Når hjertet brister Sammenhenger mellom depresjon og hjertesykdom Gunnar Einvik, Stipendiat/lege i spesialisering, lungeavdelingen, AHUS
Oversikt Epidemiologi Patofysiologiske mekanismer Kliniske og kritiske betraktninger
Tako = blekksprut Tsubo = felle
Takotsubo kardiomyopati broken heart syndrome
Electrocardiographic changes in tako-tsubo syndrome over a 40-day period. Buchholz S, Rudan G Postgrad Med J 2007;83:261-264
Depresjon Koronar hendelse
Hva innebærer depresjon i forskningslitteraturen Depressiv episode Tilfredsstiller diagnostiske kriterier, intervjubasert Depresjonssymptomer Klinikerbasert (HAM-D, MADRS) Selvrapportert (HADS, BDI)
Blandet populasjonsbasert og sykehusbasert materiale
Populasjonsbaserte studier
Behandling mot depresjon Depresjon Koronar hendelse
ENRICHD N = 2 481 29 mnd MIND-IT N = 331 18 mnd SADHART N = 369 6 mnd Kognitiv terapi (delstudie med SSRI) Mortalitet, hjerteinfarkt 24,1% vs 24,2% Mirtazapin Koronar hendelse 13% vs 14% Sertralin Koronar hendelse 22,4% vs 17,2% CREATE N = 284 3 mnd Citalopram/ psykoterapi Kardiovaskulær hendelse 4,2% vs 4,2%
ENRICHD N = 2 481 29 mnd MIND-IT N = 331 18 mnd SADHART N = 369 6 mnd Kognitiv terapi (delstudie med SSRI) Mortalitet, hjerteinfarkt 24,1% vs 24,2% Mirtazapin Koronar hendelse 13% vs 14% INGEN EFFEKT Sertralin Koronar hendelse 22,4% vs 17,2% CREATE N = 284 3 mnd Citalopram/ psykoterapi Kardiovaskulær hendelse 4,2% vs 4,2%
Koenig W et al Arterioscler Thromb Vasc Biol 2007; 27: 15-26
Atherosklerose Depresjon Koronar hendelse
Atherosklerose Depresjon Patofysiologiske mekanismer Koronar hendelse
Atherosklerose Depresjon Patofysiologiske mekanismer Inflammasjon Autonom dysfunksjon Endoteldysfunksjon Protrombose Koronar hendelse
Inflammasjon og depresjon Basalforskning, teoretisk fundament Dyremodeller Epidemiologiske funn (tverrsnittsstudier) Kliniske studier (kohort-studier) Intervensjonsstudier
Inflammasjon og depresjon Basalforskning, teoretisk fundament Dyremodeller Epidemiologiske funn (tverrsnittsstudier) Kliniske studier (kohort-studier) Intervensjonsstudier
Miller et al, Biol Psychiatr 2009; 65
Inflammasjon og depresjon Basalforskning, teoretisk fundament Dyremodeller Epidemiologiske funn (tverrsnittsstudier) Kliniske studier (kohort-studier) Intervensjonsstudier
Sickness behaviour
Følgesymptomer ved akutt infeksjon Slapphet Nedstemthet Uro Appetittløshet Søvnighet Økt smertefølelse Nedsatt konsentrasjon
Cytokinbehandling (interferon-γ) Start Sickness behaviour 30-50%: Depresjon Dager Uker
Raison et al, Trends in Immunology 2006; 27:24-31
Inflammasjon og depresjon Basalforskning, teoretisk fundament Dyremodeller Epidemiologiske funn (tverrsnittsstudier) Kliniske studier (kohort-studier) Intervensjonsstudier
Kliniske data Kasus-kontroll studier Gruppeforskjeller hos sykehusbaserte og populasjonsbaserte materialer Autopsi-studier Tverrsnittstudier (meta-analyser) Korrelasjon mellom inflammasjonsmarkører og symptom-intensitet Korrelasjon mellom serotonin-metabolisme og symptomer Kohort-studier Cytokin-konsentrasjoner følger klinisk utvikling Cytokin-nivået predikerer pasienter med behandlingsresistent depresjon
Inflammasjon og depresjon Basalforskning, teoretisk fundament Dyremodeller Epidemiologiske funn (tverrsnittsstudier) Kliniske studier (kohort-studier) Intervensjonsstudier
Muller et al 2006 HAM-D
Akhondzadeh et al Depression and anxiety, 2009
Takotsubo kardiomyopati broken heart syndrome
Fysisk stressor Psykisk stressor Hypothalamus HPA-akse Autonome nervesystem Binyrebark Binyremarg Perifere nerver Kortisol Adrenalin Noradrenalin Sentral adipositas, insulinresistanse, inflammasjonn, økt hjertefrekvens og blodtrykk
Raison et al, Trends in Immunology 2006; 27:24-31
Kritiske poenger Depresjon Patofysiologiske mekanismer Ateroskleros e Validitet av depresjonsdiagnostikk - Samlegruppe av depresjonsliknende tilstander - Avgrensning mot komorbiditet Koronar hendelse Tidsaspektet -Punktregistrering -Før eller etter etablert koronarsykdom
Tradisjonelle risikofaktorer: Hypertensjon, diabetes mellitus, hyperlipidemi, overvekt, røyking Atherosklerose Depresjon Patofysiologiske mekanismer Inflammasjon Endoteldysfunksjon Autonom dysfunksjon Protrombose Koronar hendelse
Angst, koronarsykdom og mekanismer Hasard-ratio for koronarsykdom: 1.3 for hjertedød: 1.5 HPA-akse og autonom dysfunksjon (stressaktivering) trolig viktigere enn inflammasjon
Komorbid angst og depresjon
Symptomer syk syk syk syk Koenig W et al Arterioscler Thromb Vasc Biol 2007; 27: 15-26
Type D personlighet Distressed Negativ affektivitet + Sosial inhibisjon Likheter med depresjon Påvirker helseatferd Ikke patologi!!
DS14 Jeg oppnår lett kontakt når jeg møter mennesker Uriktig Ganske uriktig Verken riktig eller uriktig Ganske riktig Riktig Jeg lager ofte oppstyr rundt uviktige ting Jeg snakker ofte med fremmede Jeg føler meg ofte ulykkelig Jeg er ofte irritert Jeg føler meg ofte hemmet i sosialt samvær Jeg har et negativt/pessimistisk syn på ting Jeg finner det vanskelig å starte en samtale Jeg er ofte i dårlig humør Jeg er en lukket person Jeg foretrekker å holde andre mennesker på avstand Jeg bekymrer meg ofte for noe Jeg er ofte "nede i grøfta" Når jeg snakker med andre, finner jeg ikke de rette tingene å snakke om
Kardiovaskulære risikofaktorer Aterosklerose Psykiske faktorer Patofysiologiske mekanismer Personlighet Genetisk sårbarhet Miljø Koronar hendelse
Kliniske poenger Depresjon vanlig etter hjerteinfarkt og en risiko for ny hendelse Anamnese av psykiatrisk historikk av betydning Clustering av psykiske risikofaktorer tenk komorbiditet Ta hensyn til redusert compliance Følg med på status for anti-inflammatorisk behandling Ingen formelle retningslinjer klinisk skjønn