Analyse av nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på. og. trinn 16 Sammendrag Det er i snitt ingen endringer i elevenes prestasjoner i engelsk og regning på. trinn. Det er kun marginale endringer i prestasjoner fra 1 til 16 i engelsk og regning på. trinn i fylkene og de største kommunene. Flere gutter enn jenter presterer på de øverste mestringsnivåene i regning, mens i lesing er det flest jenter på de øverste mestringsnivåene. I engelsk presterer guttene og jentene jevnt. I Bærum og Oslo presterer hver femte elev på høyeste mestringsnivå. Fakta om nasjonale prøver Høsten 16 gjennomførte ca. elever på. trinn nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk. I tillegg gjennomførte ca. elever på. trinn de samme prøvene i lesing og regning. Formålet med nasjonale prøver er å gi skolen kunnskap om elevenes ferdigheter i lesing, regning og engelsk. Informasjonen fra prøvene skal danne grunnlag for underveisvurdering og kvalitetsutvikling på alle nivåer i skolesystemet. Det er fem mestringsnivå på. og. trinn. Se mer resultater for kommuner og skoler i Skoleporten. Måling av utvikling over tid Måling av utvikling over tid for prøvene i engelsk og regning startet i 1, og starter i 16 for leseprøven. Dette innebærer at grensene for hvert av mestringsnivåene for prøvene i engelsk og regning ble fastsatt i 1. For leseprøven blir disse grensene satt i 16. Dette gjør at vi kan se om resultatene endrer seg fra år til år, men først etter flere år kan vi si noe om hva som er en trend. For å kunne måle utvikling over tid, trenger vi en felles skala. For å få til dette lenker vi prøvene fra ulik år sammen ved hjelp av såkalte ankeroppgaver. Et lite og tilfeldig utvalg elever gjennomfører en versjon av prøven som inneholder både ankeroppgaver og oppgaver som er felles med den prøven resten av elevene gjennomfører. 1
Nasjonale resultater Endring i prestasjoner for regning og engelsk fra 1 til 16 På nasjonalt nivå er det ingen endring i skalapoeng fra 1 til 16. Ser vi på hvordan elevene fordeler seg på mestringsnivåene, har andelen på laveste mestringsnivå (nivå 1) i regning gått litt ned (figur 1). Det er likevel for tidlig å si om en så liten endring gjenspeiler en reell endring. Figur 1. Elever på. trinn i regning, fordelt på mestringsnivå, 16. Prosent. 1 3 21 15 3 16 3 21 Figur 2. Elever på. trinn i engelsk, fordelt på mestringsnivå, 16. Prosent. 1 1 15 1 2 1 16 1 3 Fordeling på mestringsnivå for. og. trinn i lesing og regning i 16 I lesing og regning blir det gjennomført nasjonale prøver også på. trinn. Elevene på. trinn gjennomfører samme prøve som elevene på. trinn. Elevene på. trinn presterer i snitt fire skalapoeng mer i regning og lesing enn elevene på. trinn. Fordi elevene på. trinn har gått ett år lenger på skolen, og er ett år eldre, samsvarer dette med vår forventning om at de vil prestere bedre på prøven enn elevene på. trinn. På. trinn er det halvparten så mange elever som presterer på laveste mestringsnivå, og dobbelt så mange som presterer på høyeste mestringsnivå, enn på. trinn. På. trinn presterer totalt fem prosent, rundt 3 av elevene, på laveste mestringsnivå i lesing. I regning presterer fire prosent av elevene på. trinn, omtrent 2 av elevene, på laveste mestringsnivå. 2
Vi ser tilsvarende grad av utvikling i regning når vi når vi måler ferdighetene til de samme elevene på. trinn i 15 og.trinn i 16. Figur 3. Elever på. og. trinn i lesing, fordelt på mestringsnivå, 16. Prosent.. trinn 1 1 1 12. trinn 5 36 25 23 Figur. Elever på. og. trinn i regning, fordelt på mestringsnivå, 16. Prosent.. trinn 3 21. trinn 15 3 25 21 Deltakelse og fritak på nasjonale prøver Deltakelsen på de tre nasjonale prøvene på. trinn er generelt høy, 6 prosent. Skolene fritar kun tre prosent av elevene. Av nær 61 registrerte elever tilsvarer det 1 1 elever. Dette er elever med enkeltvedtak om enten spesialundervisning eller særskilt språkopplæring. Disse kan bli fritatt fra nasjonale prøver når det er klart at resultatet fra prøven ikke vil ha noen betydning for den videre opplæringen til eleven. I tillegg til fritatte elever, er det også elever som ikke deltar på prøvene på grunn av dokumentert eller udokumentert fravær. På. trinn er dette 1,5 prosent i 16, noe som tilsvarer rundt elever. Totalt er deltagelsen på de nasjonale prøvene høyere enn i 15 fordi andelen som ikke deltar på grunn av fravær har gått ned. På. trinn fritas 3,5 prosent i lesing og 3,2 prosent i regning. Det vil alltid være svingninger i andelen elever som blir fritatt fra nasjonale prøver på lokalt nivå. Det henger sammen med at elevgrunnlaget endrer seg fra år til år. På nasjonalt nivå ser vi at andelen som blir fritatt fra leseprøven har stabilisert seg på rundt tre prosent. Fritaksandelen i regning og engelsk har derimot økt gradvis og nærmer seg nivået for lesing. 3
Figur 6. Elever som fritas fra eller ikke deltar* på nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk på. trinn, -16. Prosent. 6 5 3 2 1 12 13 1 15 16 Fritatt Lesing Fritatt Regning Fritatt Engelsk Ikke deltatt Lesing Ikke deltatt Regning Ikke deltatt Engelsk * Fra og med 1 ble også elever som mangler registrering av årsaken til fraværet inkludert i kategorien «ikke deltatt». Resultater for fylker Hver femte elev i Oslo presterer på høyeste mestringsnivå på. trinn Det skiller fem skalapoeng i lesing og engelsk, og seks skalapoeng i regning, mellom fylkene med høyest og lavest poeng (figur ). Fordelingen av elever på mestringsnivå viser tydelig at det er i andelen elever på høyeste mestringsnivå at forskjellen mellom fylkene er størst. Det er særlig Oslo som skiller seg ut. I Oslo presterer om lag prosent av elevene på det øverste mestringsnivået. Når det gjelder andelen elever på laveste mestringsnivå, er forskjellen mellom Oslo og de andre fylkene ikke så stor. Vi ser det samme mønsteret for engelsk og regning. Elevenes prestasjoner i de forskjellige fylkene endrer seg marginalt fra 1 til 16. Figur. Gjennomsnittlige skalapoeng og elever fordelt på mestringsnivå for fylker, lesing. trinn, 16. Prosent. Skalapoeng 53 51 51
Figur. Gjennomsnittlige skalapoeng og elever fordelt på mestringsnivå for fylker, regning. trinn, 16. Prosent. Skalapoeng 53 52 51 Figur. Gjennomsnittlige skalapoeng og elever fordelt på mestringsnivå for fylker, engelsk. trinn, 16. Prosent. Skalapoeng 53 51 51 Deltakelsen på nasjonale prøver på. trinn varierer mye mellom fylkene Fritaksprosenten varierer fra fem prosent i noen fylker til to prosent i andre fylker (figur 12). Andelen elever som ikke deltar varierer fra fire til én prosent. Akershus, Sør-Trøndelag og Rogaland har gjennomgående lavest fritaksprosent, mens Oslo og Troms er blant de tre fylkene med høyest fritaksprosent på de tre prøvene. Tilsvarende ser vi at Vestfold, Nord-Trøndelag og Sogn og Fjordane 5
gjennomgående er blant de med lavest andel ikke deltatt, mens Nordland og Finnmark har høyest andel som ikke deltar på alle prøvene. Når det gjelder andelen som fritas, er det gode grunner til at denne varierer mellom fylkene. Hvor mange elever som fritas i et fylke har nær sammenheng med hvor mange elever som har vedtak om særskilt språkopplæring eller spesialundervisning. Det er derimot ingen gode grunner til at andelen som ikke deltar skal variere mellom fylkene i så stor grad. Figur. Elever som er fritatt fra eller ikke deltar på nasjonale prøver i lesing på. trinn, fordelt på fylke, 16. Prosent. Fritatt Ikke deltatt,,,, 6, 5,, 3, 2, 1,, Figur. Elever som er fritatt fra eller ikke deltar på nasjonale prøver i regning på. trinn, fordelt på fylke, 16. Prosent. Fritatt Ikke deltatt,,,, 6, 5,, 3, 2, 1,, 6
Figur 12. Elever som er fritatt fra eller ikke deltar på nasjonale prøver i engelsk på. trinn, fordelt på fylke, 16. Prosent. Fritatt Ikke deltatt,,,, 6, 5,, 3, 2, 1,, Resultater for de ti største kommunene I Bærum og Oslo presterer hver femte elev på høyeste mestringsnivå på. trinn Elevene i Bærum og Oslo presterer i snitt over nasjonalt nivå på alle prøvene, mens elevene i Drammen presterer noe under nasjonalt nivå i lesing (figur 13 15). I Bærum presterer under fire prosent av elevene på laveste mestringsnivå i lesing, regning og engelsk. Samtidig presterer en relativt høy andel av elevene på høyeste mestringsnivå. Oslo skiller seg ikke nevneverdig fra en del andre store kommuner når det gjelder andelen elever på laveste mestringsnivå. Som vi så for fylkene, skiller Oslo seg ut ved at andelen elever på høyeste mestringsnivå er relativt høyt. Dette er særlig tilfelle i lesing. Elevenes prestasjoner i de største kommunene endrer seg marginalt i regning og engelsk fra 1 til 16. Figur 13. Gjennomsnittlige skalapoeng og elever fordelt på mestringsnivå for de største kommunene, lesing på.trinn, 16.
5 53 52 51 51 51 Snittpoeng Figur 1. Gjennomsnittlige skalapoeng og elever fordelt på mestringsnivå for de største kommunene, engelsk på.trinn, 16. 5 53 52 52 51 51 51 Snittpoeng Figur 15. Gjennomsnittlige skalapoeng og elever fordelt på mestringsnivå regning på.trinn, for de største kommunene, regning på.trinn, 16.
55 53 52 52 51 Snittpoeng Forskjeller mellom gutter og jenter Gutter og jenter på. trinn fordelt på mestringsnivå i 16 Jentene har i snitt to skalapoeng mer enn guttene i lesing. I regning har guttene to skalapoeng mer enn jentene. I engelsk har både guttene og jentene et snitt på skalapoeng (figur 16). Dette bildet har ikke endret seg fra 1. Tilsvarende kjønnsforskjeller er det også i de ulike fylkene, men graden av forskjell varierer. Den største kjønnsforskjellen finner vi i lesing i Troms og Nord-Trøndelag, hvor jentene i snitt får fire skalapoeng mer enn guttene. Figur 16. Gjennomsnittlige skalapoeng og spredning på nasjonale prøver i lesing, regning og engelsk for gutter og jenter på.trinn, 16. 65 55 5 35 51 51 Gutter Jenter Gutter Jenter Gutter Jenter Lesing Regning Engelsk Selv om disse forskjellene i skalapoeng er små, viser en fordeling av elever på mestringsnivå likevel noen særtrekk for gutter og jenter (figur 1). Det er generelt litt flere jenter enn gutter som presterer på mellomste mestringsnivå. I lesing er det flere jenter enn gutter som presterer på det to øverste mestringsnivåene, mens det er omvendt i regning. Det er også færre jenter enn gutter, 2 jenter
og 3 gutter, som presterer på laveste nivå i lesing. I regning og engelsk skiller lite mellom jenter og gutter i andelen på laveste mestringsnivå. Figur 1. Jenter og gutter fordelt på mestringsnivå i lesing for elever på.trinn. 16. Gutter 12 1 Jenter 15 3 13 Figur 1. Jenter og gutter fordelt på mestringsnivå i regning for elever på.trinn. 16. Jenter 2 3 Gutter 3 12 Figur 1. Jenter og gutter fordelt på mestringsnivå i engelsk for elever på.trinn. 16. Jenter 1 1 Gutter 1 1 21 Gutter og jenter på. og. trinn fordelt på mestringsnivå i lesing og regning 16 I lesing er det 1 prosentpoeng flere av jentene på. trinn enn på. trinn, som presterer på høyeste mestringsnivå i 16 (figur ). Tilsvarende er det prosentpoeng flere av guttene på. trinn enn på. trinn, som presterer på høyeste mestringsnivå i lesing. I regning er forskjellen i andelen elever på høyeste mestringsnivå mellom. og. trinn tilnærmet lik for gutter og jenter. Når vi tester de samme elevene på. trinn i 15 og. trinn i 16, finner også vi at prestasjonsutviklingen i regning er lik for gutter og jenter. Blant elevene på. trinn er det dobbelt så mange gutter som jenter som presterer på det laveste mestringsnivået i lesing, 2 gutter og jenter. I regning er omtrent 1 gutter og 1 jenter som presterer på laveste mestringsnivå.
Jenter Gutter Jenter Gutter Figur. Jenter og gutter på. og. trinn i lesing, fordelt på mestringsnivå og kjønn, 16. Prosent.. trinn 12 1. trinn 1 3. trinn 15 3 13. trinn 35 2 2 Figur 21. Jenter og gutter på. og. trinn i regning, fordelt på mestringsnivå og kjønn, 16. Prosent.. trinn 3 12. trinn 1 33 26 23. trinn 2 3. trinn 1 35 25 1