Referanse Design Funn Konklusjon Anbefaling

Like dokumenter
JA N S T U R E S KO U E N P R O F E S S O R, D R. M E D.

SVELGKARTLEGGING ETTER AKUTT HJERNESLAG

Ernæring til eldre med akutt hjerneslag

Hjemme eller institusjonalisert. rehabilitering?

Hva bør komme ut av Norsk hjertestansregister?

Underernæring i Sykehus

Lavkarbo-effekterog - bivirkninger

Improving individual nutritional care in nursing homes: A participatory action research project

RASKERE TILHELING AV TRYKKSÅR

UNIVERSITETET I BERGEN. «Aldringsbiologi» Bettina Husebø, MD, phd, prof. Senter for alders- og sykehjemsmedisin, UiB og Bergen kommune

Ernæringsbehandling Diagnostikk av ernæringsproblemer og ESPEN guidelines. Generelle mål for ernæringsbehandling i forbindelse med kreft

Screening for ernæringssvikt

INNOVASJONSTOGET GÅR. - hvor er legene?

Integrating Evidence into Nursing Practice Using a Standard Nursing Terminology

Post ECTRIMS - Høydepunkter og status for stamcellestudien RAM-MS. Lars Bø

Ambulant team. Yngve Müller Seljeseth Seksjonsoverlege Slag og alderdomssjukdommar Medisinsk avdeling Ålesund Sjukehus

Neuroscience. Kristiansand

Masteroppgave: One-year treatment of children and adolescents with severe obesity

åring gikk ned 21 kg på 5 uker Aftenposten 11.mars åring gikk ned 21 kg på 5 uker. Aftenposten 11.

Pre-operativ. ring. Øivind Irtun Overlege / professor Avdeling for Gastroenterologisk Kirurgi Universitetssykehuset Nord-Norge.

Evidensbasert medisin tvangstrøye eller hjelpemiddel ved forskrivning til gamle?

Er det livsfarlig å være benskjør? Annette V. Hauger Ph.d.-kandidat i helsevitenskap ved OsloMet Aldring, helse og velferd / Folkehelseinstituttet

Strategi for ernæring Kvalitetssikret ernæringsbehandling er integrert i alle pasientforløp. Nyskaper i tjeneste for vår neste

Forslag til nasjonal metodevurdering

Evidens-basert praksis Kunnskapsbasert praksis Evidence based practice

Hvordan kartlegger kommuneergoterapeuter mennesker med kognitiv svikt?

Hverdagsrehabilitering av hjemmeboende eldre personer

Facebook-melding 16. januar 2011: Det er nåover pasienter i databasen!

Å veie eller ikke veie?

Ergoterapi og hjerneslag/tia

Inngang til lungekreft utredning. Emnekurs radiologi Rogaland 2018 Michael Schubert

Pasienter med hjertesvikt- Hvordan ta hånd om? Lars Gullestad Dagens Medisin 6/9-2018

Sylvie Boucher RRT CRE Christine Brisson RRT CAE Louisette Plourde RRT Manager

New steps in the municipal health and care staircase: Educating for new roles and innovative models for treatment and care of frail elders.

Dokumentasjon av litteratursøk

Behandlingseffekt på kognisjon og hjerneatrofi for Aubagio og Lemtrada

Antioksidanter: mat eller tilskudd?

Metodisk kvalitetsvurdering av systematisk oversikt. Rigmor C Berg Kurs H, mars 2019

Rehabilitering av eldre kan det gjøres bedre og billigere?

Lyme nevroborreliose. Diagnostikk og behandling

NY BESLUTNINGSSTØTTE FOR DE PREHOSPITALE AKUTTMEDISINSKE TJENESTENE FOR DIAGNOSTISERING VED HJELP AV SMART TEKNOLOGI

Hverdagsrehabilitering av hjemmeboende eldre personer

Trening i svangerskapet

Blodsukker ved diabetes type 2 hvor lavt?

Kvalitet og nærhet - lokalsykehusenes rolle

NASJONAL TRAUMEPLAN OG HVOR? BASERT PÅ KAPITTEL OM REHABILITERING I REVIDERT NASJONAL TRAUMEPLAN

Nasjonale faglige retningslinjer. Kunnskapsbaserte kliniske oppslagsverk Kunnskapsbaserte systematiske oversikter Kvalitetsvurderte enkeltstudier

Tibialisstimulering: Dokumentert effekt ved overaktiv blære, fekal hastverk og forstoppelse

Jeg vil, jeg vil, men får det ikke til Om underernæring på sykehus Høstmøtet 2008 Geriatri

Identifisere mekanismene bak de fordelaktige effektene som fysisk trening gir på hjerte, blodårer og skjelettmuskel.

Hva vet vi om sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse blant eldre?

Ernæringssvikt hos gamle

Systematiske Kunnskapsoppsummeringer (Systematic reviews)

Visjon for beslutningstøtte for ernæring i fremtidens klinikk.

nye PPT-mal behandlingsretningslinjer

Surgical Outcome of Drug-Resistant Epilepsy in Prasat Neurological Institute

OM GRADE OG RETNINGSLINJER

Aku$ bronkioli$ Nye retningslinjer. Håvard Ove Skjerven, Klinisk S<pendiat og LIS, Barneklinikken, Ullevål

Kunnskapsesenterets Utvikling av nasjonale retningslinjer nye PPT-mal for slagbehandling

Anette Hylen Ranhoff, overlege dr med, leder Kavli senter 15. Oktober 2008 Rehabilitering - Bergen

Implementere e- læringskurs i Bergen kommune

EN GOD SKOLESTART KUNNSKAPSSENTERETS ÅRSKONFERANSE 16. SEPTEMBER 2010 FORBUNDSLEDER EILIN EKELAND 1

DATAINNSAMLING OG BENCHMARKING AV PREHOSPITALE TJENESTER I NORDEN

Demens/kognitiv svikt - mistanke om

Forgiftningsepidemiologi

Dokumentasjon av systematisk litteratursøk

Ernæringsmessige behov hos eldre

Institusjon Prosjekttittel Phd/Postdoktor Beløp. Play as a Therapeutic Tool in Pediatric Physical Therapy

nye PPT-mal Kunnskapsesenterets Innføring i GRADE på norsk Vandvik Holmsbu Mai 2016 med vekt på behandlingsvalg i klinisk praksis

SiS GO ELECTROLYTE POWDERS

Fysisk aktivitet som forebygging av fall NSF FGD Landskonferanse 2016 Akutt sykdom hos eldre Lill Mensen, overlege i geriatri, Diakonhjemmet sykehus

Primær- vs sekundærinnleggelser - dør traumepasientene på vei til endelig behandling? Thomas Kristiansen Forskningsstipendiat

Legemiddelsamstemming: Er det forskjeller mellom hva som identifiseres av farmasøyt og av sykepleier - en randomisert kontrollert studie

Valg av metode og design

Kunnskapsesenterets nye PPT-mal

Post ECTRIMS: Progressiv multippel sklerose Stamcelletransplantasjon

Pasient/Problem. Intervention Comparison. Outcome.

Generaliseringsproblemet. Ulrik Fredrik Malt Professor i psykiatri, UiO Leder av Norsk psykiatrisk forening

Retningslinjer for behandling av Akutt Nyresvikt ved Kirurgisk og Medisinsk Intensiv OUS, Ullevål

Forutsetninger for vellykket rehabilitering

-SKAL VI AVSTANDSOPPFØLGE PASIENTER MED KOLS?

Praktisk ernæringsbehandling Ernæring før, under og etter kirurgi

Fysioterapi og hjerneslag

Swanson M et al. Circulation 200 Swanson M et al. Circulation 20 5 (Florida)

Overvekt og svangerskapsutfall: Hva er evidensen for at det nytter å intervenere

KREFT OG UNDERERNÆRING. Støttebehandling til pasienter med kreft 2.0

CAMES. Technical. Skills. Overskrift 27pt i to eller flere linjer teksten vokser opad. Brødtekst 22pt skrives her. Andet niveau.

Depresjon og ikke medikamentell behandling

Lyskebrokk og lårbrokk

St. Olavs Hospital, Universitetssykehuset i Trondheim

FÅR ELDRE INTENSIVPASIENTAR MINDRE BEHANDLING ENN ANDRE?

CONSORT Consolidated Standards of Reporting Trials

Effekt av døgnbasert rehabilitering av eldre i kommunehelsetjenesten i to ulike modeller

Kommunal rehabilitering - effekter og erfaringer

Forebyggende behandling

Den kliniske farmasøytens rolle

De sykeste eldre hvem skal behandles hvor i fremtiden? NSH

Rådsavgjørelse : Klage på Boehringer Ingelheim/Pfizers annonse for Spiriva i Dagens Medisin samt Spiriva KOLS-brosjyre (R0709)

Demens Internasjonalt arbeid -demografi. Sigurd Sparr, Leder Nasjonalforeningen Demensforbundet

Pasientforløp sett fra en teoretisk og vitenskapelig synsvinkel

Transkript:

Gradering av anbefalinger [Helsedirektoratet 2010]: Anbefalingene i retningslinjen er gradert ut fra styrken på dokumentasjonen, og er ikke et uttrykk for den kliniske viktighet av anbefalingen. Vurderingene er foretatt av kliniske eksperter på feltet, og det er gjort vurderinger av etiske, politiske og i noen grad også økonomiske forhold. Basert på meget god dokumentasjon med klare resultater/liten risiko for bias (kunnskapsgrunnlag 1a og 1b) og bred enighet/konsensus i arbeidsgruppen. Ved høy risiko for bias benyttes som oftest grad B. Grad B Basert på dokumentasjon fra minst en god studie på nivå 2a eller 2b med lav risiko for bias eller på nivå 1 med høy risiko for bias og bred enighet/ konsensus i arbeidsgruppen. Grad C Basert på dokumentasjon fra godt utformede ikke eksperimentelle studier på nivå 3 eller studier på nivå 2 med høy risiko for bias og bred enighet/ konsensus i arbeidsgruppen. Grad D Anbefalinger basert på bred enighet/konsensus i arbeidsgruppen uten at det foreligger relevante studier av tilfredsstillende kvalitet. Referanse Design Funn Konklusjon Anbefaling [Ha et al. 2010a] [Martineau et al. Screening for RCT [Ha et al. 2010b] Retrospective cohort, n=73 (62% av eligible) MUST screening ernæringsmessig risiko innen 7 d: randomisert, kontrollert, ikke blindet studie: ernæringsmessig risiko 185/343 (54%) Undernutrition (SGA < 48h) 19% on admission, associated with longer length of stay, increased complications Underernæring prevalens første uke 54% nivå 2a Underernæring prevalens innkomst 19%, for øvrig ikke brukbar p.g.a. design nivå 2b Screene for ernæringsmes sig risiko: [Gariballa et al. 1998b] Prospective cohort, n=201, alder gj.sn. 77,9 Marked and significant deterioration in all measures of nutritional status (BMI, hudfold triceps, omkrets arm, S- albumin < 48 timer etter innkomst) within 4 wks of hospitalization. Low S-albumin strong and independent predictor death. 31% BMI <20 ved innkomst, gj.sn. BMI går ned under oppholdet (4 uker, P=0.006) Underernæring 31% BMI <20 ved innkomst nivå 2b Underernæring forverres under sykehusoppholdet nivå 2b NRS S-albumin predicts death 3 mo nivå 2b [Shen et al. 2011] Acute Stroke registry (Taiwan), n=483 Malnutrition (BMI, cholesterol, albumin) independent risk factor for poorer functional outcomes (BI) at 6 mo (OR 2.6 (13.-5) for BI < 75) NRS outcome BI nivå 2b [Yoo et al. 2008] Prospect. Cohort, n=131 (Korea) 5-parameter assess. nutr. risk: undernutr. At 1 wk indept. Predicted poor 3 mo outcome (mrs) NRS outcome mrs nivå 2b FOOD [2003] Review FOOD*, RCT 15 countries, n=2955 Undernourished (subjektiv vurdering, n=275/2955) more likely pneumonia, infections, GI bleeding. Mortality adj. OR 1.82, dead or mranking 3 (=dependent) adj. OR 1.52 Underernæring dårligere outcome (dead and dead or dependent 6 mo) nivå 1b

[Milne et al. 2006] [Gariballa et al. 1998a] [Ha, Hauge, Spenning, and Iversen2010b] [Prosser-Loose and Paterson 2006] [Dennis et al. [Norton et al. 1996] Metaanalyse RCT varierende kvalitet FOOD data (på ikke underernærte pasienter) dominerer RCT, N=42 RCT, n=124 FOOD*, RCT 15 countries, n=2955 FOOD*, multinational RCT, n=859/321 Underernærte eldre med andre diagnoser enn slag, 74% sykehus, som fikk næringsdrikker hadde OR 0,66 for død Næringsdrikke til underernærte uten svelgproblemer: økt inntak kalorier723 kcal/d, protein 21 g/d, trend (P=0.13) redusert 3 mnd dødelighet Pat. at nutr. risk (MUST < 7d) +/- individ. treatment plan: smaller % weight loss 5% at 3 mo (P=0.005) 3 FOOD Trials showed no reduction in death or poor outcome at 6 mo. with routine oral protein-energy supplementation of stroke patients who were primarily well nourished upon admission to the hospital. NG tube > PEG early NG sonde <3 d, > 7 d (n=859): redusert død etter 6 mnd (5.8% (95% CI: -0.8 to 12.5, p=0.09), men flere poor outcome I gruppen NG sonde <3d (s. 770), no excess pneumonia (s. 769) PEG (n=321, 10x larger than previous) vs NG: does not support early PEG Ernæringstilskudd ikke brukbar p.g.a. design Ernæringstilskudd økt inntak kalorier og protein nivå 2b Ernæringstilskudd redusert vekttap 3 mnd nivå 2b Ernæringstilskudd - ikke indisert hos pasienter uten ernæringsmessig risiko nivå 1b Sonde starte første 3 dager nivå 1b PEG ikke indisert første ukene nivå 1b RCT, n=30 NG sonde vs. PEG, inklusjon 14 dager etter slaget Sonde ikke aktuelt (etter akuttfasen) Ernæringstilsk udd til pasienter med ernæringsmes sig risiko: Grad B Nasogastrisk sonde innen 3 dager til pasienter som ikke kan ernæres oralt [Smithard et al. 1997] [Martino et al. [Hinchey et al. Prospective cohort (n=121) Syst review 1966-2005, stort sett små studier, ulike svelgtester Observational study, n=2532, 15 centres, ulike svelgtester dysphagia => normal swallowing function (51% admission => 27% one week, 17% four weeks) Incr. pneumonia pat. Dysphagia, inc. dysphagia screen: 37-45% (< assess. < instrumental) Formal dysphagia screening protocols prevent pneumonia (formal protocol n=742, 2.4% pneumonia; informal protocol n=1790, 5.4% pneumonia); Svelgtest prevalens dysfagi over tid nivå 2b Svelgtest prevalens dysfagi nivå 2b (review) Svelgtest - pneumoni nivå 2a Svelgtest - pneumoni nivå 2b Svelgtest før pasienten får drikke eller spise:

[Lakshminaraya n et al. 2010] [Sellars et al. 2007] Paul Coverdell National Acute Stroke Registry, n= 18017 Prospective cohort (n=412) pneumonia rate was doubled in 4509 unscreened patients compared with 8406 patients who were screened and passed (OR 2.2; CI 1.7 to 2.7), 38% screened failed Failed water swallow test indept. Predictor pneumonia Svelgtest pneumoni nivå 2a Svelgtest - pneumoni nivå 2b [Yeh et al. 2011] [Ickenstein et al. 2010] [Middleton et al. 2011] [Foley et al. 2008] Prospective study ICU 74 pre, 102 post introduction swallow screeen Observational study, n=114 Single-blind cluster RCT 19 acute stroke units, n= 1696 Syst. Review 1966-2007 Reduced stroke-assoc. pneumonia (p=0.05), post introduction swallow screeen 3-step protocol (nurse screening, SLT assessment, endoscopy) reduced pneumonia (9 => 2.8%) and inhospital mortality (7.4 => 4.2%). Proactive management of fever, hyperglycaemia, and swallowing dysfunction resulted in better 90 day outcome (dead or mranking 2 (=dependent): p=0.002; BI (n.s.) C current research neither supports nor opposes current clinical dysphagia rehabilitation practices, and that these should be continued until high-quality research emerges. Svelgtest pneumoni nivå 2b Svelgtest pneumoni nivå 3 Svelgtest dødelighet under sykehusoppholdet nivå 3 Svelgtest (+ fever/ hyperglycaemia) - outcome dead or dependent 90 days nivå 2a Swallowing therapy nivå 4 Logepedbehandling av pasienter med dysphagi Grad D * RCT 15 countries, enrolment up to 30 days post admission, no data on proportion eligible patients enrolled, only one nutritional assessment, not standardised across centres, no weight (?), patients for whom clinician recommended nutritional supplements were excluded, endpoint at 6 months Reference List Dennis MS, Lewis SC, Warlow C. Effect of timing and method of enteral tube feeding for dysphagic stroke patients (FOOD): a multicentre randomised controlled trial. Lancet 2005; 365: 764-772. Foley N, Teasell R, Salter K, Kruger E, Martino R. Dysphagia treatment post stroke: a systematic review of randomised controlled trials. Age Ageing 2008; 37: 258-264. FOOD trial. Poor nutritional status on admission predicts poor outcomes after stroke: observational data from the FOOD trial. Stroke 2003; 34: 1450-1456.

Gariballa SE, Parker SG, Taub N, Castleden CM. A randomized, controlled, a single-blind trial of nutritional supplementation after acute stroke. JPEN J Parenter Enteral Nutr 1998a; 22: 315-319. Gariballa SE, Parker SG, Taub N, Castleden M. Nutritional status of hospitalized acute stroke patients. Br J Nutr 1998b; 79: 481-487. Ha L, Hauge T, Iversen PO. Body composition in older acute stroke patients after treatment with individualized, nutritional supplementation while in hospital. BMC Geriatr 2010a; 10: 75. Ha L, Hauge T, Spenning AB, Iversen PO. Individual, nutritional support prevents undernutrition, increases muscle strength and improves QoL among elderly at nutritional risk hospitalized for acute stroke: a randomized, controlled trial. Clin Nutr 2010b; 29: 567-573. Helsedirektoratet. Behandling og rehabilitering ved hjerneslag - IS 1688. 2010. Hinchey JA, Shephard T, Furie K, Smith D, Wang D, Tonn S. Formal dysphagia screening protocols prevent pneumonia. Stroke 2005; 36: 1972-1976. Ickenstein GW, Riecker A, Hohlig C et al. Pneumonia and in-hospital mortality in the context of neurogenic oropharyngeal dysphagia (NOD) in stroke and a new NOD step-wise concept. J Neurol 2010; 257: 1492-1499. Lakshminarayan K, Tsai AW, Tong X et al. Utility of dysphagia screening results in predicting poststroke pneumonia. Stroke 2010; 41: 2849-2854. Martineau J, Bauer JD, Isenring E, Cohen S. Malnutrition determined by the patient-generated subjective global assessment is associated with poor outcomes in acute stroke patients. Clin Nutr 2005; 24: 1073-1077. Martino R, Foley N, Bhogal S, Diamant N, Speechley M, Teasell R. Dysphagia after stroke: incidence, diagnosis, and pulmonary complications. Stroke 2005; 36: 2756-2763. Middleton S, McElduff P, Ward J et al. Implementation of evidence-based treatment protocols to manage fever, hyperglycaemia, and swallowing dysfunction in acute stroke (QASC): a cluster randomised controlled trial. Lancet 2011; 378: 1699-1706. Milne AC, Avenell A, Potter J. Meta-analysis: protein and energy supplementation in older people. Ann Intern Med 2006; 144: 37-48. Norton B, Homer-Ward M, Donnelly MT, Long RG, Holmes GK. A randomised prospective comparison of percutaneous endoscopic gastrostomy and nasogastric tube feeding after acute dysphagic stroke. BMJ 1996; 312: 13-16. Prosser-Loose EJ, Paterson PG. The FOOD Trial Collaboration: nutritional supplementation strategies and acute stroke outcome. Nutr Rev 2006; 64: 289-294. Sellars C, Bowie L, Bagg J et al. Risk factors for chest infection in acute stroke: a prospective cohort study. Stroke 2007; 38: 2284-2291.

Shen HC, Chen HF, Peng LN et al. Impact of nutritional status on long-term functional outcomes of post-acute stroke patients in Taiwan. Arch Gerontol Geriatr 2011; 53: e149-e152. Smithard DG, O'Neill PA, England RE et al. The natural history of dysphagia following a stroke. Dysphagia 1997; 12: 188-193. Yeh SJ, Huang KY, Wang TG et al. Dysphagia screening decreases pneumonia in acute stroke patients admitted to the stroke intensive care unit. J Neurol Sci 2011; 306: 38-41. Yoo SH, Kim JS, Kwon SU, Yun SC, Koh JY, Kang DW. Undernutrition as a predictor of poor clinical outcomes in acute ischemic stroke patients. Arch Neurol 2008; 65: 39-43.