DETALJREGULERING FOR UTVIDING AV DELOMRÅDE 1 FOR HAUGALAND NÆRINGSPARK PÅ GISMARVIK PLANNR TYSVÆR KOMMUNE

Transkript

1 JANUAR 2017 ØLEN BETONG ADDRESS COWI AS Grenseveien OSLO Norway TEL WWW cowi.com DETALJREGULERING FOR UTVIDING AV DELOMRÅDE 1 FOR HAUGALAND NÆRINGSPARK PÅ GISMARVIK PLANNR TYSVÆR KOMMUNE PLANPROGRAM OPPDRAGSNR. A VERSJON til godkjenning UTGIVELSESDATO UTARBEIDET vos KONTROLLERT hjhn

2

3 PLANPROGRAM DETALJREGULERING FOR UTVIDELSE AV GISMARVIK INDUSTRIOMRÅDE - MASSEUTTAK 3 INNHOLD 1 Bakgrunn og formål med planarbeidet 5 2 Prosess og medvirkning Plan- og utredningsprosessen Medvirkning 7 3 Beskrivelse av dagens situasjon 8 4 Om planforslaget som skal utarbeides Mål for planarbeidet Vurdering av tiltaket Planavgrensning Alternativer 13 5 Overordnede rammer og føringer Gjeldende reguleringsplaner Pågående planarbeid Kommuneplaner Statlige føringer 17 6 Konsekvenser for miljø og samfunn Generelt Naturmangfold Nærmiljø og friluftsliv Landskapsbilde Naturresurser Kulturminner og kulturmiljø Forurensning Næringsliv Barn og unge Sosial infrastruktur Konsekvenser i anleggsperioden 23 7 Andre temaer Trafikkvurderinger Teknisk infrastruktur / overvannshåndtering Geotekniske forhold Universell utforming 25

4 PLANPROGRAM DETALJREGULERING FOR UTVIDELSE AV GISMARVIK INDUSTRIOMRÅDE - MASSEUTTAK 4 8 Risiko og sårbarhet (ROS) 26

5 PLANPROGRAM DETALJREGULERING FOR UTVIDELSE AV GISMARVIK INDUSTRIOMRÅDE - MASSEUTTAK 5 1 Bakgrunn og formål med planarbeidet Planområdet målt i dekar er oppgitt til ca. 47 daa. Formålet med planarbeidet er å utvide eksisterende industriområde gbnr.60/154, 60/155 og 60/158 med 37 daa slik at Ølen Betong kan kombinere verdien av lokalt steinuttak på området for eget bruk, med behovet for et større industriareal og muligheten til å samlokalisere deler av virksomheten. COWI er engasjert for å bistå som planfaglig konsulent og forestå nødvendig dokumentproduksjon for sakens behandling hos myndighetene. Det skal utarbeides konsekvensutredning med planprogram da utvidingen av industriområde ikke er i samsvar med kommuneplanen. Kommuneplanen viser i dag landbruk-, natur- og friluftsområde.

6 PLANPROGRAM DETALJREGULERING FOR UTVIDELSE AV GISMARVIK INDUSTRIOMRÅDE - MASSEUTTAK 6 2 Prosess og medvirkning 2.1 Plan- og utredningsprosessen En reguleringsplan for denne type tiltak omfattes av "Forskrift om konsekvensutredninger av planer etter plan- og bygningsloven", som har til hensikt å sørge for at hensyn til miljø og samfunn blir tatt i betraktning under utarbeidelsen av planer. Forskriftens 2-4 tar for seg hvilke planer som skal konsekvensutredes. Oppstart av reguleringsplan som utløser krav om KU Utarbeide forslag til planprogram Varsl om oppstart og høring av planprogram, 6 ukers frist Innarbeide merknader og eventuelt revidere planprogram Tiltaket er i strid med kommuneplanen og detaljreguleringsplanen utarbeides derfor med konsekvensutredning for å avklare arealbruken. Når det stilles krav om en fullstendig konsekvensutredning (KU) skal det ved oppstart av planarbeidet utarbeides et planprogram som skal gjøre rede for planarbeidet som igangsettes, beskrive prosess og medvirkning samt belyse problemstillinger som anses viktige for miljø og samfunn. Planprogrammet legger føringer for KU som framstilles sammen med et planforslag i neste runde av planprosessen. Da redegjøres det grundig for et konkret forslag og konsekvensene dette vil kunne få. Figuren ved siden av gir en oversikt over hvordan en formell planprosess for en reguleringsplan med tilhørende konsekvensutredning forløper i Tysvær kommune. Basert på erfaringer fra andre planer av tilsvarende omfang, vet man at det kan bli endringer i prosessene underveis, for eksempel hvis merknader medfører endringer av planen. Da kan det bli aktuelt å utføre en ekstra høringsrunde før endelig vedtak. Fremdrift for planarbeidet Utarbeidelse av planprogram + høring (minimum 6 uker) + fastsettelse av planprogram; januar 2017 Planprogram fastsettes av teknisk utvalg Utarbeide planforslag med tilhørende konsekvensutredning 1. gangs politisk behandling av planforslaget i teknisk utvalg og Formannskapet Planforslag legges deretter ut på høring med 6 ukers høringsfrist Planen revideres i hht.merknader 2. gangs politisk behandling av planforslaget i teknisk utvalg og Formannskapet, før egengodkjenning i kommunestyret Utarbeidelse av konsekvensutredning basert på planprogram og høringsuttalelser + utarbeidelse av plandokumenter; april gangs politisk behandling; juni 2017

7 PLANPROGRAM DETALJREGULERING FOR UTVIDELSE AV GISMARVIK INDUSTRIOMRÅDE - MASSEUTTAK 7 Høring av planforslag med KU; september gangs behandling og egengodkjenning; november 2017 Klagefrist; desember Medvirkning Lovverket gir klare føringer i forhold til medvirkning i planprosesser. Naboer, offentlige myndigheter og andre sentrale parter i saken blir varslet gjennom brev. I tillegg annonseres planarbeidet i lokal presse, slik at også øvrige har mulighet til å følge med og / eller komme med innspill til planarbeidet. En standard planprosess for reguleringsplaner har flere runder der man ber om innspill. I første omgang varsler man en oppstart, for å innhente merknader før man går i gang med utarbeiding av et konkret forslag. Deretter vil man legge ut forslaget til offentlig ettersyn, og ved behov kan det være aktuelt med flere slike høringsrunder. Tysvær kommune bruker aktivt sine nettsider i forbindelse med pågående planarbeider, og alt planmateriale som legges ut til høring vil legges ut her. Planmaterialet vil også være tilgjengelig i Tysvær kommune, rådhuset, Aksdal. Adressen til nettsidene er og planforslag blir kunngjort under fanen "Kunngjeringar/høyringar".

8 PLANPROGRAM DETALJREGULERING FOR UTVIDELSE AV GISMARVIK INDUSTRIOMRÅDE - MASSEUTTAK 8 3 Beskrivelse av dagens situasjon Beliggenhet og adkomst Figur 1 Planområdet ligger om lag 12 km sør for Aksdal i Tysvær kommune.

9 PLANPROGRAM DETALJREGULERING FOR UTVIDELSE AV GISMARVIK INDUSTRIOMRÅDE - MASSEUTTAK 9 Figur 2 Planområde ligger inntil dagens steinuttak/industriområde.

10 PLANPROGRAM DETALJREGULERING FOR UTVIDELSE AV GISMARVIK INDUSTRIOMRÅDE - MASSEUTTAK 10 Bilder av dagens situasjon 47daa Figur 3 Flyfoto over planområde kilde Norge i bilder, fotodato , publiseringsdato

11 PLANPROGRAM DETALJREGULERING FOR UTVIDELSE AV GISMARVIK INDUSTRIOMRÅDE - MASSEUTTAK 11 Bruk av området - vegetasjon og terreng Planområdet ligger på om lag 50 moh. og utgjør en lav åsrygg som heller mot øst/nordøst mot Søra Vadvatnet (25 moh.). Området er skogkledt med noen glenner (myr). Boniteten er vist som lav i NBIO sitt kart Skog og landskap. 47daa Figur 4 Planområde vist på NIBIO sitt kart Skog og landskap Bebyggelse Planområdet er ubebygd i dag.

12 PLANPROGRAM DETALJREGULERING FOR UTVIDELSE AV GISMARVIK INDUSTRIOMRÅDE - MASSEUTTAK 12 4 Om planforslaget som skal utarbeides 4.1 Mål for planarbeidet Formålet med planarbeidet er å utvide eksisterende industriområde gbnr.60/154, 60/155 og 60/158 med 37 daa slik at Ølen Betong kan kombinere verdien av lokalt steinuttak på området for eget bruk, med behovet for et større industriareal og muligheten til å samlokalisere deler av virksomheten. 4.2 Vurdering av tiltaket Reguleringsforslaget, som omhandler avhending av et område på ca. 30 da, kan bidra til økt verdiskapning på resterende areal (ca. 550 da) på garden. Ved rett bruk av løsmasser fra området kan det bl.a. oppbygges jordvoller med replanting av skog i grensen mellom regulert område og gnr.1, bnr. 16 samt utnytte løsmasser fra området til andre steder på eiendommen. Disse tiltakene kan bidra til å gi bedre kvalitet for produksjonsarealene som er dyrket areal, beiter og skog. Reguleringsforslaget vil redusere skogsproduksjonsareal med ca. 30 da, noe som utgjør ca 12% av skogarealet på garden. Reguleringsforslaget vil inneha tiltak som skal bidra til bedre avskjerming mot gjenværende skogsareal og vil øke kvaliteten på denne del av skogen. Replanting av skog er planlagt i de ca. 15 da som ligger øst for reguleringsforslaget. En planlagt jordvoll i grensen mellom industritomt og gnr.1, bnr.16 og grunneiers tiltak med replanting i disse områdene vil bidra til bedre overgang mellom regulerte områder og arealene mot øst, spesielt mot Søra Vavatn, og resterende arealer på gnr 1 bnr 16. Ut fra de vurderinger og tiltak som er planlagt gjennomført, mener vi at risiko for negativ påvirkning på helheten i området vil være begrenset, både sett ut fra planlagt masseuttak og deretter en begrenset utvidelse av eksisterende industrietablering.

13 PLANPROGRAM DETALJREGULERING FOR UTVIDELSE AV GISMARVIK INDUSTRIOMRÅDE - MASSEUTTAK Planavgrensning Kartet viser området som det varsles oppstart for. Figur 5 Kartet viser forslag til nytt planområde med nærliggende gjeldende reguleringsplaner. Planområde er om lag 327 m i nord/sør-retning og hhv 70 og 100 m i øst/vest-retning til sammen er utvidet areal ca 37 daa. Planområde foreslås som en utvidelse av eksisterende detaljreguleringsplan for Delområde 1 i Haugaland Næringspark (i kraft ). 4.4 Alternativer 0-alternativet I henhold til Forskrift om konsekvensutredninger skal det redegjøres for ulike alternativer. 0- alternativet er et generelt uttrykk for den situasjonen man kan tenke seg dersom et planlagt tiltak ikke blir gjennomført. I dette tilfellet vil et 0-alternativ være at arealet inngår i landbruksproduksjon skogbruk.

14 PLANPROGRAM DETALJREGULERING FOR UTVIDELSE AV GISMARVIK INDUSTRIOMRÅDE - MASSEUTTAK 14 Alternativ 1 Det planlegges utvidelse av areal for betongblanderi med tilhørende lagerbygninger og utendørs lagerarealer, oppstillingsarealer for bilparken og verksted. Figur 6 Illustrasjon over foreslått arealbruk, nytt planområde vises i venstre billedkant. Foreslått planavgrensning mot dagens masseuttak er vist med rød stiplet strek.

15 PLANPROGRAM DETALJREGULERING FOR UTVIDELSE AV GISMARVIK INDUSTRIOMRÅDE - MASSEUTTAK 15 5 Overordnede rammer og føringer 5.1 Gjeldende reguleringsplaner Det er 3 vedtatte reguleringsplaner som grenser inntil foreslått nytt planomåde: I vest detaljreguleringsplan for Delområde 1 i Haugaland Næringspark (i kraft ). I nord for foreslått planområde ligger reguleringsplan for offentlig veg (T-forbindelsen i kraft ) I sør ligger reguleringsplan for gassrørledning (Åsgard Transport Gassrørledning over Gismarvik fra Søyla til Odland i kraft ) 5.2 Pågående planarbeid Det er ikke kjent at det pågår annet planarbeid i område som grenser inntil det aktuelle planområde. 5.3 Kommuneplaner I kommuneplanens samfunnsdel heter det bl.a.; Jordvernet er viktig for å sikre samanhengande område med produktivt jordbruksareal. I denne kommuneplanrevisjonen er viktige samanhengande landbruksområde vist med omsynssone kjerneområde landbruk i arealdelen. Dette for å styrke levegrunnlaget i landbruket og sikre områda mot utbygging til andre føremål. Videre har planen følgende visjoner og mål som gjelder næringsutvikling: Tysvær kommune skal framstå som ein næringsvennleg, løysningsorientert og etablerarvennleg kommune både for eksisterande og nye bedrifter og næringar. Kommuneplanens arealdel viser to formål innenfor foreslått nytt planområde landbruk-, natur- og friluftslivsområde, industriområde. I tillegg viser arealdelen en båndleggingssone rundt gassrørledningen. Denne strekker seg om lag 100 m nordover og inn over foreslått nytt planområde.

16 PLANPROGRAM DETALJREGULERING FOR UTVIDELSE AV GISMARVIK INDUSTRIOMRÅDE - MASSEUTTAK 16 Figur 7 Formålene er næringsområde, landbruk-, natur- og friluftsområde og i tillegg er det en hensynnssone sør i planområde; Faresone Gassledning H350 Utdrag fra bestemmelsene i kommuneplanen gitt for de respektive formål: Næringsområde 1. Formålet gjeld område for etablering av næringsverksemd med tilhøyrande teknisk anlegg, vegar, parkering og anna fellesareal, jf. pbl nr Nye verksemder skal ikkje plasserast slik at dei blir til vesentleg ulempe for kringliggjande busetnad, offentleg eller privat tenesteyting, sentrumsområde, leikeplassar o.l. med tanke på støy, forureining eller andre negative konsekvensar med omsyn til miljøet, jf. pbl nr Det skal etablerast buffersoner, fortrinnsvis som vegetasjon, som skjermar nærliggjande omgjevnad. Buffersoner skal liggja innanfor areal som er sette av til byggjeformålet, jf. pbl nr. 6.

17 PLANPROGRAM DETALJREGULERING FOR UTVIDELSE AV GISMARVIK INDUSTRIOMRÅDE - MASSEUTTAK I framtidige næringsområde, og i utviding av eksisterande områder, skal det leggjast til rette for mjuke trafikantar, jf. pbl nr. 3. Landbruks-, natur- og friluftsformål (LNF-område) (pbl nr. 5) Retningslinjer Det bør ikkje byggjast på dyrka eller dyrkbar mark, på samanhengande innmarksbeite eller på samanhengande skogområde av høg bonitet. Med byggjast meiner ein i denne samanhengen også vegtilkomst. Det må ikkje delast frå tomt nærare driftsbygning i landbruket enn 100 meter. Dette gjeld driftsbygg i tradisjonell drift som kan gje lukt-eller støyplager. Frådelingar eller byggjeløyve må ikkje føra til auka trafikk gjennom gardstun, jf. pbl , nr. 1. Sikringssone langs gassrøyrleidning ( Hensynssoner) 1. Føresegnene gjeld i område som er viste som sikringssone for gassleidning i grøft eller tunnel, og for anodeseng i tilknyting til røyranlegget, jf. pbl. 11-8a. 2. I sikringssona er det, utan samtykke frå Gassco og Statoil, forbod mot å bruka gravemaskin eller andre maskinar som ut frå størrelse og bruk kan skada leidningar eller tunnelar, jf. pbl. 11-8a. 3. I sikringssona er det, utan samtykke frå Gassco og Statoil, forbod mot å utføra grunnarbeid som kan skada røyrleidningar eller -tunnelar. Dette omfattar mellom anna sprenging og boring etter jordvarme, jf. pbl. 11-8a. 4. Ved aktivitet i nærområdet til sikringssona skal ein forsikra seg om at aktiviteten ikkje kan komma i konflikt med sikringssona under bakkenivå. Dette omfattar mellom anna boring og sprenging, jf. pbl. 11-8a. 5.4 Statlige føringer Retningslinjer for behandling av støy i planleggingen T-1442/2012 Denne retningslinjen skal legges til grunn av kommunene, regionale myndigheter og berørte statlige etater ved planlegging og behandling av enkeltsaker etter plan- og bygningsloven. Retningslinjen anbefaler at anleggseierne beregner to støysoner rundt viktige støykilder, en rød og en gul sone. I den røde sonen er hovedregelen at støyfølsom bebyggelse skal unngås, mens den gule sonen er en vurderingssone hvor ny bebyggelse kan oppføres dersom det kan dokumenteres at avbøtende tiltak gir tilfredsstillende støyforhold. Lov om forvaltning av naturens mangfold (Naturmangfoldloven) Loven har som formål å ta vare på naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser. I planprosessen vil dette bli i varetatt ved at tema som omfattes av loven vil bli konsekvensutredet og at planforslaget utarbeides med hensyn til naturmangfoldet. Forskrift om konsekvensutredninger for planer etter plan- og bygningsloven Som beskrevet under punkt 2.1 omfattes planarbeidet av «Forskrift om konsekvensutredninger for

18 PLANPROGRAM DETALJREGULERING FOR UTVIDELSE AV GISMARVIK INDUSTRIOMRÅDE - MASSEUTTAK 18 planer etter plan- og bygningsloven». Planarbeidet vil være i henhold til de krav som stilles i forskriften. Lov om forbud mot diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne Lovens formål er å fremme likestilling og likeverd, sikre like muligheter og rettigheter til samfunnsdeltakelse for alle, uavhengig av funksjonsevne, og hindre diskriminering på grunn av nedsatt funksjonsevne. Prinsipper om universell utforming legges til grunn i planarbeidet og man vil så godt som mulig tilrettelegge for økt tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne. St. meld 26 Regjeringens miljøpolitikk og rikets miljøtilstand Beskriver miljøutfordringer som Norge står overfor de kommende årene. Hensikten med konsekvensutredning er å se på virkninger for miljøet, og man vil også se på avbøtende tiltak slik at man ender opp med løsninger som gir minst mulig negativ miljøpåvirkning. Forurensingsloven har til formål å verne det ytre miljø mot forurensning og å redusere forurensning. Retningslinjer for behandling av luftkvalitet i arealplanlegging (T-1520), er statlige anbefalinger for hvordan luftkvalitet bør håndteres i kommunenes arealplanlegging. Hensikten med denne retningslinjen er å forebygge helseeffekter av luftforurensninger gjennom god arealplanlegging. Det er utarbeidet anbefalte luftforurensningsgrenser som skal legges til grunn ved planlegging av ny virksomhet eller bebyggelse.

19 PLANPROGRAM DETALJREGULERING FOR UTVIDELSE AV GISMARVIK INDUSTRIOMRÅDE - MASSEUTTAK 19 6 Konsekvenser for miljø og samfunn 6.1 Generelt Konsekvensutredninger har til hensikt å belyse hvilke vesentlige virkninger en plan kan forventes å ha i forhold til tema innenfor miljø og samfunn. Videre skal utredningen ta for seg avbøtende tiltak for eventuelle negative konsekvenser som framkommer. Basert på de temavise vurderingene vil det bli gjort en sammenstilling og helhetsvurdering av planen og dens virkninger, samt en anbefaling basert på dette. Konsekvensutredningen skal videre gi en vurdering av behovet for nærmere undersøkelser før gjennomføring av planforslaget. Det skal også gjøres en vurdering av behovet for undersøkelser etter gjennomføring av forslaget, med sikte på å overvåke og klargjøre de faktiske virkningene av forslaget. Planprogrammet tar for seg de ulike temaene som man på dette stadiet i planprosessen er kjent med, og som man mener må utredes nærmere i konsekvensutredningen når man har et konkret planforslag. Generell metodikk i konsekvensutredningen vil være følgende punkter, men framstillingen kan variere avhengig av hva som er hensiktsmessig / aktuelt for det enkelte tema. Informasjonsinnhenting og beskrivelse /verdivurdering av dagens situasjon Beskrivelse, beregning og vurdering av tiltakets konsekvenser i forhold til de ulike utredningstemaene Beskrive avbøtende tiltak Noen tema vil bli utredet som egne notater / rapporter (vedlagt konsekvensutredningen), mens andre kun vil bli utredet som en del av hovedrapporten (delkapitler). Dette vurderes underveis i prosessen når omfang av de ulike temaene framkommer. 6.2 Naturmangfold Som vist i kap 3 er planområdet er i hovedsak et LNF-område - skogsområde. Naturmangfold i området vil bli vurdert med tanke på om det gir føringer for ny arealbruk av området. Virkninger for naturmiljøet som følge av planforslaget vil bli utredet i konsekvensutredningen. Jf Miljøstatus (miljøinformasjon fra offentlige myndigheter Miljødirektoratet) miljøatlas (se vedlegg) foreligger det ingen registreringer i planområde innenfor tema: - Forurenset grunn - Gruvepåvirket vassdrag - Industri - Industrianlegg med krav om overvåkning - Virksomheter med utslipp til luft - Truede arter (arter på rødlista) - Kystlynghei - Fremmede arter

20 PLANPROGRAM DETALJREGULERING FOR UTVIDELSE AV GISMARVIK INDUSTRIOMRÅDE - MASSEUTTAK 20 - Avløpsanlegg - Støy - Fredede kulturmiljøer - Fredede bygninger - Arkeologiske kulturminner - Bebyggelse/infrastruktur - Kirkested - Friluftsliv - Statlig sikra områder - Sti - Vinterløyper - Jordbruk - Fulldyrka jord - Overflatedyrka jord - Innmarksbeite - Dyrkbar jord - Aktsomhet for jord og flomskred - Potensiell skredfare Fagreferanser vil bli sjekket og det vil ved behov bli gjennomført feltregistreringer for å sikre et godt kunnskapsgrunnlag. Prinsippene i Naturmangfoldlovens 8-12 legges til grunn for utredning av konsekvenser for naturmangfold og biologisk mangfold. Avbøtende tiltak vil bli vurdert dersom det er hensiktsmessig. Sektormyndigheter kontaktes for å få belyst om det finnes forekomster av betydning som er unntatt offentlighet eller som enda ikke er offentlig tilgjengelige. 6.3 Nærmiljø og friluftsliv Det er ikke kjent at område har spesielle kvaliteter eller bruk som nærmiljø eller friluftsliv. Område vil bli befart og kommunens dokumentasjon på saksområde innhentes, så som; "Barnetråkk", temakart til kommuneplanen, kommunedelplan for idrettsanlegg- og friluftsliv mv. Det er ikke behov for turområde, men det bør planlegges en grønn buffersone mot LNF-område. Dette belyses i KU. 6.4 Landskapsbilde Landskapstypen identifiseres og beskrives. Det lages en enkel illustrasjon over tiltaket med tanke på nær og fjernvirkning i omkringliggende landskap. Særlige kvaliteter betones, så som; nærheten til vassdrag og andre fremtredende naturtyper. Det bør etableres en buffersone langs yttergrensen av planen mot LNF-område i øst og sør. 6.5 Naturresurser Landbruk. Skogbruk. Pukk / stein / masseuttak. Forholdene beskrives og i hvilket omfang tiltaket påvirker ressursene. Forhold til grunnvann avklares med tanke på om tiltaket endrer forholdene og om

21 PLANPROGRAM DETALJREGULERING FOR UTVIDELSE AV GISMARVIK INDUSTRIOMRÅDE - MASSEUTTAK 21 det er fare for forurensning av ressursen. Planområde har nedslag mot øst og ut mot Førlandsfjorden som er vurdert som sårbar sjøresipient i kommunen sin avløpsplan. Det er kommunen som er den ansvarlige myndighet og direktoratet for mineralforvaltning er høringspart i saker der mineralaktivitet skal konsekvensutredes. Driftskonsesjon søkes hos direktoratet for mineralforvaltning. Mineralindustrien er fritatt fra søknadsplikt etter plan og bygningsloven når tiltaket er i tråd med reguleringsplanen og det er gitt konsesjon etter mineralloven. Eventuelle byggverk er ikke fritatt fra søknadsplikten. Mineralloven gir regler for uttak av mineralforekomster gjennom konsesjon. Driftskonsesjon og driftsplan kreves når samlet uttak er mer enn m3 og ved alle uttak av naturstein. 6.6 Kulturminner og kulturmiljø Rogaland fylkeskommune ble varslet om planarbeidet for at de skal kunne oppfylle undersøkelsesplikten de har i henhold til Lov om kulturminner 9. Rogaland fylkeskommune har vurdert saken som sektormyndighet innenfor kulturminnevern, med henblikk på forholdet til automatisk freda kulturminner. Tiltaket vil i utgangspunktet ikke komme i konflikt med automatisk freda kulturminner. Store deler av varslet planområdet ble vurdert av fylkesrådmannen i forbindelse med T-forbindelsen i Det ble i den forbindelse ikke registrert automatisk freda kulturminner i området. Området ble heller ikke vurdert til å ha stort potensial for funn av slike kulturminner. Reguleringsplanen må imidlertid ivareta at selv om det pr. i dag ikke kjennes automatisk freda kulturminner i området som omfattes av tiltaket, må eventuelle funn ved gjennomføringen av planen straks varsles Rogaland fylkeskommune, og alt arbeid stanses inntil vedkommende myndighet har vurdert funnet, jfr. Lov om kulturminner 8, 2. ledd. 6.7 Forurensning Støy Type tiltak beskrives og forholdene rundt støy avklares. Som en del av planarbeidet vil dette bli utredet, og man vurderer om det er nødvendig å gjennomføre støykartlegginger. Støyutredninger utformes som rapporter med tilhørende kart som viser soner med ulike støynivå og eventuelt kart som viser effekt av støyskjerming. Støytiltak omfattes av reguleringsbestemmelser. T Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging skal: - anbefale etablering av støysoner som skal sikre at støyutsatte områder rundt eksisterende støykilder

22 PLANPROGRAM DETALJREGULERING FOR UTVIDELSE AV GISMARVIK INDUSTRIOMRÅDE - MASSEUTTAK 22 synliggjøres, - gi klare anbefalinger om hvor støyfølsom arealbruk ikke bør etableres, og hvor etablering bare kan skje med særlige avbøtende tiltak, - gi klare anbefalinger for støygrenser ved etablering av nye støykilder, slik at disse lokaliseres og utformes med tanke på å hindre nye støyplager Luftforurensing Luftforurensning (inkludert støv) utredes Lys Planlagt endring i landskap og bebyggelse vil medføre endrede forhold ved belysning. Forholdet utredes Avfall Forurensingsloven skal verne det ytre miljø mot forurensning, redusere eksisterende forurensning, redusere mengden av avfall og fremme bedre behandling av avfall. Videre skal loven sikre at forurensning og avfall ikke fører til helseskade, går ut over trivselen eller skader naturens evne til produksjon og selvfornyelse (jfr 1 i forurensningsloven). Forurensningsforskriften og avfallsforskriften gir nærmere regler for uttak av pukk og grus (forurensningsforskriften kap30) samt deponering av avfall (avfallsforskriften kap 9 og kap 11). 6.8 Næringsliv Konsekvenser av tiltaket beskrives, samvirke med øvrig utvikling i industriområde avklares. Fremtidige behov for bedriften kartlegges i størst mulig grad med tanke på om planarbeidet tar høyde for senere endringer. Tiltaket gjelder utvidelse av eksisterende virksomhet og det er få ferdig etablerte virksomheter i område. 6.9 Barn og unge Barn og unge er en gruppe som skal i varetas særskilt i planprosesser. I arbeid med planforslaget vil det framkomme om området brukes av barn og unge. Generell sikkerhet for barn må også vurderes. Barn og unge ferdes ofte som myke trafikanter og dette er en gruppe som vil bli ivaretatt når trafikkløsninger skal diskuteres under temaet trafikk. Det er ikke kjent at område i dag er særskilt benyttet av barn og unge, eller skoler/institusjoner som bruker område i faglig sammenheng Sosial infrastruktur Det er ikke kjent sosial infrastruktur i planområde (skoler, barnehager mv) eller forhold som gjelder befolkningsutvikling. Tysvær kommune har avklart at forholdet er uaktuelt.

23 PLANPROGRAM DETALJREGULERING FOR UTVIDELSE AV GISMARVIK INDUSTRIOMRÅDE - MASSEUTTAK Konsekvenser i anleggsperioden Gjennomføring av reguleringsplanen vil medføre betydelig "anleggsarbeid". Forholdene omkring anleggsvirksomheten kartlegges og eventuelle tiltak gis virkning inn i de juridiske plandokumentene. Kartleggingen bør resultere i innspill til en ytre miljøplan som utarbeides og som håndterer forholdene til miljøet ved anleggsgjennomføring Hensynssone sikringssone gassrørledning Det avklares hvilke tiltak som må iverksettes for å unngå skade på gassrørledning; hvordan vilkårene i bestemmelsene for sikringssonen oppfylles.

24 PLANPROGRAM DETALJREGULERING FOR UTVIDELSE AV GISMARVIK INDUSTRIOMRÅDE - MASSEUTTAK 24 7 Andre temaer Foregående kapittel tok for seg de konsekvensene som skal utredes, som følge av planforslaget. I tillegg vil planbeskrivelsen ta for seg noen andre temaer, som ikke er direkte konsekvenser, men som er viktige tema å få belyst som en del av planforslaget. 7.1 Trafikkvurderinger Dagens situasjon kartlegges og konsekvensene for trafikk som følge av tiltaket beskrives. Det beskrives eventuelle forhold for gang- og sykkelsvegsystem og trafikksikkerhet. Når det gjelder kollektivtrafikk uttaler Tysvær kommune at "Kystbussen kjører hovedveien, men det er ikke busstopp i område. Ikke busstilbud i område i dag, lite aktuelt da dette er industrivirksomhet. Forholdet utredes ikkje." 7.2 Teknisk infrastruktur / overvannshåndtering Oversikt over teknisk infrastruktur. Hva finnes i området? Løsninger for teknisk infrastruktur (VA, kabler etc) belyses som en del av planforslaget. Hensynssone for gassrørledning går gjennom område helt i sør og må videreføres i planen. Planlagt overvannshåndtering, beskrives nærmere i selve planforslaget. Konkret løses dette i byggeplan. Overvann fra nytt område kan føres ut med alternativ trase, f.eks. mot Førlandsfjorden. Når det gjelder slokkevannskapaistet så er kravet 50 m3/sek. Både overvannshåndtering og slokkevannsforsning må avklares nærmere i teknisk plan. 7.3 Geotekniske forhold Grunnforhold beskrives. Masseuttaket er av et slikt omfang at det krever konsesjon, driftsplan og godkjenning av denne hos Direktoratet for mineralforvaltning. Beskrivelse av ressursen Når det reguleres for masseuttak forventes det at det gis en grundig beskrivelse av ressursen som skal tas ut, herunder hvor store volumer som skal tas ut, kvalitet og anvendelsesområder for produktet og forventede markedsområder. Forekomsten som planlegges tatt ut, er ikke kartlagt eller verdivurdert av Norges geologiske undersøkelse (NGU). Sikring Steinbrudd med bratte skrenter kan utgjøre en fare for folk og dyr som ferdes i område, anleggseier har et objektivt ansvar for å sikre uttaksområdet. Sikringstiltak fastsettes i driftsplan, men det er viktig at man allerede i reguleringsplan setter av tilstrekkelig areal for dette. Det vises for øvrig til temaveileder Uttak av mineralske forekomster og planlegging

25 PLANPROGRAM DETALJREGULERING FOR UTVIDELSE AV GISMARVIK INDUSTRIOMRÅDE - MASSEUTTAK 25 etter plan- og bygningsloven. Se Universell utforming En vurdering av planforslaget i forhold til universell utforming vil inngå som en del av planbeskrivelsen.

26 PLANPROGRAM DETALJREGULERING FOR UTVIDELSE AV GISMARVIK INDUSTRIOMRÅDE - MASSEUTTAK 26 8 Risiko og sårbarhet (ROS) Plan- og bygningslovens 4-3 stiller et generelt krav til utredning av risiko og sårbarhet i reguleringsplaner som legger til rette for utbyggingsformål. Utredningen er en grovanalyse. Hensikten med ROS-analysen er å avdekke sårbare forhold / objekter som kan forbindes med reguleringsplanen. Analysen skal avdekke forhold som kan medføre en uakseptabel risiko for menneske, miljø eller materiell. ROS-analysen skal identifisere hendelser, og vurdere sannsynligheten for disse, samt tilhørende konsekvens. Ved identifisering av uakseptabel risiko vil det være vesentlig å utarbeide forebyggende tiltak. Analysen vil være basert på den systematikk som bl.a. er beskrevet i Veileder i bruk av kommunale Risiko- og Sårbarhetsanalyser, utarbeidet av Direktoratet for sivilt beredskap i 2003, samt "Samfunnssikkerhet i arealplanlegging, kartlegging av risiko og sårbarhet" fra I tillegg vil det bli anvendt utarbeidede sjekklister, spesielt sjekkliste angitt i "Veileder: GIS i samfunnssikkerhet og arealplanlegging. Vestlands-prosjektet, 2005" (Statens kartverk/dsb). ROS-analysen vil bli utført på bakgrunn av tilgjengelige dokumenter som er av betydning for arbeidet med reguleringsplanen. Aktuelle dokumenter i forbindelse med denne reguleringsplanen vil kunne være trafikkvurderinger, støyvurdering, rasfare, geotekniske forhold og vurdering av natur og biologisk mangfold Selve ROS-analysen gjennomføres når alle grunnlagsdokumenter foreligger, men det vil underveis i planprosessen være aktuelt å se på enkelte tema, med tanke på mulig arealbruk i området. Analysen vil bli gjennomført i følgende trinn: 1. Identifisering av sårbare objekter 2. Identifisering av relevante hendelser som kan representere en risiko 3. Sannsynlighet for hendelsene 4. Konsekvenser av hendelsene 5. Sammenstilling av risiko 6. Forslag til risikoreduserende tiltak Sjekkliste for identifisering av risikoområde Emne Nr Spørsmål /sjekkliste med spørsmål for ROS-analysen A) Naturgjevne tilhøve 1 Er område utsett for risiko knytt til snø-, jord, steinskred eller større fjellskred, generelt og / eller ved store nedbørsmengder 2 Er det fare for flaum, flodbølgjer mv. diskutert både på generelt grunnlag og sett i samanheng med klimaendringar (ekstremver) 3 Er det risiko knytt til springflo generelt, i kombinasjon med pålandsvind og sett i samband med klimaendringar (ekstremver) 5 Kan skogbrann / lyngbrann medføre spesiell risiko for området. 6 Må det takast spesielle omsyn til radon? 7 Er det risiko knytt til handtering av overvatn frå plassar, bekkar og elvar med tanke på auka nedbørsmengder / nye vassvegar?. 8 Er det risiko ved sterk vind 9 Er det risiko knytt til store snø og nedbørsmengder 10 Er det historiske hendingar knytt til skred i området.

27 PLANPROGRAM DETALJREGULERING FOR UTVIDELSE AV GISMARVIK INDUSTRIOMRÅDE - MASSEUTTAK 27 B) Omgivnadene C) Verksem D) Brann / E) Infrastruktur/t F) Kraft- G) Vass- H) Forureining til I) Byggjegrunn, J) Grunnvat K) Friluftsli L) Plante og 11 Anna 12 Er det terrengformasjoner, stup mv som utgjer ein risiko for tiltaket og for omgivnad? 13 Vil tiltaket føre med seg ny risiko / følgjer for omgivnad, til dømes for flaum i lågareliggjande område? 14 Vil brann ved tiltaket kunne medføre ny risiko på omgivnaden samanlikna med situasjonen i dag? 15 Anna 16 Omfattar tiltaket farlege anlegg med spesiell risiko? 17 Kan det skje utilsikta / ukontrollerte hendingar i nærliggjande verksemder som kan utgjere ein risiko? 18 Anna 19 Er det spesielle risiko knytt til brann, brannsikkerheit, brannsløkking 20 Har området mangelfull sløkkjevassforsyning? 21 Har området problematisk tilkomstruter for utrykningskøyretøy, brann og ambulansar mv som kan føre med seg risiko? 22 Anna 23 Er det kjende ulukkespunkt på vegnettet i området som utgjer ein risiko? 24 Kan det skje utilsikta / ukontrollerte hendingar på tiltaket ved til dømes transport på vei, sjø. luftfart? 25 Er det transport av farleg gods til / gjennom området 26 Anna 27 Er området påverka av magnetfelt frå høgspentlinjer 28 Er det klatrefare i høgspentmaster? 29 Vil tiltaket endre (styrke/svekke) forsyningstryggleiken i området 30 Anna 31 Er det mangelfull vassforsyning i området. 32 Ligg tiltaket i nedslagsfelt til drikkevasskjelder som utgjer ein risiko for vassforsyninga. 33 Anna 34 Er det risiko for forureining av vassdrag, sjø, badevatn mv. 35 Er det risiko for forureining til grunnen /grunnvatn 36 Er det spesiell risiko for kjemikalieutslepp 37 Medfører tiltaket risiko for forureining til luft, støv, støy, lukt etc 38 Anna 39 Er det risiko for utgliding av lausmassar 40 Er det risiko for setningar 41 Er det risiko for andre skadar skader på bygningar og installasjonar 42 Anna 43 Er det risiko for at tiltaket kan påverke grunnvatn i området 44 Er det risiko for at tiltaket kan skade grunnvassbrønnar 45 Anna 46 Har tiltaket negativ innverknad på friluftsliv. 47 Vert fri ferdsle til sjø og fjell råka av tiltaket 48 Anna 49 Er det risiko for skade på planter / vegetasjon 50 Er det risiko for skadar på dyreliv 51 Anna