ANDEBU SKOLE - kunnskap og utvikling



Like dokumenter
Undervisningsopplegg til txt 2015 Tidsinnstilt

Å styrke leseforståelsen til flerspråklige elever på 3. trinn. Delt av Eli-Margrethe Uglem, student Lesing 2. Lesesenteret Universitetet i Stavanger

! " " "!!!!! " # # $ % # $ % Storhamar skole

Kapittel 1: Studieteknikk Tankene bak kapitlet

Mal for vurderingsbidrag

Leseveileder. Saupstad skoles satsning på helhetlig skoledag, har tilført midler som skolen har valgt å bruke på bla leseveileder

ANDEBU SKOLE - kunnskap og utvikling

VEILEDET LESING. Kristin Myhrvold Hopsdal

Læringsstrategier (SQ3R): før-, underveis- og etterlesing

L Æ R I N G S S T R A T E G I E R. Plan for læringsstrategier. Skatval skole

Veileder. Undervisningsvurdering en veileder for elever og lærere

Veiledet lesing Åset skole. Hilde Kristin Lorentsen, Språk- og leseveileder v/åset skole

Den gretne marihøna. Mål med undervisningsopplegget: Elevene skal kunne:

FORELDRE- OG LÆRERVEILEDNING

Læremidler og fagenes didaktikk Dagrun Skjelbred Odense, 5. november 2009 (forkortet versjon)

Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære.

Kulturendring og motivasjon i klasserommet. praktiske undervisningsopplegg

UNDERVISNINGSOPPLEGG I NORSK

Fagplan i norsk 3. trinn

Å utvikle observasjonskompetanse

SKJØNNLITTERATUR - NOVELLE En nesten pinlig affære (Johan Harstad, 2004)

Kortsiktig mål: Få tips om noen nye aktiviteter du kan bruke for å oppnå læringsmål og bedre lese- og skriveferdighet hos elevene dine

Norsk 5. kl

Jeg klarte å lese en hel bok!

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurdering

Lær deg å lære. Et hefte om læringsstrategier i bruk på Sædalen skole

LÆRINGSSTRATEGIER. Vedlegg til planen LESING I LINDESNESSKOLEN ( trinn)

Vurdering og progresjon i kunst og håndverk

Det er frivillig å delta i spørreundersøkelsen, ingen skal vite hvem som svarer hva, og derfor skal du ikke skrive navnet ditt på skjemaet.

Utforskeren. Stille gode spørsmål

Leseutviklingen fortsetter

5. TRINN NORSK PERIODEPLAN 1

Vurdering for læring. Oktober 2013 Læringsdagene i Alta. Line Tyrdal

Modelltekst som inspirasjon til å skrive egne bøker

Mal for vurderingsbidrag

Årsplan i norsk 7. trinn

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

NY GIV. Akershus fylkeskommune. Les mindre forstå mer. 25. oktober Ann Elisabeth Gunnulfsen

Vurdering FOR læring. Fra mål og kriterier til refleksjon og læring. Line Tyrdal. 24.september

Uke/Emne Mål Kriterier Litteratur/Arbeidsmetode 34 Vøl-skjema Bison-overblikk

Hvordan lærer du best? - Et hefte om lese- og læringsstrategier brukt på Sandgotna skole.

Dagsorden for leseplanleggingsmøte

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Hva kjennetegner den gode leser?

Temapar «Makt og motmakt» Utdrag av boka Forbudt by av William Bell og Erasmus Montanus av Ludvig Holberg

HALVÅRSPLAN I NORSK. 3.TRINN, Høsten Muntlig kommunikasjon

Sosiale medier i et dannelsesperspektiv - Facebook. Norskfaget på yrkesfaglige programområder

Åsveien skole og ressurssenter TRONDHEIM KOMMUNE. juni Lokal læreplan LÆRINGSSTRATEGIER. Åsveien skole glad og nysgjerrig

Praktiske aktiviteter i arbeidet med lesing, muntlig og skriving som grunnleggende ferdighet. Hege Kjeldstad Berg

VURDERINGSKRITERIER Kjennetegn på måloppnåelse

Hva betyr det å lære sammen?

Vurdering for læring. Oktober 2014 Læringsdagene i Alta. Line Tyrdal

Drop in Drop it Drop out Drop in again. Mette Bunting, Høgskolen i Telemark Lene Heibø Knudsen, Skien kommune

HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN

For lærere på 1. til 7. trinn

Læringsmiljø Hadeland. Felles skoleutviklingsprosjekt for Gran, Lunner og Jevnaker. Vurderingsbidrag

Eksempler på bruk av læringsstrategier med utgangspunkt i lesing av saktekst

Language descriptors in Norwegian Norwegian listening Beskrivelser for lytting i historie/samfunnsfag og matematikk

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Lær å lære. Lesekurs. (Zeppelin språkbok) Bison- overblikk. Nøkkelord. VØL- skjema.

GJERSTAD SKOLE Vurdering For Læring

PIKEN I SPEILET. Tom Egeland

Lesing av fagtekst! - med eksempler fra naturfag! Wenche Erlien! Lesing av fagtekst!

HJEM OG SKOLE FELLES FOKUS LESING

Kontekst basisbok Gyldendal forlag. Læreverket har to tekstsamlinger. Tekster 2 er en av disse.

Ideer og råd til foreldre med barn på trinn. Fortsatt rom for lesing hjemme

ÅRSPLAN I NORSK 1. KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE 2010/2011

Grødem skole1-10.trinn, Randaberg kommune. NyGIV, Mariann Straume, Grødem skole

Test of English as a Foreign Language (TOEFL)

Oppfølging og opplæring gjennom skoleløpet

TIMSS & PIRLS Spørreskjema for elever. 4. trinn. Bokmål. Identifikasjonsboks. Lesesenteret Universitetet i Stavanger 4036 Stavanger

Utvalg År Prikket Sist oppdatert Stokkan ungdomsskole (Høst 2014) Høst

Tekst: Shit happens Natur og ungdom

"Purriot og den forsvunne bronsehesten" av Bjørn Rørvik og Ragnar Aalbu (ill.)

HALVÅRSPLAN NORSK 2. TRINN

Matematisk samtale Multiaden Tine Foss Pedersen

Å skrive brev. Læringsmål med kjennetegn på måloppnåelse. Læringsmål: Å skrive kort og brev. Du er i gang Du er på god vei Du har kommet langt

Årsplan i norsk 3. trinn, 2013/2014

Jo, Boka som snakker har så mange muligheter innebygget at den kan brukes fra barnehagen og helt opp til 10. klasse.

LÆREPLAN I MORSMÅL FOR SPRÅKLIGE MINORITETER

ÅRSPLAN I NORSK FOR 4.KLASSE BREIVIKBOTN SKOLE LÆRER: LINN OLAV ARNTZEN LÆREVERK: VI KAN LESE MER 4.KLASSE AV ODD HAUGSTAD PEDAGOGISK FORLAG

Fortellinger om Holocaust -lærerens materiale

Hvorfor satse på lesing?

Den ømme morderen Arbeid med kortroman av Arne Berggren, norsk vg1 YF 8-10 timer

Fagplan i norsk 2. trinn. Uke Kompetansemål Tema Læringsmål Kriterier Forslag til læreverk Lese enkle tekster med sammenheng og forståelse

Oppgaver knyttet til filmen

Uke Tema Leseboka Språkboka Læringsmål Kompetansemål. Kap. 1. Kap.2 s s.34-39

Årsplan 2017/2018 NORSK 4. TRINN

Nysgjerrigper. Forskningsrådets tilbud til barneskolen. Annette Iversen Aarflot Forskningsrådet, 13.november 2015 Nysgjerrigperkonferansen 2015.

Fra passiv til aktiv. Hvorfor og hvordan skal vi bruke lesestrategier i arbeidet med skjønnlitteratur? Trondheim 26. mars av Sture Nome, HiST.

Norsk 1.og 2.trinn. Kompetansemål Delmål 1. trinn Delmål 2. trinn. Delmål Innhold/ arbeidsmåter Delmål Innhold/ arbeidsmåter

Plan. - LESING bittelitt om hva det er og hvorfor det kan være så vanskelig å bli en god leser

Formidling og presentasjon

Årsplan i norsk, 2. trinn

Det enkle er ofte det beste

Årsplan i Norsk 3.trinn 2018/2019. lytte etter, gjenfortelle, forklare og reflektere over innholdet i muntlige tekster

LÆRINGSSTRATEGIER DET TEORETISKE I DET PRAKTISKE OG DET PRAKTISKE I DET TEORETISKE. Bruk av alternative opplæringsarenaer grunnskolen

ÅRSPLAN Laudal skole

Selvinnsikt. Verdier personlige

Krødsherad kommune. Plan for. Læringsstrategier handler om å lære seg å lære! Læringsstrategier er ikke målet, men et middel for å lære.

STUDIETEKNIKK og gode vaner

Transkript:

ANDEBU SKOLE - kunnskap og utvikling LÆRINGSSTRATEGIER OG UTVIKLINGSVERKTØY Mars 10

Forord Elevene trenger en stor mengde gode og varierte metoder/verktøy/strategier for å lære best mulig. Dette heftet er å betrakte som en verktøykasse for læreren. Ved å formidle disse strategiene og bruke disse oppleggene, vil elevene få kunnskap om de ulike strategier og se hvilke som passer dem best. 1.Læringsstrategier Spørrenøkkel Her er svaret gitt og elevene skal lage spørsmål. En spørrenøkkel er en strategi som kan brukes for å finne ut hvor mye elever vet om et tema. Elevene starter med svaret og skal finne spørsmål som leder til svaret. Spørrenøkkelen kan både brukes individuelt og i grupper. Spørrenøkkel Svaret er: Svare t

Seks tenkehatter Dette er en metode for å snakke om eller diskutere en oppgave, et problem eller et tema. Tenkehattene skal hjelpe til å lage struktur i kompliserte problemløsninger. Tenkehattene består av ulike tilnærmings/tenkemåter representert gjennom seks hatter med ulike farger. Hattene fungerer som enkle mentale knagger og fargene på hattene brukes for at alle til en hver tid skal vite hvilken tenkning som etterspørres akkurat nå. Den hvite hatten: Fakta, nøytral, objektiv. Hvilke fakta har vi? Stemmer den fakta og den informasjonen vi har? Hvilken informasjon mangler vi? Hvordan kan vi få den informasjonen vi mangler? Den røde hatten: Følelser både positive og negative. Hvilke følelser har jeg for dette? Hva er mine reaksjoner? Føles det riktig? Den gule hatten: Det positive, finne fordeler Hva er fordelene? Hvorfor er det verdt å prøve? Hvordan kan dette bidra til forenkling eller forbedring? Den grønne hatten: Kreativ, finne løsninger, se nye muligheter Hva er mulig? Hvilke ideer har vi? Hva kan vi forandre? Hvordan kan vi utvikle dette videre? Den svarte hatten: Det negative, finne feil, svakheter og potensielle farer. Hva er svakheten? Hva er problemet? Hvilke problemer kan oppstå? Hva er feilen? Den blå hatten: Ser på helheten, det metakognitive, organiserer, klarkjør og konkluderer. Hvilke mål har vi? Hva vil vi oppnå? Hvor skal vi begynne? Hvor mye tid har vi? Hva gjør vi videre? Hva har vi oppnådd?

Tynne og tykke spørsmål er en strategi for å lære elevene forskjellen mellom enkle faktaspørsmål og mer kompliserte tankekrevende spørsmål. Tynne spørsmål gir ofte ja eller nei svar. Tykke spørsmål er gjerne åpne spørsmål som spør om et gjennomtenkt svar med mange ord. Tynne og tykke spørsmål kan brukes etter undervisning for å se hva elevene har fått med seg. Eller når elevene skal jobbe med en tekst. De kan brukes individuelt eller i gruppe. Tynne spørsmål Hva er Hvem er. Hvem gjorde. Navn.. Vil.. Kan.. Er det sant.. Tykke spørsmål Gi tre grunner til. Hvorfor tror du. Spå hva som vil skje. Hva hvis. Hvorfor. Forklar. På hvilken måte.. Lotus: er et verktøy til bruk for å lage systematiske oversikter, planlegge og disponere oppgaver, skape struktur og oversikt over et tema eller den kan brukes om en skal holde et foredrag. Det er bare fantasien som setter begrensninger her. Den kan brukes i alle fag. Elevene kan gis muntlige instruksjoner, og de kan så fylle ut rutene med tegning, tall eller bokstaver. Vi har storlotus og minilotus. Iskremen, hamburgeren og hageporten er eksempler på enklere lotuser.

Handlingslæring er en metode hvor elevene selv må stå for den aktive læringen. Det er eleven selv som styrer læringen og hva som må gjøres for å finne frem til kunnskapen. Elevene bruker de seks trinnene i handlingslærings modellen for å strukturere arbeidet sitt. Læreren er elevens veileder. Handlingslæring passer til prosjektarbeid eller når eleven skal finne informasjon på internett. De seks trinnene i handlingen er: 1. Bestemme: Hva vet jeg? Hva trenger jeg å finne ut? Hvordan skal jeg presentere oppgaven? Kan jeg lage en plan? 2. Finne: Hvor kan jeg finne informasjon? Har jeg riktige nøkkelord? 3. Anvende: Hvilke opplysninger og kilder har jeg bruk for? Analysere og tolke. 4. Dokumentere: Fokusere på det som er viktigst. Ta vare på det du trenger. Hvilke dokumentasjoner trengs? Organisere arbeidet. 5. Presentere: Hvilken type presentasjon vil fungere best? Hva er budskapet? Hvem skal det presenteres for? Hvordan skal det presenteres. 6. Evaluering: Hvordan gikk det? Hva kunne vært annerledes eller bedre? Hva trenger jeg å bli bedre til?

Y- diagram er en strategi for å lære elever å utvikle sin evne til å spesifikke eksempler på ulike sider av et emne. Eleven skal forholde seg til tre ulike felt. Hvordan det ser ut som, hvordan det høres og hvordan det føles. Føles Høres Ser ut som

Radar: er et vurderingsverktøy, men også en grafisk framstilling av resultater. Radar synliggjør styrker og svakheter på en tydelig og visuell måte, og det er lett for alle å sette inn kreftene for å bli bedre. Dessuten er radar lett å bruke! Kan være et utgangspunkt for elev- og medarbeidersamtaler. Radar kan også brukes av en gruppe/team eller etter et prosjekt for å sjekke ut hva elevene selv mener de kan. Vi finner radar under diagrammer i Microsoft Office Excel. Jeg er flink til: Navn: -Å lese -Å skrive en fortelling -Å lese høyt for noen -Å skrive ord og -Å få med innholdet setninger riktig i det jeg leser -Å regne -Å fortelle - Å bruke data som verktøy

Tankekart er fint å bruke når man vil systematisere ideer og tanker rundt et tema, en tekst eller et bilde. Tankekart kan også brukes som en metode å notere på. Tankekart har ofte et individuelt utseende, og man bruker det slik at det blir mest hensiktsmessig for hver enkelt. Det kan være hensiktsmessig å kombinere tankekart med brainstorming. Pluss/delta Pluss/delta er et tokolonneskjema. I plusskolonnen skriver en om hva som var bra. For eksempel hva man er flink til, eller hva som fungerte godt. I deltakolonnen skriver man hva en kan gjøre annerledes. For eksempel hva man må jobbe mer med, øve seg på, eller hva man ønsker å få til. Delta er ikke det samme som minus! Pluss + (Er bra) Delta (Kan bli bedre) Venndigram består av to sirkler som har et felles område. Det er et verktøy som kan benyttes for å finne likheter og forskjeller mellom to eller flere enheter. Det kan for eksempel være land, dyr, historier, personer, flagg osv. Det som er spesielt og særegent for hver av de to skal plasseres i ytterkanten av hver sirkel, mens det som er felles for de to plasseres i det området som er felles for de to sirklene. Hva er likt og hva er forskjellig:

VØL er praktisk å bruke i forbindelse med oppstart av et nytt temaarbeid. Kan gjøres enkeltvis eller felles. V står for hva man kan/vet fra før. Ø står for hva man ønsker å lære. L står for hva man har lært. Det er naturlig å fylle ut de to første kolonnene før et arbeid, og den siste kolonnen etter endt arbeid, som en oppsummering. Nøkkelord med hitliste (underveislesings-strategi) Elevene leser en tekst og skriver ned/streker under nøkkelord. Etterpå lager de en oversikt over de nøkkelord som opptrer oftest (hitliste). Thinkalouds (underveislesings-strategi) Tenke høyt sammen med teksten. Dvs. Les en kort sekvens stopp tenk over hva en har lest. Think-alouds er en strategisk leseøvelse om fokuserer på forståelse. Det kan også være nyttig å tenke langs med teksten når en leser. Dvs. les en sekvens stopp hva kan komme, hva kan komme til å skje? 2.Lesing av fagtekster tips fra Dagrun Skjelbred Særtrekk ved fagtekster i skolen Fagtekster krever en annen tilnærming enn andre typer litteratur Fagtekster er fagspesifikke Fagtekster er multimodale Fagtekster har ofte et krevende språk, de skal forklare komplekse begrep og fenomener det fagspesifikke krever presisjon Begrepsbruken skiller seg fra dagligspråket Arbeid med lesestrategier 1.Førforståelse/ førlesing La eleven formulere: Mål: Hva skal jeg lære Emne Hva vet jeg fra før? - Vet tror vil vite - Tankekart - Hvilke fagbegreper vil jeg møte? Hvor finner jeg forklaring på dem? Teksten. Hva slags tekst er dette? Hva får jeg vite ved å studere bilder, illustrasjoner, overskrifter m.m.? 2. Metakognitiv bevissthet/ overvåke egen lesing

Sentralt spørsmål: Gir dette mening? Lese avsnitt for avsnitt, modellering, stille spørsmål, oppklare uklarheter, samtaler om fagbegreper, formulere det viktigste. Foregripe (tekster som er ordnet etter tid er best egnet) Sjekke mot hva en vet og tror. Forarbeid lage stikkord på hva en vet eller tror en vet om emnet. Sette tegn i margen etter følgende system mens en leser: - Dette viste jeg - Jeg trodde noe annet - Dette var nytt for meg + - Dette forstår jeg ikke? Still spørsmål til teksten - Hente informasjon (hvem, hva, hvor, når, gi eksempel på..) - Tolke og forstå: (hvorfor, på hvilken måte, hva kan grunnen være) - Vurdering og refleksjon over innhold og form: (hva mener jeg, begrunn, hva savner jeg, kunne noe vært sagt på en annen måte, hva var viktigst..) Noter mens en leser - Tankekart, andre visualiseringer - Stikkord med spørsmål 3. Etterarbeid/ reformulering Oppsummering (må læres. Øves med lærer i klassen eller gruppe først) - Finne en setning i hvert avsnitt som forteller hva avsnittet handler om - Prøv å ordne setninger slik at det blir god sammenheng - Prøv å skrive så kort som mulig - Bruk fagord, men bare dem som du vet hva betyr - Sammenlign din oppsummering med en annen i klassen Logg - Hva var læringsmålene, og i hvor stor grad har jeg nådd dem? - Hvordan har jeg arbeidet? - Hva bør jeg arbeide videre med? Reformulering - Skrive i en annen sjanger - Skrive en tekst om emnet for elever som er yngre enn seg selv - Lage spørsmål til teksten. 3.Veiledet lesing Målet for veiledet lesing er å utvikle elevenes ferdigheter i å bruke lesestrategier selvstendig slik at elevene klarer å møte og lese nye tekster og respondere på dem kritisk. I veiledet lesing deles elevene i grupper ut fra interesser og kompetanse. Elevene og læreren

sitter i en liten gruppe på fem-seks elever slik at alle ser hverandre. Alle elevene og læreren har samme tekst foran seg, og læreren veileder elevene gjennom tekstene. Alle gruppene har ulike tekster på ulike nivåer slik at norskundervisningen kan tilpasses den enkelte elevs mestringsnivå i høy grad. Læreren aktiverer forkunnskap og elevene får assosiere fritt rundt temaet før lesingen starter. Til dette opplegget følger det små bøker, lærerveiledning og oppgavehefte. Lærerveiledningen har tips til hver enkelt bok. Før lesing: Snakk om bildet/ bildene eller fortellingsmønstret. Hva tror barna boken handler om? Snakk om ukjente ord og uttrykk som vi møter i denne teksten. Hovedpoenget er at barna skal være motiverte og vite nok om teksten til å mestre lesingen. Første gjennomgang Barna leser teksten selv. (læreren leser teksten for eller sammen med veldig svake lesere). Andre gjennomgang (samtalen skal være kort 5 10 min.) Kommentarer og spørsmål til teksten eller til måten teksten er skrevet på. Diskusjoner rundt tekstens innhold. Se på ord, bokstaver og lignende i teksten. Oppfølging Samtale om hva som kan hende videre. Ligner denne boka på andre bøker? Arbeidsoppgaver relatert til teksten. 4.Resiproke/ leselupa: Dette er undervisningsopplegg i leseforståelse utarbeidet på 1980-tallet. Resiprok er den av leseopplæringsmetodene innen leseforståelse som kan vise til best resultater. Se og Leselupe klokka i farger, grønn lage spørsmål, gul oppklare, blå forutsi og rød - oppsummere. Forutsi: Jeg tror dette kommer til å handle om Nøkler vi trenger for å forutsi: Se på overskrifter, se på bilder, bla i boka, se på innholdsfortegnelsen, se bak på boka.

Oppklaring: Jeg forstod ikke avsnittet der det stod Denne setningen / ordet forsto jeg ikke. Dette avsnittet gir ikke mening Jeg forstår ikke illustrasjonen/ tegningen/ bildet på side Dette er et vanskelig ord fordi.. Strategier for oppklaring av vanskelige avsnitt/ setninger: Jeg leste om igjen avsnittet/ setningen som jeg ikke forsto Jeg leste videre for å se om problemet ble oppklart Jeg tenkte på hva jeg vet fra før Jeg snakket med en annen (elev/ lærer/ foreldre) Jeg kikket på illustrasjonen/ tegningen/bildet Strategier for oppklaring av et ord Jeg leste om igjen Jeg delte opp ordet Jeg tenkte på andre ord jeg kan som ligner Jeg leste videre for å se om det kom en forklaring Jeg byttet ut ordet med et annet ord som passet inn i setningen Jeg slo opp i en ordbok Jeg spurte (elev/ lærer/ foreldre) Lage spørsmål Før lesing Hva kan jeg fra før? Under lesing Quiz-spørsmål/lærerspørsmål Etter lesing Lette spørsmål og tenkespørsmål: Hva-spørsmål Hvor spørsmål Hvorfor-spørsmål Hvordan-spørsmål Eller helt andre spørsmål Oppsummering Det viktigste som stod i dette kapittelet var Hovedpoenget i denne teksten var Den viktigste informasjonen i dette kapittelet var Dette kapittelet handlet om Denne boka handlet om Og helt til slutt Hvilken av disse strategiene hjalp deg mest? 5.Litteraturopplegg Diverse opplegg for å stimulere lesing på mellomtrinnet. Skolen bruker følgende opplegg: 1. Leselyst på 5.trinn

2. Grip boka. (Bokanmeldelser) nå 6. trinn 3. Iskrem på 7. trinn I tillegg benyttes Damms leseunivers med oppgaver. Iskrem Lag en softis til hver elev (ev de kan lage selv). I hver kule skal det stå ulike oppgaver som har med å lese bøker. Oppgavenes vanskegrad kan varieres etter behov. Eks på oppgaver: Les en bok som får deg til å le. Les en bok som forklarer hvordan du lager noe - demonstrer for klassen. Les et tegneseriehefte - skriv en fortelling om innholdet. Les et langt eventyr skriv og illustrer ditt eget eventyr. Les en bok om en berømt person - skriv et brev til han eller henne. Les en bok om et mysterium lag en stor plakat om noe som skjer i boka. Les en billedbok lag din egen billedbok hver side må ha 5 setn, og en tegning det skal være 10 sider. Les en vitse- eller gåtebok fortell 2 vitser/gåter for klassen. Les en om et dyr skriv en fortelling som begynner slik- En dag i.liv. Hver gang en av iskulene/oppgavene er fullført, fargelegges kula. Når alle kulene er fargelagt, belønnes eleven med en KRONES-IS 6.Lær deg å lære Lær deg å lære er en serie lærebøker for 3.-7. klasse som gir hjelp til planmessig og systematisk opplæring i studieteknikk og innøving av gode arbeidsvaner i klasserommet.

Oversikt over tidspunkt for innføring av de ulike strategier og metoder: Læringsstrategier/metoder Tenkehatten (2 stk.) Venndiagram Veiledet lesing Lotus Radar Thinkalouds Pluss/delta Spørrenøkkel Nøkkelord med hitliste Tankekort Lotus Lesing av fagtekster Ydiagram Resiproke/leselupe Vøl Tenkehatten (6 stk.) Tynne/tykke spørsmål Handlingslæring Iskrem Trinn 1.trinn 2.trinn 1.trinn 1.trinn 3.trinn 3.trinn 3.trinn 4.trinn 4.trinn 4.trinn 4.trinn 4. 5.trinn 5.trinn 5.trinn 6.trinn 7.trinn 7.trinn 7.trinn 7.trinn