstrategi, er fylkeskommunen et overordnet strategisk organ som analyserer de viktigste utfordringene og mulighetene i fylket. På dette grunnlaget pekes det på framtidige innsatsområder, i nært samarbeid med regionale offentlige og private aktører. I Meld.St.nr. 14 (2014-2015) Kommunereformen nye oppgaver til større kommuner, Kommunal- og moderniseringsdepartementet, gir regjeringen signaler om fylkeskommunens framtidige roller og oppgaver. Kommunal- og moderniseringsdepartementet ser samfunnsutviklerrollen som den viktigste rollen framover. Tjenesteprodusent Forvaltningsorgan Samfunnsutvikler Demokratisk folkevalgt organ

Utviklingstrekk og utfordringer i Vestfold

9 2 Utviklingstrekk og utfordringer i Vestfold I dette kapittelet er det gitt en kort beskrivelse av noen viktige utviklingstrekk og utfordringer i Vestfold.» Internasjonalt engasjement En viktig utfordring for Vestfold vil være å fortsette arbeidet for vekst og velferd i fylket. På mange samfunnsområder krever dette nye arbeidsmetoder og løsninger enn tidligere. Mange av de utfordringene fylket nå står overfor har global rekkevidde, som for eksempel klimaendringer, migrasjon og ustabile finansmarkeder. Internasjonalt har det vært en politisk målsetting å fremme fri bevegelse av varer, tjenester, kapital og personer. Dette har ført til at økonomisk vekst og innovasjon raskere har kunnet deles av flere nasjoner og regioner. Samtidig har endringene ført til at nasjonalstatenes og regionenes evne til å motstå finansiell ustabilitet og uønskede strukturendringer er svekket. Disse utviklingstrekkene er kanskje den viktigste begrunnelsen og drivkraften for regionenes internasjonale engasjement. Ved å delta aktivt i internasjonalt arbeid kan man raskere få oversikt over nye utviklingstrekk og utfordringer, og raskere kunne hente hjem impulser til omstilling og innovasjon i egen region. En viktig utfordring er å sørge for at internasjonalt engasjement ikke forblir et eget fagfelt, men at det internasjonale perspektivet gjennomsyrer all virksomhet i regionen, både innenfor privat og offentlig sektor. Viktige utviklingstrekk og utfordringer innenfor følgende overskrifter: Internasjonalt engasjement Befolkningsutvikling Levekår og folkehelse Kultur Utdanning og kompetanse Verdiskaping, næring og innovasjon Klima og energi Arealforvaltning og samferdsel Miljø- og ressursforvaltning Samfunnssikkerhet og beredskap Reformer i kommune- og regionalforvaltningen Utviklingstrekk og utfordringer i kommunene

10» Befolkningsutvikling I januar 2015 var det 242 662 innbyggere i Vestfold. Vestfold har hatt en jevn befolkningsvekst i mange år, men veksten er lavere enn i landet forøvrig. Alle vestfoldkommunene planlegger for vekst. I snitt legger kommunene til grunn en årlig befolkningsvekst på mellom 1 og 1,5% pr. år. Den reelle befolkningsveksten er langt lavere enn det som det planlegges for i de fleste av fylkets kommuner. Mye kan tyde på at kommunene ikke vil oppnå den befolkningsveksten de planlegger for fram til 2040. I følge SSBs middels anslag, vil det være nærmere 300.000 innbyggere i Vestfold i 2040. Telemarksforskning har analysert SSBs framskrivninger og konkluderer med at veksten i Vestfold vil være lavere enn antatt i framskrivningene. I dag skyldes veksten arbeidsinnvandring fra utlandet, som i landet ellers. Skal vi satse på vekst framover, må vi lykkes med integreringen. Tendensen til høy arbeidsinnvandring kan være i ferd med å snu på grunn av lavere økonomisk vekst. I 2014 var innvandringen til Norge den laveste siden 2007. Dermed er det også vanskeligere å utarbeide framskrivninger for befolkningsutviklingen. I følge Telemarksforsking kan vi ikke regne med økt tilflytning fra andre fylker og utlandet uten at det satses spesielt på å øke attraktiviteten til Vestfold. En langt lavere befolkningsvekst enn det kommunene planlegger for vil gi konsekvenser for areal- og boligutviklingen og påvirke det Befolkningsutviklingen er mer usikker enn tidligere. Befolkningsutvikling 300 000 290 000 280 000 270 000 293 959 289 811 270 162 260 000 250 000 240 000 230 000 220 000 242 662 237 058 210 000 200 000 212 775 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 2014 2016 2018 2020 2022 2024 2026 2028 2030 2032 2034 2036 2038 2040 Folketall MMMM Folketall høyvekst scenario Folketall normal Faktisk folketall Folketall lavvekst scenario Figur 1. Figuren viser ulike scenarioer for befolkningsvekst i Vestfold. Grafene viser spennet i befolkningsvekst avhengig av om Vestfold er blant de mest eller minst attraktive fylkene for bosetting og næringsliv fram mot 2040. Høyvekstscenarioet (oransje) viser befolkningsutviklingen i Vestfold, dersom fylket er blant de mest attraktive fylkene. Lavvekstscenarioet (blå) viser befolkningsutviklingen i et scenario der Vestfold er blant de minst attraktive fylkene. Området mellom lav- og høyvekst viser befolkningsutviklingen i Vestfold forutsatt at den nasjonale befolkningsveksten blir lik SSBs middelframskrivning. SSBs framskrivning av befolkningsveksten i Vestfold ligger over høyvekstscenarioet (MMM stiplet). Det betyr at den utviklingen som SSB framskriver for Vestfold er usannsynlig høy ifølge Telemarksforskings scenariomodell. Kilde: Figuren er tatt fra Rapporten Regional analyse for Vestfold 2015 (Telemarksforsking, foreløpig upublisert)

11 Hva kan Vestfold gjøre for å bli mer attraktiv for bosetting og næringsetablering? offentlige tjenestetilbudet. Spørsmålet er hva Vestfold kan og vil gjøre for at det skal bli attraktivt for folk å flytte hit. 11% av befolkningen i Vestfold er innvandrere. Vi beveger oss mot et mer flerkulturelt samfunn enn det vi har vært vant til. Dette gir muligheter, men også utfordringer. Mulighetene ligger blant annet i mer arbeidskraft, kunnskap om andre kulturer osv. Likevel kan det være grunn til bekymring når det gjelder enkelte innvandrergrupper der tendensen er høy andel fattige, lav utdannelse, lav andel i barnehage, dårlig integrering og lav sysselsetting. Når det gjelder alderssammensetningen i befolkningen ser den ut til å endre seg framover. Det blir trolig færre i arbeidsfør alder og stadig flere vestfoldinger i de eldste aldersklassene. Vi vil derfor bli avhengig av mer arbeidskraft. Å skaffe nok helsepersonell i framtiden blir en viktig sak som vi bør planlegge for allerede nå.

12 8% i aldersgruppen 20 25 år i Vestfold har verken utdanning eller har jobb.

13» Levekår og folkehelse Levekår Vestfold oppfattes av mange som et attraktivt fylke å bo i. Det er trivelige bomiljøer, flotte kystområder og korte avstander. På en del viktige andre levekårsfaktorer, skårer imidlertid Vestfold lavere enn landsgjennomsnittet. Fylket har en større andel av lavinntektshushold med barn under 18 år, en Vestfold har større andel: lavinntektshushold med barn under 18 år arbeidsledige i alderen 15 29 år uføretrygdede i alderen 18 24 år flere med psykiske lidelser, i alle aldre større andel arbeidsledige i alderen 15 29 år, en større andel uføretrygdede i alderen 18 24 år, og flere med psykiske lidelser, i alle aldre. Utdanningsnivå og yrkesaktivitet regnes som to særskilt viktige faktorer i forklaring av sosial ulikhet. Vestfold har en relativt høyt utdannet befolkning, men yrkesaktiviteten er lavere enn landet for øvrig. En særlig utfordring er enkelte grupper unge sine levekår. 8 % i aldersgruppen 20 25 år i Vestfold tar verken utdanning eller har jobb. En av flere typiske historier er unge som ikke fullfører videregående skole, og som dermed får problemer med inngangen til arbeidsmarkedet og høyere utdanning. Nasjonale undersøkelser viser at ungdom som kommer inn i NAV-systemet, har en tendens til å bli der over flere år, i verste fall resten av livet. Sosial ulikhet har en tendens til å gå «i arv», men det finnes et betydelig handlingsrom regionalt: Eksempelvis kan videregående skole redusere frafallet (se nedenfor), NAV kan følge opp tett og tilpasse ordninger, helsesektoren kan sette inn ekstra innsats. Utviklingen i helt ledige under 30 år i Vestfold 2000 1500 Antall 1000 500 0 Januar 05 Juli 05 Januar 06 Juli 06 Januar 07 Juli 07 Januar 08 Juli 08 Januar 09 Juli 09 Januar 10 Juli 10 Januar 11 Juli 11 Januar 12 Juli 12 Januar 13 Juli 13 Januar 14 Juli 14 Januar 15 Juli 15 Kvinner Menn Alle Figur 2. Figuren viser utviklingen i helt ledige under 30 år i Vestfold i perioden 2005 2015. Kilde: NAV Vestfold.

14 Lokalsamfunnsutvikling med gode nærmiljø er viktig for helse og trivsel. Folkehelse Folkehelsen i Norge og Vestfold er generelt god. Det viser seg i blant annet stadig høyere forventet levealder. Utfordringen er store ulikheter i levealder og helsetilstand avhengig av inntekt og utdanning. Forventet forskjell i levealder mellom de med høy sosioøkonomisk status og lav, er på ca. 5 år. For alle aldersgrupper øker forventet levealder, men den øker mer for grupper med høy sosioøkonomisk status. Folkehelseprofilen for Vestfold viser at Vestfold skårer noe dårligere enn landet for øvrig på en rekke indikatorer. Det gjelder blant annet omfang av lavinntektshusholdninger, utføreutbetalinger, arbeidsledighet, skader, røyking, snusbruk, symptom på psykiske lidelser, nye tilfeller av lungekreft og tykk- og endetarmskreft. To av tre tapte leveår skyldes kreftsykdommer eller hjerte-kar lidelser. Når det gjelder psykisk helse, viser data fra 2013 at 15-20 prosent av barn og unge mellom 3 og 18 år i Vestfold har nedsatt funksjon på grunn av plager som angst, depresjon og problemer med adferd. Også på folkehelseområdet er det et handlingsrom lokalt og regionalt. Lokalsamfunnsutvikling med gode nærmiljø er viktig for helse og trivsel, ved at man kan beskytte mot risikofaktorer og fremme god helse og livskvalitet. Viktige faktorer i det fysiske miljøet er støy- og luftforurensning, sikkerhet for gående og syklende, tilgang til leke- og rekreasjonsområder og hyggelige møteplasser. I det sosiale miljøet er kontakt og sosial støtte samt organiserte og uorganiserte fellesskap viktig for helse og trivsel. Utviklingen i uføretrygdede under 30 år i Vestfold 800 700 600 Antall 500 400 300 200 0 Januar 09 April 09 Juli 09 Okt 09 Januar 10 April 10 Juli 10 Okt 10 Januar 11 April 11 Juli 11 Okt 11 Januar 12 April 12 Juli 12 Okt 12 Januar 13 April 13 Juli 13 Okt 13 Januar 14 April 14 Juli 14 Okt 14 Januar 15 April 15 Juli 15 Kvinner Menn Alle Figur 3. Figuren viser utviklingen av uføretrygdede under 30 år i Vestfold i perioden 2009 til 2015. Kilde: NAV Vestfold

15» Kultur Økt kulturelt mangfold er et viktig trekk ved utviklingen i Vestfold. Det økte kulturelle mangfoldet gjenspeiles ikke i samme grad i kulturlivet. Kulturinstitusjoner og virksomheter er en del av infrastrukturen for demokrati og deltakelse. Kunst og kultur er viktig for helse og trivsel og kan fremme integrering, skape møteplasser, dele opplevelser og utveksle verdier og tradisjoner. Bibliotekene kan bli en enda viktigere arena for å fange opp teknologiske og kulturelle endringer og utvikles som møteplasser og arenaer for samtaler. I by- og stedsutviklingen representerer kultursektoren interesser og kvaliteter som er ressurser når det gjelder å skape attraktive steder. Formidling av kulturarven kan styrke fylkets og kommunenes x-faktor når det gjelder omdømmebygging og skape en identitet som skiller seg ut. Fylkets vikingtidsarv og Slottsfjellet er gode eksempler. De offentlige uterommene blir viktige møtesteder for kunstog kultur. Dette kan være både i byrom, natur, bibliotek, kulturhus og digitale møteplasser. Mye av den videre utbyggingen av Vestfold vil foregå gjennom fortetting. Mellom E 18 og kysten vil endringene skje i landskap med høy kulturminnetetthet. I byene er bygningsmiljøer utsatt når endringer kommer tett på. Samtidig kan fortetting åpne muligheter for å skape gode Hammerdalen i Larvik der gamle industrieiendommer transformeres og tas i bruk av kunst- og kulturaktiviteter og nye, kompetansebaserte bedrifter. Foto: Jørgen Solstad, Kunst og kultur er viktig for helse og trivsel og kan fremme integrering, skape møteplasser, dele opplevelser og utveksle verdier og tradisjoner.

16 byrom, og modernisering kan gi nytt liv til eldre bebyggelse. Kommunene mangler egen kompetanse på kulturminner. Behovet for forutsigbarhet, kompetansedeling og smidig samarbeid mellom kommunene og fylkeskommunen øker. Fortetting vil også innebære at det blir viktigere med tilrettelegging for idretts- og friluftslivsaktiviteter i sentrumsområdene. Dette er ofte arealkrevende aktiviteter som vil møte konkurranse fra annen type arealbruk. Digitale medier bidrar til økt mangfold når det gjelder kulturuttrykk og hvem som deltar. Digitalisering av kulturproduksjon og kulturdistribusjon stiller krav til nye formidlingsformer og har ført til endringer i inntektsgrunnlaget for profesjonelle kunstnere. Svekkelse av langsiktige nasjonale finansieringsmuligheter skaper større press på regionale og lokale myndigheter. Samtidig innebærer endringene krav til nye og tettere samarbeidsformer mellom kultur og privat næringsliv. 70% av ungdommene i Vestfold fullfører og består opplæringen innenfor normert tid (5 år). Horten by med dyrket mark og kulturminner rundt byen. Foto: Arve Kjersheim, Riksantikvaren.» Utdanning og kompetanse Utdanning Utdanning er en svært viktig forutsetning for å kunne konkurrere på arbeidsmarkedet og oppnå gode levekår. På flere områder er det et godt grunnlag for å nå ønskede resultater i den videregående skolen i Vestfold: 94% av ungdommene trives på skolen. Selv om nesten 90% av elevene sier at de ikke opplever mobbing, er mobbing et problem for de som opplever det og må tas på alvor. Læringsresultatene i norsk og engelsk er på snittet, mens i matematikk ligger Vestfold-elevene noe under. 70% av ungdommene i Vestfold fullfører og består opplæringen innenfor normert tid (5 år). Blant de som ikke fullfører innenfor normert tid, fullfører en del seinere, er i jobb eller er helt utenfor utdanning og arbeidsliv. Den siste kategorien utgjør ca 8% av aldersgruppen 20 25 år. Denne gruppen er utsatt og trenger spesiell oppfølging, jf kapitlene om levekår og folkehelse. Omkring 50% av elevene som starter i videregående skole i Vestfold, velger yrkesfaglige studieprogram. Her er det større utfordringer. Rapporten «Vi følger et årskull» fra 2012 viser at 31% av elevene oppnår fagkompetanse innen fem år, at 23 % skifter retning for å oppnå studiekompetanse og at 28% slutter i opplæringen. Den kritiske fasen er overgangen mellom vg2 og lære. For få elever får lærekontrakt. Våren 2015 ble «Regional plan for et helhetlig opplæringsløp» vedtatt. Formålet er å forbedre overganger mellom barnehagen, barneskolen, ungdomsskolen og videregående opplæring ved blant annet bedre rådgivning og karriereveiledning og tettere samhandling mellom skoleslag og forvaltningsnivåer. En særskilt modell for tettere oppfølging av elever skal settes i verk.

Den kritiske fasen er overgangen mellom vg2 og lære. Et langt opplæringsløp og mange aktører Barnehage 0-6 år Barneskole/ mellomtrinn 6-13 år Ungdomsskolen 13-16 år Videregående opplæring 16-19 år Offentlig/privat Ledere Barnehagelærer PPT Foreldre Helsesøster Tannhelse Skole Barnevern Offentlig/privat Ledere Lærere Rådgivere Foreldre PPT Helsesøster Tannhelse Arbeidsliv Ungt entrepenørskap Barnevern Videregående opplæring Læringssentre/ bibliotek Offentlig/privat Ledere Lærere Rådgivere Foreldre PPT Helsesøster Tannhelse Arbeidsliv Ungt entrepenørskap Barnevern Videregående opplæring Læringssentre/ bibliotek Offentlig/privat Ledere Lærere Instruktører Arbeidsliv Kontakt grunnskole Opplæringskontorer Rådgivere Foreldre Ungt entrepenørskap Barnevern PPT, OT, NAV Helsesøster Tannhelse Læringssentre/ bibliotek Figur 3: «Et langt opplæringsløp og mange aktører», RPHO, side 14.

18 Kompetanse Arbeidslivet har vært preget av store omstillinger i de seinere årene. Også framover vil mange bransjer ha behov for mer relevant kompetanse for å kunne være i front med tanke på endringer i teknologi og markeder. Det blir også stadig nye og skjerpede krav til kompetanse og kompetanseutvikling innen offentlig virksomhet. Behovet for livslang læring vil øke. Denne utviklingen utfordrer mange ulike aktører: En del grupper må få ekstra oppfølging hvis de ikke skal falle utenfor arbeidsmarkedet. Utdanningssystemet må stadig forsøke å videreutvikle og endre utdanningstilbudet. Næringslivet og offentlig virksomhet må ha mer oppmerksomhet på sitt kompetansebehov. Offentlig og privat virksomhet må bli flinkere til å etterspørre relevant FoU. Behovet for livslang læring vil øke.

19 8% av offentlige og private virksomheter i Vestfold har hatt rekrutteringsproblemer i 2014. Nasjonalt er det manglende samsvar mellom tilbud og etterspørsel av arbeidskraft innen deler av arbeidsmarkedet. I Vestfold har 8% av offentlig og privat virksomhet hatt alvorlige rekrutteringsproblemer i 2014. For landet som helhet var tallet 11%. Bygge- og anleggsvirksomheten i fylket manglet ca. 150-200 arbeidstakere i første kvartal 2015, mens helsesektoren manglet omkring 250 300. Disse utfordringene har vart i mange år, men det finnes et handlingsrom regionalt: Fylkeskommunen har ansvaret for dimensjonering av tilbudet i videregående skole og kan påvirke frafallet, næringslivet kan ta imot flere lærlinger og følge dem opp bedre, og mange parter kan påvirke de unges utdanningsvalg. Høgskolen i Buskerud og Vestfold (Høgskolen bytter navn fra 1.1 2016 til Høgskolen i Sørøst Norge), som er den nest største høgskolen i landet, har en viktig rolle som produsent av utdannede kandidater. Ca 2/3 av totalt 9500 studenter ved høgskolen kommer fra Vestfold, og antakelig er det en omtrent like stor andel som arbeider og/eller bor i Vestfold etter studiene. Høgskolen har betydning for offentlig og privat virksomhet som produsent av FoU-tjenester og som en attraktiv arbeidsplass for høyt utdannede. For regionen er det viktig å videreutvikle eksisterende nettverk med høgskolen, forsterke eksisterende studietilbud og utvikle nye, relevante utdannings- og forskningsområder. Digitalisering av offentlig sektor Samfunnsutviklingen krever flere effektive løsninger som legger til rette for digital kommunikasjon. Kravene kommer dels som lovkrav og som endringer i innbyggernes bruksmønster og forventninger. Gode digitale løsninger for innbyggere og næringsliv skal gjøre hverdagen enklere for brukerne og samtidig redusere offentlige utgifter. Dette krever en gjennomtenkt og langsiktig satsning på IKT. KS sin Digitaliseringsstrategi 2013 2016 for kommuner og fylkeskommuner gir retning for arbeidet med digitalisering. Digitaliseringsstrategien til KS har følgende visjon: En samordnet kommunal sektor leverer digitale tjenester som gir innbyggere og næringsliv et reelt digitalt førstevalg. Ved å gi innbyggere og næringsliv selvbetjeningsløsninger, vil både tilgjengelighet, brukervennlighet og kvalitet på tjenestene kunne økes. Digitalt samarbeid på tvers av eksisterende og eventuelt nye kommune/ fylkeskommunegrenser åpner nye muligheter for å gi helhetlige og gode digitale tjenester til innbyggere og næringsliv. Felles åpne løsninger som kan samhandle og utveksle data og som gjør bruk av nasjonale digitale plattformer, muliggjør mer effektive løsninger og bedre kvalitet. Et eksempel kan være digitale planregistre hvor nasjonale, fylkeskommunale og kommunale data er tilgjengelige for alle. Framtidens samfunn vil stille krav til at alle har digital kompetanse. Digitale løsninger kan gjøre tjenester mer tilgjengelige, men de kan også føre til det motsatte dersom brukerne ikke har den nødvendige kompetansen. @

20» Verdiskaping, næring og innovasjon Verdiskapingen i næringslivet i Vestfold er relativt lav og har sakket akterut over tid. En viktig årsak til denne utviklingen er næringsstrukturen. Det er en direkte sammenheng mellom verdiskaping og offentlig velferdsproduksjon. Dette betyr at lavere verdiskaping på sikt kan føre til svakere velferdstilbud. Vestfold har en overrepresentasjon av næringer med relativt lav verdiskaping per ansatt. Utviklingen av antall Antall arbeidsplasser i offentlig og privat sektor. Privat 68% Offentlig 32% arbeidsplasser i privat virksomhet har vært negativ siden finanskrisen, fra 75.000 i 2008 til 73.000 i 2013. Reduksjonen har imidlertid blitt kompensert ved en vekst i offentlig sektor. Offentlig virksomhet utgjør 32% av arbeidsplassene totalt i Vestfold. Det er flere gode forutsetninger for økt verdiskaping og vekst i sysselsettingen: Vestfold har attraktive bosteder, korte avstander, flere solide næringsmiljøer og et sterkt høyskolemiljø på områder (maritimt, offshore, elektronikk og vannbehandling) som samarbeider tett med næringslivet. Forutsetningene for å utnytte mulighetene innenfor det grønne skiftet er til stede. Det krever økt oppmerksomhet på nye markedsmuligheter og satsing på teknologiutvikling. En viktig forutsetning for innovasjon generelt er evnen til å kople næringsliv, FoU-miljø og virkemidler. Vestfold har kompetansemiljø, klynger og næringsmiljø som kan videreutvikles. «Regional plan for verdiskaping og innovasjon» og «Regional plan for klima og energi» har analyser av utfordringene og mulighetene og et omfattende sett av tiltak for å øke verdiskapingen i fylket. Begge planer vektlegger blant annet betydningen av offentlige innkjøp som innovasjonsdriver. Verdiskaping pr. sysselsatt i 2013 NOK 1000 130 120 110 100 90 80 70 60 50 40 30 20 10 0 84 104 121 83 80 92 87 91 85 98 109 104 89 101 97 83 89 89 82 Hele landet Kilde: Statistisk sentralbyrå Østfold Akershus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark Figur 4: Tallene for verdiskaping pr. sysselsatt sammenliknet med andre fylker viser tall for både offentlig og privat sektor. Tallene er indeksert og oppgitt i BNP pr. sysselsatt. Kilde: SSB.

En viktig forutsetning for innovasjon er evnen til å kople næringsliv, FoU-miljø og virkemidler. 21

22» Klima og energi Menneskeskapte utslipp av klimagasser er hovedårsaken til klimaendringene de siste 50 årene. For å hindre alvorlige klimaendringer, må vi i årene som kommer forberede oss på en langsiktig omstilling til et lavkarbonutslippssamfunn. Vestfold har hatt vekst i klimagassutslipp fram til 2010, mens det har vært en mindre reduksjon i de siste årene. Vegtrafikken står for den største delen av utslippene; 42%. Andre viktige utslippskilder er Slagentangen og offentlige og private bygg. Utviklingen i totalforbruket av energi har vært relativt stabil i de siste årene. Industri og husholdninger står for ca. 70% av totalforbruket, mens vegtrafikken står for resten. For at Vestfold skal bidra til reduksjon i klimautslipp som 42% av alle klimagassutslipp står vegtrafikken for. monner, må utslippene fra vegtrafikken reduseres. Det er et regionalt handlingsrom også her: Transportbehovet kan begrenses ved samordnet areal- og transportplanlegging. Tiltak for å få flere over på kollektiv transport, sykkel og gange kan forsterkes.

23 Grønn verdiskaping kan gi mange nye arbeidsplasser. Bilbruk og parkering kan begrenses med restriktive tiltak (eksempelvis bompenger, rushtidsavgift, færre parkeringsplasser). Tiltak for å få flere over på kollektiv transport, sykkel og gange kan forsterkes, jamfør kapitlet om samferdsel. Energiforbruket i offentlige bygg kan reduseres med relativt enkle midler (ikke minst kompetanseutvikling og samarbeid mellom ulike aktører i byggebransjen). Det kan stimuleres til reduserte klimagassutslipp fra bygging ved at det satses mer på fornybar materialbruk og ved å dokumentere klimagassutslipp i et klimaregnskap. Det er også verd å minne om landbrukets bidrag som framtidig råvareleverandør i utviklingen av en teknologisk bioøkonomi og som leverandør av ulike typer fornybar energi. Utfordringene knyttet til flom og skred som følge av klimaendringene kan møtes med økt bevissthet og kompetanseutvikling. Det er imidlertid også en rekke store muligheter i en regional klimapolitikk: Næringslivet kan stimuleres til å ta i bruk ny teknologi og øke lønnsomheten innen nye markeder. En slik utvikling kan forseres ved at offentlig virksomhet stiller grønne krav i anbudsprosesser. Grønn verdiskaping kan gi mange nye arbeidsplasser. «Regional plan for klima og energi 2016 2020» omtaler strategier og tiltak knyttet til de ovennevnte utfordringene og mulighetene.

24 og kulturmiljøer. I Vestfold ligger fylkets mest verdifulle arealer tett på byene, der befolkningen og arealpresset er størst. Å legge til rette for konsentrert utvikling og ta vare på de verdifulle arealene er hovedtrekkene i Vestfolds arealutfordringer. I «Regional plan for bærekraftig arealpolitikk» (RPBA) er mye av arealbehovet fram til 2040 avklart, dels gjennom fortetting og dels gjennom forhåndsklarerte arealer innenfor langsiktige utviklingsgrenser rundt byer og tettsteder. Likevel legger mange av kommunene til rette for bygging på arealer utenfor de vedtatte utbyggingsgrensene. En utfordring i Vestfold er å forsterke byene og tettstedene som tyngdepunkt og drivkraft for regional utvikling. Levende byer vil bidra til å gjøre Vestfold mer attraktiv for nye innbyggere og næringslivsetablering.» Arealforvaltning og samferdsel Arealforvaltning Vestfold er det tredje mest folkerike fylket i landet. Over 80% av befolkningen, eller ca. 200.000 mennesker, bor i byer og tettsteder i beltet mellom E18 og kysten. I det samme området ligger det arealer av stor regional og nasjonal verdi knyttet til jordbruk, natur, friluftsliv, kultur- og kystlandskap Tradisjonelt har handel vært en av byens og stedets bærebjelker. En utfordring er at handel etableres utenfor byene og tettstedene og konkurrerer med disse istedenfor å styrke dem. «Regional plan for handel og sentrumsutvikling» skal styrke regionens konkurransekraft ved å bygge oppunder eksisterende senterstruktur og skape grunnlag for redusert bilbruk og mer kollektivtrafikk. Planen ble vedtatt i 2009. «Regional plan for kystsonen i Vestfold» slår fast at En utfordring i Vestfold er å forsterke byene og tettstedene som tyngdepunkt og drivkraft i en regional utvikling. Gjennomsnittlig reiselengde pr person pr dag i km 2005 34 2009 40 2013/14 47 0 10 20 30 40 50 Figur 5. Figuren viser reiselengde pr. person pr dag i km. I Vestfold foretar vi i dag betraktelig lengre reiser pr dag enn det vi gjorde i 2005. Kilde: RVU 2013/14

25 Effektive samferdselstilbud er en forutsetning for å utnytte Vestfolds fortrinn. kystsonen er utsatt for utbyggingspress og privatisering. Befolkningsvekst og velstandsutvikling er drivkreftene. Bare ¼ av Vestfolds kystlinje er åpen og tilgjengelig for friluftsliv. Nær halvparten av kystlinjen er bygningspåvirket. Samferdsel Vestfold har konsentrert bosetting, korte avstander og sentral lokalisering i Norge. Gode samferdselstilbud er en forutsetning for å utnytte disse fortrinnene. I Vestfold kjører vi mer bil og går mindre. Det er en svak økning i andelen som sykler, mens andelen kollektivreiser har stått på stedet hvil de siste fire årene. Fylkestinget vedtok i 2014 et resultatmål om nullvekst i personbiltrafikken på fylkesvegnettet. I høringsutkastet til Regional plan for klima og energi er det foreslått en årlig reduksjon i utslippene fra biltrafikken på 2%. Disse målene skal nås samtidig som en regner med befolkningsvekst også i årene framover. Målene kan neppe nås uten en vesentlig sterkere satsing på kollektivtrafikk, sykkel og gange. I dag har ikke fylkeskommunen økonomiske rammer til en vesentlig sterkere satsing. Vestfold er derfor avhengig av å få tilgang til sentrale belønningsmidler for samferdsel og miljø. En slik tilgang forutsetter igjen ambisiøse regionale mål og strategier for utvikling av kollektivtrafikken og at arealbruk og transport ses i sammenheng. På fylkesvegnettet er det behov for store investeringer og mye vedlikehold. Investeringsetterslepet er stort og investeringene er langt fra store nok til å bedre situasjonen. Det er behov for store midler til vedlikehold for å fjerne forfall og oppgradere fylkesvegnettet. Godstransporten på veg øker og skaper store utfordringer for framkommelighet, trafikksikkerhet og miljø. Telemark og Vestfold fylkeskommuner har utarbeidet en plan for intermodal godstransport. Denne planen skal bidra til å oppnå nasjonale og regionale klimamål og samtidig sikre en mest mulig effektiv godstransport i Vestfold og inn/ut av fylket. Transportmiddelfordeling i Vestfoldbyen 70 60 50 58 56 60 40 30 20 10 0 18 18 18 6 7 6 Til fots Sykkel Bilfører Bilpassasjer Kollektivt Annet 11 12 8 5 5 6 2 2 2 2005 2009 2013/14 Figur 6. Figur viser reisemiddelfordelingen i Vestfold. I Vestfold foretar vi i snitt ca 3,3 reiser pr dag. Figuren viser hvordan disse reisene er fordelt på ulike reisemiddel. Kilde: RVU 2013/14

26 Foto: Lars W. Solheim Hva er verdien av rent vann i Vestfold?» Miljø- og ressursforvaltning Miljø Vestfold har blant landets mest mangfoldige plante- og dyreliv, særlig i strandsonen. Samtidig er disse arealene under sterkt press. Nedbygging av sjønære arealer fører til mindre og oppstykkede arealer og reduserte livsbetingelser for dyr- og planteliv langs kysten. Andre utfordringer for plante- og dyrelivet i framtiden er knyttet til klimaendringer og til forekomsten av fremmede arter. Tall fra 2008 viser at det var registrert over 700 plante- og dyrearter som på en eller annen måte er truet av utryddelse eller utsatt for betydelig reduksjon, de såkalte rødlisteartene. Larvik, men også Tjøme, har vesentlig flere av disse artene enn de andre kommunene. Etablering av Færder nasjonalpark er et eksempel på hvor rik vestfoldnaturen er. En vesentlig del av det å ta vare på naturen er å ha kunnskap om den og ta den i bruk. Det ligger store muligheter i både å formidle kunnskap om verdiene i slike verneområder og i en bærekraftig bruk av arealene. Forurensning fra tidligere tiders virksomhet, som industri og avfallsdeponering, skaper fortsatt problemer med miljøgifter i Vestfold. Undersøkelser viser høye nivåer av miljøgifter i grunnen, i sjøbunnen og i organismer i vann. Kommunene som plan- og forurensningsmyndighet har både et ansvar for å følge opp og ivareta hensynet til det ytre miljø i sin planlegging. Fylkesmannens rolle er å følge opp de nasjonale interessene. Fylkeskommunen har en viktig rolle i arbeidet som regional utviklingsaktør å få hele regionen til å arbeide sammen mot felles mål og som regional planmyndighet å veilede og bistå kommunene i deres planleggingsoppgaver. Det ligger derfor muligheter i å forsterke innsatsen på miljøområdet. Vannforvaltning EU har satt frister for å oppnå miljømål i vannet innen 2021, 2027 og 2033. Vannkvaliteten i dag er ikke god nok til å nå disse målene. Derfor kreves forsterket innsats og vesentlig økning av statlige bevilgninger til overvåking og tiltak. Arbeidet må ses i sammenheng med andre relevante regionale utviklingsoppgaver (folkehelse, næringsutvikling, reiseliv, friluftsliv og kulturminnevern). Skal miljømålene nåes innen fastsatte frister, betyr dette et investeringsnivå

27 I Vestfold kan det bli knapphet på råstoffer som er tilgjengelig innen en økonomisk og miljømessig akseptabel transportavstand. Foto: Sven Dahlgren for vannregion Vest-Viken på over 3 mrd. kroner (Norconsult 2015). I Vestfold er hovedutfordringen på investeringssiden knyttet til opprydding av spredt avløp. Plangrunnlaget er «Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken 2015 2021» (Vestfold, Telemark, Buskerud og Oppland). Når det gjelder sjøvannkvalitet er de største utfordringene inne i fjordene i Ytre Oslofjord. Kystvannet trues av menneskelig aktivitet på land og i luft. Vannkvaliteten blir også påvirket av ferskvann fra Østersjøen gjennom sterke kyststrømmer. En utfordring er å se forbedring av kystvannets kvalitet i en større sammenheng enn tidligere. Det kan være aktuelt å utvide Vest-Viken samarbeidet ved å knytte nærmere kontakt med Danmark og Sverige. Byggeråstoffer (sand, grus og pukk) Sand, grus og pukk brukes som fyllmasser ved utbygging av all infrastruktur og som en vesentlig bestanddel av betong og asfalt. I Vestfold er det ikke mangel på geologiske byggeråstoffer fra naturens side, men det kan bli knapphet på råstoffer som er tilgjengelig innen en økonomisk og miljømessig akseptabel transportavstand. De geologiske byggeråstoffene er geografisk ujevnt fordelt. Det er derfor viktig at den enkelte kommune tar en ansvar for å forvalte råstoffene som er regionalt og nasjonalt viktige. Det er utarbeidet en rekke rapporter om hvilke forekomster som har lokal, regional og nasjonal betydning. Kommunene har i liten utstrekning innarbeidet dette hensynet i sine planer. Dessuten er bevisstheten om disse ressursene og kompetansen på feltet svak i mange av kommunene. Fylkeskommunen skal ifølge RPBA samarbeide med kommunene for å finne områder som er egnet for uttak over en svært langsiktig tidshorisont. Fylkestingene i Buskerud, Telemark og Vestfold vedtok høsten 2012 i «Strategiplan 2013-2016. Regiongeologen. Delmål 1.2» at det bør lages en strategi for langsiktig tilgang på byggeråstoffer for de tre fylkene. Strategien skal påvise hvilke ressurser som har tilstrekkelig kvalitet for ulike formål og som er tilstrekkelig nær forbrukssentra, slik at transporten blir miljøvennlig og kostnadseffektiv.

28 Jordbruksproduksjonen er en sentral forutsetning for å bevare næringsmiddelindustrien og sysselsettingen i fylket. Landbruk Vestfold er et viktig landbruksfylke. Jordbruket er preget av områder med god jord og gode vekstvilkår. Over en fjerdedel av den totale grønnsaksproduksjonen i Norge dyrkes i fylket vårt. Vestfolds dyrka mark er av nasjonal betydning, men den er under stadig press for nedbygging. Veksten i byer og tettsteder og framføring av nye samferdselstiltak har krevd mye jordbruksarealer. I Vestfold er det den beste jorda som er mest utsatt for nedbygging. Det må tas grep for å sikre produksjonen framover. Derfor er oppfølging og styrking av prinsippene i «Regional plan for bærekraftig arealpolitikk» viktig. Jordbruksproduksjonen er en sentral forutsetning for å bevare næringsmiddelindustrien og sysselsettingen i fylket. Næringsmiddelindustrien utgjør en betydelig og stabil andel av Vestfolds industri. Matproduksjonen er også viktig i et samfunnssikkerhetsperspektiv. En utfordring framover er klimaendringene. Endringene kan forlenge vekstsesongen og gi muligheter for å dyrke nye arter. Samtidig kan mye nedbør gi økt erosjon og vanskeligere driftsforhold. Klimaendringene kan også føre til økt forekomst av sykdommer og skadedyr. Omdisponering av dyrka og dyrkbar mark i Vestfold 1800 1600 1400 1200 Dekar 1000 800 600 400 200 0 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 Golfbane skog oa Vei og jernbane Bygg Figur 7. Omdisponering av dyrka og dyrkbar mark i Vestfold i perioden 1991 2014. Kilde: SSB KOSTRA etter 2005, Fylkesmannen i Vestfold før 2005.

29» Samfunnssikkerhet og beredskap Vestfold framstår for de fleste som et trygt sted å bo. Likevel skjer det ulykker og andre hendelser med store skader som resultat, for eksempel kvikkleireskredet som stengte Skjeggestadbrua og «Full City» som grunnstøtte og tilgriset deler av Vestfold- og sørlandskysten. Brannen i Lærdal og ekstrem flom på Vestlandet er nasjonale eksempler. Klimaendringene fører til at vi må forvente blant annet mer flom, stormflo og skred. En slik utvikling kan true vann- og avløpssystemer, bebyggelse, veier og jernbane. Kostnadene for den enkelte og for samfunnet kan bli enorme. Det internasjonale konfliktnivået har økt, og hendelser i resten av verden kan true samfunnet vårt. Vi ser ut til å stå overfor et økt og mer komplisert trusselbilde når det gjelder terrorvirksomhet. Det er mange som arbeider for at Vestfold fortsatt skal være et trygt og sikkert samfunn. På regionalt og lokalt nivå, Klimaendringene fører til at vi kan forvente mer flom, stormflo og skred. er fylkesmannen og kommunene gitt et spesielt ansvar for å ha oversikt, koordinere, øve og ha en beredskap. Fylkeskommunens rolle og ansvar er knyttet til egne bygg og anlegg og til veiledningsrollen i planer etter plan- og bygningsloven. Feltet er bredt og komplisert og ansvaret er spredt på mange ulike aktører, med til dels uklare roller. Øvelser viser at samarbeidet mellom disse kan bli bedre. En DSB undersøkelse viser at bare halvparten av kommunene i Norge arbeider tilfredsstillende med samfunnssikkerhet og beredskap.» Reformer i kommune- og regionalforvaltningen Det pågår en omfattende prosess for å endre kommunestruktur, fylkeskommunestruktur og oppgavefordelingen mellom forvaltningsnivåene. De fleste beslutningene i reformprosessen vil skje i 2017 eller seinere. Når Regional planstrategi blir vedtatt (våren 2016) er det derfor ikke mulig å forutsi hvilke viktige endringer vi får i forutsetningene for gjennomføringen av planer på regionalt og lokalt nivå. En del premisser er allerede diskutert i Stortinget: Det skal fortsatt være tre forvaltningsnivåer. Kommunene får tilført en del nye oppgaver, særlig innen helse- og omsorgssektoren. Det gjelder blant annet tannhelsetjenesten fra fylkeskommunen. Foto: Jan Lindh

30 Sandefjord, Stokke og Andebu blir en kommune. Andebu Stokke Sandefjord Fylkesmannen skal først og fremst ha ansvar knyttet til tilsyn, kontroll og beredskap. Fylkeskommunens viktigste rolle framover er samfunnsutviklerrollen Fylkeskommunen skal fortsatt ha ansvar for videregående skole og få overført oppgaver fra fylkesmannen innen landbruk samt klima og miljø. Kommunene må fatte vedtak om eventuell sammenslåing innen 2015 eller seinest 2016. Fylkeskommunene må fatte tilsvarende vedtak innen 2016. Regjering og storting vil behandle framtidig struktur og oppgavefordeling i 2017 med iverksettelse fra 1.1. 2020. Kommuner som allerede gjør vedtak i 2015 (som Sandefjord, Stokke og Andebu) får iverksettelse fra 1.1. 2018.» Utviklingstrekk og utfordringer i kommunene Nedenfor er en kort oppsummering av de viktigste utviklingstrekk og utfordringer som kommunene ser for seg, basert på en gjennomgang av kommuneplanenes samfunnsdel og vurderinger fylkeskommunen har gjort i forbindelse med kommentarene til planene. Arealutfordringer Mange kommuner peker på at det er knapphet på tilgjengelige arealer, samtidig som en må legge til rette for næringsliv og befolkningsvekst. Kommunene forventer en årlig befolkningsvekst på 1.0 1,5%. Man vurderer planlagte og avklarte attraktive arealer som en viktig konkurransefordel. Samtidig pekes det på behov for fortetting, også i kommuner uten bymessig bebyggelse. Kommunene ønsker å utvikle levende sentra med gode kulturtilbud og redusert bilbruk. Fortetting blir også begrunnet med klimahensyn; det er et viktig bidrag til redusert bilbruk. «Fortetting som utbyggingsstrategi gir mindre behov for infrastruktur og transport og mindre press på kommunale tjenester» Andebu kommunes kommuneplan, samfunnsdel. Levekårsutfordringer/folkehelse En del kommuner viser til at de har høyere arbeidsledighet, lavere inntektsnivå og flere på uføretrygd enn landsgjennomsnittet eller gjennomsnittet for Vestfold. Det finnes eksempler på kommuner som prioriterer levekårsutfordringene politisk ved at gode levekår blir overordnede mål og tverrgående perspektiv i kommuneplanene. Behovet for tettere oppfølging av barn og ungdom i barnehagene og grunnskolen er vektlagt. Man er også opptatt av behovet for forebygging, og at det trengs økt kompetanse for å oppnå gode resultater av forebyggingsarbeidet. «Kap: 4 Folkehelse som overordnet og førende prinsipp Målet om bedret folkehelse og utligning av ulikheter i helse går igjen i alle kommuneplanens kapitler. Planen bygger på forskning som peker på sammenhengen mellom utdanning, arbeid og helse». Kommuneplan 2014 2026 Holmestrand, Hof, Re.

31 Tilpasning av tjenestetilbudet til økonomiske rammer Trolig vil flere brukere forvente seg mer av kommunale tjenester framover. Det vil ikke bare innebære økt generell kvalitet på tjenestene, men at de blir bedre tilpasset individuelle brukeres behov. Utviklingen i aldersstrukturen tilsier at det utover på 2020-tallet blir behov for kapasitetsøkning innen den kommunale helsesektoren. Flere er bekymret for rekrutteringsutfordringene framover, det gjelder særlig de små kommunene. Kommunene peker også på behovet for økt kompetanse innen eldreomsorg. Det pekes også på at det kan bli et økende gap mellom de forventningene innbyggerne har og de tjenestene kommunene leverer. I Sandefjords kommuneplan 2014 2026 sies det at: «Dette gjør det nødvendig for kommunen å klargjøre kommunens rolle og kommunisere bedre hva man kan forvente og derved skape tillit og aksept for tjenestenes kvalitet og omfang hos mottakeren». «Veksten gir behov for investeringer i skoler og barnehager i årene framover. Kommunen må derfor gjennomføre omstillinger for å beholde den økonomiske kontrollen og sikre fortsatt økonomisk handlefrihet» Kommuneplan 2014 2026, Sande. Behov for økt verdiskaping og flere arbeidsplasser Kommuner som rapporterer om relativt høy arbeidsledighet og høy utpendling er også opptatt av å legge til rette for næringsutvikling og økt verdiskaping. Behovet for tilrettelagt, egnet næringsareal blir vektlagt. Flere kommuner peker også på at næringsutvikling er knyttet sammen med by- og tettstedsutvikling. «Er byen, tettstedene og bygdene i 3K gode steder å bo og leve, vil det også bidra til at næringslivet kan tilstrekke seg den kompetansen de trenger» Kommuneplan 2014 2026, Holmestrand, Hof, Re. Kommunene peker på sin samfunnsutviklerrolle, og flere understreker behovet for at også kommunene bidrar til bedre koplinger mellom næringsliv, FoU-miljø og offentlig virksomhet. Behovet for bedre veiledning av etablerere og gründere blir nevnt. Flere peker også på at en viktig utfordring er å videreutvikle og formidle kommunens generelle omdømme. Innvandring og integrering Det pekes på at folketallsveksten de siste årene i stor utstrekning skyldes økt innvandring. Samtidig er det usikkerhet knyttet til både omfanget av innvandringen og hvor innvandrerne vil komme fra. Mulig økt innvandring ses både på som en mulighet og en utfordring. På den ene siden representerer innvandrere ressurser som det ofte er bruk for i kommunen. På den andre siden pekes det på utfordringer knyttet til marginalisering. Uansett peker flere kommuner på behovet for økt innsats for integrering. «Kommunens behov for mer kapasitet og kompetanse gjør innvandrergruppene til store ressursgrupper, som det er viktig å integrere og benytte på en god måte, gjennom langsiktig og bevisste tiltak», Kommuneplan 2015 2027, Horten.

Regionale planer i Vestfold

«Regional plan skal legges til grunn for regionale organers virksomhet og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i regionen», jf pbl 8-2. 33 3 Regionale planer i Vestfold Det er utarbeidet regionale planer på mange viktige samfunnsområder i Vestfold. I arbeidet med regional planstrategi vil behovet for endringer eventuelt oppdatering av planene bli vurdert. Det er laget handlingsprogram som skal styrke gjennomføringen av de regionale planene.. Handlingsprogrammene skal rulleres årlig. Samlet sett legger de regionale planene føringer for en bærekraftig utvikling i Vestfold innenfor områdene ressursforvaltning, areal- og transportutvikling, handels-, by- og næringsutvikling, klima og energi. Den regionale politikken har blant annet som mål å redusere klimautslippene, samordne areal- og transportutviklingen og hindre byspredning, legge til rette for verdiskaping og styrke rammene for folkehelse og utdanning. Under følger en kort beskrivelse av de ni regionale planene.» Gjeldende regionale planer i Vestfold: Regional plan for handel og sentrumsutvikling Regional plan for folkehelse Regional plan for bærekraftig arealpolitikk Regional plan for kystsonen Regional plan for et helhetlig opplæringsløp Regional plan for verdiskaping og innovasjon Plan for intermodal godstransport i Telemark og Vestfold Regional plan for klima og energi 2016 2020 Regional plan for vann-forvaltning i vannregion Vest-Viken 2016 2021 Handlingsprogram Handlingsprogram Handlingsprogram Handlingsprogram Handlingsprogram Handlingsprogram Handlingsprogram Handlingsprogram Handlingsprogram Økonomiplan

34 Regional plan for handel og sentrumsutvikling i Vestfold Retningslinjer, planbestemmelse og handlingsprogram. Analyser og konsekvensvurderinger REGIONAL REGIONAL PLAN FOR FOLKEHELSE I VESTFOLD STYRKET 2011-2014 KOLLEKTIVTRANSPORT I VESTFOLD 2010 2013 (2019) Vedtatt av Fylkestinget 20. oktober 2009 Miljøverndepartementet vedtok unntaksbestemmelse knyttet til Danebu 12. september 2012 VEDTATT I FYLKESTINGET 15. MARS 2011 1. Regional plan for handel og sentrumsutvikling i Vestfold (RPHS) Målet med planen er å styrke by- og tettstedssentra, unngå en utvikling som fører til unødvendig spredning av handelsvirksomhet og å unngå økt bilavhengighet. Planen inneholder regional planbestemmelse og retningslinjer for handel og sentrumsutvikling i Vestfold. I Vestfold har vi i mange år hatt en bredt forankret og felles forståelse av at vi skal føre en arealpolitikk som styrker byer og store og små tettsteder. Handel er en drivkraft i by- og stedsutvikling. Dette er i tråd med nasjonal politikk. Regionalplan for handel og sentrumsutvikling angir hvor det ønskes at handel etableres i Vestfold fylke. Et hovedprinsipp er at lokalisering av handel skal avklares gjennom kommuneplanens arealdel ved at handel etableres i: Område for handel i sentrum (slik disse er avgrenset i fylkessenter, regionsentre og områdesentre), lokal- og nærsentre og i andre områder for handel. Regionalplan for handel og sentrumsutvikling kan stille bestemte krav om utredning av virkning på senterstruktur som følge av utvidelser eller nye handelsetableringer. Planen angir et forbud mot handelsetablering langs E-18 med unntak av et område ved Danebu i Larvik. Planen ble vedtatt i 2009. 2. Regional plan for folkhelse i Vestfold 2011-2014 (RPFH) Målet med planen er å forebygge og utjevne sosiale helseforskjeller. Sunn livsstil har sammenheng med høy utdanning og høy inntekt, jo lavere utdanning og inntekt, jo større risiko for usunn livsstil, ulykker, sykdom og tidlig død. Forskning tyder på at denne forskjellen er økende i Norge. Planen peker på ulike områder der det er potensiale for å utjevne helseforskjeller. Dette knyttes særlig til tre arenaer: fysisk miljø, levevaner og psykososialt miljø. Regional plan for folkehelse i Vestfold 2011-2014 identifiserer forhold som er særlig viktige innenfor de regionale innsatsområdene fysisk miljø, psykososialt miljø og levevaner.

35 Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) Et attraktivt & bærekraftig Vestfold Mål, strategier, retningslinjer og effektmål Med beskrivelse av utfordringer i areal politikken i Vestfold og planprosessen, samt sammendrag av konsekvensutredning I tillegg består planen av: Plankart Konsekvensutredning Kommuneark/planforutsetninger for den enkelte kommune Handlingsprogram Vedtatt av Fylkestinget Regional plan for kystsonen i Vestfold Vedtatt av fylkestinget 06.11.2014 Versjon 1.1 Vedtatt av Fylkestinget 25. april 2013 (sak 22/13) med endring 6. mars 2014 (sak 4/14) 3. Regional plan for bærekraftig arealpolitikk (RPBA) 4. Regional plan for kystsonen i Vestfold (RPKS) Hensikten med planen er både å utforme en felles forpliktende arealpolitikk som skaper rom for en bærekraftig samfunnsutvikling i Vestfold og å bidra til større forutsigbarhet i planleggingen for offentlige og private aktører. Dette gjøres for å møte klimautfordringene, samordne areal- og transportplanleggingen, legge til rette for verdiskaping og styrke rammene for en bedre folkehelse. Planen inneholder blant annet retningslinjer for arealpolitikk i Vestfold, planforutsetninger for kommuneplanene og kart med langsiktige grenser for utviklingen. Vestfold er et lite fylke som er tett befolket, med jevn befolkningsvekst. Vestfold forvalter arealer av nasjonal verdi knyttet til jordbruk, kystsone og kulturminner/ kulturmiljøer. Med sin helhetlige tilnærming avklarer denne planen langt på vei hensynene til disse delvis motstridende samfunnsmål. RPBA angir hovedtrekk for det regionale utbyggingsmønsteret i Vestfold fram mot 2040. Planen legger føringer for at den framtidige veksten hovedsakelig skal skje i byene, tettstedene og i de regionale næringsområdene, i områder hvor befolkningen i mindre grad er avhengig av bil. Lokalisering av boliger, arbeidsplasser og tjenester skal i hovedsak lokaliseres slik at de er tilgjengelige for gående, med sykkel eller med kollektivtransport. Hensikten med planen er å dempe nedbyggingen av vestfoldkysten og trekke opp føringer for en langsiktig, bærekraftig arealpolitikk og forvaltning. Det er videre et mål å få til en mer helhetlig og lik praktisering av regelverket i vestfoldkommunene. De statlige føringer som er gitt i lov og retningslinjer, er innarbeidet i de regionale retningslinjene. Retningslinjene har spesielt fokus på sjøområdene og 100-metersbeltet. Kystsonen i Vestfold er unik og av nasjonal verdi. Kystsonen består av verdifull og sårbar natur- og kulturlandskap og er en viktig del av Vestfold identitet og historie. Kystsonen er et attraktivt område for fritid og friluftsliv, og er intensivt brukt om sommeren. Kystsonen i Vestfold er utsatt for utbyggingspress og privatisering. I Vestfold har vi som målsetting at «Vestfoldkystens natur,- kultur-, nærings- og rekreasjonsverdier skal utvikles til beste for befolkningen i Vestfold og tilreisende. Utviklingen av Vestfold som «det gode bosted», identitetsskaping og opplevelse skal være vesentlig i en slik utvikling.» Regionalplan for kystsonen i Vestfold peker nettopp på de store verdiene som er knyttet til kysten vår. Alle ønsker å utnytte kysten og skjærgårdens mange kvaliteter og oppleve kystkulturen. Samtidig har presset på kystsonen i form av nedbygging vært stort i mange tiår.

36 Regional plan for verdiskaping og innovasjon SAMMEN OM VERDISKAPING OG INNOVASJON SAMMEN OM VESTFOLDS FRAMTID Regional plan for et helhetlig opplæringsløp Vedtatt av fylkestinget 23. april 2015 5. Sammen om Vestfolds framtid, Regional plan for et helhetlig opplæringsløp (RPHO) Målet med planen er at innen 2020 fullfører 90% av elever og lærlinger/lærekandidater i videregående opplæring i Vestfold. For mange unge har dårlig grunnlag for å gjennomføre videregående opplæring og det settes inn spesialpedagogiske tiltak seint i grunnskolen. For mange unge gjennomfører og består ikke videregående opplæring. En avgjørende faktor for at barn og unge skal kunne delta i samfunns- og arbeidsliv er at utdanningsløpet gir grunnleggende ferdigheter innenfor for eksempel lesing, skriving og regning. Regionalplan for et helhetlig opplæringsløp skal bidra til at barn og unge opplever god kvalitet og sammenheng fra barnehage og fram til arbeidsliv og høyere studier. Dette skal gjøres ved å forbedre kvaliteten på utdanningen, styrke samspillet og samarbeidet gjennom hele utdanningsløpet og øke kunnskapen gjennom statistikk og analyse (følge med på utviklingen). 6. Regional plan for verdiskaping og innovasjon sammen om verdiskaping og innovasjon (RPVI) Målet med planen er å øke verdiskapingen og velferden i Vestfold. Planens delmål er knyttet til å øke bedriftenes og de ansattes verdiskaping og produktivitet, skape nye arbeidsplasser og få flest mulig i arbeid. Planen inneholder både strategier og tiltak for å nå målene. Følgende seks strategiske grep står sentralt i planen: 1. Reelt og forpliktende samspill 2. Videreutvikling av næringsmiljøer 3. Videreutvikling av Vestfolds kapasitet for FoU og innovasjon 4. Forsterket satsing på grundere og entreprenørskap 5. Styrking av samarbeid mellom skole og næringsliv 6. Tydelig og målrettet markedsføring av Vestfold Verdiskapingen i Vestfold er lav og har vært fallende de siste 20 årene sammenliknet med resten av landet. Planen legger til grunn at Vestfold har et godt grunnlag for økt verdiskaping blant annet fordi vi er et lite fylke med korte avstander mellom bedrifter, viktige funksjoner og bosteder. Det er også gode forbindelser til regionen for øvrig. Økt verdiskaping gir økt overskudd, flere arbeidsplasser og grunnlag for bedret velferd. Bedret innovasjonsevne er en viktig forutsetning for å få til økt verdiskaping.

37 INTERREGIONAL PLAN PLAN FOR INTERMODAL GODSTRANSPORT I TELEMARK OG VESTFOLD Vedtatt juni 2015 7. Plan for intermodal godstransport i Telemark og Vestfold (RPIG) Med intermodal godstransport menes transport av gods på flere transportformer (vei, bane og sjø) uten at måten godset er pakket på blir endret. Som regel fraktes godset i containere. Intermodale godsterminaler er terminaler som er tilknyttet både sjø/havn, jernbanenettet og vegnettet, og som håndterer omlasting av containere til og fra ulike transportformer. Hensikten med planen er å legge til rette for effektiv håndtering av godsstrømmene som eksporteres og importeres. Målet er at Telemark og Vestfold skal være et nasjonalt knutepunkt for miljøvennlig transport av gods på sjø og bane. Følgende 6 strategier står sentralt i planen: 1. Telemark og Vestfold skal arbeide aktivt for å fremme Jyllandskorridoren som en nasjonal hovedåre for transport av gods 2. Fylkene skal sammen arbeide for at regionen får en utpekt havn 3. Fylkene skal sammen arbeide for at vilkår for transport av gods på Vestfoldbanen/Bratsbergbanen blir gode. Vilkår for transport av gods på eksisterende havnespor i Brevik, Larvik og på Herøya skal sikres og videreutvikles 4. Regionen skal være en pådriver i utviklingen av mer klimanøytrale drivstoff til transport av gods og gå foran i valg av slike løsninger der vi selv har mulighet for å påvirke 5. Larvik havn og Grenland skal samarbeide for å gjøre regionen mer attraktiv for transport av gods, og tiltrekke seg havne- og logistikkbasert næringsvirksomhet 6. Telemark og Vestfold skal i et langsiktig perspektiv sikre hensiktsmessige arealer og infrastruktur for havner og logistikkbasert virksomhet som styrker regionen som helhet Logistikk og logistikkvirksomheter er bransjer i vekst som gir mange arbeidsplasser. Gode havner er kraftsentre i denne utviklingen. Larvik og Grenland havn kan spille en viktigere rolle i denne utviklingen enn i dag. Samtidig øker godstransporten på vei og skaper store problemer for framkommelighet, trafikksikkerhet og miljø. Planen skal blant annet bidra til at mer gods transporteres på sjø og bane.

38 REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI 2016 2020 Høringsforslag 8. Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken 2016-2021 Hensikten med planen er å gi en framstilling av hvordan vannmiljøet og vannressursene skal forvaltes i et langsiktig perspektiv. Planen legger til rette for å forbedre og bevare godt vannmiljø og forhindre at vi for fremtiden forringer vannressursene våre. Planen omfatter alt vann, - ferskvann i elver, bekker og sjøer, - grunnvann og kystvann ut til 1 nautisk mil utenfor grunnlinjen for økologisk tilstand og ut til territorialgrensen med hensyn til kjemisk tilstand. Dette er en interregional plan utarbeidet i regi av vannregion Vest-Viken (Buskerud fylkeskommune). 75 kommuner i 8 fylker ligger innenfor eller delvis innenfor vannregionen. Vestfold, Oppland, Buskerud og Telemark er kjernefylkene i vannregion Vest- Viken. Følgende hovedutfordringer står sentralt i planen: 1. Opprydding av spredt avløp 2. Opprydding av kommunale utslipp 3. Bedre kunnskapsgrunnlag 4. Landbrukstiltak Den regionale planen er en oppfølging av EUs vanndirektiv som Norge gjennom EØS avtalen har forpliktet seg til å gjennomføre. Planen er på høring, og legges frem til endelig behandling høsten 2015. 9. Regional plan for klima og energi 2016 2020 Hensikten med planen er å bidra til en reduksjon av klimagassutslipp til atmosfæren, redusere energiforbruket og øke forbruket av fornybar energi. Også Vestfold har et ansvar for å bidra til å redusere den globale oppvarmingen. Samtidig er det mange andre viktige grunner til å utvikle en regional klimavennlig politikk. Det er lønnsomt for næringslivet og offentlige myndigheter, det er viktig for folks trivsel og helse og det er nødvendig å forebygge ødeleggelser som følger av endringer i klimaet. Planen har fem innsatsområder med tilhørende strategier: 1. Mer produksjon av fornybare energiressurser 2. Redusere utslipp fra vegtrafikk 3. Utvikle flere energieffektive bygg 4. Støtte kommunenes innsats for klimatilpasning 5. Utvikle felles kompetanse, finansiering og samhandling Planen er på høring, og legges frem til endelig behandling høsten 2015.