Revisjon av FylkesROS for Hordaland Presentasjon for Fylkesberedskapsrådet i Hordaland 17. januar 2014 22.01.2014 Fylkesmannen i Hordland 1
Utgangspunkt Sist revidert i 2009 Uttrykt ønskje om ein enklare prosess og mindre omfattande revisjon enn sist gong Kjent med at DSB kjem med ny rettleiing tidleg i 2014 Kjent frå idretten: Det resultatet som gjev olympisk gull eitt år, held ikkje til siger fire år seinare Difor legg vi opp til ein noko meir omfattande revisjon enn opprinneleg tenkt 22.01.2014 Fylkesmannen i Hordland 2
Krav til fylkesros Instruks av 18. april 2008 Embetsoppdraget til fylkesmennene Plan- og bygningsloven Sivilbeskyttelsesloven Helt kort med hovedvekt på de to første 22.01.2014 Fylkesmannen i Hordland 3
Organisering og prosess Fylkesmannen har et klart ansvar FylkesROS må forankres hos ledelsen Avsette tilstrekkelig med ressurser internt (jf fagavd) Forankres i FBR (jf viktige regionale aktører) Forpliktende involvering fra regionale aktører 22.01.2014 Fylkesmannen i Hordland 4
Deltakarar i FylkesROS 2014 (1) Klimaendringar og naturulukker Trond Dokken, UiB/Bjerknessenteret Kuvvet Atakan, UiB/ Inst. for geovitenskap Gudrun Mathisen, Hordaland fylkeskommune Toralf Otnes, NVE Anne Margrete Bollmann, Sivilforsvaret Steinar Matre, Bergen kommune Bjørn Næs, Bergen Brannvesen Kjell Kvingedal, Fylkesmannen i Hordaland 22.01.2014 Fylkesmannen i Hordland 5
Deltakarar i FylkesROS 2014 (2) Epidemiar og helseberedskap Helga Arianson, Fylkesmannen i Hordaland Per Espen Akselsen, Helse Bergen Ingerid Paulsen, Helse Fonna Øystein Søbstad, Bergen kommune Trude Jansen Hagland, Mattilsynet Sjur Lehmann, Fylkesmannen i Hordaland Åsne Hagen, Fylkesmannen i Hordaland 22.01.2014 Fylkesmannen i Hordland 6
Deltakarar i FylkesROS 2014 (3) Masseskader Helga Arianson, Fylkesmannen i Hordaland Guttorm Brattebø, Helse Bergen Brit Pedersen, Helse Bergen Audun Skauby, Haakonsvern Arne Aksnes, Kvam herad Erik Hole, Hordaland Politidistrikt Svein Malkenes, Bergen og omland havnevesen Bjørn Næs, Bergen Brannvesen 22.01.2014 Fylkesmannen i Hordland 7
Deltakarar i FylkesROS 2014 (4) Kjemikalieulukker, farleg stoff etc Jan E. Agdestein, Helse Bergen Johnny Aslaksen, Sivilforsvaret Erik Hole, Hordaland Politidistrikt Bjørn Næs, Bergen Brannvesen Stein Gjøsund, Os brann- og redningsteneste Åge Jensen, KoKom Hallvard Hageberg, Fylkesmannen i Hordaland 22.01.2014 Fylkesmannen i Hordland 8
Deltakarar i FylkesROS 2014 (5) Svikt i kritisk infrastruktur Nils Nesheim, BKK Torgeir Flatebø, Mattilsynet Brigt Olav Samdal, NVE Frode Nyhammer, Telenor Tommy Steinnes, Sivilforsvaret Åge Jensen, KoKom Gisle Losnegård Hansen, Fylkesmannen i Hordaland 22.01.2014 Fylkesmannen i Hordland 9
Deltakarar i FylkesROS 2014 (6) Transportsektoren (del av «Svikt i kritisk infrastruktur») Brynjulv Herheim, Statens Vegvesen Torbjørn Årethun, Hordaland fylkeskommune Øystein Skår, Avinor Kjell Asle Djupevåg, Kystverket Sveinung Espe, Jernbaneverket Erik Hole, Hordaland Politidistrikt Ove Foldnes, Bergen kommune David Skjerven, Voss Brannvern 22.01.2014 Fylkesmannen i Hordland 10
Deltakarar i FylkesROS 2014 (7) Akutt forureining Alf Halsen, Bergen Brannvesen/IUA Bergen region Kristin Frodal Rognerud, Kystverket Roald Eliassen, Bergen og omland havnevesen Hallvard Hageberg, Fylkesmannen i Hordaland 22.01.2014 Fylkesmannen i Hordland 11
Deltakarar i FylkesROS 2014 (8) Atomulukker og radioaktiv stråling Audun Skauby, Haakonsvern Johnny Aslaksen, Sivilforsvaret Arve Bang, Bergen kommune Olav Dahl, Helse Bergen 22.01.2014 Fylkesmannen i Hordland 12
Deltakarar i FylkesROS 2014 (9) Prosjektgruppe Arve Meidell, Fylkesmannen i Hordaland Tor Stafsenes, Fylkesmannen i Hordaland Egil H. Haugland, Innleigd prosjektleiar 22.01.2014 Fylkesmannen i Hordland 13
Risikostyringsprosessen Kan deles inn i flere faser ulike tilnærminger finns Kjernen i fylkesros = risikovurdering i NS-ISO 31000 Risikovurdering: Identifisering analyse evaluering Risikohåndtering: beslutninger om iverksettelse av tiltak 22.01.2014 Fylkesmannen i Hordland 14
Beskrive analyseobjektet og identifisere uønskede hendelser I Kriterier for utvelgelse av hendelser: Potensial for store konsekvenser Berører flere sektorer/virksomheter og kan ha uklare ansvarsforhold Utfordrer den normale beredskapen Krever samordnet håndtering Manglende kunnskap om årsaker, forløp og konsekvenser av hendelsen Bekymring i befolkningen Kjente sårbarheter = ekstra utfordrende (for eks infrastruktur) 22.01.2014 Fylkesmannen i Hordland 15
Risikoområde Hendelse - Scenario 22.01.2014 Fylkesmannen i Hordland 16
Beskrive analyseobjektet og identifisere uønskede hendelser II Hendelsestyper, risikoområder og scenarioer i NRB 2013: 22.01.2014 Fylkesmannen i Hordland 17
Definere samfunnsverdier og konsekvenstyper Verdiene som brukes i PBL: Liv og helse Miljø Viktig infrastruktur Materielle verdier I NRB brukes følgende : Liv og helse Dødsfall Skadde Sykdom Natur og kulturmiljø Langtidsskader på natur Langtidsskader på kulturmiljø Økonomi Materielle tap Finansielle tap Samfunnsstabilitet Sosial uro Påkjenninger i dagliglivet 22.01.2014 Fylkesmannen i Hordland 18
Vurdere sannsynlighet og konsekvenser I God lokalkunnskap er viktig og nødvendig Sannsynlighet = gjetning om hva som skal skje i fremtiden Vurdere sannsynlighet = uttrykk for en bestemt gruppes oppfatning Konsekvens for ulike verdier (liv og helse, miljø og materielle verdier) er vanskelig. Viktig å vise til typer av konsekvenser Vekting av konsekvenser er et verdivalg Usikkerhet = gruppas kunnskaps- og vurderingsgrunnlag Denne usikkerheten bør beskrives 22.01.2014 Fylkesmannen i Hordland 19
Skalering av sannsyn Skala Spesifikasjon av kor ofte ei hending venteleg vil skje 1 Svært lavt Sjeldnare enn kvart 100. år 2 Lavt Ein gong mellom kvart 25. og 100. år 3 Middels Ein gong mellom kvart 5. og 25. år 4 Høgt Ein gong mellom kvart år og kvart 5. år 5 Svært høgt Ein eller fleire gongar kvart år 22.01.2014 Fylkesmannen i Hordland 20
Skalering av konsekvens (Liv & helse) Skala Spesifikasjon av potensielle tap for LIV & HELSE A Svært små Få og små personskadde eller sjuke B Små Fleire alvorlege personskadde eller sjuke/dødsfall kan førekoma C Middels Mange alvorleg sjuke eller skadde/nokre døde D Store Svært mange alvorleg sjuke eller skadde/mange døde E Svært store Omfattande tal på sjuke eller alvorleg skadde/svært mange døde 22.01.2014 Fylkesmannen i Hordland 21
Skalering av konsekvens (Natur og miljø) Skala Spesifikasjon av potensielle tap for NATUR OG KULTURMIJØ A Svært små Ubetydelege skader på natur og kulturmiljø B Små Skader på natur og miljø som krev avgrensa avbøtande tiltak C Middels Natur- og miljøskader som krev rask intervensjon D Store Omfattande og langvarige skader på natur og kulturmiljø E Svært store Svært alvorlege og varige skader på natur og kulturmiljø 22.01.2014 Fylkesmannen i Hordland 22
Skalering av konsekvens (Økonomi) Skala Spesifikasjon av potensielle ØKONOMISKE tap A Svært små Opp til 100 millionar kroner B Små Mellom 100 millionar og 1 milliard kroner C Middels Mellom 1 og 5 millardar kroner D Store Mellom 5 og 50 milliardar kroner E Svært store Over 50 milliardar kroner 22.01.2014 Fylkesmannen i Hordland 23
Vurdere sannsynlighet og konsekvenser II En modell for risiko- og sårbarhetsanalyse av uønskede hendelser er Bow tie: viser forløp fra medvirkende årsaker Sårbarheten i systemet (manglende eller sviktende barrierer) påvirker både sannsynligheten for at en hendelse skjer og konsekvenser den får Usikkerhet = manglende kunnskap om både medvirkende faktorer, hendelsesforløp, barriereeffekt osv Medvirkende faktor 1 Medvirkende faktor 2 Medvirkende faktor 3 Bow tie - modell for risikoanalyse Sannsynlighetsreduserende barrierer Sårbarhet Uønsket hendelse Usikkerhet Konsekvensreduserende barrierer Sårbarhet Konsekvens 1 Konsekvens 2 Konsekvens 3 Konsekvens 4 Usikkerhet 1 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar 22.01.2014 Fylkesmannen i Hordland 24
Bow tie - modell for risikoanalyse Medvirkende faktor 1 Sannsynlighetsreduserende barrierer Konsekvensreduserende barrierer Konsekvens 1 Medvirkende faktor 2 Uønsket hendelse Konsekvens 2 Konsekvens 3 Medvirkende faktor 3 Sårbarhet Usikkerhet Sårbarhet Konsekvens 4 Usikkerhet 22.01.2014 Fylkesmannen i Hordland 25
Presentasjon og evaluering av risiko Resultatene kan presenteres i form av tall for sannsynlighet eller konsekvenser følges opp med forklarende tekst Kan også presenteres rent verbal supplert med måleenheter Tre viktige hensyn: Resultatene skal gi et oversiktlig helhetsbilde som viser forskjellene i risiko mellom hendelsene Resultatene skal følges av en begrunnelse for anslagene som er gjort Det samlede risikobilde skal gis en tolkning/forklaring som gjenspeiler analysegruppas forståelse av risikoen. Risikoevaluering innebærer at analyseresultatene vurderes opp mot fastsatte mål, kriterier, grenseverdier e.l, og som sier noe om risikoen er akseptabel eller ikke 22.01.2014 Fylkesmannen i Hordland 26
Sammenhenger mellom nivåene Se sammenhengen mellom ulike nivåer: NRB FylkesROS Kommunale ROS-analyser Kunnskapen kan brukes inn i andre områder for eks: Bidrag i kommunale planprosesser etter plan- og bygningsloven (forebygging av hendelser) Arbeid med tilsyn av kommunenes beredskapsarbeid Arbeid med samordning og koordinering ved regionale hendelser (jf varsling og krisehåndtering) Arbeid med øvelser 22.01.2014 Fylkesmannen i Hordland 27
Oppfølging og tiltak I Viktig suksesskriterium er hvorvidt fylkesros blir et felles planleggingsdokument for forebygging og håndtering Funnene i analysen må derfor følges opp gjennom å: Iverksette de forebyggende/skadereduserende tiltakene som analysen har identifisert Planlegge beredskapstiltak som vil forbedre evnen til å håndtere den risikoen som det ikke er mulig å forebygge 22.01.2014 Fylkesmannen i Hordland 28
Oppfølging og tiltak II Utvikle en forpliktende handlingsplan opplisting av: Forebyggende/skadereduserende tiltak som det er hensiktsmessig å iverksette innenfor de risikoområdene som ROS-analysen omfatter Prioritering av tiltakene Hvem som er hovedansvarlig og eventuelt delansvarlig for tiltakene På hvilke konkrete risikoområder det bør være en mer samordnet beredskapsplanlegging Hvem som må ta initiativ til en mer samordnet beredskapsplanlegging Hvilke risikoområder/-scenarioer som bør legges til grunn for beredskapsøvelser Hvem som må ta initiativ til (og ha ansvar for å gjennomføre) slike øvelser Tidsramme for iverksetting av forebyggende tiltak, beredskapsplanlegging og øvelser Rutiner for rapportering/statusbeskrivelse av oppfølgingen av handlingsplanen 22.01.2014 Fylkesmannen i Hordland 29