Inneklima, arbeidsmiljø, helse og trivsel Inneklima i skoler og barnehager Hvordan påvirker innneklima helse og læringsmiljø Hvordan arbeide med inneklima på skoler/barnehager? Praktiske eksempler og tips til lokal handling Innføring i fritt tilgjengelige støtteverktøy som er utarbeidet og driftes av NAAF Fagdag i Ålesund 26. november 2012 Seniorrådgiver/yrkeshygieniker Kai Gustavsen
Norges Astma- og Allergiforbund Hovedkontor i Oslo 33 ansatte 16 regionssekretærer landet rundt Pollenvarslingen i Trondheim Årlig omsetning 55 mill NOK 10 regioner og ca 90 lokalforeninger Ca 18 000 medlemmer
Vårt arbeid Informasjonsformidling Rådgivning Politisk påvirkning Produktanbefalinger Samarbeid med næringslivet Samarbeid med kommuner Forskning og utvikling
Samarbeid med Scandic
Godkjent = godt inneklima?
Inneklimaprosjekt Vestfold fylkeskommune Løsningsbasert kartlegging og idédugnad gir gjennomførbare tiltak! Kai Gustavsen Seniorrådgiver NAAF Øyvind Trygstad Eiendomssjef Vestfold fylkeskommune
Et løsningsbasert inneklimaprosjekt Vestfold fylkeskommune er i gang med å kartlegge innemiljøet i skolene i fylket. Et nylig avsluttet prosjekt viser at små, lokale og relativt billige tiltak kan utgjøre stor forskjell for brukerne og kommunen ved at det gir helsemessig og økonomiske gevinster.
Regelverk skolemiljø Kommunehelselovens 4 a, Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler og veileder til denne. Opplæringslovens kapittel 9 a med veileder til denne. Arbeidsmiljøloven (AML) 4-4, forskrift bestillingsnr. 529 og veileder bestillingsnr. 444. Forskrift om systematisk helse, miljø og sikkerhetsarbeid (internkontroll)
Lover, forskrifter og veiledere Lover, forskrifter og veiledere som bedrer inneklima og ansatte til ansatte, barn/elever og brukere.
Bygningens livsløp Forfall av en bygning pågår kontinuerlig og starter med en gang den tas i bruk. Dersom bygningen ikke vedlikeholdes og slitte/ødelagte deler skiftes ut, vil den degraderes og kvalitet og funksjon forringes. Figuren nedenfor forsøker å illustrere dette forløpet. Samhandlingsområdet gir nye muligheter
Samarbeid synliggjør interne ressurser! Tilfredsstillende inneklima og god ressursutnyttelse er avhengig av samarbeid på tvers Ledelse Eiendomsavdelingen Helseavdelingen Forsikring Samhandling om inneklima Andre? Barn/elever Alle ansatte VO/tillitsvalgte HMS/BHT
Deltakere i prosjektet - ressurspersoner Eiendomssjef Bygningsansvarlig i Eiendomssjefens stab Rektor Driftstekniker (vaktmester) Renholdsansvarlig Verneombud Fagsjef i KLP BHT/HMS (bedriftshelsetjenesten)
Bruk av møtearenaer, støtteapparat og systemer Det er et mål å bruke etablerte møtearenaer for å sikre effektiv gjennomføring med minimal ressursbruk. Dette vil også være med på å sikre at aktiviteten blir gjentatt og innarbeidet i skolens systematiske HMS-arbeid. At skolens leder tar initiativ (HMS-/MHV ansvar) At skolens ansatte og støtteapparat tilegner seg kunnskap om inneklima (hvordan påvirke?) At ansatte medvirker At brukerne er aktive At aktivitetene dokumenteres
Utvidet AMU - prosjektoppstart Øyvind Trygstad, fagansvarlig i Eiendomsenheten åpnet idédugnaden. Han orienterte om at prosjektet er en videreføring av HMS-arbeidet i Vestfold fylkeskommune.
Prosjekt med fokus på muligheter! Alle yrkesgrupper var representert, og hver deltaker sa noen ord om seg selv. Medvirkning er viktig når inneklima og arbeidsmiljø settes på dagsorden.
AMU/HMS-utvalg sikrer medvirkning Praktisk risikovurdering av inneklima ble behandlet i skolens AMU. Dette sikret medvirkning og forankring. Forankring i AMU vil ha stor betydning når de ulike funn og observasjoner skal innarbeides i en forpliktende handlingsplan.
Partiklene inneholder kjemikalier/allergener Gasser fra trafikken utenfor Formaldehyd eller andre gasser fra bygningsplater eller møbler Rengjøringsmidler Allergener Katteallergener kan fly mange kilometer på eksospartikler Illustr: Kjell Aas Et hvert støvkorn i luft må betraktes som et lite glidefly, hangglider eller paraglider lastet med kjemi og evt allergener
Samhandling om arbeidsmiljø eks. fra skole Nye muligheter oppnås når ulike yrkesgrupper gjennomfører vernerunde i fellesskap! Driftstekniker, rektor, verneombud og ledende renholder drøfter hvordan luftkvaliteten kan bedres på arbeidsrommet.
Hva kan skje i den enkelte inneklimafaktor? Ved risikovurdering av inneklima er det av stor betydning at vi retter fokus på hva som kan skje av uønskede hendelser i den enkelte inneklimafaktoren. Erfaringer og kunnskap fra ledere, ansatte, verneombud, brukere og funn fra gjennomført vernerunder og arbeidsmiljøkartlegginger vil gi nyttige innspill.
Praktisk innføring i inneklima Verdens helseorganisasjon har definert inneklima gjennom fem inneklimafaktorer, med tillegg av estetisk og psykososialt miljø. Inneklimafaktorene har på hver sin måte betydning for hvordan ansatte, elever, barn og brukere vil oppleve det fysiske miljøet.
Fysisk miljø består av inneklimafaktorene 1. Temperatur (Termisk miljø) 2. Lufta vi puster i (Atmosfærisk miljø) 3. Belysning/stråling (Aktinisk miljø) 4. Lyd/støy (Akustisk miljø) 5. Utforming/innredning (Mekanisk miljø) Inneklima kan ofte oppleves som et puslespill!
Temperatur Temperatur (Termisk miljø) kroppens varmebalanse med omgivelsene luftfuktighet lufthastighet og trekk kuldestråling fra vinduer påkledning aktiviteter
Temperaturmiljøet påvirker konsentrasjon og ytelse Elever har tegnet temperaturmiljøet
Lufta vi puster i (Atmosfærisk miljø) Lufta vi puster i gasser/damper lukter/partikler levende organismer (bakterier, pollen, muggsopp, husstøvmidd) rester av dødt stoff (hudavfall, flass, middrester osv.)
Garderobeløsninger som vektlegger inneklima Ingen ben på gulvet gjør at renholder lett kommer til Gode sitteplasser for barn bidrar til effektiv avog påkledning Egne avlukker til klær Egen kurv til lue, skjerf, votter, osv.
Reholdsvennlig fallunderlag under lekeapparat Støtdempende matter av resirkulerte bildekk som fallunderlag, Miljøenheten i Trondheim kommune har gått ut med en foreløpig anbefaling om å ikke benytte produkter av resirkulerte bildekk i barns lekemiljø inntil vi har vurdert produktenes innhold av miljøgifter og deres utlekkingspotensial bedre. Kontaktperson: Lise Støver 98 01 84 99 http://www.trondheim.kommune.no/fallmatter/
Mer enn 60 ulike kjemiske stoffer Gamle bildekk inneholder mer enn 60 ulike kjemiske stoffer. Gummi (naturlig og syntetisk) utgjør 40 prosent av innholdet. Andre viktige bestanddeler er carbon black, høyaromatiske oljer (HA-oljer) som blant annet inneholder store mengder PAH-forbindelser, samt fenoler, ftalater, PCB, svovel, sink, krom og andre metaller. Miljøverndepartementet har fastsatt forbud mot bildekk med PAH-forbindelser, fra 1. januar 2010. Kilde: http://www.trondheim.kommune.no/fallmatter/ KLIF: http://www.klif.no/no/aktuelt/nyheter/2006/januar-2006/kunstgressbaner-og-resirkulerte-bildekk/
God merking bidrar til at det er lett å finne frem! Styring av tekniske installasjoner har stor betydning for ansatte og barns helse. Varme i gulv Overstyring av ventilasjon Temperaturregulering Stille ur (normal-/sommertid) Kveldsmøte (overstyre ventilasjonen)
Renhold Det er nå bevist at det ikke blir renere med bruk av vann og såpe! Vann trenger inn under listeverk Vann kommer under gulvbelegg Vann trenger ned i sprekker Benyttes for mye vann inne, kan det gi grobunn til uønsket vekst mikroorganismer 20.01.2006 www.aktivhms.no
Renholds- og inneklimavennelig toalettløsning Toalettet har: Veggtoalett (effektivt renhold) Fliser på veggene Skammel å stå på Renholdsvennlig gulvbelegg Varmeovn med lav overflatetemperatur Vindu som kan åpnes
Belysning / stråling (Aktinisk miljø) Lys/belysning (stråling) lysarmaturer lysstyrke blendingsforhold radon elektriske og magnetiske felt
Eksempler fra Belysning / stråling (Aktinisk miljø)
Lyd / støy (Akustisk miljø) Lyd og lydoppfattelse støy og vibrasjoner lydoverføring og etterklangstid
Utforming / innredning (Mekanisk miljø) Gulv, innredning, utforming påvirkning fra de fysiske omgivelser kunnskap om ergonomi sittestillinger og utforming av arbeidsplassen aktiviteter både ute og inne
Med blikk på forbedringer dokumentasjon Visuell dokumentasjon: Ta med kamera når du skal på befaring eller bistå med kartlegging av inneklima og arbeidsmiljøet. Nå kommer en fotosafari fra prosjektet i Vestfold fylkeskommune, supplert med forbedringsområder og funn fra andre gjennomførte inneklima-/hms-prosjekt i ulike kommuner.
Overordnet blikk En landbruksskole har mange utfordringer! Blanding av landbruksmaskiner gangtrafikk husdyrmøkk arbeidstøy av ulike kategorier Kantinedrift med mer. Vi startet med en overordnet analyse av situasjonen og endte opp med en tiltaksplan!
De enkle tiltakene.. Måleutstyr er viktig for å dokumentere, men det viktigste er menneskene, kunnskapen, samhandlingen og de enkle tiltakene. Vi kom frem til følgende:
Sand og bøss på stoppes ute! Her mener gruppa det burde vært avskrapningsrist nedenfor trappa. Rista må være plan med terrenget slik at ingen snubler i rista.
Fuktabsorberende matter og skohyller I gangen innenfor må det monteres skohyller som ikke har bein ned mot gulvet!
En skobørste er allerede testet ut! Her prøver Helge (fjøsrøkter) støvelbørsten som er satt opp utenfor hoveddøra.
Kaldras og varmefordeling - ommøblering Observasjoner: Flere pulter og skrivebord er plassert over varmeovnen, noe som fører til at den varme luften som er strømmet gjennom ovnen ikke får varmet opp den kalde lufta som faller/raser ned. Tiltak: Reolen som er plassert på et termisk stabilt område ved innervegg bør flyttes slik at elever kan sitte på der.
Røyk for å visualisere kaldras og varm luft! Elevene forstod betydningen av å flytte pult og arbeidsplass bort fra vindu og yttervegg.
Vi målte CO2 og lys på pult og tavle Observasjoner: Lysmålinger viste at lysstyrken på elevpultene var veldig bra. Det ble også benyttet lysrør med fargekode 830 (fullfargelys) i alle lysarmaturene. Tiltak: Det bør etableres rutiner for lysmålinger og gruppeutskiftning (skifte alle lysrørene på en gang).
CO2 målinger - en fin elevaktivitet! CO2 1000 900 800 700 600 500 400 300 200 100 0 13:15 13.20 13.25 13.30 13.30 13.35 14.15 14.22 CO2
Temperatur og temperaturregulering Observasjoner: Pult og skrivebord plassert over og inntil termostatventilen og andre varmekilder hindrer effektiv regulering. I dette tilfellet var radiatoren kald fordi termostatventilen var skrudd av. Tiltak: Ved skolestart om høsten bør lærer informere elevene om hvordan oppvarmingskildene i rommet fungerer.
Inventar til besvær Observasjon: Pultenes utforming med firkantrør flatt ned mot gulv, vanskeliggjør renholdet. Renholder må løfte pultene for å få moppet under beinflatene. Tiltak: Samhandling og brukermedvirkning ved innkjøp av inventar og utstyr vil bidra til at utstyr som kjøpes inn bedrer arbeidsmiljøet og ansattes helse.
Plassering og valg av løsninger Viktig å legge sandbasseng i god avstand fra inngangsdører og gangstier.
Sandnes kommune, sand og bøss stoppes ute!
Ordføreren deltar i inneklimaarbeidet! Miljøsertifikat kan være en form for belønning til elevene for inneklimaarbeid i klasserommet. Miljøsertifikat kan være et flott bidrag til skolens praktiske HMSarbeid. Først ut med miljøsertifikat i Sandnes er tre klasser ved Maudland skole. De mopper eget klasserom og går med innesko.
Her er det ikke lett å rengjøre Observasjoner: Gulvet ble benyttet til lagerplass for ringpermer og førstehjelpskoffert. Tiltak: Det må etableres rutiner slik at ansatte og elever tar ansvar for egen arbeidsplass/område. Gulv og horisontale flater som skal rengjøres/støvtørkes regelmessig skal bli lett tilgjengelig for renholder. Alle løse kabler skal henges fast oppunder pulter og bord slik at de unngår å bli sparket på eller dratt i. NB! Bruk av skjøtebrett øker brannrisikoen!
Skjøtebrett og esker vanskeliggjør renholdet! Kabeltrommel og skjøteledninger kan representere en brannfare når de ligger i kveil og er belastet.
Inneklima, med fokus på takplater Observasjoner: Skitten rundt tilluftsventiler kommer ofte fra forurensninger i romlufta. Tiltak: Skifte ut matt takplate med takplate i metall som har glatt overflate og lett kan tørkes/rengjøres Innføre renholdsrutiner av vaskbare takplater
Avskrapningsrister stopper sand effektivt! Tiltak utført i etterkant: Avskrapningsrister 1 X 2 m Ristene er plan med øvrig belegg Sluk under risten
Skohyller med og uten bein Bildet viser skohyller med bein ned mot gulv og vegghengte hyller der renholdet kan utføres effektivt
Brukerne må klargjøre/rydde før renhold
Regn og dager med snø, bidrar til at vann/fukt og fukt dras inn. «Gangmoppen» er kjekk å ha! Elever bruker «gangmoppen» til å tørke vannsøl på gulv.
Regelmessig sjekk av ventilasjonsanlegg Dette bør sjekkes: Er reimene hele? Går tidsuret riktig? Benyttes EU 7 filter/ pollen filter? Måles trykkfallet over filteret? Overleveres dokumentasjon til leder? Er gjøremålene innarbeidet i enhetens internkontroll?
Nå-situasjon i flere skolebygg! Endre luftinntak Defekt varmebatteri Rutiner for filterbytte
Brukt luft fra avkast trekkes inn i klasserom! Avkast Inntak Tilluft- og avkastristen for ventilasjonsaggregatet er plassert rett over hverandre. Denne plasseringen bidrar til brukt luft trekkes inn i friskluftsinntaket.
Praktiske tiltak i påvente av rehabilitering! Luftinntak plassert ved bakkenivå fører til at frisk uteluft forurenses når den trekkes inn i bygningen. Før tiltak Etter tiltak Luftinntak nær bakkenivå Luftinntaket er forlenget
Luftinntak under bakkenivå vannspeil Før Etter
BHT deltok i planarbeidet i byggeprosjektet Luftinntaket ble plassert oppunder gesimsen på den siden av bygget der temperaturen vil være lavest.
Inventar og utstyr viktig for inneklima! Godt renhold kan oppnås: Ved å plassere mobilt inventar på ulike steder Assistenter samarbeider med renholder Aktivitetene innarbeides i renholdsplanen Ved at støv og hybelkaniner ikke får gjemt seg bort Aktivitetene er en del av internkontroll.
Fra funn/observasjoner til praktisk handling Systematisk inneklima- og HMS-arbeid, en ressurs i skolehverdagen! Slik fikk vi frem ideene
Et løsningsbasert inneklimaprosjekt Noen innspill fra gruppa: Avskrapningsrister foran trappa. Planlegge rista slik at den er lett å holde ren. Legges i høyde med det 1. trinnet. Holdningsendring Nye elever introduksjon. Alle aktiviteter og tiltak må forankres på toppen Skohyller plasseres inne. Plassmangel krever at det tenkes nytt. Rektor vil være med noen må følge opp Og mye mer
Et løsningsbasert inneklimaprosjekt Utfordringer i Rektorboligen Internatet: 1. Mange går rett inn ikke tilrettelagt for å stoppe sand ute Hva synes du er viktig å prioritere? Hvem tror du kan gjøre noe med det? 1. Renholder sliter med gulvene 1. Kjeft fra elevene 1. Det å tråkke inn med utesko som har søle og skitt bør bli utvisningsgrunn 1. Tilrettelegge med garderobeskap i stål (brannsikring) 1. Skapene er nå i kjeller tungvint 1. Vurdere garderobeskap i stallen for stallklær. (Et tiltak som vil redusere allergener og annen forurensning til innemiljøet) 1. Innføre vaktordning stoppe dem som ikke følger rutinene 1. Stoppe sand og skitt ute et BRA HMS-tiltak 1. Tiltakene må sees i sammenheng med universell utforming 1. Noen er bevisste 1. Skolemiljøutvalget er aktive inneklima er et tema. Møte fredag16.12.2011 1. Forsøker å få dem aktive 1. Det er en stor gevinst å få elevene med! Ansatte, hva kan de gjøre?
Resultater fra idédugnad utført forrige gang Utfordringer i Rektorboligen Internatet: 1. Mange går rett inn ikke tilrettelagt for å stoppe sand ute Hva synes du er viktig å prioritere? Hvem tror du kan gjøre noe med det? 2. Renholder sliter med gulvene 3. Kjeft fra elevene 4. Det å tråkke inn med utesko som har søle og skitt bør bli utvisningsgrunn 5. Tilrettelegge med garderobeskap i stål (brannsikring) 6. Skapene er nå i kjeller tungvint 7. Vurdere garderobeskap i stallen for stallklær. (Et tiltak som vil redusere allergener og annen forurensning til innemiljøet) 8. Innføre vaktordning stoppe dem som ikke følger rutinene 9. Stoppe sand og skitt ute et BRA HMS-tiltak 10. Tiltakene må sees i sammenheng med universell utforming 11. Noen er bevisste 12. Skolemiljøutvalget er aktive inneklima er et tema. Møte fredag16.12.2011 13. Forsøker å få dem aktive 14. Det er en stor gevinst å få elevene med! Ansatte, hva kan de gjøre? Fortsetter
Løsningsbasert handlingsmatrise Enkle tiltak som vil bedre inneklima i påvente av mer omfattende rehabilitering
Praktisk løsningsbasert aktivitetsrapport ble overlevert fylkeskommunen
Forankring, erfaringer og videreføring, forts. Vi vurderer å knytte oppfølgingen mot Miljøfyrtårnsertifiseringen. Ønsket om å bidra til eget arbeidsmiljø har gjort hele prosjektet meget inspirerende for alle deltagerne dette har vært morsomt å jobbe med og det har gitt resultater! Prosjektet har gitt store gevinster for innemiljøet i bred forstand både ved fysiske tiltak og ikke minst i arbeidsmiljøet og læringsmiljøet. En effektiv og positiv måte å imøtekomme kravet til dokumentert inneklima! Vi ser frem til 3 nye pilotprosjekter sammen med KLP og NAAF!
Forfall og vedlikehold konsekvenser etter seks år. Et Case i samarbeid med Kai Gustavsen, NAAF og Larvik Kommune
Miljøprofil: Ra ungdomsskole De beste intensjoner: Tomtevalg: Høyspent, grunn, trafikkforhold, adkomst, støy fra bilvei, muligheter for uteskole. Tilgjengelighet for alle. Både eier, rådgivere og entreprenører har tenkt miljø, helse, innemiljø og miljøløsninger. Hybrid ventilasjon som del av helhetlig miljøløsning. Fyringsanlegg null CO2-utslipp, første skole med biopelletsanlegg. Radiatorvarme (el./vann) med varmen både i form av stråling og konveksjon er renholdsvennlig med lav overflatetemperatur. Tjue er godt for hue. Miljørenhold: det blir ikke renere med bruk av vann og såpe! Optimal belysning av dagslys og armaturer styrt av fotoceller. God akustikk med lydvegger og lydabsorbenter.
Hybrid ventilasjon Samarbeid mellom naturlige drivkrefter og mekaniske vifter som drivkraft ved behov. Motstanden som luften møter må være svært liten. Det betyr store åpninger og kanaler. (Gevinsten ved å bruke naturlige drivkrefter i anlegg med liten motstand er liten. Vanlig mekanisk ventilasjon med lav strømningsmotstand kan være like bra). http://www.aktivhms.no/skoler/tekniskelosninger/ventilasjon.htm
Fin ny ungdomsskole med hybrid ventilasjon og miljøprofil Luft skal føres sakte gjennom kulvertene og tilføres passiv jordvarme om vinteren, kjøles om sommeren. Regelmessig renhold er nødvendig for å fjerne forurensning og fukt.
Fin ny ungdomsskole med hybrid ventilasjon og miljøprofil Luftinntak for kulverter Avkasttårn på tak Etter seks år så
Sluk i kulvert uten avløp. Vegger kledd med fuktfølsomme gipsplater Fuktige inntaksfiltre. Manglende avløp er erstattet med vannpumpe Dyr løsning, mye energibruk. Pumpen kan stoppe. Fukt tilføres fra uteluft og ved kondens.
Sluk i kulvert uten avløp. Vegger kledd med fuktfølsomme gipsplater. Kondensfukt Kulverter av denne typen må bygges etter våtromsnormen, inspiseres og rengjøres regelmessig. Gipsplater er god næring for muggvekst når det er fukt til stede.
Sluk i kulvert uten avløp. Vegger kledd med fuktfølsomme gipsplater.
Prøvetaking
Avkast i takoppstikk Motorvernet på avtrekkssiden løste seg ut da den gikk varm av motstand over filter og rist. Sentralstøvsuger er plassert 2 meter unna rista. Driftsansvaret var ikke avklart!
Østlandsposten 290609: Ra eneste uten godkjenning HMS-rådgiver Gustavsen frykter at taklekkasjene som har pågått siden skolen åpnet i 2003, har ført til fuktskader og muggsopp. Anne Skalleberg Gjerde.
Fuktproblemer i lufttilførsel Ingen klager på inneklima før saken ble avdekket. Eventuell økt forekomst av relevante symptomer/plager var ikke undersøkt. Ingen unormal lukt i inntaksdelen. Normal mikrobiologi. Angst blant lærere og elever. Krav om helsekontroll av alle ansatte. Skolen var ikke godkjent etter Forskrift om miljørettet helsevern i barnehager og skoler på grunn av taklekkasjer ved oppstikk inn i bygget og i avkastdelene. Den er fortsatt ikke godkjent 101111 grunnet manglende dokumentasjon.
Fukt i yttervegg i ny garderobe Fuktskader og tvil om muggsopp må behandles profesjonelt, slik at det ikke fører til fravær og sykdom hos ansatte og brukere.
Leting etter årsak for å unngå gjentakelse Under tapet i barnas garderobe er det rikelig vekst av muggsopper i gipsplate som står mot kald yttervegg) Hva var feilen her? Garderoben der barna ofte henger fra seg vått yttertøy: hadde ikke ventilasjon, men hadde to døråpninger inn til ventilert område, vinduene på yttervegg kunne åpnes, men manglet spalteventiler, ventilasjonen ble avstengt kl 17 (atter et eksempel på feil energiøkonomisering!). Garderoben hadde gulvvarme, men ansatte observerte at tøy og støvler ikke tørket.
Undertrykk Det er viktig å etablere undertrykk i rom slik at soppsporer ikke spres
Uteskole kan være et positivt alternativ mens utbedring pågår
Branntegningene gir god oversikt De gule punktene på tegningen viser hvilke områder det skal tas materialprøver fra. Nr. 6. Ta materialprøve med hullsag ved gulv. Panel gipsplater evt. isolasjon
Noen praktiske tips! Ting man må tenke på er blant annet: Blomster, busker og trær må ikke plantes direkte ved husveggen. Dette er viktig av to årsaker: Planter trenger vann, og vi skal ikke tilføre vann i dreneringssonen. Videre trenger planter jord, og dreneringssonen skal være fri for jord. Tenk også på at trær som er små når de plantes, vil vokse. Røttene vil bre seg utover og kan skade grunnmuren. Store trekroner gir mye løvfall som kan tette takrennene. Store trær som står nær husveggen kan også gi skader på huset ved uvær.
Viktig informasjon om risiko! Risikokommunikasjon: Fukt og fuktskader er problemet - ikke mugg. Risiko for allergi, infeksjoner og irritasjonseffekter i luftveiene øker på nivå med eksponering for passiv røyking. Det er uakseptabelt. Ingen utvikler skjult farlig sykdom som de ikke merker selv. Ingen holdepunkt for økt kreftrisiko. Fuktskader skal kartlegges og utbedres. Ikke gjør målinger uten at det er godt begrunnet og konsekvensene av måleresultatene har betydning for videre risikovurderinger og beslutninger om tiltak! Se også: Kjell Andersson. Inomhusklimat och riskkommunikation. http://www.sintef.no/upload/fuktseminar-2009.pdf, s 13-21
Nettstedet DriftOgHelse under utvikling
Kravspesifikasjoner ved bygging og rehabilitering Håndboken Å bygge en arbeidsplass kan bidra til: Å komme fra hylle til handling At virksomheten får mer igjen for pengene Å involverer medarbeidere og brukere At deltakere i byggeprosessen forstår aktuelle fagområder og stiller relevante spørsmål At internkontroll for HMS og miljørettet helsevern vektlegges fra idé til ferdigstillelse. Boken kan bestilles på: http://www.gyldendal.no
NAAF har utviklet en rekke verktøy Som kan brukes i virksomhetens inneklimaarbeid: www.mittinneklima.no : Et web-basert verktøy for å kartlegge hvordan elevene opplever inneklima ved sin skole. www.bedreinneklima.no: Enkle og praktiske råd for bedre inneklima i barnehagen www.friskjobb.no : Om å tilrettelegge for mennesker med astma, allergi og overfølsomhet. www.byggoghelse.no: Veileder for universell utforming av offentlige bygg som tar hensyn til mennesker med astma, allergi og overfølsomhet. Drift og helse: Nettstedet er under utvikling, og er et samarbeid mellom NAAF, SINTEF og Husbanken
Mer informasjon på www.naaf.no Kontaktinformasjon: Seniorrådgiver Kai Gustavsen E-post: Kai.gustavsen@naaf.no : 23 35 48 24 (direkte) : 900 78 555 (mobil)