Veiledning, tilsyn og læring Seniorrådgiver Ann Heidi Jebsen
Tilsyn gjennomført i 2014 Tema Pedagogisk bemanning Barnehage Godkjenning, tilsyn, styrer, pedagogisk bemanning og totalbemanning Likeverdig behandling Antall tilsyn og metode Syv tilsyn hvorav tre stedlige og fire skriftlige tilsyn
Tilsyn gjennomført i 2014 Felles nasjonalt tilsyn Skole Elevenes utbytte av opplæringen og underveisvurdering Forvaltningskompetanse Tema Grunnskole: Logoped som del av spesialundervisning Alternativ opplæringsarena Svømmeopplæring Spesialundervisning og tilpasset opplæring Spesialundervisning og spesialpedagogisk hjelp med fokus på PPT
Tilsyn gjennomført i 2014 Videregående skole Godkjenning, oppfølging og veiledning av lærebedrifter Antall tilsyn og metode Felles nasjonale tilsyn fire stedlige og ett skriftlig tilsyn Egen initierte og hendelsesbaserte tilsyn To skriftlige tilsyn Ti stedlige tilsyn Totalt har Fylkesmannen gjennomført 20 tilsyn i 2014 etter barnehage- og opplæringsloven. I tillegg har vi gjennomført to tilsyn etter introduksjonsloven.
Planlagte tilsyn i 2015
Tilsyn barnehage Problemstillinger: Kommunens vedtak om dispensasjon fra utdanningskravet er ikke i samsvar med forvaltningsloven og barnehageloven med forskrift. Kommunen som barnehagemyndighet påser ikke at barnehager har tilstrekkelig pedagogisk bemanning Kommunens godkjenningsvirksomhet Kommunens tilsyn Spesialpedagogisk hjelp
Kommunens godkjenningsvirksomhet Kommunens godkjenning er regulert i barnehageloven 10 og 11 med tilhørende forskrift Formålet med godkjenningsplikt for barnehagene er å sikre at barnehagene på etableringstidspunktet eller utvidelses/endringstidspunktet oppfyller eller er egnet til å oppfylle barnehagelovens krav Forvaltningsloven 24 stiller krav til at vedtak skal begrunnes, og at denne begrunnelsen skal gis samtidig med at vedtak treffes. 24 andre ledd åpner for at kommunen kan unnlate å begrunne vedtak dersom de innvilger en søknad og det ikke er grunn til å tro at noen part vil være misfornøyd med vedtaket.
Barnehageloven 10 10. Godkjenning Kommunen avgjør søknad om godkjenning etter en vurdering av barnehagens egnethet i forhold til formål og innhold, jf. 1, 1a og 2. Kommunen kan ved godkjenningen sette vilkår for driften med hensyn til antall barn, barnas alder og oppholdstid. Kommunens vedtak kan påklages til fylkesmannen.
Rettslige krav - 8 og 10, jf. 1 og 2 Kommunen skal: - ha en ensartet praksis for hvilke forhold som vurderes i forbindelse med avgjørelse om søknad om godkjenning - ha en godkjenningsvirksomhet som gir likeverdig behandling av kommunale og ikke-kommunale barnehager - bare vektlegge saklige hensyn i sin behandling av godkjenningssøknader - kontrollere at barnehagen innehar nødvendig godkjenning/driftstillatelse fra andre myndigheter - ta hensyn til vilkår satt av andre myndigheter - foreta en konkret vurdering av lokalenes og uteområdets areal
Rettslige krav - 8 og 10, jf. 1 og 2 - kontrollere at barnehagens lokaler og uteområdet fremmer barnas mulighet for lek, livsutfoldelse og meningsfylte aktiviteter ut i fra barnas alder - kontrollere at barnehagens bemanningsplan er forsvarlig når det gjelder antall ansatte sett i sammenheng med åpningstid, barnas alder og utvikling - kontrollere at barnehagens bemanningsplan gir tilstrekkelig bemanning til å fylle kravene til pedagogisk innhold
Saksbehandlingsregler forvaltningsloven 25 og 27 tredje ledd Kommunens vedtak skal inneholde: - hjemmel for vedtaket - de faktiske forhold som ligger til grunn for vedtaket - kommunens vurderinger - opplysninger om klageadgang - opplysninger om adgangen til å se sakens dokumenter
Krav til kommunens tilsynsvirksomhet Det følger av forarbeidene til barnehageloven 8 at kommunen blant annet gjennom tilsyn skal påse at barnehagene etterlever regelverket.
Barnehageloven 16 hva er kommunens ansvar? «Kommunen fører tilsyn med virksomheter etter denne lov.» - Tilsynsmyndighet Forarbeidene (Ot.prp. Nr. 72 (2004-2005)) «Barnehageloven gir ingen bindende regler for hvordan og hvor ofte tilsyn skal gjennomføres» «Tilsynsmyndigheten skal vurdere om barnehagen drives etter barnehagelovens regler» «se til» at barnehagene drives i samsvar med loven.
Hva er barnehagemyndighetens plikt? Kommunen har en plikt til å drive tilsyn. Hva ligger i kommunens tilsynsplikt? Loven gir ingen bindende regler for hvordan og hvor ofte tilsyn skal gjennomføres. Barnehagemyndigheten skal vurdere om barnehagene drives etter lovens regler og ellers er forsvarlige. Må ses i sammenheng med 8.
Formålet med tilsyn Må være egnet til å avdekke og rette opp lovbrudd. For å sikre dette må kommunen: ha tilstrekkelig kunnskap og informasjon om barnehagene til å vurdere lovlighet. gjennomføre veiledning og tilsyn som svarer til behovet
Rettslige krav ( 8, jf. 16) Kommunen skal ha oversikt over barnehager de skal føre tilsyn med Kommunen skal ha en tilsynsvirksomhet som gir likeverdig behandling av kommunale og ikke kommunale barnehager Kommunen skal gjennomføre tilsyn med at barnehager som etter loven er godkjenningspliktig, er godkjent Kommunen skal ha oversikt over hvilke lovkrav kommunen fører tilsyn med Kommunen skal legge det riktig forståelse av lovkravene til grunn i tilsynet
Rettslige krav ( 8, jf. 16) Kommunen skal innhente informasjon i tilsynet som gjør kommunen i stand til å ta stilling til lovlighet Kommunen skal vurdere og konkludere på det lovlige/ikke lovlige i tilsynet Kommunen skal formidle vurderinger og konklusjoner i tilsynet skriftlig til tilsynsobjektet Kommunen skal følge opp at lovbruddene rettes
Spesialpedagogisk hjelp - opplæringsloven 5-7 Kommunen har ansvaret, også der hjelpen gis i barnehage (oppll. 13-1) Kommunen plikter å stille de nødvendige ressurser til disposisjon Ikke et krav at hjelpen skal gis i barnehage Kommunen kan inngå avtaler med barnehagen, men: aldri frasi seg det overordnede ansvaret ingen «avtaleplikt» for barnehagen
Egen initierte/hendelsesbaserte tilsyn - skole Problemstillinger: Alternativ opplæringsarena Svømmeopplæringen
Tilsyn med svømmeopplæringen Vi kontrollerte om: 1. Svømmeopplæringen i kommunene var i samsvar med læreplanen i kroppsøving (LK06) 2. Svømmeopplæringen i kommunene var forsvarlig (forskrift 12-1)
Opplæringsloven med forskrifter utgjør de juridiske rammene for opplæringen. Oppll. 13-10: Skoleeier «har ansvaret for at krava i opplæringslova og forskriftene til lova blir oppfylte» og «skal ha eit forsvarleg system» Oppll. 2-3: Opplæringen skal organiseres og gjennomføres i samsvar med læreplanen «Rektor skal( )» og «Undervisningspersonalet skal( )» Forskr. 3-11 Underveisvurdering: «løpande og systematisk» + «vurdere om eleven har tilfredsstillende utbytte av opplæringa»
Lokalt arbeid med læreplaner Alle nasjonalt fastsatte læreplaner er forskrifter Læreplanen må operasjonaliseres på lokalt nivå, f.eks. gjennom lokale læreplaner Skoleeiers ansvar at så skjer, jf. 13-10
Operasjonalisering av læreplanen en utfordring Kompetansemålene må tolkes, konkretiseres på hvert årstrinn og nedfelles i skolens lokale læreplan: Utarbeide lokale læringsmål Utarbeide vurderingskriterier Velge innhold og arbeidsmåter for å nå læringsmålene/kompetansemålene Organisere opplæringen Velge vurderingsmåter
Udirs veileder: Svømme- og livredningsopplæring - Støttemateriell for lærere og instruktører i grunnskolen Drøfting og konkretisering av kompetansemål Forslag til aktiviteter
Kompetansemål i svømming Kompetansemål 4. trinn: Elevene skal kunne vere trygg i vatn og vere symjedyktig Elevene skal kunne ferdast ved og på vatn og gjere greie for farane Kompetansemål 7. trinn: Elevene skal kunne utføre grunnleggjande teknikkar i symjing på magen, på ryggen og under vatn
Lovgrunnlag Forskrift til oppll. 12-1 a) Når skolen er ansvarleg for tryggleiken til elevane, må tilsynet i praksis være forsvarlig i forhold til risikoen for at skade og ulykke kan skje b) I situasjonar der skolen er ansvarleg for symjing og bading i grunnskolen skal det Udir 1 2008 Presiserer bestemmelsene i 12-1
Tilsyn og elevtall per lærer/ instruktør Begynneropplæring: Minst to tilsynspersoner til stede Mer enn 15 elever tilsynet må økes med en voksen per påbegynt gruppe med 15. Svømmedyktige: En person per 15 elever Særskilte forhold: Tilsynet må styrkes, f.eks. elever med vannskrekk, epilepsi, atferd etc. Assistenter: i tillegg til tilsynspersoner
Sikkerhetskrav innendørs Forsvarlighetskravet må stå i forhold til elevene og fasilitetene. Den som er ansvarlig for gruppen må ut fra elevenes ferdigheter og størrelsen på bassenget vurdere hvor mange det er forsvarlig å ha i bassenget samtidig. Det skal være kontinuerlig tilsyn med elevene og med overflaten og bunnen av bassenget.
Kvalifikasjonskrav ved tilsyn Kunne utføre livredning i praksis der opplæringen foregår Beherske HLR Kunnskap om alarmplanen Kunnskap om reglement/instruks for svømmehallen. Delta på årlige kontroll- og oppfriskningskurs Rektor har ansvar for at dette gjennomføres Instruktørens kompetanse er viktig
Case Kompetansemål: eleven skal være svømmedyktig Hvilke aktiviteter må læreren sette i gang med elevene for at de skal kunne oppnå den kompetansen som er beskrevet i kompetansemålet?
Tilsyn med alternativ opplæringsarena Elevene har etter opplæringsloven 8-1 første ledd rett til å gå på nærskolen. Alle elever skal tilhøre en klasse/basisgruppe, jf. opplæringsloven 8-2. Det praktisk mest relevante rettslige grunnlaget for bruk av alternative opplæringsarenaer for en enkeltelev, i hele eller deler av opplæringen, er spesialundervisning etter opplæringsloven 5-1.
Alternativ opplæringsarena forts. Det er ikke adgang til å plassere eleven på en alternativ opplæringsarena kun på grunnlag av foreldrenes samtykke. Bruk av en alternativ arena er et såpass stort inngrep i elevens rettigheter at det ikke er tilstrekkelig med kun samtykke.
Alternativ opplæringsarena forts. Vilkår: 1. Det første vilkåret for bruk av en alternativ opplæringsarena er at det må være fattet et enkeltvedtak om spesialundervisning for den aktuelle eleven. 2. Enkeltvedtaket om spesialundervisning må klart og tydelig fastsette hvilket opplæringstilbud eleven skal ha, jf. opplæringsloven 5-3. 3. Etter at enkeltvedtaket er truffet skal skolen utarbeide en individuell opplæringsplan (IOP) for eleven, jf. opplæringsloven 5-5.
Alternativ opplæringsarena forts. 4. Dersom elevene skal få sin opplæring på en alternativ opplæringsarena, jf. enkeltvedtak om spesialundervisning, må det foreligge en avtale om bistand til gjennomføring av spesialundervisning mellom skoleeier og den alternative opplæringsarenaen. 5. Opplæringstilbudet eleven mottar skal være i samsvar med de kvalitative og kvantitative kravene i opplæringsloven og elevens enkeltvedtak om spesialundervisning.
Alternativ opplæringsarena forts. 6. Elever, som mottar hele eller deler av opplæringen sin, på en alternativ opplæringsarena skal være elever ved en skole. 7. Skoleeier har plikt til å sørge for at tilsynet med elevene er forsvarlig i forhold til risikoen for at skade eller ulykke kan skje, jf. forskrift til opplæringsloven 12-1. 8. Skolen må i vurderingen av personen(e) som utfører tilsynet sørge for at dette ikke er personer som kan skade elevene på noen måte, blant annet ved å kreve politiattest av disse.
Alternativ opplæringsarena forts. 9. Alle elever har etter opplæringsloven 9a-1 rett til et godt fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. 10.Ordensreglementet som gjelder for skolen vil også gjelde for opplæring gitt på en alternativ opplæringsarena. 11.Det er ikke adgang til å bruke tvang på den alternative opplæringsarenaen (eller i grunnopplæringen for øvrig). 12.Kravene til undervisningspersonalets kompetanse vil også gjelde for opplæring som gis på en alternativ arena.
Alternativ opplæringsarena forts. 13.Med mindre det er fastsatt i enkeltvedtaket om spesialundervising at eleven skal ha avvik fra læreplanen for fag, skal opplæringen være i samsvar med læreplanen. 14.Alle elever har rett til individuell vurdering, jf. forskrift til opplæringsloven 3-1. 15.Hjem og skole skal samarbeide om elevens opplæring, jf. opplæringsloven 1-1. 16.Kommunen plikter å ulykkesforsikre elevene, jf. opplæringsloven 13-3b og kapittel 8 i forskrift til opplæringsloven.
Alternativ opplæringsarena forts. Videre kan også elever på alternative opplæringsarenaer ha: rett til særskilt språkopplæring etter opplæringsloven 2-8 rett til tegnspråkopplæring, jf. opplæringsloven 2-6 rett til punktskriftopplæring m.m., jf. opplæringsloven 2-14 rett til sosialpedagogisk-, utdannings- og yrkesrådgivning rådgivning, jf. opplæringsloven 9-2 og forskrift til opplæringsloven kapittel 22
Refleksjon Hva mener dere er utfordringene med alternativ opplærinsarena? Tror dere deres alternative opplæringsarenaer oppfyller alle vilkårene/lovkravene nevnt foran?
Felles Nasjonalt tilsyn
Målsetninger 2014-2017 Tilsyn: Minimum 60 % av kommunene/ Fylkeskommunen Involvering i tilsyn: Alle kommunene/ fylkeskommunen skal involveres og få tilgang til veiledning, samt tilbud om egenvurdering
Egenvurderingsskjema (EVS)
Individuell underveisvurdering Forskrift til opplæringsloven 3-1 rett til vurdering «Elevar i offentleg grunnskoleopplæring og elevar, lærlingar og lærekandidatar i offentleg vidaregåande opplæring har rett til vurdering etter reglane i dette kapitlet. Retten til vurdering inneber både ein rett til undervegsvurdering og sluttvurdering og ein rett til dokumentasjon av opplæringa.»
Individuell underveisvurdering Forskrift til opplæringsloven 3-12. Eigenvurdering «Eigenvurderinga til eleven, lærlingen og lærekandidaten er ein del av undervegsvurderinga. Eleven, lærlingen og lærekandidaten skal delta aktivt i vurderinga av eige arbeid, eigen kompetanse og eiga fagleg utvikling, jf. opplæringslova 2-2 og 3-4.»
Individuell underveisvurdering HVORDAN sikre at elevene forstår hva de skal lære? lokale læreplaner med tydelige læringsmål som kommuniseres til elevene på en måte som gjør at de forstår hva de skal lære.
Tilpasset opplæring Tilpasset opplæring er et gjennomgående prinsipp i hele grunnopplæringen og er nedfelt i opplæringsloven 1-3. «Opplæringa skal tilpassast evnene og føresetnadene hjå den enkelte eleven, lærlingen og lærekandidaten.»
Tilpasset opplæring Gjelder for alle elever, både elever som har vansker med å følge opplæringen og elever som ikke får tilstrekkelige utfordringer. Betyr at skolen har plikt til tilpasse opplæringen til evnene og forutsetningene hos den enkelte eleven slik at hver enkelt elev kan få tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Skal igangsettes snarest når skolen vurderer det slik at eleven vil få tilfredsstillende utbytte ved å foreta enkelte tilpasninger innenfor den ordinære opplæringen
Spesialundervisning Opplæringsloven 5-1 «Elevar som ikkje har eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av det ordinære opplæringstilbodet, har rett til spesialundervisning.» Opplæringsloven 5-4 «Eleven eller foreldra til eleven kan krevje at skolen gjer dei undersøkingar som er nødvendige for å finne ut om eleven treng spesialundervisning, og eventuelt kva opplæring eleven treng. Undervisningspersonalet skal vurdere om ein elev treng spesialundervisning, og melde frå til rektor når slike behov er til stades. Skolen skal ha vurdert og eventuelt prøvd ut tiltak innanfor det ordinære opplæringstilbodet med sikte på å gi eleven tilfredsstillande utbytte før det blir gjort sakkunnig vurdering»
Spesialundervisning Alle elever har rett til forsvarlig utbytte av opplæringen. Det må foretas en løpende og systematisk vurdering av om alle elever får et tilfredsstillende utbytte av opplæringen. Har skolen en rutine som sikrer vurdering av tiltak og gjennomføring av tiltak for elever som ikke får tilfredsstillende utbytte
Individuell opplæringsplan Opplæringsloven 5-5 «Reglane om innhaldet i opplæringa i denne lova og i forskrifter etter denne lova gjeld for spesialundervisning så langt dei passar. For elev som får spesialundervisning, skal det utarbeidast individuell opplæringsplan. Planen skal vise mål for og innhaldet i opplæringa og korleis ho skal drivast. Også avvikande kontraktvilkår for lærlingar kan fastsetjast i den individuelle opplæringsplanen.»
Halvårsvurdering (gjelder for alle elever) Forskrift til opplæringsloven 3-13 «Halvårsvurdering i fag er ein del av undervegsvurderinga og skal syne kompetansen til eleven i forhold til kompetansemåla i læreplanverket. Ho skal også gi rettleiing om korleis eleven kan auke kompetansen sin i faget. Det skal bli gitt halvårsvurdering utan karakter gjennom heile grunnopplæringa.»
Årsrapport (gjelder elever med spesialundervisning) Opplæringsloven 5-5 «Skolen skal kvart år utarbeide skriftleg oversikt over den opplæringa eleven har fått, og ei vurdering av utviklinga til eleven. Skolen sender oversikta og vurderinga til eleven eller til foreldra til eleven og til kommunen eller fylkeskommunen.»
Særskilt språkopplæring Opplæringsloven 2-8 «Elevar i grunnskolen med anna morsmål enn norsk og samisk har rett til særskild norskopplæring til dei har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen. Om nødvendig har slike elevar også rett til morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar. Morsmålsopplæringa kan leggjast til annan skole enn den eleven til vanleg går ved. Når morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring ikkje kan givast av eigna undervisningspersonale, skal kommunen så langt mogleg leggje til rette for anna opplæring tilpassa føresetnadene til elevane. Kommunen skal kartleggje kva dugleik elevane har i norsk før det blir gjort vedtak om særskild språkopplæring. Slik kartlegging skal også utførast undervegs i opplæringa for elevar som får særskild språkopplæring etter føresegna, som grunnlag for å vurdere om elevane har tilstrekkeleg dugleik i norsk til å følgje den vanlege opplæringa i skolen. «
CASE 1 Elev B har i løpet av første halvår skoleåret 2013/2014 hatt en fagsamtale med lærer i norsk samtidig med halvårssamtalen. Elev B er for så vidt fornøyd med tilbakemeldingene. Han har fått vite at han kan forvente karakteren 3 i faget norsk, om han fortsetter å jobbe slik han gjør. Selv trodde han at han kunne få karakteren 4, men han synes at 3 også er bra. Da kan han bare fortsette som før. Hva er galt her?
RefLex
RefLex Hva? Hvorfor? Hvordan?
Hva er RefLex? Utgangspunkt: egenvurderingsskjema Vurdere om skolens praksis er i samsvar med regelverket Webbasert - Enkel bruk - Tilgang støttemateriell Nasjonale temaer Hovedbrukere av RefLex: - Skoler (lærere og ledelse) - Skoleeiere (offentlige) - Fylkesmannen kan bruke RefLex ved tilsyn - Bruk er frivillig
Hva kan RefLex bidra med? Innsikt i hva regelverket krever Refleksjon over egen praksis Oversikt over ulik praksis og ulike vurderinger: - på den enkelte skole - mellom skolene Gi grunnlag for å velge tiltak som tar tak i utfordringene
Hvordan bruke RefLex? Pålogging via UBAS fra 2015 Må svare ja eller nei Redegjørelse og dokumentasjon valgfritt Egen? knapp per spørsmål - forklarer begreper i spørsmålet - lenke til lovgrunnlaget Før en egenvurdering, må dere avklare: - Hvem skal svare? - Hvor omfattende / samordning? - Gjennomgang av spørsmålene i fellesskap?
Hvordan sammenligne egenvurderinger i RefLex: Velg hvilke som skal sammenlignes: - internt på skolen - mellom skoler - bare ledelsen eller bare lærerne Sammenstill spørsmålene - ja og nei spørsmål for spørsmål - filtrer ev. bare på nei- eller ja-svar - mulig å eksportere til excel Analyser ved å se på: - skolen internt: samlet eller sprikende - områder med størst utfordringer - skoler med størst utfordringer
For egenvurderinger i RefLex gjelder også at: Skoleeier kan gi Fylkesmannen tilgang ved tilsyn: - god sammenstilling av svar og dokumentasjon - god oversikt - effektiv kanal Skolen åpner egenvurdering for skoleeier Lagres ett år i verktøyet utlasting til word for arkivering. Må ikke inneholde opplysninger som identifiserer en person
www.udir.no/reflex JANUAR 2015