REGULERINGSPLAN FOR SOMMA PUKKVERK

Like dokumenter
REGULERINGSPLAN FOR UTVIDELSE AV KVALSBERGET STEINBRUDD, VANNØYA

DETALJREGULERING HAUGALAND NÆRINGSPARK, GISMARVIK UTVIDELSE AV DELOMRÅDE 1 TYSVÆR KOMMUNE KONSEKVENSUTREDNING TEMARAPPORT LANDSKAP

Askania AS Kløftefoss i Modum kommune

REGULERINGSPLAN FOR E6 HØYTVERRELV

Driftsplan for Stokkan steinbrudd

021/16 Utval for tekniske saker og næring Plan Reguleringssak - Detaljregulering for utvidelse av Njølstad masseuttak

Områdeplan for Arsvågen næringsområde

LANDSKAPSVURDERING AV OPPFYLLING AV GAUSTATIPPEN OG OMRÅDE VED MÆL, SØR FOR MÅNA

Formannskapet Møtedato: Saksbehandler: Tove Kummeneje. 91/16 Formannskapet

Områderegulering Norterminal Gamnes, Sør-Varanger kommune

REGULERINGSPLAN FOR R8 - NYLEN

REGULERINGSBESTEMMELSER

FRØSETH AS DRIFTSPLAN URVOLD GRUSTAK BESKRIVELSE

REGULERINGSPLAN FOR FV 62, GANG- OG SYKKELVEG JEVIKA - HARGOTA Nesset kommune REGULERINGSBESTEMMELSER 1 AVGRENSNING 2 FORMÅLET MED REGULERINGSPLANEN

Driftsplan Stokkjølen steinbrudd

NOTAT 1 EKSISTERENDE SITUASJON. 1.1 Eksponering LANDSKAPSANALYSE

Lunner Pukkverk AS. Landskapsbilde. Utgave: 3 Dato:

Innspill til kommuneplan. Hordvik II Åsane bydel. Gårds- og bruksnummer: Gnr. 173, bnr. 5

BILDEDOKUMENTASJON TIL PLANFORSLAG FOR SVENNEVIKHEIA TOMTENE O1 O6

Planen vil delvis erstatte følgende områder i reguleringsplan for Kilbognesodden: - Friluftsområder på land - Privat veg parkering

KIRKENES INDUSTRIAL LOGISTICS AREA. Konsekvensutredning landskap

Detaljreguleringsplan for: Fv.17 Beitstadsundet-Alhusøra og Fv.720 Strømnes-Malm

NOTAT. 2. Beskrivelse av landskapet og verdivurdering DETALJREGULERING KLODEBORG PUKKVERK - KONSEKVENSUTREDNING LANDSKAP.

FJERNVIRKNING HERBERGÅSEN NÆRINGSPARK. Innholdsfortegnelse. Snitt E Snitt F Bakgrunn... 1 Planområde... 2

SORTLAND KOMMUNE Arkivsaknr.: 13/910

REGULERINGSPLAN H E A G R U S T A K Å M O T K O M M U N E DEL I PLANBESKRIVELSE. arkitektbua a/s dato side 1 av 6

Kjølsjøen hyttefelt. Vest Torpa Nordre Land kommune. Kjølsjøen sett fra kollen sør for feltet. Planbeskrivelse utarbeidet av Areal + AS

REGULERINGSBESTEMMELSER

Askania AS Vestre Spone i Modum kommune

1 Innledning 1. 2 Dagens situasjon Adkomstvei Trafikkmengde Kryssutforming Trafikkulykker 5

Tema Beskrivelse Konsekvenser Biologisk Mangfold Åpen furuskog med lyng i bunnsjiktet. Det er ingen kjente forhold innfor området.

KU-VURDERING FOR REGULERING AV GRIMSØY BRU INNHOLD. 1 Innledning. 1 Innledning 1. 2 Planområdets beliggenhet 2. 3 Om tiltaket 3

VASSHJULET LANDSKAPSANALYSE FOR VASSHJULET, LOSBY, LØRENSKOG KOMMUNE

Knibe Gnr 52 Bnr 1 Søgne kommune

LANDSKAPSANALYSE FOR HAVNEBERGET - del av arbeid med detaljreguleringsplan

D RIFTSPLAN Rokkberget masseuttak

KULTURHISTORISK REGISTRERING

Innspill til Forvaltningsplanen for byfjellene nord, Veten, Høgstefjellet, Nordgardsfjellet, Tellevikafjellet og Geitanuken

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Thea Sandsbråten Solum Arkiv: GNR 140/6 Arkivsaksnr.: 17/3048

NOTAT. Landskapsvirkning Klinkenberghagan. 1. Situasjon

Sneiåsen i Meråker kommune

DRIFTSPLAN. Storholen - midlertidig massetak. Andøy kommune. Region nord

P L A N B E S K R I V E L S E SIRDAL KOMMUNE PLAN-ID DETALJREGULERINGPLAN AV SKARET MASSEUTTAK GNR. 1, BNR. 8 DRIFTSPLAN

REGULERINGSPLAN FOR LOMVIKA HYTTEFELT VED TREVATNA SØNDRE LAND KOMMUNE. Feste Lillehammer as landskapsarkitekter mnla

Eksisterende situasjon på omsøkte eiendom.

Kvitfjelltoppen, H3. Ringebu Kommune. H3 midt på bildet En ser hylla til venstre for vegen. Planbeskrivelse utarbeidet av Areal + AS

Frisvoll grustak- Nesset kommune. Driftsplan

E 134 Århus-Gvammen Flatin massedeponi Driftsplan

KONSEKVENSVURDERING TILLEGGSOMRÅDER KOMMUNEDELPLAN TOKE OG OSEID K O N S E K V E N S V U R D E R I N G

REGULERINGSPLAN FOR STOKKAN STEINBRUDD. Plangrunnlag, planbeskrivelse og reguleringsbestemmelser

OMREGULERING AV VAMNES MASSEDEPONI SKIPTVEDT KOMMUNE PLANINITIATIV OG FORESPØRSEL OM OPPSTARTSMØTE. Planområdet

dd.mm.åååå Sist revidert dd.mm.åååå Plan nr. nn

Reguleringsplan. E6 Skaumsvingen - Berkåk Gang- og sykkelveg Parsell: Prosjekt: TEKNISKE TEGNINGER. Rennebu kommune. Ev06_hp04_km 08,270 til km 09,400

Detaljreguleringsplan Stokkevelta PlanID:

KOMMUNEDELPLAN VASSFJELLET KLÆBU


TG GRUS AS PLANPROGRAM MELBY

Masseuttak og -deponi på Drivenes

REGULERINGSPLAN. for. Dalen pukkverk. Sjøåsen. Namdalseid kommune. Dato Landsem Plan & Bygg Stjernavegen Malm.

Askania AS Vestre Spone i Modum kommune

Detaljregulering for deponi Fosselandsheia (PlanId ) - 1. gangs behandling. Saksnr: Utvalg: Dato: 40/13 Forvaltningsutvalget

Oppdragsgiver: Statens vegvesen, Region Sør. Oppdrag: E18 Vestfold grense Langangen

a. Reguleringsbestemmelsene gjelder for det området som på plankartet er vist som planavgrensning.

Driftsplan for Masseuttak Kjeldal

Hokksund pukkverk i Øvre Eiker kommune

REGULERINGSBESTEMMELSER

Landskapskarakteren i vårt prosjektområde er sammenfallende med ovennevnte karakteristikk.

NOTAT Planinitiativ Detaljregulering for masseuttak Fossanmoen, Gnr 41. Bnr. 9 og 138

FRØSETH AS PLANPROGRAM URVOLD

REGULERINGSPLAN FOR BRENNVIKA

LANDSKAPSMESSIGE VURDERINGER

Behandlet av Møtedato Saknr 1 Kommuneplanutvalget /25

Planbeskrivelse og bestemmelser Vedtatt av kommunestyret (KST) den sak 35/10

PLANBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN. Fv. 114/115 Tverrforbindelsen. Parsell 4: Torskenesveien-Bjørnlandevja (fv. 114) PlanID:

Skien kommune Fjellet kraftstasjon

NOTAT. Tiltaket vil ha liten betydning for landskapsopplevelsen inne i næringsområdet.

Innspill til rullering av kommuneplanens arealdel for Bergen kommune i 2017

0 Nore og Uvdal kommune. Notat. Næring, miljø og kommunalteknikk. Referat fra møte med Fylkesmannens miljøvernavdeling. Anders Horgen Grete Blørstad

Driftsplan Uttak av stein i Bognelvdalen på GBnr 6/1

Søknad om dispensasjon fra reguleringsbestemmelser i regulert hyttefelt - gbnr 263/2 - Hyllbekklia hyttefelt

REGULERINGSPLAN. for. Berg steinbrudd. Øvre Ogndal. Steinkjer kommune. Side 1 av 6. Dato Oppdatert

For nye uttak, eller tidligere uttak med nytt driftsselskap: - Driftsbudsjett for det omsøkte uttaket for de 3 første driftsår

Lynnstad hyttegrend, H10

ODAL GRUS-NYE E16 PROSJEKTPRESENTASJON

Vestby kommune Vestby pukkverk Detaljregulering Bestemmelser

Driftsplan Hammerdalen Steinbrudd. Januar 2016

REGULERINGSBESTEMMELSER TIL DETALJREGULERING FOR RV. 36 SKYGGESTEIN SKJELBREDSTRAND

Reguleringsendring: «Områdeplan Holsåsen», gbnr: 15/112, 13/1, 13/3 m.fl. -kommentarer på uttalelsesmyndighetenes merknader

Reguleringsplan Åsen Gnr 116 Bnr1, Tunhovd Nore og Uvdal kommune

Oppstart av detaljregulering

Landskaps plan til detaljregulering for Mørk Bergsjø Beskrivelse av vegetasjonsetablering

Levanger kommune Sakspapir

Frogn kommune v/ hovedutvalg for miljø-, plan- og byggesaker Drøbak

Driftsplan for Balhald steinbrudd

PLANBESTEMMELSER REGULERINGSPLAN. Fv. 114/115 Tverrforbindelsen. Parsell 1: Våler grense-børrehytta (fv. 114) PlanID:

Dokument lagret:

Driftsplan. Driftsplan for steinbrudd ved Pæskanasen i Alta kommune. Plandato: Saksnr.: Revidert: Kommune: Alta NVE Region Nord

SAKSFRAMLEGG. Ark: L13 Arkivsaksnr.: 15/1416 l.nr. 15/13476 Kommune Styre, råd, utvalg m.v. Møtested Møte Dato

Ullensaker kommune. Konsekvensutredning Landskap. Utgave: 1 Dato:

1 OVERORDNA LANDSKAPSTREKK

Transkript:

SEPTEMBER 2015 SOMMA PUKK AS REGULERINGSPLAN FOR SOMMA PUKKVERK ADRESSE COWI AS Hvervenmoveien 45 3511 Hønefoss TLF +47 02694 WWW cowi.no KONSEKVENSUTREDNING LANDSKAPSBILDE OPPDRAGSNR. A050999 UTGIVELSESDATO 29.09.2015 UTARBEIDET Sigrid Hauglann Grimeli KONTROLLERT Heidi Bergom

SOMMA PUKKVERK KU LANDSKAPSBILDE 2/14 INNHOLD 1 Innledning 3 2 Beskrivelse av dagens situasjon 4 3 Beskrivelse av tiltaket 8 4 Konsekvensvurdering 9 5 Illustrasjoner 11 6 Oppsummering og konklusjon 13 7 Referanser 14

SOMMA PUKKVERK KU LANDSKAPSBILDE 3/14 1 Innledning Somma pukkverk har vært i drift siden 2007, først til eget bruk for grunneier. Senere overtok Ådal Landbruksservice pukkverket, og det er ønskelig å utvide pukkverket for å drive salg av pukk. Som en del av dette tiltaket ønsker man å bygge en ny adkomstveg inn til pukkverket. Ringerike kommune krever reguleringsplan for området, og planarbeidet omfattes av "Forskrift om konsekvensutredninger for planer etter plan- og bygningsloven". I påvente av reguleringsplan fikk pukkverket en midlertidig dispensasjon for drift. Selskapet Somma Pukk AS er stiftet for å stå for driften av pukkverket og som tiltakshaver for reguleringsplanen. COWI er engasjert for å bistå med utarbeiding av reguleringsplan, konsekvensutredning og driftsplan for pukkverket. Denne rapporten er en landskapsfaglig vurdering som en del av konsekvensutredningen, i henhold til fastsatt planprogram for planarbeidet. Fagansvarlig for tema landskap har vært landskapsarkitekt Sigrid Hauglann Grimeli i COWI. 1.1 Metodikk Konsekvensen for landskapet er en vurdering i flere trinn. Først er det sett på dagens situasjon (0- alternativet), deretter beskrives tiltaket som planlegges, før man vurderer konsekvensen av det planlagte tiltaket. Som en del av konsekvensutredningen gjøres det også en vurdering av avbøtende tiltak. I tillegg til befaring og bilder av dagens steinbrudd, er programvaren AutoCAD og Novapoint Virtual Map benyttet. Her er først dagens situasjon modellert ved hjelp av ortofoto og kart. Deretter er den ønskede utvidelsen (maksimalt uttak) modellert opp, for å kunne hente ut 3D illustrasjoner som gir en realistisk framstilling av framtidig situasjon.

SOMMA PUKKVERK KU LANDSKAPSBILDE 4/14 2 Beskrivelse av dagens situasjon 2.1 Beliggenhet Somma pukkverk ligger ca. 20 km nord for Hønefoss, og ca. 3 km nordøst for avkjøring fra E16. Bruddet ligger like ved Samsjøveien som tar av fra E16 og som går videre inn til Samsjøen. Over: Pukkverket ligger nord for Hønefoss, i Ringerike kommune. (Kart fra finn.no) 2.2 Landskapsregionen Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) sitt nasjonale referansesystemet for landskap gir en oversikt over landskapsmessige og regionale forskjeller for landskapet i Norge. Systemet deler Norge inn i 45 landskapsregioner basert på fellestrekk i landskapet. Hver region har sin særegne landskapskarakter basert på sammensetningen av de seks grunnleggende landskapskomponentene: Landskapets hovedform Landskapets småformer Vann og vassdrag Vegetasjon Jordbruksmark Bebyggelse og tekniske anlegg Planområdet ligger i landskapsregion 10, "Nedre dalbygder på Østlandet". Regionens hovedformer er daler i ulike former, og det er breelv- og elveavsettinger i dalbunnene. I alle de store dalene renner det en elv i bunnen. På grunn av godt jordsmonn er mange underregioner dominert av barskog, men med lauvskog nærmest innmark og bebyggelse. Det er store regionale forskjeller innenfor jordbruket i regionen. Regionen er jevnt bebygd, og domineres av gårdsbebyggelse.

SOMMA PUKKVERK KU LANDSKAPSBILDE 5/14 Over: Planområdet ligger i NIBIOs landskapsregion 10.4, innenfor regionen "Nedre dalbygder på Østlandet" (kilde: NIBIO) 2.3 Omgivelsene og planområdet Somma pukkverk ligger i et daldrag, ved foten av en ås. Åsen skjermer for utsikt / innsyn mellom pukkverket og boligbebyggelse som ligger lengre ned i dalen. Sidene av dalen strekker seg opp til ca. 400 moh. mot øst, mens vestover ligger Somdalskollen på 615moh. Somma pukkverk ligger på ca. 200 moh. og toppen av åsen er på 240 moh. Fra E16 går Samsjøveien over ei stor flate, før dalbunnen blir mer kupert innover mot Samsjøen. Langs bunnen av dalen renner elva Somma, og like ved pukkverket ligger Breitjern. Området er hovedsakelig skogkledd med fattige barskogstyper. Skogen bærer tydelig preg av kultivering som hogst, rydding av lauv og tynning. Furu dominerer på høydedrag og tørre områder mens planta gran er mest framtredende i dalsøkk. Mindre restarealer med lauvkratt og forsumpet mark, vegkanter og overganger til åpent ferskvann tilfører noe variasjon og økt mangfold. Det forekommer også noe myr og våtmark i tilknytning til vassdraget Somma. Det er spredt bebyggelse (bolighus og gårdsbruk) langs Samsjøveien, fram til ca. 500 meter før pukkverket. I området nærmest pukkverket er det ingen bebyggelse. Videre innover mot Samsjøen er det spredt hyttebebyggelse, og den nærmeste hytta ligger ca. 500 meter fra pukkverket, nord for Breitjern. 2.4 Synlighet dagens pukkverk Dagens pukkverk er lite synlig i landskapsrommet. Bruddet ligger i en dal, ved foten av en ås, og tett vegetasjon bidrar til å gjøre det lite synlig fra veger og bebygde områder i nærheten. Dersom man ferdes til fots i marka vil man trolig se bruddet fra noen av de høyere åsene i området. På helt nært hold er adkomsten opp i bruddet synlig, og man ser oppstilling av brakker og utstyr i kanten av uttaksområdet. Fjellveggen inne i bruddet er lite synlig pga. høydeforskjell og vegetasjon, men grushauger i kanten av bruddet, noe oppfylling med steinmasser og bart fjell i kryssområdet viser at det er et steinbrudd her.

SOMMA PUKKVERK KU LANDSKAPSBILDE 6/14 2.5 Bilder av dagens situasjon Over: Skogsområde på det flate området øst for E16. Over: Samsjøveien, sett vestover. Over: Dagens steinbrudd, sett mot vest. Samsjøveien ligger litt lavere i terrenget, utenfor venstre bildekant.

SOMMA PUKKVERK KU LANDSKAPSBILDE 7/14 Over: Steinbruddet sett mot nord. Over: Adkomst opp i bruddet fra Samsjøveien. Over: Utsikt fra Samsjøveien, øst for Breitjern. Steinbruddet ligger skjult bak skogen, i bunnen av åsen midt i bildet.

SOMMA PUKKVERK KU LANDSKAPSBILDE 8/14 3 Beskrivelse av tiltaket 3.1 Utvidelse av steinbruddet Dagens steinbrudd har en størrelse på ca. 10 daa. Bruddet er tenkt utvidet sørvestover, i ca. 150-200 meters utstrekning fra dagens bruddkant. Terrenghøyden (bunnen) inne i bruddet ligger i dag på ca. 200 moh., og denne høyden er beholdt videre innover. Ved maksimalt uttak innenfor foreslått regulering, vil flata bli på ca. 55 daa. På det høyeste vil veggen bli ca. 45 meter høy. Denne utformes i såkalte paller, som hver er ca. 15 meter høy og med en dybde på ca. 5 meter. Det er satt av areal til vegetasjonsskjerm som buffersone omkring bruddet. Buffersonene strekker seg ca. 50-100 meter mot nord og vest. Mot sør dekker formålet "vegetasjonsskjerm" hele arealet mellom bruddkanten ved maks uttak og den nye adkomstvegen, samt noe areal sør for den nye adkomstvegen. Arealet mellom pukkverket og Breitjern er satt av til vegetasjonsskjerm og med hensynssone for bevaring av naturmiljø. 3.2 Ny adkomstveg Den omtalte nye adkomstvegen skal gå fra Samsjøveien, ca. 270 meter fra E16, og fram til pukkverket. Illustrasjonen under viser traseen. Den første delen av veien er en rett strekning som ligger i flatt terreng. Deretter stiger terrenget og den nye vegen, før det er en bratt skråning ned mot et myrdrag like vest for åsen hvor pukkverket ligger. Veien får et lavbrekk på myra. Der deler den seg også i to, en vei som kobler seg sammen med Samsjøveien like ved bommen, og en veg som går opp i pukkverket. Adkomstvegen er prosjektert med en kjørebredde på 9 meter. Over: Illustrasjonen viser den nye adkomstvegen med turkise linjer. Dagens steinbrudd vises som en grå flate i øvre oppe til høyre i flyfotoet. Bruddet er tenkte utvidet sørvestover, og maks uttak er vist med gule linjer i bruddets ytterkant.

SOMMA PUKKVERK KU LANDSKAPSBILDE 9/14 4 Konsekvensvurdering 4.1 Utvidelse av steinbruddet Den planlagte utvidelsen av pukkverket er en betydelig utvidelse i forhold til dagens situasjon. Bruddet blir i areal fem ganger så stort som i dag, og veggen som blir stående igjen ved maksimalt uttak er et tydelig "sår" i landskapet. Samtidig så er dette et landskap som er typisk for regionen, og således ikke vurderes å ha stor landskapsverdi. Pukkverket ligger også skjermet i omgivelsene, og det er få som blir direkte berørt av endringen i landskapsbildet. Omfang / utstrekning/ utforming av videre masseuttak er vurdert i forhold til landskapet. Det er lagt inn en buffersone og ytre avgrensning av pukkverket som gjør at viktig terreng i forhold til innsyn blir stående igjen. Buffersonen vil også bidra til at pukkverket blir omgitt av vegetasjon, noe som demper det visuelle virkningen av terrenginngrepet. 4.2 Ny adkomstveg Den nye adkomstvegen skjærer gjennom en stort skogsområde. Vegen følger i stor grad dagens terreng, men det vil være behov for noen skjæringer / fyllinger. Dette gjelder særlig ved myrdraget vest for pukkverket. Her blir det skjæringer for å komme ned den bratte skråninga, samt oppfylling over myra. En vegbredde på 9 meter er bredere enn bredden på Samsjøveien og de øvrige grusvegene i området. Siden mye av adkomstvegen ligger i tett skog, vil den i stor grad kun bli synlig på nært hold. Der den krysser myrdraget og den siste strekningen fram til pukkverket ligger derimot mer eksponert på grunn av topografi og mindre vegetasjon på disse stedene. Her vil en veg med 9 meters bredde være en synlig tiltak. Avbøtende tiltak blir derfor viktig, for å redusere den negative virkningen. 4.3 Avbøtende tiltak I planforslaget er det lagt inn en buffersone rundt pukkverket. Det er viktig at vegetasjon og terreng blir bevart i dette området, for å redusere den negative landskapsvirkningen av tiltaket. I tillegg til vegetasjon omkring pukkverket, er det viktig at det bevares mest mulig vegetasjon og naturlig terreng ved dagens oppkjøring til pukkverket og langs med turstien som går nordover mellom pukkverket og Breitjern. Det er i planforslaget derfor lagt inn at dagens oppkjøring til pukkverket stenges, og at det skal etableres en voll mellom pukkverket og turstien.

SOMMA PUKKVERK KU LANDSKAPSBILDE 10/14 Over: Prinsippsnitt for utforming av voll og turveg mellom pukkverket og Breitjern. Deler av pukkverket hvor man har avsluttet uttak av masser (maks uttak) bør istandsettes og revegeteres forløpende. Dette for at vegetasjon skal kunne etablere seg inne i pukkverket så tidlig som mulig. Områder som er ryddet opp og som får et grønt preg vil bidra positivt i forhold til landskapsvirkningen av tiltaket. Det anbefales spontan revegetering. Det vil si at man tar vare på løsmasser som avdekkes i området, og senere tilfører disse masse på områder som ønskes revegetert. Løsmassene inneholder stedegne frø og røtter, og vil føre til at en naturlig og stedegen vegetasjon etablerer seg raskt. Ved bygging av den nye adkomstvegen er det viktig å begrense inngrep i sidearealet langs vegen. En må også sørge for revegetering av de område som blir midlertidig berørt i anleggsperioden.

SOMMA PUKKVERK KU LANDSKAPSBILDE 11/14 5 Illustrasjoner Under og på neste side vises modellillustrasjoner for dagens og framtidig situasjon. Over: Hele 3D-modellen, sett mot øst. Til høyre modell med ny vei og et utvidet pukkverk bak i bildet. Over: Kollen med pukkverket, sett mot øst. Til høyre vises adkomstvegen, og pukkverket med maksimalt uttak.

SOMMA PUKKVERK KU LANDSKAPSBILDE 12/14 Over: Oversiktsbilde sett mot nordvest. Breitjern til høyre og bebyggelsen til venstre i bildet. Over: Utsikt fra Breitjern. Vegetasjon gjør at man ikke ser selve steinbruddet, men ved maksimalt uttak (nederste bildet) ser man at store deler av kollen er borte.

SOMMA PUKKVERK KU LANDSKAPSBILDE 13/14 6 Oppsummering og konklusjon Et pukkverk av denne størrelsen (planlagt utvidelse) er et betydelig terrenginngrep. Det er derfor viktig å gjøre vurdering av landskapsvirkning, og om mulig tilpasse tiltaket best mulig til omgivelsene. Somma pukkverk ligger i et dalsøkk, og dagens pukkverk er lite synlig fra bebyggelsen i nærområdet. Utvidelsen vil også i stor grad ligge skjult bak kollen, sett fra bebyggelsen. Vegetasjonen i området bidrar til at det nesten bare er på helt nært hold at pukkverket vises. Planforslaget legger opp til en god buffersone som skal bidra til å dempe landskapsvirkningen av tiltaket. Fra utsiktssteder på toppene langs Somdalen er og vil pukkverket være synlig, men det antas at dette berører et begrenset antall personer. Adkomstvegen vil være synlig på nært hold, og særlig der den ligger med skjæring / fylling i skrått terreng og over myrdraget. Bevaring av vegetasjon, og revegetering av midlertidig berørte områder vil være viktig. Totalt sett vurderes pukkverket å gi noe negativ landskapsvirkning, og det samme gjelder for adkomstvegen. For å begrense konsekvensene er pukkverketets avgrensning tilpasset omgivelsene, og adkomstvegen følger terrenget så godt som mulig.

SOMMA PUKKVERK KU LANDSKAPSBILDE 14/14 7 Referanser Puschmann, Oskar. 2005. Nasjonalt referansesystem for landskap. Beskrivelse av Norges 45 landskapsregioner. NIJOS rapport 10/2005. Norsk institutt for Bioøkonomi, NIBIO, Ås. (Tidl. Norsk institutt for jord- og skogkartlegging). http://www.skogoglandskap.no/kart/landskapsregioner