DETALJREGULERING HAUGALAND NÆRINGSPARK, GISMARVIK UTVIDELSE DELOMRÅDE 1 TYSVÆR KOMMUNE PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING DES 2017 ØLEN BETONG AS

Transkript

1 DES 2017 ØLEN BETONG AS ADDRESS COWI AS Rennesøygata Haugesund Norway TEL WWW cowi.com DETALJREGULERING HAUGALAND NÆRINGSPARK, GISMARVIK UTVIDELSE DELOMRÅDE 1 TYSVÆR KOMMUNE PLANBESKRIVELSE MED KONSEKVENSUTREDNING PROSJEKTNR. A VERSJON til godkjenning DATO UTARBEIDET Hjørdis Hausken KONTROLLERT Werner Grønås

2 2 PLANBESKRIVELSE GISMARVIK INNHOLD 1 Innledning Bakgrunn 4 2 Prosess og medvirkning Oppstartvarsel Merknader og kommentarer 8 3 Beskrivelse av området Beliggenhet og adkomst Dagens situasjon 18 4 Overordnede rammer og føringer Statlige føringer Kommuneplaner Gjeldende reguleringsplaner Igangsatt planarbeid 22 5 Beskrivelse av planforslaget Mål for planarbeidet alternativet Planendringens innhold Trafikkvurderinger Teknisk infrastruktur og overvannshåndtering Geotekniske forhold Universell utforming 40 6 Konsekvenser for miljø og samfunn Generelt Konsekvenser for naturmangfold Konsekvenser for nærmiljø og friluftsliv Konsekvenser for landskapsbildet Konsekvenser for naturresurser Konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø Konsekvenser for forurensning Konsekvenser for næringsliv Konsekvenser for barn og unge Konsekvenser i anleggsperioden 55

3 PLANBESKRIVELSE GISMARVIK 3 7 Risiko og sårbarhet (ROS) 59 8 Oppsummering og anbefaling 60 9 Referanser Illustrasjonsoversikt Figurer Bilder Tabeller Vedlegg 65

4 4 PLANBESKRIVELSE GISMARVIK 1 Innledning På vegne av Ølen Betong AS fremmes med dette forslag om utvidelse av gjeldende reguleringsplan "Detaljreguleringsplan for Delområde 1 i Haugaland Næringspark", planid Formålet med planarbeidet er å legge til rette for utvidelse av Ølen Betong AS sine næringsområder på Haugaland Næringspark. Utvidelsen vil kombinere bedriftens behov for lokalt steinuttak for bruk ved produksjon av betong, med behov for større næringsareal. Videre vil en utvidelse av næringsområdene gi Ølen Betong mulighet for å samlokalisere andre deler av virksomheten sin som i dag holder til utenfor Næringsparken. Planforslaget omfatter regulering av en mindre del av gnr/bnr 1/16 til næringsvirksomhet, samt justering av gjeldende reguleringsplan nord og sør for dagens næringsareal. Ettersom utvidelse av næringsarealene er i strid med kommuneplanen, er det utarbeidet Konsekvensutredning for planarbeidet. Denne planbeskrivelsen med konsekvensutredning tar for seg planprosessen man har vært gjennom, og beskriver planforslaget man har kommet fram til. Videre er tema som ble omtalt i planprogrammet vurdert, og konsekvenser for miljø og samfunn er beskrevet. COWI AS er planfaglig konsulent og har utarbeidet planforslaget med tilhørende Konsekvensutredning. 1.1 Bakgrunn Ølen Betong AS har i dag lokalisert deler av sin virksomhet innenfor Haugaland Næringspark på Gismarvik. Man anser at de på sikt vil ha et større behov for arealer enn de man disponerer i dag, og det er ikke mulig å foreta utvidelsen innenfor de arealer som i dag er regulert til næringsvirksomhet. Etter avtale med grunneier og i forståelse med Tysvær kommune ønsker man derfor å fremme et planforslag for ca. 26 daa nytt næringsareal øst for bedriftens næringsområde. Figur 1 Varslet planavgrensning Det er i dag ledige næringsarealer innenfor Næringsparken, men pga tomtestruktur og eksisterende veganlegg i området anses ikke disse som egnet for å dekke Ølen Betong sitt behov for et større sammenhengende næringsareal. Man anser derfor at den eneste reelle utvidelsesmulighet for bedriftens næringsvirksomhet er ved å utvide næringsområdet østover som vist i forslag til detaljreguleringsplan.

5 PLANBESKRIVELSE GISMARVIK 5 2 Prosess og medvirkning Krav om konsekvensutredning En reguleringsplan for denne type tiltak omfattes av "Forskrift om konsekvensutredninger", som har til hensikt å sørge for at hensyn til miljø og samfunn blir tatt i betraktning under utarbeidelsen av planer. Forskriftens 6-8 tar for seg hvilke planer som skal konsekvens utredes. Foreslått arealbruk er i strid med kommuneplanen og detaljreguleringsplanen utarbeides derfor med konsekvensutredning for å avklare konsekvensene av arealbruken. Når det iht. forskriftens 6 stilles krav om konsekvensutredning, skal det ved oppstart av planarbeidet utarbeides et planprogram. Planprogrammet legger føringer for innholdet i den konsekvensutredning som skal følge det planforslaget som fremmes for behandling. Figuren ved siden av gir en oversikt over hvordan en formell planprosess for en reguleringsplan med tilhørende konsekvensutredning og planprogram forløper i Tysvær kommune. Basert på erfaringer fra andre planer av tilsvarende omfang, vet man at det kan bli endringer i prosessene underveis, for eksempel hvis merknader medfører endringer av planen. Da kan det bli aktuelt å utføre en ekstra høringsrunde før endelig vedtak. Varsel om oppstart Oppstart av planarbeidet og forslag til planprogram ble kunngjort , med frist for innspill satt til Planarbeidet ble annonsert i Haugesunds Avis og Tysvær bygdeblad Det ble også sendt ut eget brev til offentlige myndigheter, berørte naboer og grunneiere, se vedlegg C. Ved fristen for å komme med merknader var det mottatt 9 merknader til oppstart og planprogram, se vedlegg D.

6 6 PLANBESKRIVELSE GISMARVIK Planprogrammet ble behandlet og fastsatt den av Teknisk utval i Tysvær kommune med følgende tillegg: "Teknisk utval er skeptiske til ei utviding mot aust som planprogrammet viser. Spesielt med tanke på at noverande åskam fungerer som støyvoll for heile næringsparken og ei fjerning av denne kan føra til framtidige støyproblem for heile næringsparken og bustadområde." Planforslag Basert på vedtatt planprogram med vedtatte tilføyelser, samt innkommende merknader er det utarbeidet et planforslag som består av: Plankart Planbestemmelser Planbeskrivelse med konsekvensutredning og tilhørende vedlegg. Det planforslaget som fremmes for behandling i Tysvær kommune vil etter evt. politisk behandling bli lagt ut til offentlig ettersyn. Etter høringsperioden vil merknader evt. bli innarbeidet i planforslaget, før planen tas opp til ny politisk behandling og endelig vedtak. Diagrammet på forrige side viser den formelle planprosessen. Medvirkning Lovverket gir klare føringer i forhold til medvirkning i planprosesser. Naboer, offentlige myndigheter og andre sentrale parter i saken blir varslet gjennom brev. I tillegg annonseres planarbeidet i lokal presse, slik at også øvrige har mulighet til å følge med og / eller komme med innspill til planarbeidet. En planprosess for reguleringsplaner kan ha flere runder der man ber om innspill. Første gang ved varsler om planoppstart, for å innhente merknader før man går i gang med utarbeiding av et konkret forslag. Deretter legges planforslaget ut til offentlig ettersyn med ny mulighet for å komme med merknader. Ved behov kan det være aktuelt med flere slike høringsrunder. Tysvær kommune bruker aktivt sine nettsider i forbindelse med pågående planarbeider, og alt planmateriale som legges ut til høring vil legges ut her. Planmaterialet vil også være tilgjengelig på rådhuset. Adressen til nettsidene er og rådhuset har adresse Rådhusvegen 9, Aksdal.

7 PLANBESKRIVELSE GISMARVIK Oppstartvarsel Oppstart av planarbeidet og forslag til planprogram ble kunngjort , med frist for merknader satt til Planarbeidet ble annonsert i Haugesunds Avis og Tysvær Bygdeblad

8 8 PLANBESKRIVELSE GISMARVIK 2.2 Merknader og kommentarer Forslagsstiller har mottatt 9 merknader per brev og e-post, se vedlegg D: D1 Haugaland Næringspark, D2 Fylkesmannen i Rogaland, D3 Statens vegvesen, D4 Haugaland kraft Nett AS, D5 Fylkeskommunen regionalplanavdeling, D6 Fylkeskommunen kulturplanavdeling, D7 Direktoratet for mineral-forvaltning, D8 NVE, I tillegg er det kommet merknad fra eier av gnr/bnr 1/16 før planarbeidet ble varslet: D9 Arne Støle, eier av gnr/bnr 1/16, Merknadene fremkommer av etterfølgende punkter og hver merknad er kommentert av plankonsulenten: Haugaland Næringspark (vedlegg D1) HNP ønsker å påpeke at forslaget forårsaker store endringer i målsettingene for områderegulering og miljøprofilen for næringsparken, der skjerming for støy og lys har vært og er en vesentlig hensynfaktor. Dersom fjellformasjonen øst for tomten til Ølen Betong blir sprengt ned, vil skjermingen mot nåværende og framtidige boligområder rundt Mjåsund, Slåttevik og Gismarvik bli eksponert fra næringsparken. Kommentar: Støy: Nærmeste støyfølsomme bebyggelse er såpass langt unna fra utbyggingsområdet at den ikke vil bli berørt i signifikant grad. Til tross for støyøkning i utbyggingsfasen vil derfor ikke konsekvensen av planforslaget bli negativt. Innsyn: Området vil planeres i omtrent samme høyde som dagens næringsareal i vest og dermed vil utvidelsen kun medfører at dagens skjæring/byggegrop flyttes østover i fht dagens terreng. I sør vil dagens platå på ca. kote +50 ved betongblandeverk opprettholdes og som følge av utvidelsen kan dette området bli synlig fra fra Søra Vadvatnet og Slåttevik i øst. Som avbøtende tiltak er det derfor i planforslaget satt av areal til vegetasjonskjerm i form av voll som skal beplantes. Denne vil ivareta skjermingsbehovet i fht fjernvirkning fra øst og sørøst.

9 PLANBESKRIVELSE GISMARVIK 9 Det er i dag tett skog i øst ned mot Søra Vadvatnet og dette fungerer som en buffersone mot vannet, vegetasjonen er også med å skjermer bebyggelsen i øst (Slåttevik). For å sikre en fremtidig buffer mot vannet og ivareta skjerming i øst, er området mellom nytt industriareal og LNF-område regulert som vegetasjonsskjerm. Som i dag vil skjæringen og planert næringsareal bli synlig fra næringsområdet. Lysforurensing: Store deler av fjellryggen vil bestå og de deler som blir synlige fra Slåttevik skjermes med jordvoll som skal revegeteres så langt det er mulig. Man anser derfor at planforslaget ikke medfører en forverring av dette i fht dagens situasjon. Fylkesmannen i Rogaland (vedlegg D2) Fylkesmannen vil som utgangspunkt rå i frå ei utviding av industriområdet utover det kommuneplanen opnar for. Slike utvidingar til industriføremål må primært forankrast i kommuneplanen før detaljplan-legging kan starte opp. Industriområdet har enda urealiserte areal. Desse bør tas i bruk før det blir vurdert utvidingar utover rammene i kommuneplanen. Blant viktige tema for konsekvensutgreiinga blir landskap, naturmangfald, vassdrag og friluftsverdiar. Utgreiinga må omfatta ei utgreiing på 8-12 etter naturmangfaldlova Kommentar under D3 Statens vegvesen (vedlegg D3) Formålet er ikke tråd med gjeldende kommuneplan som viser LNRF-område for varslet planområde. Det er store industriområder på Haugaland næringspark som ikke er tatt i bruk enda. En evt. utvidelse/ endring av næringsareal bør tas i forbindelse med kommuneplanarbeidet. Planforslaget må tilpasse seg tilstøtende planer Kommentar: Formålet med planarbeidet er å utvide eksisterende næringsområde med ca. 26 daa. Utvidelsen vil gi Ølen Betong mulighet for å kombinere verdien av lokalt steinuttak på området for bruk i betongproduksjonen, med behovet for et større industriareal. Videre gir utvidelsen muligheten til å samlokalisere deler av virksomheten. I kommuneplanen er det satt av ca daa til industri / næring i tilknytning til Haugaland Næringspark. Planforslaget vil utvide næringsareal innenfor næringsparken kun med ca. 0,06 % i forhold til kommuneplanens område N1.

10 10 PLANBESKRIVELSE GISMARVIK Areal som ønsket regulert til industriformål er ca. 26daa, en utvidelse på 0,06% Figur 2 Utsnitt gjeldende kommuneplan. Planområde er markert med rød stiplet strek. Utvidelsen er liten, men nødvendig for Ølen Betong avd. Gismarvik om de skal kunne beholde miljø- og konkurranseaspektet ved å ha lokalt tilslag innenfor samme område som betongblanderiet. Dagens masseuttak har vist seg å gi god kvalitet på tilslaget, noe Ølen Betong ønsker å utnytte videre samtidig som de bygger ut dagens industriområdet. Bedriften ønsker å samlokalisere deler av virksomheten i Gismarvik for å kunne posjonere seg i forhold til fremtidge store utbyggingsprosjekter i distriktet, slik som Rogfast. Arealet vest for dagens anlegg er tatt i bruk, slik at eneste reelle utvidelsemulighet Ølen Betong har i Gismarvik er vestover. Konsekvensutredningen konkluderer med at arealet som en ønsker regulert ikke kommer i konflikt med naturmangfold, landskap, vassdrag eller friluftsliv. Haugaland kraft (vedlegg D4) Vi forutsetter at våre eksisterende nettanlegg blir hensyntatt i reguleringsplanarbeidet. Avhengig av planlagt behov for nytt effektuttak, kan det være aktuelt med en ny nettstasjon / trafokiosk og nye høyspente jordkabler innenfor planområdet. Vi vil kunne uttale oss om dette og øvrige nye strømforsyningsanlegg til området når konkrete planer for dette foreligger. Kommentar: Merknaden er tatt til etterretning. Behovet for en evt. ny nettstasjon/trafokiosk vil vurderes ved byggeplan. Fylkeskommunen regionalplanavdeling (vedlegg D5) Fylkesrådmannen har forståelse for at bedriften Ølen Betong ønsker en samlokalisering av sine virksomhetsområder og at den derfor har behov for utvidelse av industriområdet. Forholdet til nærliggende vassdrag og mulig avrenning til dette, kan imidlertid være problematisk. Regional plan for areal og transport på Haugalandet fastsetter dette området innenfor næringskategori 5; tyngre industriområder utenfor by- og tettstedsstrukturen. Dette forutsetter at det innenfor dette området lokaliseres næringsvirksomhet i kategori C.

11 PLANBESKRIVELSE GISMARVIK 11 Utvidelsen vil ha flere temaer som er spesielt sentrale å analysere i forbindelse med en konsekvensutredning. Fylkesrådmannen vil spesielt fremheve: Naturmangfold, landskapsbilde, naturressurser, kulturminner, avfall og næringsliv. Disse er listet opp som temaer i konsekvensutredningen. 1. Tiltak vil ligge inntil 100 meter fra Søre Vadvatnet. Det må tas spesielt hensyn til fare for avrenning til vannet og bekken som fører videre til Førlandsfjorden. Det bør foretas en nærmere vurdering av om planens grense i større grad bør tilpasses høydekoter og avstand til vannet, alternativt at det anlegges en buffersone i planområdet. 2. Landskapsvirkning skal være med i vurderingene av konsekvenser for naturmangfold, jf. prinsippene for offentlig beslutningstaking, naturmangfoldlovens Nytt planområde inkluderer et markert høydedrag, som i dag skjermer dagbruddet sett fra øst. Dette vil være et svært sentralt tema i konsekvensutredningen, og denne må synliggjøre om en utvidelse i denne retningen bør kunne anbefales. En voll er omtalt i planomtalen, denne må i så fall ligge innenfor varslet planområde. 3. Vi registrerer at det skal beskrives forhold rundt støy og at det skal foreslås nødvendige avbøtende tiltak. 4. Konsekvenser for utviklingen av næring innenfor det store næringsområdet på Gismarvik, bør behandles i konsekvensutredningen. Det er en utfordring at det nå planlegges en utvidelse av det totale arealet for næring på Gismarvik. Dette fordi området allerede synes å være for stort, sett på bakgrunn av den aktiviteten som finnes i dag. Kommunen bør vurdere å redusere/tilpasse det totale arealet i forbindelse med neste kommuneplanrevisjon. Mangelfull utredning av ovenstående temaer i planen, kan medføre et høyt konfliktnivå. Kommentar: 1. Det er i dag tett skog i øst ned mot Søra Vadvatnet og dette fungerer som en buffersone mot vannet, vegetasjonen er også med å skjermer bebyggelsen i øst (Slåttevik). For å sikre en fremtidig buffer mot vannet og ivareta skjerming i øst, er området mellom nytt industriareal og LNF-område regulert til vegetasjonsskjerm. Deler av planområde har i dag nedslagsfelt mot øst og ut mot Førlandsfjorden som er vurdert som sårbar sjøresipient i kommunen sin avløpsplan. Ved etablering av jordvoll/vegetasjonsskjerm mot LNF- område i øst vil en forhindre avrenning fra byggeområdet i sør og føre overvannet via etablert overvannsystem i vest. 2. Området vil planeres i omtrent samme høyde som dagens næringsareal i nord og dermed vil utvidelsen kun medfører at dagens skjæring/byggegrop flyttes østover i fht dagens terreng. I sør vil dagens platå på ca. kote +50 ved betongblandeverk opprettholdes og som følge av utvidelsen kan dette området bli synlig fra fra Søra Vadvatnet og Slåttevik i øst. Som avbøtende tiltak er det derfor i planforslaget satt av areal til vegetasjonskjerm i form av voll som skal revegeteres så langt det er mulig. Denne vil ivareta skjermingsbehovet i fht fjernvirkning fra øst og sørøst.

12 12 PLANBESKRIVELSE GISMARVIK 3. Nærmeste støyfølsomme bebyggelse er såpass langt unna fra utbyggingsområdet at den ikke vil bli berørt i signifikant grad. Til tross for støyøkning i utbyggingsfasen vil derfor ikke konsekvensen av planforslaget bli negativt. Se støyfaglig vurdering vedlegg F for mer detaljer, 4.. Det er få etablerte virksomheter innenfor Næringsparken i dag, men arealet vest for dagens anlegg er tatt i bruk, og utvidelsemulighet Ølen Betong har er derfor mot øst. I kommuneplanen er det satt av ca daa til industri / næring i tilknytning til Haugaland Næringspark. Planforslaget vil utvide næringsareal innenfor næringsparken kun med ca. 0,06 % i forhold til kommuneplanens område N1. Utvidelsen er liten, men nødvendig for Ølen Betong avd. Gismarvik om de skal kunne beholde miljø- og konkurranseaspektet ved å ha lokalt tilslag innenfor samme område som betongblanderiet. Dagens masseuttak har vist seg å gi god kvalitet på tilslaget, noe Ølen Betong ønsker å utnytte videre samtidig som de bygger ut dagens industriområdet. Bedriften ønsker å samlokalisere deler av virksomheten i Gismarvik for å kunne posjonere seg i forhold til fremtidge store utbyggingsprosjekter i distriktet, slik som Rogfast. Ølen betong sin utvidelse og satsing i Gismarvik vil forhåpentligvis gi raske positive ringvirkninger for Næringsparken slik at flere virksomheter vil etablere seg i området. Åpningen av Rogfast vil knytte området sterkere til Stavanger regionen og Haugaland Næringspark kan komme til å ha en vesentlig funksjon i regional sammenheng på grunn av beliggenhet i fremtiden. Kommunen kan vurdere å redusere/tilpasse det totale arealet til Næringsparken i forbindelse med neste kommuneplanrevisjon, men det blir ikke vurdert i dette planarbeidet. Fylkeskommunen kulturplanavdeling (vedlegg D6) Ut fra våre arkiver kan vi ikke se at tiltaket vil komme i konflikt med automatisk freda kulturminner. Store deler av varslet planområdet er tidligere vurdert av fylkesrådmannen i forbindelse med T-forbindelsen i Det ble i den forbindelse ikke registrert automatisk freda kulturminner i området, området ble heller ikke vurdert til å ha stort potensial for funn av slike kulturminner. På dette grunnlag har vi ingen merknader til varslet detaljregulering. Fylkesrådmannen vil imidlertid understreke at selv om det pr. i dag ikke kjennes automatisk freda kulturminner i området som omfattes av tiltaket, må eventuelle funn ved gjennomføringen av planen straks varsles Rogaland fylkeskommune, og alt arbeid stanses inntil vedkommende myndighet har vurdert funnet, jfr. Lov om kulturminner 8, 2. ledd. Kommentar: Merknaden er tatt til etterretning. Direktoratet for mineral-forvaltning (vedlegg D7) DMF er positive til regulering av området for råstoffutvinning. Dette er viktig for å sikre at alle interesser ivaretas og at det legges langsiktige rammer for den framtidige driften.

13 PLANBESKRIVELSE GISMARVIK 13 Når det reguleres for masseuttak forventes det at det gis en grundig beskrivelse av ressursen som skal tas ut, herunder hvor store volumer som skal tas ut, kvalitet og anvendelsesområder for produktet og forventede markedsområder. Etter det vi kan se er forekomsten som planlegges tatt ut, ikke kartlagt eller verdivurdert av Norges geologiske undersøkelse (NGU). Steinbrudd med bratte skrenter kan utgjøre en fare for folk og dyr som ferdes i området, anleggseier har et objektivt ansvar for å sikre uttaksområdet. Sikringstiltak fastsettes i driftsplan, men det er viktig at man allerede i reguleringsplan setter av tilstrekkelig areal for dette. DMF minner om at samlet uttak på mer enn m3 masse, samt et ethvert uttak av naturstein, krever driftskonsesjon fra DMF jf. 43 i mineralloven. Søknad om driftskonsesjon skal inneholde driftsplan. Driftsplanen skal beskrive og illustrere hvordan tiltakshaver planlegger å drive og avslutte mineralvirksomheten. Planen skal vise hvordan hensynet til omgivelsene skal ivaretas, og hvordan tiltakshaver planlegger å gjennomføre sikring og opprydding under drift og ved avslutning av uttaket. Det er tiltakshaver som er ansvarlig for å søke om driftskonsesjon, og drift kan ikke settes i gang i utvidelsesområdet før driftskonsesjon, godkjent driftsplan og en eventuell økonomisk sikkerhet er på plass, jf. 51 i mineralloven. Kommentar: Ølen Betong skal benytte steinressursene i sin betongproduksjon og ressursene har en kvalitet som gjør denne svært egnet til dette formålet. Uttaksvolumet som følge av planforslaget (utvidelsen) vil bli på ca m³ fast fjell. Se kapittel for nærmere beskrivelse av steinforekomsten. Steinressurser og forvaltning av denne er nærmere beskrevet i kapittel Søknad om driftskonsesjon med tilhørende driftsplan vil bli utarbeidet etter at reguleringsplanen er godkjent. NVE (vedlegg D8) NVE Region sør vil ikke behandle detaljreguleringsplaner med mindre det går tydelig frem av oversendelsesbrevet eller annen direkte henvendelse at det er en konkret problemstilling ønskes bistand med. I denne saken kan vi ikke se at det er bedt om slik bistand. NVE Region sør har derfor ikke behandlet saken. Hvis det allikevel er behov for konkret bistand i saken kan NVE Region sør kontaktes med en konkret forespørsel. Kommentar: Merknaden er tatt til etterretning.

14 14 PLANBESKRIVELSE GISMARVIK Arne Støle, grunneier gnr 1 bnr 16 (vedlegg D9) Grunneiers vurdering av reguleringsforslaget er basert på framtidig drift av resterende areal på gnr.1, bnr 16. Det er både skog og grasproduksjon på garden i dag. Grunneier ser at reguleringsforslaget, som omhandler avhending av et område på ca. 30 da, vil kunne bidra til økt verdiskapning på resterende areal (ca.550 da) på garden. Ved rett bruk av løsmasser fra området kan det bl.a. oppbygges jordvoller med replanting av skog i grensen mellom regulert område og gnr.1, bnr. 16, samt at vi kan utnytte løsmasser fra området til andre steder på eiendommen. Disse tiltakene kan bidra til å gi bedre kvantitet og kvalitet for produksjonsarealene som dyrket areal, beiter og skog. Vurdering er basert på erfaring fra tidligere prosjekter/utbygginger i nærområdet og på eiendommen. I tidsrommet 2000 til 2016 er dyrka areal utvidet med opp mot 100% og mer er under arbeid. Beitearealer har også blitt forbedret og man har forbedret tilkomsten til arealene på garden ved å rehabilitere og bygget nye veier. Dette er også i samsvar med omsøkte planer for nydyrking på garden. Reguleringsforslaget vil redusere tømmerproduksjonsareal med ca.30 da, noe som utgjør ca. 12% av skogarealet på garden. Skogteigen på dette området ble sterkt skadet av uværet «Nina» vinteren 2015 og hele dette området, pluss en tilstøtende skogteig på ca. 15 da, måtte avvirkes i Vurderinger fra Vestskog sine eksperter og takstmann fra forsikringsselskapet Skogbrand, var grunnlaget for avvirking. Skogbrukssjef i Tysvær Kommune var også involvert i denne prosessen. Reguleringsforslaget vil inneha tiltak som skal bidra til bedre avskjerming mot gjenværende skogsareal og vil øke kvaliteten på denne del av skogen. Replanting av skog er planlagt i de ca. 15 da som ligger øst for reguleringsforslaget. Dette inkluderer en planlagt jordvoll i grensen mellom industritomt og gnr.1, bnr.16. Dette arealet vil pga. tiltak på avgitt areal, også få en positiv avskjerming mot eksisterende næringspark og T-forbindelsen for eiendommen. Tiltakene med replanting i disse områdene vil også bidra til en estetisk og visuell bedre overgang mellom regulerte områder og arealene mot øst, spesielt mot Søra Vavatn, og resterende arealer på gnr 1 bnr 16. I tillegg ønsker grunneier i samarbeid med skogbrukssjef i Tysvær kommune, se på mulighetene for et plantefelt i et ca. 20 da område, mellom Søra Vavatn og T- forbindelsen. I forbindelse med avvirking av skogen ble det laget en miljørapport av Vestskog for området, denne er vedlagt merknad, se vedlegg D9. Grunneier er ikke kjent med at det er noen kulturminner eller fredede/truede arter i foreslått regulert område. Det er heller ikke kommet fram noen slike anmerkninger i de tre store utbyggingene som allerede er etablert /utført. Området reguleringsforslaget omfatter, er som fortalt, omkranset på tre sider av tre separate tiltak som er vurdert i forskjellige konsekvensutredninger og reguleringsplaner: Ført ut var gassrørledning for Åsgardtraseen, med utbygger Statoil/Gassco og byggestart i Deretter kom Haugaland Næringspark som startet utbygging i 2007 og fortsatt holder på med utvikling av sitt areal. Ølen Betong sitt nåværende anlegg og tilhørende industritomter en del av denne næringsparken. I 2009 var det T-forbindelsen som hadde byggestart.

15 PLANBESKRIVELSE GISMARVIK 15 Ut fra de vurderinger og tiltak som er planlagt gjennomført, mener vi at risiko for negativ påvirkning på helheten i området vil være begrenset, både sett ut fra planlagt masseuttak og deretter en begrenset utvidelse av eksisterende industrietablering. Videre er det ikke kommet fram opplysninger i utredninger/konsekvensanalyser vedrørende disse tiltakene, som vi ser har noen utfordringer knyttet til biologisk mangfold eller kulturminner. Grunneier vil anbefale at reguleringsforslaget til Ølen Betong AS blir gjennomført iht. intensjon. Det vil styrke videre landbruksdrift av gnr.1, bnr.16 og samtidig gi Ølen Betong AS en mulighet til å ekspandere og skape nye arbeidsplasser i tilknytning til sin etablering i næringsparken. Kommentar: Merknaden er tatt til orientering/etterretning.

16 16 PLANBESKRIVELSE GISMARVIK 3 Beskrivelse av området Planområdet ligger øst for Ølen Betong AS sitt næringsområde på Gismarvik. Næringsområdet er regulert til industri i detaljreguleringsplan for delområde 1 i Haugaland Næringspark, planid Planområdet er ubebygd i dag. 3.1 Beliggenhet og adkomst Planområdet ligger omlag 15 km sør for Aksdal og ved fv.47 sørøst for tunnelløpet for T- forbindelsen på Gismarvik i Tysvær kommune. Figur 3 Oversiktskart over planområdets beliggenhet

17 PLANBESKRIVELSE GISMARVIK 17 Planområde ligger inntil dagens steinuttak/industriområde. Tunnelløp T-forbindelse Fv. 47 Figur 4 Varslet planområde

18 18 PLANBESKRIVELSE GISMARVIK 3.2 Dagens situasjon 47daa Figur 5 Flyfoto over varslet planområde (kilde: Norge i bilder) Terrenget innenfor planområdet ligger på ca. kote +45 i nord og kote +59 i sør og består av en lav åsrygg med helning mot øst/nordøst mot Søra Vadvatnet som ligger på kote +25. Vegetasjonen består av skog med noen glenner (myr). Boniteten er vist som lav i NIBIO sitt kart Skog og landskap. 47daa Figur 6 Varslet planområde vist på NIBIO sitt kart Skog og landskap

19 PLANBESKRIVELSE GISMARVIK 19 4 Overordnede rammer og føringer 4.1 Statlige føringer Retningslinjer for behandling av støy i planleggingen T-1442/2012 Denne retningslinjen skal legges til grunn av kommunene, regionale myndigheter og berørte statlige etater ved planlegging og behandling av enkeltsaker etter plan- og bygningsloven. Retningslinjen anbefaler at anleggseierne beregner to støysoner rundt viktige støykilder, en rød og en gul sone. I den røde sonen er hovedregelen at støyfølsom bebyggelse skal unngås, mens den gule sonen er en vurderingssone hvor ny bebyggelse kan oppføres dersom det kan dokumenteres at avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Lov om forvaltning av naturens mangfold (Naturmangfoldloven) Loven har som formål å ta vare på naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser. I planprosessen vil dette bli i varetatt ved at tema som omfattes av loven vil bli konsekvens utredet og at planforslaget utarbeides med hensyn til naturmangfoldet. Forskrift om konsekvensutredninger Som beskrevet under punkt 2.1 omfattes planarbeidet av «Forskrift om konsekvensutredninger». Planarbeidet vil være i henhold til de krav som stilles i forskriften. Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne Lovens formål er å fremme likestilling og likeverd, sikre like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse for alle, uavhengig av funksjonsevne, og hindre diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Prinsipper om universell utforming legges til grunn i planarbeidet og man vil så godt som mulig tilrettelegge for økt tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne. St. meld 26 Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand Beskriver miljøutfordringer som Norge står overfor de kommende årene. Hensikten med konsekvensutredning er å se på virkninger for miljøet, og man vil også se på avbøtende tiltak slik at man ender opp med løsninger som gir minst mulig negativ miljøpåvirkning. Forurensingsloven har til formål å verne det ytre miljø mot forurensning og å redusere forurensning. Retningslinjer for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (T-1520), er statlige anbefalinger for hvordan luftkvalitet bør håndteres i kommunenes arealplanlegging. Hensikten med denne retningslinjen er å forebygge helseeffekter av luftforurensninger gjennom god arealplanlegging. Det er utarbeidet anbefalte luftforurensningsgrenser som skal legges til grunn ved planlegging av ny virksomhet eller bebyggelse.

20 20 PLANBESKRIVELSE GISMARVIK Vannforskriften Formålet med denne forskriften er å gi rammer for fastsettelse av miljømål som skal sikre en mest mulig helhetlig beskyttelse og bærekraftig bruk av vannforekomstene. Tilstanden i overflatevann skal beskyttes mot forringelse, forbedres og gjenopprettes med sikte på at vannforekomstene skal ha minst god økologisk og god kjemiske tilstand. Dette gjøres gjennom regionale forvaltnings- og tiltaksplaner. Vannforskriften er hjemlet i Plan og bygningsloven. 4.2 Kommuneplaner I kommuneplanens samfunnsdel heter det bl.a.; "Jordvernet er viktig for å sikre samanhengande område med produktivt jordbruksareal. I denne kommuneplanrevisjonen er viktige samanhengande landbruksområde vist med omsynssone kjerneområde landbruk i arealdelen. Dette for å styrke levegrunnlaget i landbruket og sikre områda mot utbygging til andre føremål." Videre har planen følgende visjoner og mål som gjelder næringsutvikling: "Tysvær kommune skal framstå som en næringsvennleg, løysningsorientert og etablerarvennleg kommune både for eksisterande og nye bedrifter og næringar." Kommuneplanens arealdel viser to formål innenfor foreslått nytt planområde landbruk-, natur- og friluftslivsområde, industriområde. I tillegg viser arealdelen en båndleggingssone rundt gassrørledningen. Denne strekker seg om lag 100 m nordover og inn over foreslått nytt planområde. Figur 7 Utsnitt av kommuneplan. Varslet planområde er vist med svart stiplet strek på figur ovenfor. Faresone Gassledning H350 er markert med rød skravur

21 PLANBESKRIVELSE GISMARVIK 21 Utdrag fra bestemmelsene i kommuneplanen gitt for de respektive formål: Næringsområde 1. Formålet gjeld område for etablering av næringsverksemd med tilhøyrande teknisk anlegg, vegar, parkering og anna fellesareal, jf. pbl nr Nye verksemder skal ikkje plasserast slik at dei blir til vesentleg ulempe for kringliggjande busetnad, offentleg eller privat tenesteyting, sentrumsområde, leikeplassar o.l. med tanke på støy, forurensing eller andre negative konsekvensar med omsyn til miljøet, jf. pbl nr Det skal etablerast buffersoner, fortrinnsvis som vegetasjon, som skjermar nærliggjande omgjevnad. Buffersoner skal liggja innanfor areal som er sette av til byggjeformålet, jf. pbl nr I framtidige næringsområde, og i utviding av eksisterande områder, skal det leggjast til rette for mjuke trafikantar, jf. pbl nr. 3. Landbruks-, natur- og friluftsformål (LNF-område) (pbl nr. 5) Retningslinjer Det bør ikkje byggjast på dyrka eller dyrkbar mark, på samanhengande innmarksbeite eller på samanhengande skogområde av høg bonitet. Med byggjast meiner en i denne samanhengen også vegtilkomst. Det må ikkje delast frå tomt nærare driftsbygning i landbruket enn 100 meter. Dette gjeld driftsbygg i tradisjonell drift som kan gje lukt-eller støyplager. Frådelingar eller byggjeløyve må ikkje føra til auka trafikk gjennom gardstun, jf. pbl , nr. 1. Sikringssone langs gassrøyrleidning ( Hensynssoner) 1. Føresegnene gjeld i område som er viste som sikringssone for gassleidning i grøft eller tunnel, og for anodeseng i tilknyting til røyranlegget, jf. pbl. 11-8a. 2. I sikringssona er det, utan samtykke frå Gassco og Statoil, forbod mot å bruka gravemaskin eller andre maskinar som ut frå størrelse og bruk kan skada leidningar eller tunnelar, jf. pbl. 11-8a. 3. I sikringssona er det, utan samtykke frå Gassco og Statoil, forbod mot å utføra grunnarbeid som kan skada røyrleidningar eller -tunnelar. Dette omfattar mellom anna sprenging og boring etter jordvarme, jf. pbl. 11-8a. 4. Ved aktivitet i nærområdet til sikringssona skal en forsikra seg om at aktiviteten ikkje kan komma i konflikt med sikringssona under bakkenivå. Dette omfattar mellom anna boring og sprenging, jf. pbl. 11-8a.

22 22 PLANBESKRIVELSE GISMARVIK 4.3 Gjeldende reguleringsplaner Planarbeidet omfatter utvidelse av gjeldende reguleringsplan "Detaljreguleringsplan for Delområde 1 i Haugaland Næringspark", planid Det er 3 vedtatte reguleringsplaner som grenser til eller omfattes av planforslaget: I vest: "Detaljreguleringsplan for Delområde 1 i Haugaland Næringspark", , planid I nord: "T-forbindelsen", , planid I sør: "Åsgard Transport Gassrørledning over Gismarvik fra Søyla til Odland", , planid T-forbindelsen Haugaland Næringspark Åsgard 4.4 Igangsatt planarbeid Det er ikke kjent at det er igangsatt annet planarbeid i område som grenser til det aktuelle planområde.

23 PLANBESKRIVELSE GISMARVIK 23 5 Beskrivelse av planforslaget 5.1 Mål for planarbeidet Formålet med planarbeidet er justere gjeldende reguleringsplan med utvidet industriareal øst for Ølen Betong sine eiendommer på Gismarvik. Endringen gir ca. 26 daa større arealer til industri slik at Ølen Betong kan kombinere verdien av lokalt masseuttak til eget bruk, med behovet for et større industriareal og muligheten til å samlokalisere deler av virksomheten alternativet I henhold til Forskrift om konsekvensutredninger skal det redegjøres for ulike alternativer. 0-alternativet er et generelt uttrykk for den situasjonen man kan tenke seg dersom et planlagt tiltak ikke blir gjennomført. 0 alternativet vil i dette tilfelle innebære en videreføring av dagens, eksisterende situasjon, altså ingen endringer.

24 24 PLANBESKRIVELSE GISMARVIK 5.3 Planendringens innhold Planavgrensning og forhold til tilstøtende planer I planprosessen har en sett nærmere på den planutvidelsen som ble varslet og tilpasset planen til tilstøtende planer og eksisterende terreng: T-forbindelsen 2 1 Haugaland Næringspark 4 3 Åsgård Figur 8 Plankartet med tilgrensende planer. For nummererte områder er det gjort følgende endringer:

25 PLANBESKRIVELSE GISMARVIK Kjøreveg S01 med tilhørende fortau fra Fv.47 er justert i fht slik vegen er bygget og planavgrensningen er justert i nord/nordøst i fht. varslet planavgrensning. Utsnitt av gjeldende reguleringsplaner. Rød strek er veg og fortau slik det er bygget. 2. Radier i kryss mellom hovedveg S01 og adkomstveg A03 er justert i fht slik vegen er bygget og kryssområdet er derfor tatt med i planforslaget. Planavgrensningen er derfor noe utvidet i nordvest. Rød strek er veg og fortau slik det er bygget. 3. Varslet planavgrensning i sørvest sammenfalt ikke helt med planavgrensning for gjeldende plan og planområdet er derfor noe utvidet i fht varslet område. 4. Planlagt jordvoll/vegetasjonsskjerm er tilpasset dagens terreng og varslet planområdet er derfor noe justert i nordøst slik at hele jordvollen/vegetasjonsskjermen blir liggende innenfor planforslaget. Varslet areal for planendring var ca. 47 daa, hvorav 10 daa var endring av gjeldende plan. Planendringen dekker et areal på ca. 46,3 daa, hvorav ca. 8 daa er endring av gjeldende plan Beskrivelse av planendringen Nytt område - Industri 5A og 5B Innenfor område 5A og 5B åpnes det for etablering av industri- og produksjonsvirksomheter, lager/logistikk, servicebedrifter som ikke er primært rettet mot et generelt publikum. Dette inkluderer også nødvendige kontor- og fellesfasiliteter som er en del av virksomheten. Forslag til planbestemmelsene for området er de samme som for industriområde 5 i gjeldende plan planid , med unntak av høydebestemmelser for området 5B som skal planeres på ca. kotehøyde +50. Endringen av planbestemmelsene blir da slik, markert med rød kursiv: Utnyttelse Bebyggelsen skal ikke dekke mer enn % BYA = 50 % av den enkelte tomts nettoareal. Bygninger tillates oppført med maks byggehøyde 35 meter i området 4A, 5 og 5A, og maks. byggehøyde 25 m i område BS fra ferdig planert terreng i industriområdene. I området 5B kan ikke bebyggelse overskride kote +60. Kommunen kan, for bygningsdeler som er knyttet til produksjonen, tekniske innretninger i bygget eller arkitektoniske utforminger, gi tillatelse til overskridelse av denne høydebegrensing, men begrenset til 50 m over ferdig planert terreng.

26 26 PLANBESKRIVELSE GISMARVIK Betongblandeverk - atkomst Eksisterende veg til øverste platå ved betongblandeverk er i planendringen satt av til vegformål, veg1, se plankart vedlegg B1. Sideareal som i dag er asfaltert er foreslått satt av til industriformål. Bilde 1 Eksisterende adkomst til øverste platå ved betongblandeverk Vegetasjonsskjerm Innenfor område skal det etableres jordvoll som skal revegeteres så langt det er mulig. Sikringstiltak for masseuttak/fjellskråninger kan etableres innenfor området. Jordvoll innenfor areal regulert til vegetasjonsskjerm skal etableres før tillatelse til tiltak kan gis innenfor området 5A og 5B. Jordvoll øst for området 5B må etableres før en kan begynne uttak av masse innenfor området 5B. Fareområde gassledning FG4 En viderefører gjeldende planbestemmelser for gassrørledning, i tillegg har en lagt til et par mer utdypende planbestemmelser etter dialog med Statoil: I sikringssonen er det, uten samtykke fra Gassco og Statoil, forbud mot å utføra grunnarbeid som kan skade rørledninger eller -tunneler. Dette omfatter mellom annet sprenging og boring etter jordvarme. Ved sprenging innenfor de nærmeste 40m av sikringssonen til gassrørledning Åsgård skal en ikke overstige rystelser på 20mm/s, dette skal dokumenteres ved hjelp av rystelsesmåler som skal registrere sprengingen innenfor sikringssonen.

27 PLANBESKRIVELSE GISMARVIK 27 Fareområde gassledning FG5 Eksisterende veg til øverste platå ved betongblandeverk ligger innenfor reguleringsplan Åsgård Transport gassrørledning, planid En har derfor lagt inn egne bestemmelser for dette området for å ivareta planbestemmelser i gjeldende plan Område FG5 er sikringsområde for Åsgård Transport gassrørledning og er vist med en bredde på 25m fra rørledning. Innenfor sikringsområdet er det forbudt å oppføre næringsbygg. Før graving og sprengning innenfor området må det innhentes samtykke fra kommunen og rørledningens eier Arealoversikt Tabellen under viser en oversikt over de ulike formålene i plankartet, og antall daa for disse. Planområdet er på til sammen 46,3 daa. Tabell 1 Arealtabell av formålene i plankartet

28 28 PLANBESKRIVELSE GISMARVIK 5.4 Trafikkvurderinger Adkomst Dagens tilkomstveg fra fv. 47 til planområdet er Myrvegen. Asfaltert bredde på kjøreveg er på ca. 7 meter, og det er egen løsninger for myke trafikanter langs veien. Myrvegen benyttes i dag av bedrifter som har etablert seg på industriområde 5. Deler av tilgrensende områder er ikke opparbeidet og i dag benyttes vegen for tilkomst til eiendommene til Vassbakk & Stol AS, Ramirent AS og Ølen Betong AS. Figur 9 Flyfoto over området, kilde Fonnakart.no. Området til Ramirent er planert i etterkant, se bilde lenger nede for dagens situasjon.

29 PLANBESKRIVELSE GISMARVIK 29 Bilde 2 Området til Ramirent,tatt Sagabygg AS sin bygning ved Havnevegen ses i bakkant. Planområde Bilde 3 Myrvegen, tatt Fv. 47 med tunnelløpet til T-forbindelsen på venstre side Trafikkmengde Trafikkmengden langs Fv. 47 ved tunnelløpet til T-forbindelsen i Gismarvik ble registrert i 2016 med en ÅDT på 4200 med 14% andel tunge kjøretøy.

30 30 PLANBESKRIVELSE GISMARVIK Figur 10 Dagens trafikkmengder(2016) Tall er hentet fra Statens vegvesen sin nasjonale vegdatabank. Dagens trafikk til og fra Ølen Betong AS Ved dagens drift produseres det 180 m³ betong pr. dag på anlegget til Ølen Betong. Med betongbiler som har 9 m3 trommel gir dette en trafikk på ca. 20 betongbiler i døgnet (180/9m3). I tillegg kommer noe personbiltransport til/fra anlegget. Iht. håndbok V713 er turproduksjon for biler for kontor og industri 2,5 pr. ansatt. Det er oppgitt at det er ca. 10 ansatte på anlegget daglig, noe som utgjør 25 bilturer per dag. Biltrafikken som anlegget genererer utgjør da totalt ca. 75 bilturer per dag fordelt på 230 driftsdager pr. år. Samlet gir dette en årsdøgntrafikk (ÅDT) på ca. 50, der hvor ca. 55 % er tunge kjøretøy Trafikksikkerhet Det er ikke registrert trafikkulykker på vegnettet innenfor planområdet. Ulykker som er registrert er langs Tysværvegen E39 og Havnavegen. Registrerte ulykker ligger 1-2km fra planområdet

31 PLANBESKRIVELSE GISMARVIK 31 Fartsgrensen på fylkesveg er ved rundkjøring og avkjøring til Myrvegen 60 km/h. Myrvegen har en fartsgrense på 50 km/h og det er etablert gangfelt langs med kjøreveg iht. gjeldende reguleringsplan. Figur 11 Registrerte trafikkulykker, kilde Statens vegvesen sitt vegkart. Bilde 4 Dagens adkomst via Myrvegen, tatt Ølen Betong sitt industriområdet ligger til høyre i bildet.

32 32 PLANBESKRIVELSE GISMARVIK Fremtidige trafikkmengder Det anslått at industriområdet til Ølen Betong i dag generer en trafikkmengde til og fra bedriften som tilsvarer en ÅDT på 50, hvor ca. 55 % er tunge kjøretøy. Etter utvidelse av industriarealet til Ølen Betong vil trafikkmengden generert fra blandeverket bli som i dag, men en vil få en økt trafikkmengde som følge av at opparbeidet industriareal tas i bruk. Følgende aktivitet kan bli aktuelt i fremtiden på Ølen Betong AS sitt område etter en evt. utvidelse av industriområdet: Betongblandeverk med tilhørende lagerbygninger Betongvarelager med utvendig lagerarealer Oppstillingsarealer for bilparken Verksted Figur 12 Illustrasjon over mulig arealbruk i fremtiden Nytt planområde vises i venstre billedkant. Gjeldende planavgrensning mot LNF-område er vist med rød stiplet strek. Bygninger som er illustrert i figur ovenfor er kun en mulig arealbruk som er benyttet for å vurdere planforslagets konsekvenser. Endringer kan forekomme og konkret arealbruk av industriareal vil komme frem ved byggesøknad. Samlet trafikkmengde Ved å ta utgangspunkt i aktiviteter ovenfor vil virksomheten generere følgende trafikkmengder i fremtiden: Elementfabrikk Man antar 4-6 transporter med lastebil til fabrikken om dagen, noe som medfører 8-12 bilturer til/fra fabrikk, fordelt over 230 driftsdager i året. I perioder vil det kunne gå uker eller måneder mellom slik transport.

33 PLANBESKRIVELSE GISMARVIK 33 Betongvarelager Lageret er tiltenkt entreprenører som henter mindre leveranser uten avtale. Det antas 1 kjøretøy i timen mandag torsdag kl Fredag kl Dette vil medføre ca. 12 kjøretøy per dag, samlet 24 bilturer til/fra varelager. Verksted Man antar 2-4 lastebiler daglig og dette gir 4-8 bilturer til/fra verksted. Ansatte Iht. Statens vegvesen sin håndbok V713 er turproduksjon ved industriareal 2,5 bilturer pr. ansatt. Utvidelse av planområdet vil medføre flere ansatte, en antar ca. 16 ekstra personer fordelt på aktiviteter ovenfor, noe som basert på HB V713 utgjør 40 bilturer per dag. Utvidelse av planområdet vil medføre en økning på ca. 85 bilturer daglig i forhold til dagens situasjon, hvorav ca. 25 av disse er med tunge kjøretøy. Samlet trafikk til og fra anlegget som følge av planendringen utgjør da totalt ca. 160 (75+85) bilturer per dag, 230 driftsdager årlig. Det tilsier en gjennomsnittlig årsdøgntrafikk ÅDT (365 dager i året) på ca. 100, der ca. 40 % er tunge kjøretøy. Planendringen medfører en økning av årsdøgntrafikken fra Ølen Betong sin virksomhet på 50% om en legger til grunn aktiviteter ovenfor. Trafikk i fht tilgrensende industriareal Det er i dag 3 bedrifter som har etablert seg på industriområdet 5 i Gismarvik, dagens trafikkmengde er dermed minimal. I konsekvensutredningen for Haugaland Næringspark ble det lagt til grunn erfaringstall fra bedriften Statoil Kårstø for å beregne fremtidig trafikkmengde for industriareal. Her la man til grunn en arbeidstetthet på 1653m2 tomt/område per ansatt (se figur 13). Basert på beregninger gjort i 2011 vil da antall arbeidsplasser for industriareal 5 ligge på rundt 195 ansatte i fremtiden. (323 daa/ 1,653 daa pr. ansatt = 195 ansatte). Legger en til grunn 2,5 ÅDT per ansatt iht. V713 får en totalt 488 bilturer til/fra området når industriarealet er utbygget. Figur 13 Bruttoareal per ansatt (Kilde: Reguleringsplan med konsekvensutredning for Haugaland Næringspark 2011) Ølen Betong estimerer at de har 75 bilturer daglig, fordelt på 230 driftsdager blir dette en ÅDT på 50.

34 34 PLANBESKRIVELSE GISMARVIK Legges beregningsmetoden fra 2011 til grunn skulle det på Ølen Betong vært 27 ansatte som generer en ÅDT på 68. Dette er noe mer enn det Ølen Betong estimerer med dagens drift. Basert på beregningsmetode fra 2011 vil en utvidelse av planområdet på 26 daa gi en økning i ÅDT på 40. Totalt etter planendring kan virksomhet innenfor planområde gi en ÅDT på ca. 110, som i størrelsesorden er lik beregningene basert på Ølen Betong sine egne vurderinger for området (100). Utvidelsen vil utgjør ca. 7,6% (40/488+40) av den fremtidige trafikkmengden i området, om en legger til grunn erfaringstall fra bedriften Statoil Kårstø. Trafikk i fht hovedvegnett I følge beregningene vil virksomheten til Ølen Betong genere en ÅDT på ca. 100 kjøretøy, som er en økning på 50% i fht dagens trafikk. I følge Nasjonal vegdatabank hadde fv. 47 i 2016 en ÅDT på 4200 med 14% tungtrafikkandel. Planendringen vil derfor gi marginal økning i ÅDT på fv. 47. Trafikkmengden i rundkjøring er også lav om legger til grunn fremtidig bruk av industriareal langs Myrvegen. I forhold til rundkjøringen vil økt trafikk i sidearm mot Myrvegen gi noe jevnere belasting i fht de andre armene, noe som er positivt i fht trafikkavviklingen. 5.5 Teknisk infrastruktur og overvannshåndtering Vann og avløp Det er etablert 5 stikk inn til Ølen Betong sitt industriområde i dag, se vedlegg E for skisse til teknisk plan. Etablerte stikk skal være tilstrekkelig også for en fremtidig utvidelse. Kravet til brannvann er 50 m3/s. Ny kommunal hovedledning (fra Førre) er etablert i etterkant av oppstart planarbeid og gir planområde tilstrekkelig vann og trykk kapasitet. Overvann Overvann fra dagens industriareal blir ført via rør under fv.47 og derfra videre til Skiftestjørna nord for planområdet.

35 PLANBESKRIVELSE GISMARVIK 35 Skiftestjørna OV800 Fv.47 Myrvegen Figur 14 Utsnitt av skisse til teknisk plan, vedlegg E Eksisterende veganlegg fungerer som flomveg ved ekstremnedbør. Vi antar at overvannsrør under fv. 47 er dimensjonert for dette, slik at vann som kommer via Myrvegen ved ekstremnedbør vil gå under fv. 47 til Skiftestjørna via OV800. Overvannsrør under fv.47 er ikke dimensjonert for utvidet industriareal og det skal derfor etableres fordrøyning inne på Ølen Betong sin eiendom før det slippes på det kommunale overvannsnettet. Ved å fordrøye tilsvarende areal som planforslaget åpner opp for skal utvides, vil en ikke slippe mer overvann på det kommunale overvannsnettet enn i dag. Utvidet (asfaltert) areal som følge av planforslaget er ca. 23,2 daa. Ved å bruke betongrør med en diameter på 2m vil en trenge ca. 90 lengdemeter for å ivareta økte vannmengder, se vedlegg E hvor dette er skissert inn. 5.6 Geotekniske forhold Geologi og kvartærgeologi Løsmassekart over området på figur 16 viser hovedsakelig bart fjell uten løsmassedekke. Bergart er på NGU sitt bergrunnskart angitt å være middels- og middelsgrovkornet granittisk øyegneis

36 36 PLANBESKRIVELSE GISMARVIK Figur 15 Berggrunnskart - kilde NGU Middels- (rosa) og middelsgrovkornet (beige) granittisk øyegneis. Figur 16 Løsmassekart - kilde Temakart-rogaland.no

37 PLANBESKRIVELSE GISMARVIK 37 Planområdet ligger i all hovedsak over marin grense, men dette området som ligger innenfor marien grense er allerede opparbeidet til vegformål / næringsområde: Figur 17 Marin grense i randsonen av plangrensen - kilde NGU Steinforekomsten Dagens steinuttak på Ølen Betong AS sitt industriområde på Gismarvik benyttes som tilslag ved produksjon av betong. Det tas prøver av steinmaterialet før dette benyttes i produksjonen og resultatene viser at forekomsten er godt egnet som tilslag. Prøver tatt viser at steinkvaliteten ligger på Los Angeles verdi 18, se vedlegg L. Se også ytelseserklæring for selve produktet(tilslag) som brukes i betongproduksjon på området datert , vedlegg M. NGU angir følgende for steinforekomster: For vanlig betong bør tilslaget generelt være «mekanisk godt» og inneholde minst mulig glimmer. Det er først og fremst kornformen uttrykt ved flisigheten og kornfordelingen etter sikting som er avgjørende for om et tilslagsmateriale er egnet til betongformål. For enkelte bruksområder som fyllmasse, drensmasse, hagesingel, filterlag osv. stilles det ingen krav til mekanisk styrke. Denne type lav-kvalitetsmasser (fyllmassekvalitet, kommunalvare pukk/grus) bør dog ha en viss styrke for å unngå for stor finstoffproduksjonen. For høy andel produsert finstoff gjør materialet telefarlig og lite drenerende. (Kilde:

38 38 PLANBESKRIVELSE GISMARVIK Steinressurser og forvaltning av disse Direktorat for mineralforvaltning angir: "I mange kommunar er tilgangen til byggjeråstoff knapp, eller han kan bli det i nær framtid. Det er fleire grunnar til dette, men stort forbruk og nedbygging av uttaksstader er dei viktigaste årsakene. Særleg gjeld dette nær byar og tettstader. Resultatet er at byggjeråstoffa må bli transporterte over stadig lengre avstandar for å dekkje behovet. Allereie ved avstandar på meir enn km kan transportkostnaden langs veg bli større enn materialkostnaden. Derfor er det svært viktig at behovet for byggjeråstoff blir dekt med ressursar som ligg nærast mogleg forbruksstadene. I tillegg til avstand mellom uttaksstaden og forbrukaren er også kvalitet og eigenskapar avgjerande for bruken av byggjeråstoffa. For dei ulike bruksområda blir det stilt krav om til dømes mekanisk styrke og kjemisk innhald. ) Ølen Betong AS sitt behov Ølen Betong AS sin drift på Gismarvik er i dag hovedsakelig produksjon av betong for videre leveranse. Uttak av stein foregår i perioder og benyttes til egen betongproduksjon. Noe veigrus og pukk blir videresolgt til kunder ved behov. Bedriften ønsker å opprettholde aktiviteten i området og fortsatt kunne benytte den fordelen det er å ha et lokalt steinuttak. Videre gir dette en miljøgevinst når transport av pukk(tilslag) til/fra området ikke er nødvendig. Dagens eiendom nærmer seg ferdigstillelse og som følge av dette minker bedriftens tilgang til steinforekomst. Ølen Betong AS vurderer videre å samlokalisere mer av sin virksomhet på Haugalandet på Gismarvik. Man vurderer også å sette opp ny fabrikk for produksjon av betongelementer, utsalgsted for mindre leveranser, verksted for sine egne kjøretøy, i tillegg til å fortsette og eventuelt øke dagens betongproduksjon. Utvidelse for steinuttak Utvidelse av næringsområdet som planendringen åpner for har et potensiale for tilgang på ca m³ fast fjell, eller m³ løse sprengsteinsmasser. Etter knusing vil dette gi grunnlag for å produsere ca m³ pukk. Med dagens produksjon på 180 m³ betong per dag brukes 900 kg pukk og 900kg sand pr. m³ betong. Steinressursen som frigis med planendringen gir Ølen Betong råstoff for den neste 24 år med dagens produksjonsvolum. Planendringen åpner for fremtidig uttak av råstoff og dette sammen med større næringsareal og ny betongfabrikk vil styrke bedriftens muligheter til å satse på flere større prosjekter i fremtiden. Bedriften har som mål å kunne levere tunellelementer til større veiprosjekter, som f.eks. Rogfast. Et slikt veiprosjekt vil dobling produksjonen i fht i dag og steinressursen vil da være brukt opp på ca. 12. år.

39 PLANBESKRIVELSE GISMARVIK 39 Figur 18 Skisse av planlagt masseuttak Uttaket vil foregå i fra vest mot øst, slik at en hele tiden benytter fjellskjæringen i øst som skjerm mot bebyggelsen på Odland og Slåttevik og mot LNF område. Man vil trolig starte med steinuttaket i området angitt som Etappe 1, slik at område i nord skjermes frem til etappe 2 skal tas ut. Ferdig planert terreng ved etappe 4 vil bli liggende på samme nivå som LNF-område i øst og en må derfor etablere jordvoll med beplantning øst for området før en kan begynne på uttaket av denne etappen. Dette er ivaretatt i planbestemmelser.

40 40 PLANBESKRIVELSE GISMARVIK Driftskonsesjon Planlagt masseuttak vil bli nærmere beskrevet i en egen driftsplan, når det søkes om driftskonsesjon. Søknaden sendes til Direktoratet for mineralforvaltning for godkjenning. Driftsplanen skal beskrive og illustrere hvordan tiltakshaver planlegger å drive og avslutte mineralvirksomheten. Planen skal vise hvordan hensynet til omgivelsene skal ivaretas, og hvordan tiltakshaver planlegger å gjennomføre sikring og opprydding under drift og ved avslutning av uttaket. 5.7 Universell utforming Ingen endring fra gjeldende plan. Gjeldende planbestemmelse skal ivareta universell utforming: Generelt Det skal ved utforming, utbygging og bruk av området, legges vekt miljø- og ressursvennlige løsninger. Utearealer skal utformes slik at de er tilgjengelige og brukbare for orienterings- og bevegelseshemmede.

41 PLANBESKRIVELSE GISMARVIK 41 6 Konsekvenser for miljø og samfunn 6.1 Generelt Konsekvensutredninger har til hensikt å belyse hvilke vesentlige virkninger en plan kan forventes å ha i forhold til tema innenfor miljø og samfunn. Videre skal en konsekvensutredning ta for seg avbøtende tiltak for eventuelle negative konsekvenser som framkommer. Konsekvensutredninger skal videre gi en vurdering av behovet for nærmere undersøkelser før gjennomføring av planforslaget. Det skal også gjøres en vurdering av behovet for undersøkelser etter gjennomføring av forslaget, med sikte på å overvåke og klargjøre de faktiske virkningene av forslaget. Metodikken som er brukt kan i hovedsak beskrives med følgende punkter: Informasjonsinnhenting og beskrivelse /verdivurdering av dagens situasjon Beskrivelse, beregning og vurdering av tiltakets konsekvenser i forhold til de ulike utredningsteamaene Beskrive avbøtende tiltak Det har vært jobbet med de ulike fagtemaene underveis i planprosessen for å komme fram til et planforslag som i størst mulig grad er tilpasset de faglige forutsetningene. 6.2 Konsekvenser for naturmangfold Som en del av planarbeidet er det utarbeidet en egen rapport for tema naturmangfold, se vedlegg G. Rapporten belyser hvilke verdier som finnes og hvilke virkninger som kan oppstå som følge av planforslaget. Det er ikke registrert viktige naturtyper eller andre viktige naturverdier i planområdet. Under forutsetning om at det iverksettes tiltak for å hindre spredning av fremmede arter og avrenning med partikkelflukt mot Vadvatnet, så vil planforslaget ha en ubetydelig-liten negativ konsekvens på naturmangfoldet. Delområde Verdi Omfang av tiltaket Konsekvens 1 Fylling, planert flate Ingen Stort Ubetydelig (0) 2 Hogstflate Ingen Stort Ubetydelig- (0) 3 Granplantefelt sitkagran 4 Myrdrag gjennom planområdet Ingen Stort Ubetydelig (0) Liten- Stort Liten negativ (-)

42 42 PLANBESKRIVELSE GISMARVIK 5 Myrdrag utenom planområdet Liten Intet Ubetydelig (0) 6.Vadvatnet Middels Lite Liten negativ (-) Samlet Liten Stort Ubetydelig/Liten naturmangfold negativt negativ (0/-) Tabell 2 Verdi, omfang og konsekvens av tiltaket for hvert delområde Avbøtende tiltak Risiko for spredning av fremmede arter inn og ut av anleggsområdet samt avrenning mot Vadvatnet er vurdert som den viktigste konsekvensen og det er gitt anbefalinger om avbøtende tiltak i rapport. Etablering av jordvoll/vegetasjonsskjerm i øst mot LNF område vil begrense avrenning med partikkelflukt til Vadvatnet. Det skal foretas nødvendige tiltak for å forhindre spredning av fremmede arter. Det er lagt inn egen planbestemmelse som skal ivareta dette: Svartelistede planter Utbredelse av svartelistede planter kartlegges før byggestart. Utbredelse og artssammensetning avgjør videre vurdering av spredningsforebyggende tiltak. 6.3 Konsekvenser for nærmiljø og friluftsliv Det er utarbeidet en egen rapport for dette temaet, se vedlegg H. Konklusjonen er at samlet sett har planområdet liten verdi for både nærmiljø og friluftsliv. Omfanget settes til begrenset negative (-): "Den totale bruken forventes å bli litt redusert i forhold til dagens nivå, eller mulighetene for å utøve friluftsliv for bestemte grupper blir litt redusert, eller områdets verdi for framtidig bruk blir litt redusert". Samlet blir konsekvensen av tiltaket på nærmiljø og friluftsliv ubetydelige/liten konsekvens: Tabell 3 Vurdering av verdi, omfang og konsekvenser for nærmiljø- og friluftsliv

43 PLANBESKRIVELSE GISMARVIK Avbøtende tiltak Reguleringsforslaget innebærer etablering av jordvoll/vegetasjonsskjerm som skal bidra til bedre avskjerming mot gjenværende skogsareal og vil kunne redusere støy og sjenanse fra planområdet mot LNF området i øst. Grunneier skal plante skog på arealet øst for den etablerte jordvollen som et avbøtende tiltak, se figur nedenfor. Dette tiltaket er også beskrevet i grunneiers uttalelse til omregulering, se vedlegg D9. Dette området vil være skjermet fra planområdet med en jordvoll/vegetasjonsskjerm. Området vil kunne fungere som en grønnkorridor og vil være et avbøtende tiltak. Figur 19 Skisse fra grunneier med areal for planting av skog Område for replanting av skog for å kompensere for arealer som er avskoget etter stormen Nina i 2015 er markert med lyseblå strek. Området som foreslås regulert til industri er markert med rød strek.

44 44 PLANBESKRIVELSE GISMARVIK 6.4 Konsekvenser for landskapsbildet Vurderinger knyttet til landskapsbildet og -virkning fremgår av egen rapport som er vedlagt denne konsekvensutredningen, se vedlegg I. Av rapporten fremgår det at utvidelse av industriareal som planforslaget åpner for utgjør en liten prosentandel i forhold til gjeldende regulerte næringspark, men utvidelsen vil gi et betydelig terrenginngrep. Dagens industriareal ligger bak en åsrygg/kolle og eksisterende anlegg er lite synlig fra bebyggelse i området. Utvidelsen vil også i stor grad ligge skjult bak kollen, selv om deler av kollen blir fjernet. Vegetasjonen i området vil bidra til at anlegget nesten ikke vises, sett fra bebyggelsen i Slåttevik, Mjåsund og Odland. Planforslaget legger opp til en buffersone med voll for å ivareta fremtidig skjerming for innsyn fra den nærmeste bebyggelsen. Samlet vurderes utvidelsen å ikke gi noe mer negativ landskapsvirkning enn 0- alternativet.

45 PLANBESKRIVELSE GISMARVIK Konsekvenser for naturresurser Planområdet består i sin helhet av et granplantefelt av middels bonitet som ble hogd som følge av stormen "Nina" i Det er utarbeidet en egen rapport for temaet naturresurser, se vedlegg J. Bilde 5 Planområde Planområde består av en ung, næringsfattig hogstflate, tidligere granplantefelt Bilde 6 Plantegranfelt av sitkagran øst for planområdet.

46 46 PLANBESKRIVELSE GISMARVIK Oppsummering naturresurser Skog av middels bonitet og vanskelige driftsdriftsforhold gir liten verdi. Tiltakets omfang på skogteigen settes til stort negativt med liten-middels negativ konsekvens Små forekomster av egnede bergarter/malmer som er vanlig forekommende gir liten verdi. Små forekomster av nyttbare løsmasser gir liten verdi. Tiltakets omfang på bergarter og løsmasser settes til stort negativt med liten- middels negativ konsekvens. Vadvatnet som naturressurs gis middels verdi. Samlet gir planforslaget liten-middels negativ konsekvens på naturressursene: Delområde Verdi Omfang Konsekvens Skogteig Liten Stort negativt Liten middels negativ Geologi Liten Stort negativt Liten-middels negativ Vannressurser Middels Lite negativt Liten negativ Samlet Liten Stort Liten- naturressurser negativt middels negativ Tabell 4 Vurdering av verdi, omfang og konsekvens for naturressursene Avbøtende tiltak naturressurser Hogstflaten med middels bonitet går tapt som følge av planendringen og som avbøtende tiltak blir det plantet ny skog på eiendommen i øst. Deler av massene fra planområdet skal brukes for å lage en skjermende voll/vegetasjonsskjerm mot området i øst. Jordvoll/vegetasjonsskjerm som etableres vil være med å begrense avrenning og partikkeltransport fra planområdet til Vadvatnet.

47 PLANBESKRIVELSE GISMARVIK Konsekvenser for kulturminner og kulturmiljø Store deler av varslet planområdet ble vurdert av fylkesrådmannen i forbindelse med T- forbindelsen i Det ble i den forbindelse ikke registrert automatisk freda kulturminner i området. Området ble heller ikke vurdert til å ha stort potensial for funn av slike kulturminner. Planbestemmelser ivaretar allikevel eventuelle funn: Eventuelle funn ved gjennomføringen av planen skal straks varsles Rogaland fylkeskommune, og alt arbeid stanses inntil vedkommende myndighet har vurdert funnet, jfr. Lov om kulturminner 8, 2. ledd. 6.7 Konsekvenser for forurensning Støy Som en del av konsekvensutredningen er det utarbeidet en støyrapport for alternative scenarier: 1 Dagens ordinære driftsituasjon (0-alternativet) 2 Utbyggingssituasjon (masseuttak og knusing av masser / produksjon av pukk) 3 Alternativ 1 - ordinær driftssituasjon etter at utbyggingen er avsluttet. (Det inkluderes nye bygninger slik som betongfabrikk, bilverksted, kontor/vareutsalg samt at voll i øst er etablert) 4 Når ordinær driftssituasjon og utbyggingssituasjon er tidsmessig er sammenfallende Nærmeste støyfølsomme bygning er en enebolig ca. 900 m sørøst for planområdet. Vi er ikke kjent med at noe av arealet nærmere planområdet enn nevnte enebolig har støyfølsomt bruksformål. Det er planlagt en voll øst for uttaksområdet og i vurderingene er det konservativt tatt utgangspunkt i at vollen ikke er opprettet før endelig ordinær drift settes i gang, dvs. at 0- alternativet og utbyggingssituasjonene er støyberegnet uten voll. Sammenlignet med 0-alternativet vil det være noen flere støykilder i alternativ 1 og dermed noe høyere støynivå. I sørøst begrenses støyutbredelsen i alternativ 1 noe med den planlagte vollen. I begge alternativene vil det ikke være overskridelse av grenseverdien ved støyfølsom bebyggelse. Sammenlignet med 0-alternativet vil utbyggingssituasjonen med grovknusing og finknusing av stein forårsake en betydelig økning i støynivået. Følgelig vil det bli en større utbredelse av gul og rød støysone. Også i utbyggingssituasjonen vil ikke støyfølsom bebyggelse få utendørs støynivå over grenseverdiene. Konsekvensen av utvidelsen vil til tross for sterk støyøkning i utbyggingsfasen ikke være negativ, da nærmeste støyfølsomme bebyggelse er såpass langt unna fra utbyggingsområdet at den ikke vil bli berørt i signifikant grad. For nærmere detaljer se støyrapporten i sin helhet, vedlegg F.

48 48 PLANBESKRIVELSE GISMARVIK Luftforurensing Fare for luftforurensing i/ved planområdet vil i hovedsak være forbundet med anleggsarbeid og masseuttak, men økt trafikkmengde som følge av utvidelse av industriområdet vil også genere noe utslipp. Iht. retningslinjer for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (T- 1520) bør luftforurensing kartfestes der største trafikkmengde er over årsdøgntrafikk (ÅDT) eller hvor det er større punktutslipp. Årsdøgntrafikken på fv. 47 ved T- forbindelsen/planområdet er ifølge Nasjonal vegdatabank 4200ÅDT i 2016 med 14% tungtrafikkandel, og dette utløser i seg selv ikke behov for kartfesting. Utvidet planområde antas å medføre en økt trafikkmengde på ca. 50 ÅDT når det er ferdig utbygget (se kapittel 5.4.4), som er minimalt i denne sammenheng. Økning i luftforurensning som følge av økt trafikk er derfor ikke beregnet. Støv Avstand til nærmeste bebyggelse er ca. 900 meter i luftlinje. Søra Vadvatnet ligger en 150m unna, adskilt med skog og denne høy og tett. Dette gir god beskyttelse mot at støv fra anlegget når vassdraget. For å sikre en tilsvarende funksjon etter utbygging er arealet mellom industriområde og det tilgrensende LNF-området i øst regulert til vegetasjonsskjerm. Her skal det etableres enn jordvoll som skal revegeters så langt det lar seg gjøre, slik at en sikrer seg skjerming ved hjelp av beplantning også i fremtiden. For å redusere faren for partikkelflukt ytterligere har en ved grov og finknusing konstant vanning på massene. I tørre perioder vurderes det kontinuerlig om det er behov for å fukte råvarelagrene med vann. På interne veier bruker Ølen Betong klorkalsium ved behov. Bilde 7 Tett skog ned mot Søra Vadvatnet. Bilde er tatt fra grusveg sørøst for planområde.

49 PLANBESKRIVELSE GISMARVIK 49 Det er ikke krav om støvnedfallsmålinger for virksomheter med mer enn 500 m til nærmeste nabo iht. forurensingsforskriften Fylkesmannen kan allikevel kreve at også virksomheter med mer enn 500 m til nærmeste nabo skal foreta støvnedfallsmålinger for å se til at kravene i 30-5 overholdes. Kravet til maksimum nedfallstøv iht er lagt inn som egen planbestemmelse: Utslipp av steinstøv/støv/partikler fra totalaktiviteter fra virksomheten skal ikke medføre at mengde nedfallsstøv overstiger 5 g/m² i løpet av 30 dager. Dette gjelder mineralsk andel målt ved nærmeste nabo, eller annen nabo som eventuelt blir mer utsatt Lysforurensing Det er i dag et fåtall bedrifter som har etablert seg i næringsparken og lysforurensing fra industriarealer er derfor minimal. Man kjenner i dag ikke til hvilke bedrifter som kommer til å etablere seg innenfor næringsparken og hvilke lysmengder de vil avgi på kveldstid. Faren for mulig lysforurensing er vurdert som synlighet fra nærmeste bebyggelse. I vedlegg I er landskapsvirkning/synlighet av utvidelsen vurdert fra ulike områder med bebyggelse. Øst for de områder som i dag er regulert til industri, ligger en åsrygg fra ca. kote + 45 i nord ved fv. 47 og opp til kote +59 i sør. Deler av åsryggen er noe høyere og deler er noe lavere, se figur nedenfor. Utvidet areal for industri vil også i stor grad ligge skjult bak fjellsiden ned mot Søra Vadvatnet, selv om deler av åsryggen blir fjernet som en følge av planforslaget. Det er lagt inn en jordvoll som et avbøtende tiltak. Vegetasjonen i området vil også bidra til at en eventuell lysforurensing som følge av utvidelsen, vil bli et marginalt problem for nærliggende bebyggelse.

50 50 PLANBESKRIVELSE GISMARVIK Figur 20 Situasjonskart dagens åskam Figur 21 Situasjonskart ny situasjon uten tiltak Figur 22 Situasjonskart ny situasjon med jordvoll

51 PLANBESKRIVELSE GISMARVIK Avfall Virksomheter som produserer pukk, grus, sand og singel, dvs. pukkverk, grustak og knuseverk, er ikke omfattet av avfallsforskriften kapittel 17. Disse virksomheter er regulert gjennom forurensnings-forskriften kapittel 30. Kapittelet omfatter stasjonære og midlertidige/mobile knuseverk og siktestasjoner som produserer pukk, grus, sand og singel. Dette betyr at dagens masseuttak og utvidelsen av denne omfattes av forurensingsforskriften, selv om masseuttaket er en del av en midlertididig anleggsvirksomhet. Beskrivelse av dagens tilslagsproduksjon Ølen Betong AS har engasjert Vassbakk & Stol AS til å sprenge ut og grovknuse massen til mm. Massen blir lagret i hauger på ca tonn klar til finknusing. Dette arbeidet pågår ca. 2 måneder i året. Nor Aggregates AS produsere deretter ferdig vare av denne massen med sitt mobile knuse/sikteanlegg. Produktene som produseres er knust 0-4 mm, 4-8 mm, 8-16 mm og mm. Dette arbeidet pågår ca. 2 måneder i året. Til produksjonen bruker Nor Aggregates AS en kubisator, som gjør at tilslaget får en optimal kornform og en kan dermed også benytte produsert maskinsand i betongen. Nor Aggregates lagrer ferdigvare lagvis med transportbånd for å unngå forringelse av produktene. Ølen Betong AS har ansvar for opplasting og transport av ferdig vare inne på industriområdet. Eventuelt produksjonsavfall og forbruksavfall leveres til offentlig godkjent avfallsmottak. Åpen brenning av avfall innenfor området er forbudt. Bedriftene har egne rutiner og kvalitetssystemer som skal ivareta gjeldende forskrifter og lover ved masseuttak. Mineralavfall Dersom virksomheten genererer mineralavfall som skal lagres i mer enn 3 år eller som skal deponeres så skal det utarbeides plan for håndtering av dette avfallet iht. forurensingsforskriften Planen skal kunne forelegges forurensningsmyndigheten ved tilsyn. Dette er ivaretatt i planbestemmelsene: For mineralavfall/veigrus som deponeres eller lagres i mer enn 3 år skal det utarbeides en avfallsplan for håndtering av dette avfallet iht. forurensingsforskriften Planen skal kunne forelegges forurensningsmyndigheten ved tilsyn. Etter grovknusing sitter man igjen med ca % veigrus som benyttes til vedlikehold av interne veier og lagerområder samt for salg til entreprenører i nærområdet. De resterende 80 85% går til produksjon av betong. Slik driften er på anlegget medfører dette at steinuttaket ikke gir mineralavfall.

52 52 PLANBESKRIVELSE GISMARVIK Oppsummering forurensing Den samlede vurderingen er at utvidelsen av planområde har ubetydelig/liten negativ konsekvens med tanke på forurensning, med de avbøtende tiltak som er lagt inn (voll og buffersone mot LNF-området mm.) Forurensing Avbøtende tiltak Konsekvens Støy Luft Lys Avfall Samlet forurensing Voll og buffersone mot LNFområdet Voll og buffersone mot LNFområdet Ubetydelig Ubetydelig/liten negativ Ubetydelig/liten negativ Ubetydelig Ubetydelig/liten negativ Tabell 5 Vurdering av konsekvens av planforslaget med tanke på forurensing 6.8 Konsekvenser for næringsliv Næringsliv i kommuneplanen En av visjonene til Tysvær kommune i planperioden er å være et regionalt knutepunkt for næringsutvikling: "Hovudmålet i næringsplanen er at Tysvær skal vere en næringsvennleg, løysningsorientert og etablerarvennleg kommune både for eksisterande og nye verksemder og næringar. Haugaland næringspark er tenkt til storindustri med tilknyting til aktivitetane på Kårstø og anna verksemd. Området er regulert og utbygd med vegar og djupvannskai. Næringsutvikling krev og aktive grundarar, en positiv kommuneadministrasjon og ei politisk leiing som tar næringslivet og næringsaktørane sine behov på alvor. Det er tradisjon for å vere en døropnar for næringsutvikling i Tysvær, og dette skal kommunen og vere i framtida." Tysvær kommune ønsker også å styre samfunnsutviklingen i en mer miljøvennlig retning: "Det er viktig å legge til rette for gode miljøval i arealplanlegginga. Lokalisering av næring, bustader, skular og infrastruktur vil påvirke utslepp frå transport i lang tid framover."

53 PLANBESKRIVELSE GISMARVIK Regional plan for areal og transport på Haugalandet Lokalisere "rett virksomhet på rett sted" Begrepet «rett virksomhet på rett sted» (også kalt «A-B-C-planlegging») innebærer å tilrettelegge for at næringsvirksomhet lokaliseres i områder som har de rette areal- og transportegenskapene i forhold til virksomhetens behov, samtidig som samfunnet oppnår en effektiv arealbruk, god tilgjengelighet, og styrket grunnlag for miljøvennlig transport og for by-/tettstedsutvikling. Sikre tilgjengelighet for næringstransporten "Næringslivet på Haugalandet trenger en infrastruktur som sikrer konkurransedyktige vilkår." "For transporten til/fra regionen er det en statlig målsetting om at en større andel av godstransporten skal gå sjøveien." Næringsutvikling som følge av planendring Ølen Betong AS har allerede etablert seg i Haugaland Næringspark med betongblandeverk og har etter hvert sett behovet for større plass. I planene som vurderes realisert, vil en kombinere verdien av lokalt masseuttak på området for eget bruk av tilslag i produksjon av betong, med behovet for større industriareal. Lokalt masseuttak gir betydelig miljøgevinst i produksjon av betong og betongprodukter med kortreist tilslag. I forbindelse med Rogfast utbyggingen, og med tanke på den sentrale plasseringen betongblandeverket i Haugaland Næringspark har med tanke på infrastruktur, ønsker Ølen Betong AS å se på muligheten for samlokalisere deler av sine aktiviteter i området til Næringsparken. Planen er å benytte arealet øst for regulert "Industriområdet 5" til masseuttak og i etterkant opparbeide området for å ha mulighet til å kunne utvide sin industrivirksomhet samt etablere lager/vareutsalg for sine betongprodukter. Ølen Betong vurderer også å etablere et verksted på industriområdet, men dette må ses i sammenheng med ønsket utvidet areal og etablering av tilhørende aktiviteter som nevnt ovenfor. I dag ligger verkstedet til Ølen Betong AS i Ølensvåg og butikkutsalget på Svehaug i Haugesund. Ølen Betong anser Haugaland Næringspark som et godt alternativ for utvidelse av sin industriaktivitet med tanke på områdets infrastruktur med nærhet både til Bergen og Stavanger. T-forbindelsen gir i dag en rask og god forbindelse til Haugalandet og den planlagte Rogfast-tunnelen vil gi infrastrukturen et enda høyere løft med tanke på rask og god adkomst til Stavanger og Ryfylket. En annen forutsetning for Ølen Betong sin industrivirksomhet og konkurransedyktighet er tilkomst til dypvanns kai, i Haugaland Næringspark er dette i dag etablert ved Nordre Dyrnesvågen, kun 3 km unna. Ølen Betong er stadig under utvikling og for å posisjonere seg til større kontrakter som ligger på Vestlandet vil infrastruktur og lett tilkomst være avgjørende for å kunne levere raskt og effektivt.

54 54 PLANBESKRIVELSE GISMARVIK Planområdet ligger i utkanten av industriområdet og vil ikke medføre noen betydelig økning av trafikkmengden som er i dag, ei heller mindre om en tenker i et større perspektiv med tanke på eventuell samlokalisering av aktiviteter. Lokalt tilslag og redusert transportbehov som følge av samlokalisering av deler av virksomheten vil være med å redusere virksomhetens utslipp som følge av trafikk. Haugaland Næringspark kan komme til å ha en vesentlig funksjon i regional sammenheng på grunn av beliggenhet, området ligger like ved E39 og FV47 ved T- forbindelsen. Åpningen av Rogfast vil også knytte området sterkere til Stavanger regionen. Ølen betong sin utvidelse og satsing i Gismarvik vil forhåpentligvis gi raske positive ringvirkninger for Næringsparken slik at flere virksomheter vil etablere seg i området. 6.9 Konsekvenser for barn og unge Området har liten eller ingen verdi som lokalt friluftsområde. Området ligger tett opp til Gismarvik næringsområde som ligger i regional plan for areal og transport på Haugaland under Næring, kategori 5; tyngre industribedrifter. Planområdet ligger mellom friluftsområder i nord og sør, men det er ingen fungerende korridor mellom disse i dag da korridoren krysses av FV 47. Det er ingen fotgjengeroverganger i området. Det vil fortsatt være en grønn struktur mellom Vadvatnet og planområdet slik at ferdsel mot nord /sør er fortsatt mulig. Ferdselskorridorene endres ikke vesentlig. Se egen konsekvensutredning for friluftsliv for mer detaljer, vedlegg H. Det er ikke kjent at område i dag er særskilt benyttet av barn og unge, eller skoler/institusjoner som bruker område i faglig sammenheng. Mjåsund familiebarnehage er nærmeste institusjon og ligger 1,5 km nordøst for planområdet Planområde Figur 23 Oversiktskart Mjåsund familiebarnehage (kilde: googlemaps) Konsekvenser for barn og unge som følge av tiltaket anses som ubetydelig/ingen konsekvenser.