DETALJREGULERING HAUGALAND NÆRINGSPARK, GISMARVIK UTVIDELSE AV DELOMRÅDE 1 TYSVÆR KOMMUNE KONSEKVENSUTREDNING TEMARAPPORT LANDSKAP

Transkript

1 DES 2017 ØLEN BETONG AS ADDRESS COWI AS Rennesøygata Haugesund Norway TEL WWW cowi.com DETALJREGULERING HAUGALAND NÆRINGSPARK, GISMARVIK UTVIDELSE AV DELOMRÅDE 1 TYSVÆR KOMMUNE KONSEKVENSUTREDNING TEMARAPPORT LANDSKAP PROSJEKTNR. A VERSJON til godkjenning DATO UTARBEIDET Hjørdis Hausken KONTROLLERT Werner Grønås

2 INNHOLD 1 Metodikk 3 2 Dagens situasjon Landskapsregion Omgivelsene og planområdet Synligheten av dagens næringsareal 7 3 Fremtidig situasjon Justering arealbruk Landskapsvirkning Avbøtende tiltak Sikring av fjellskjæring 20 4 Oppsummering Landskap 22 5 Referanser 23 6 Illustrasjonsoversikt Figurer Bilder 24

3 KONSEKVENSUTREDNING GISMARVIK 3 1 Metodikk Konsekvensen for landskapet er en vurdering i flere trinn. Først er det sett på dagens situasjon (0-alternativet), deretter beskrives tiltaket som planlegges, før man vurderer konsekvensen av det planlagte tiltaket. Som en del av konsekvensutredningen gjøres det også en vurdering av avbøtende tiltak. I tillegg til befaring og bilder av dagens anleggsområdet, er programvaren AutoCAD og Novapoint benyttet. Her er først dagens situasjon modellert ved hjelp av grunnkart. Deretter er den ønskede utvidelsen modellert opp, for å kunne hente ut 3D illustrasjoner som gir en realistisk framstilling av framtidig situasjon.

4 4 KONSEKVENSUTREDNING GISMARVIK 2 Dagens situasjon 2.1 Landskapsregion Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) sitt nasjonale referansesystemet for landskap gir en oversikt over landskapsmessige og regionale forskjeller for landskapet i Norge. Systemet deler Norge inn i 45 landskapsregioner basert på fellestrekk i landskapet. Hver region har sin særegne landskapskarakter basert på sammensetningen av de seks grunnleggende landskapskomponentene: Landskapets hovedform Landskapets småformer Vann og vassdrag Vegetasjon Jordbruksmark Bebyggelse og tekniske anlegg Planområdet ligger i landskapsregion 21, Ytre Fjordbygder på Vestlandet, markert med grønt i figur nedenfor. Regionens hovedtrekk er vide fjordstrekk og en ofte lav horisont mot vest. Lengst i sør fins fortsatt mye igjen av strandflata, men relieffet er grovere med innslag av større åser og storkupert hei. Små vannformer som våger, viker, poller, bukter, delta og elveos, samt utallige små og store sund mellom øyer, holmer og skjær, øker de sjøvendte landskapenes variasjon. Her fins og et fåtall områder med en indre skjærgård. Også ferskvann er viktig for landskapsbildet, og karaktersetter mange steder de indre deler av øyer og fastland. Karakteristisk er også mange vannpytter, tjern, middelsstore vann og innsjøer, - de sistnevnte ofte med langsmal form pga. sin senkede beliggenhet nede i sprekkedaler. (Kilde: Nasjonalt referansesystem for landskap - Beskrivelse av Norges 45 landskapsregioner) Figur 1 Utsnitt av kart over landskapsregioner (kilde NIBIO).

5 KONSEKVENSUTREDNING GISMARVIK 5 Kystheilandskapet på Haugalandet Landskapet på Haugalandet er preget av berggrunnen og det er gneis og granitt som er de dominerende bergarter. Enkelte markante topper stikker opp over det ellers jevnhøye landet. Fjordene har en dominerende nord-sørlig retning, med et vesentlig mindre relieff enn i fjordlandskapet hvor aktiviteten til isbreene har vært mye mer intens. Den vesentlige delen av regionen har karakteristisk lyngheivegetasjon, mens innslaget av naturlig lauv- og furuskog øker mot øst, både i innland og langs strender og holmer. I heiområdene på Karmøy og i Tysvær er det et rikere jordsmonn fra marine avsetninger eller rikere berggrunn. Flere steder er landskapsbildet preget av plantet granskog. På Karmøy er sammenhengende granskog etter hvert i ferd med å bryte opp en av de mest verdifulle og store kystlyngheiareal langs Vestlandet. Gårdsbrukene er for det meste små og ligger spredt over regionen. (Kilde: Vakre landskap i Rogaland) Landskapskarakter På avstand gir den dominerende berggrunnen et mildt og jevnt landskapsdrag, mens en på nært hold opplever landskapet småknudrete og oppdelt, med lune og skjermede områder. Det store antallet vatn og fjorder gir regionen god variasjon og intensitet. (Kilde: Vakre landskap i Rogaland) Øst for planområdet ligger Slåttevik som er registrert som et nasjonalt viktig landskap, markert med grønn skravur i figur nedenfor. Varslet planområde er stiplet med rød strek. Figur 2 Kart over nasjonalt viktige landskap (Kilde: temakart-rogaland) 2.2 Omgivelsene og planområdet Planområdet utgjør en tidligere skogkledt åsrygg, som ble hogd som følge av stormen "Nina" i Planområdet har tekniske inngrep som produksjonsskog og grusveg. Det er en liten myr/våtmark i randsonen av planområdet i nordøst og en større utenfor planområdet.

6 6 KONSEKVENSUTREDNING GISMARVIK Figur 3 Fotomontasje av eksisterende planområde sett fra grusvegen Bilde 1 Blandeverket (siloer på ca.27m, kote +60) sett fra planområdet i dag Bilde 2 Landskapet øst for planområdet, sett fra planområde Det er ingen boligbebyggelse ved planområdet. Den nærmeste bebyggelsen ligger i øst på Odland spredt langs Gismarvikvegen og i nord ved Mjåsund boligfelt.

7 KONSEKVENSUTREDNING GISMARVIK 7 Figur 4 Boligbebyggelse i nærheten av planområde (kilde: fonnakart). 2.3 Synligheten av dagens næringsareal Dagens næringsareal er ikke synlig i fra Slåttevik i dag. Området ligger bak en kolle, og tett vegetasjon bidrar til å gjøre det lite synlig fra øst. Ved t- forbindelsen(nord) er dagens industriareal godt synlig. Dagens næringsareal Bilde 3 Bilde av dagens adkomst via Myrvegen, tatt FV47 med tunnelløpet til T-forbindelsen ses på venstre side.

8 8 KONSEKVENSUTREDNING GISMARVIK Planområde Bilde 4 Planområde sett fra øst ved Melkevik camping (Slåttevik) Planområde Bilde 5 Planområde sett fra øst ved E39. Betongsiloer Bilde 6 Planområde sett fra vest.

9 KONSEKVENSUTREDNING GISMARVIK 9 3 Fremtidig situasjon Figur 5 Illustrasjon over mulig arealbruk Nytt planområde vises i venstre billedkant. Dagens planavgrensning mot LNFområde er vist med rød stiplet strek. Bygninger som er illustrert i figur ovenfor er kun en mulig arealbruk som er benyttet for å vurdere planforslagets konsekvenser. Endringer kan forekomme og konkret arealbruk av industriareal vil komme frem ved byggesøknad. 3.1 Justering av industriareal I løpet av planarbeidet har en nedjustert foreslått industriareal noe i forhold til illustrasjon ovenfor for å kunne legge inn en vegetasjonsskjerm/jordvoll mot LNFområde innenfor planområdet. Dette er illustrert i figur 6.

10 10 KONSEKVENSUTREDNING GISMARVIK Figur 6 Situasjonsplan over mulig arealbruk Venstre: Situasjonsplan over mulig arealbruk i etterkant av masseuttak illustrert i figur 5 Høyre: Situasjonsplan over mulig arealbruk justert i forhold til foreslått vegetasjonsskjerm/jordvoll Grønn farge er vegetasjonsskjerm mot LNF-område. Oransje farge er eksisterende bygninger. Lyse oransje farge illustrerer mulig utnyttelse av industriarealet i etterkant av masseuttaket. Grå farge er øvre platå ved betongblandeverk. Rød stiplet strek er planområde.

11 KONSEKVENSUTREDNING GISMARVIK Landskapsvirkning Sett fra øst ved Melkevik camping (Slåttevik) Figur 7 Flyfoto over området (kilde: fonnakart). Rød stiplet strek er varslet planområde. Rød prikk er utsiktspunkt fra Melkevik Camping (Slåttevik). Betongsilo Figur 8 Terrengmodell sett fra Melkevik Camping (Slåttevik). Nederste bildet er fremtidig situasjon uten avbøtende tiltak. Toppen av betongsiloer vil være synlige om en tar bort skogen i øst ned mot Søra Vadvatnet

12 12 KONSEKVENSUTREDNING GISMARVIK Sett fra nordøst ved E39 Figur 9 Flyfoto over området (kilde: fonnakart). Rød stiplet strek er varslet planområdet. Rød prikk er utsiktspunkt fra Europaveg Betongsilo Figur 10 Terrengmodell sett fra E39. Nederste bildet er fremtidig situasjon uten avbøtende tiltak. Toppen av betongsiloer vil være synlige om en tar bort skogen i øst ned mot Søra Vadvatnet

13 KONSEKVENSUTREDNING GISMARVIK 13 Sett fra nordøst ved Mjåsund boligfelt Figur 11 Flyfoto over området (kilde: fonnakart). Rød stiplet strek er varslet planområdet. Rød prikk er utsiktspunkt fra Mjåsund boligfelt. Betongsilo Figur 12 Terrengmodell sett fra Mjåsund boligfelt. Nederste bildet er fremtidig situasjon uten vegetasjon/skog. Toppen av betongsiloer vil være synlige uten avbøtende tiltak.

14 14 KONSEKVENSUTREDNING GISMARVIK Sett fra jordbruksområde øst for Søra Vadvatnet Figur 13 Flyfoto over området. Rød stiplet strek er varslet planområdet. Rød prikk er utsiktspunkt fra jordbruksområde øst for Søra Vadvatnet. Betongsilo Figur 14 Terrengmodell sett fra jordbruksområde øst for Søra Vadvatnet. Nederste bildet er fremtidig situasjon uten vegetasjon/skog. Toppen av betongsiloer og øvre platå på ca. kote +50 vil være synlige uten avbøtende tiltak.

15 KONSEKVENSUTREDNING GISMARVIK 15 Sett fra vest Bilde 7 Dagens situasjon sett fra vest. Figur 15 Terrengmodell sett fra vest. Øverste bilde er dagens situasjon, 0-alternativet. Midterste bilde er 0-alternativet der industriområde 5 i gjeldende regulering er planert ut. Nederste bildet er fremtidig situasjon ved planutvidelse der industriområde 5 i gjeldende regulering er planert ut.

16 16 KONSEKVENSUTREDNING GISMARVIK 3.3 Avbøtende tiltak Som en del av planforslaget er det satt av areal til vegetasjonsskjerm mellom nytt industriområde og LNF-område i øst. For å redusere synligheten av næringsparken skal det innenfor dette området anlegges en jordvoll. Det anbefales spontan revegetering av jordvollen. Det vil si at man tar vare på løsmasser som avdekkes i området, og senere tilfører disse massene på områder som ønskes revegetert. Løsmassene inneholder stedegne frø og røtter, og vil føre til at en naturlig og stedegen vegetasjon etablerer seg raskt. Området sett fra Slåttevik Betongsilo Jordvoll Figur 16 Området sett fra Melkevik Camping (Slåttevik) med og uten avbøtende tiltak Nederste bildet er fremtidig situasjon med avbøtende tiltak. Toppen av betongsiloer vil ikke være synlige om en etablerer jordvoll iht. skisse til teknisk plan, se vedlegg E.

17 KONSEKVENSUTREDNING GISMARVIK 17 Området sett fra E39 Betongsilo Jordvoll Figur 17 Området sett fra sett fra E39 med og uten avbøtende tiltak Nederste bildet er fremtidig situasjon med avbøtende tiltak. Betongsiloer vil ikke være synlige om en etablerer jordvoll iht. iht. skisse til teknisk plan, se vedlegg E.

18 18 KONSEKVENSUTREDNING GISMARVIK Området sett fra Mjåsund Betongsilo er Jordvoll Figur 18 Området sett fra Mjåsund boligfelt med og uten avbøtende tiltak Nederste bildet er fremtidig situasjon med avbøtende tiltak. Betongsiloer vil ikke være synlige om en etablerer jordvoll iht. iht. skisse til teknisk plan, se vedlegg E.

19 KONSEKVENSUTREDNING GISMARVIK 19 Området sett fra Søra Vadvatnet Betongsilo Jordvoll Figur 19 Området sett fra jordbruksområde øst for Søra Vadvatnet med og uten avbøtende tiltak Nederste bildet er fremtidig situasjon med avbøtende tiltak. Toppen av betongsiloer kan bli delvis synlige før ny vegetasjonen har etablert seg på jordvoll.

20 20 KONSEKVENSUTREDNING GISMARVIK 3.4 Sikring av fjellskjæring Dagens situasjon Bilde 8 Dagens sikring ved øvre platå ved betongblandeverk Bilde 9 Dagens sikring ved fjellskråning, sett fra adkomstveg A03 (Myrvegen)

21 KONSEKVENSUTREDNING GISMARVIK 21 Fremtidig situasjon I skisse til teknisk plan (vedlegg E) er det lagt inn en hylle på 5m mellom jordvoll og industriareal som skal benyttes til sikring. Figur 20 Prinsippsnitt jordvoll og sikring av fjellskjæring

22 22 KONSEKVENSUTREDNING GISMARVIK 4 Oppsummering Landskap Den utvidelse av industriareal som planforslaget åpner opp for utgjør en liten prosentandel i forhold til gjeldende regulerte næringspark, men utvidelsen vil gi et betydelig terrenginngrep. Dagens industriareal ligger bak en åsrygg/kolle og eksisterende anlegg er lite synlig fra bebyggelse i området. Utvidelsen vil også i stor grad ligge skjult bak kollen, selv om deler av kollen blir fjernet. Vegetasjonen i området vil bidra til at anlegget nesten ikke vises, sett fra bebyggelsen i Slåttevik, Mjåsund og Odland. Planforslaget legger opp til en buffersone med voll for å ivareta fremtidig skjerming for innsyn fra den nærmeste bebyggelsen. Totalt sett vurderes utvidelsen å ikke gi noe mer negativ landskapsvirkning enn 0-alternativet.

23 KONSEKVENSUTREDNING GISMARVIK 23 5 Referanser Detaljregulering av Delområde 1 for Haugaland Næringspark på Gismarvik. Vedtatt av Tysvær kommune Kommuneplan for Tysvær Vedtatt av Tysvær kommune Planprogram- Detaljregulering for utvidelse av Gismarvik industriområdemasseuttak, vedtatt av Tysvær kommunestyre Forslag til reguleringsplan med konsekvensutredning for Haugaland Næringspark, datert (Norconsult) Nasjonalt referansesystem for landskap - Beskrivelse av Norges 45 landskapsregioner, NIJOS rapport 10/2005(Puschmann) Vakre landskap i Rogaland, Stavanger Turistforening 2009 Internett Googlemaps Norge i bilder Temakart-Rogaland Fonnakart

24 24 KONSEKVENSUTREDNING GISMARVIK 6 Illustrasjonsoversikt 6.1 Figurer Figur 1 Utsnitt av kart over landskapsregioner (kilde NIBIO) Figur 2 Kart over nasjonalt viktige landskap (Kilde: temakart-rogaland)... 5 Figur 3 Fotomontasje av eksisterende planområde sett fra grusvegen... 6 Figur 4 Boligbebyggelse i nærheten av planområde (kilde: fonnakart) Figur 5 Illustrasjon over mulig arealbruk... 9 Figur 6 Situasjonsplan over mulig arealbruk Figur 7 Flyfoto over området (kilde: fonnakart) Figur 8 Terrengmodell sett fra Melkevik Camping (Slåttevik) Figur 9 Flyfoto over området (kilde: fonnakart) Figur 10 Terrengmodell sett fra E Figur 11 Flyfoto over området (kilde: fonnakart) Figur 12 Terrengmodell sett fra Mjåsund boligfelt Figur 13 Flyfoto over området Figur 14 Terrengmodell sett fra jordbruksområde øst for Søra Vadvatnet Figur 15 Terrengmodell sett fra vest Figur 16 Området sett fra Melkevik Camping (Slåttevik) med og uten avbøtende tiltak Figur 17 Området sett fra sett fra E39 med og uten avbøtende tiltak Figur 18 Området sett fra Mjåsund boligfelt med og uten avbøtende tiltak Figur 19 Området sett fra jordbruksområde øst for Søra Vadvatnet med og uten avbøtende tiltak19 Figur 20 Prinsippsnitt jordvoll og sikring av fjellskjæring Bilder Bilde 1 Blandeverket (siloer på ca.27m, kote +60) sett fra planområdet i dag... 6 Bilde 2 Landskapet øst for planområdet, sett fra planområde... 6 Bilde 3 Bilde av dagens adkomst via Myrvegen, tatt Bilde 4 Planområde sett fra øst ved Melkevik camping (Slåttevik)... 8 Bilde 5 Planområde sett fra øst ved E Bilde 6 Planområde sett fra vest Bilde 7 Dagens situasjon sett fra vest Bilde 8 Dagens sikring ved øvre platå ved betongblandeverk Bilde 9 Dagens sikring ved fjellskråning, sett fra adkomstveg A03 (Myrvegen)... 20