PROSJEKTPLAN. Prosjektfase 3:



Like dokumenter
PROSJEKTSKISSE. Prosjektfase 5 REVISJON. Sjekke om kvalitetssystemet praktiseres som planlagt, og at det gir de virkningene vi ønsker.

PROSJEKTRAPPORT UTVIKLING AV ET KVALITETSSYSTEM - MED TESTING PÅ SENTRALE KVALITETSOMRÅDER I FIRE BOFELLESSKAP.

PROSJEKTSKISSE- OG PLAN

REVISJONSRAPPORT. Et samarbeidsprosjekt mellom Årstad bydel, Fyllingsdalen bydel og Høgskolen i Bergen, vernepleierutdanningen.

FYLLINGSDALEN BYDEL Avdeling for tjenester til funksjonshemmede KVALITETSHÅNDBOK

Prosjekt: Kvalitetsutvikling og kvalitetssikring i tjenester til utviklingshemmede

PROSJEKTSKISSE- OG PLAN

Kokebok for å oppdatere språk og innhold i tekster

Saksframlegg Referanse

Systematisk kvalitetsarbeid innen helse/ velferd - "Jakten på stadig forbedring"

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen

P14b Forbedringsverksted

Dialogmøte økonomi, Fylkesmannen

Ofte stilte spørsmål.

Få oversikt. Ta kontroll.

Innspill fra arbeidsverksted

TIPS! Forfatter og Copyright Johan Bruland. TLF.:

PROSJEKTRAPPORT KARTLEGGING AV KVALITETSINDIKATORER I TJENESTER TIL UTVIKLINGSHEMMEDE I BOFELLESSKAP

KRITERIER FOR EVALUERING AV UNIVERSITETERS OG HØGSKOLERS KVALITETSSIKRINGSSYSTEM FOR UTDANNINGSVIRKSOMHETEN

KVALITETSSTYRINGSSYSTEMET VED IMB MASKINER

Verdier og politikker

MØTEINNKALLING. Forfall meldes til sekretariatet på epost, Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Intern kontroll i Toll- og avgiftsetaten - Kontinuerlig forbedring av det uformelle styringsog kontrollmiljøet

INNLEDNING. Kjære medarbeider,

Styremøte i Helse Finnmark HF Dato. 18. mai 2011

I Gnist Barnehager er vi stadig i utvikling. I etterkant av alle aktiviteter og prosjekter skal barnas reaksjoner og tilbakemeldinger danne grunnlag

ERFARINGER MED IMPLEMENTERING OG BRUK AV BUFDIR SINE RETNINGSLINJER «SEKSUELLE OVERGREP MOT VOKSNE PERSONER MED UTVIKLINGSHEMMING» I KRISTIANSUND

DØNNA KOMMUNE SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Martin Grønås Arkiv: A20 &30 Arkivsaksnr.: 11/507

Kvalitet i barnehagen

Hver barnehage må ha en styrer

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen

Melding om Fylkesmannens systemtilsyn med helse, - omsorgs, - og barnevernstjenesten i Byrådsavdeling for helse og omsorg

Prosjektet Frisklivsdosetten. Statusrapport

K Kvalitetsplan

Organisering av kvalitetsutvalg og pasientsikkerhetsutvalg

Rådmannens fagstab. Stillingsbeskrivelser

Utviklingsprosjekt. Prosjektveiledning

Innherred samkommune. Kvalitetskommune-samarbeid. Vi har søkt! Anne Grete Wold Organisasjonsenheten Innherred samkommune

Hvordan bruker Oslo kommune HMS Styring på ulike nivåer i virksomheten 1.april HMS Styring

Ungdomsråd i helseforetak Hvorfor og hvordan? Prinsipper og retningslinjer for reell ungdomsmedvirkning

Kvalitetsutviklingssystem Rennesøy kommune: Skole, SFO og barnehage

Levanger kommune Rådmannen

ADMINISTRATIVE BESTEMMELSER

Videreføring av utviklingsarbeid kompetanse for mangfold Kritiske faktorer

KomUt-prosjektet i Møre og Romsdal Informasjonsbrev pr 1. nov. 2015

Strategier StrategieR

Oslo kommune Bydel Nordre Aker Avdeling for helse og omsorg

UTKAST. Strategi for sikkerhets- og kvalitetskultur i Rogaland fylkeskommune. Versjon august 2012

Handlingsplan mot mobbing

PROSJEKTPLAN: Kvalitetsutvikling av spesialundervisning i Oppland Fylkeskommune Prosjektnummer: Prosjekteier Prosjektansvarlig Prosjektleder

Notat. Bistandsprosjekt - Høgskolen i Nesna Andre statusrapport. Kunnskapsdepartementet Agenda Dato: Emne: Til: Fra:

Kartleggingsverktøy og kartleggingsprosesser i kommunale tjenester til utviklingshemmede

Grunnmur. Velferdsteknologi Felles grunnmur. Midt-Buskerud

Ny Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017)

Tillitsbasert styring og ledelse i Oslo kommune

Vedlegg 3: Egenrapporteringsskjema for agenter / importører

Ledelse og kvalitetsforbedring. Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse- og omsorgssektoren

MEDARBEIDERSAMTALER I GÁIVUONA SUOHKAN / KÅFJORD KOMMUNE

VERDIER OG ETIKK I CRAMO

ÅRSPLAN Pasient- og pårørendearbeid. Nettverk i kreftomsorg og lindrende behandling i Helse Bergen foretaksområde

Tabell: Ansvar, roller og oppgaver knyttet særlig til arbeid med kvalitetsrapport og kvalitetsutvikling

Revisjon av IKT-området i en mindre bank

Registreringspakke for bruk av. Livets siste dager Plan for lindring i livets sluttfase

LEDELSE AV KVALITETSARBEID

1 MÅL OG RAMMER ORGANISERING BESLUTNINGSPUNKTER, OPPFØLGING OG MILEPÆLER RISIKOANALYSE GJENNOMFØRING AVTALER...

Bakgrunn: Varsel om pålegg, Arbeidstilsynets God Vaktkampanje har avdekket avvik knyttet til ubalanse mellom oppgaver og ressurser.

Per styremøte

Prosjektrapport for Hempa barnehage, Antall, rom og form og Engelsk

FORORD. Karin Hagetrø

Pasientsikkerhet i tjenesten til mennesker med psykisk utviklingshemming Elektroniske tavler. Elisabeth Lohne Edvardsen Rådgiver USHT

Kvalitetsutviklingsdokumenter

NOTAT. Rutiner for kvalitetssikring av praksis GLU 5 10 Høgskolen i Sør-Trøndelag, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning.

HØRING OM BESLUTNINGSPROSESSER I KOMITE FOR HELSE OG SOSIAL 11. JANUAR 2018 HILDE HEGGELIEN ETATSDIREKTØR HJEMMEBASERTE TJENESTER

TJENESTERAPPORT TIL KOMMUNESTYRET I HEMNE

Fellesskap, kultur og konkurransekraft

Prosedyre for interne undersøkelser av hendelser

Medarbeiderdrevet innovasjon jakten på beste praksis

3 Arna Eldresenter: Arna bydelsstyre ber om at det årlige tilskuddet til Arna Eldresenter økes med kr ,- som tilskudd til utvidet åpningstid.

Ledelse og. kvalitetsforbedring. Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helseog omsorgssektoren

Sammen Barnehager. Mål og Verdier

Avdeling for Elevservice

Hvordan kan vi vite om tiltakene vi iverksetter er nyttige?

KVALITETSARBEID I ASKIMBARNEHAGEN ASKIM KOMMUNE

Forskrift om ledelse og kvalitetsforbedring i helse og omsorgstjenesten. Sundvollen Julie Wendelbo SFF/ USHT

Oslo kommune Bydel Østensjø Bydelsadministrasjonen. Møteinnkalling 1/13

Spesialpedagogisk hjelp i barnehage 5.7. Ansvar- og rolleavklaring. Kvalitetssikring

Kvalitetsforbedring i helsevesenet - En medisinstudents perspektiv

Sak: Kvalitetssikringssystem ved Universitetet i Nordland

Innherred samkommune. Kvalitetskommune. Hvorfor, hvordan og for hvem? Anne Grete Wold Organisasjonsenheten Innherred samkommune

Saksbehandler: Reidar Bråtveit Arkiv: 430 Arkivsaksnr.: 15/1320. Hovedutvalg administrasjon

HÅNDTERING AV KRISESITUASJONER FORSLAG TIL HANDLINGSPLAN

Institusjonell plan for gjennomføring av medarbeiderundersøkelse 2015 (MU-15). godkjent i Høgskolens strategiske ledergruppe- Innhold

Oppfølgingsansvar iht internrevisjonen. Tiltak nr i rapport 1/2013. Internrevisjonens anbefaling

Læringsnettverk for gode pasientforløp for eldre og kronisk syke. Bedre samhandling mellom NLSH Bodø og Bodø kommune

Implementering av forbedringsarbeid og pasientsikkerhet i kommuner i Hordaland

ARBEIDSGIVERPOLITIKK. Lebesby kommune

SAK NR STRATEGI FOR KVALITET OG PASIENTSIKKERHET FOR SYKEHUSET INNLANDET VEDTAK:

Brosjyren inneholder hovedpunkter fra dokumentet Kvalitetsstrategi for Helse Midt-Norge. Du kan laste ned hele dokumentet fra

Transkript:

PROSJEKTPLAN Prosjektfase 3: Implementering av utviklet kvalitetssystem i avd. for tjenester til funksjons/utviklingshemmede i Fyllingsdalen og Årstad bydel. Et samarbeidsprosjekt mellom Årstad bydel, Fyllingsdalen bydel og, vernepleierutdanningen. Bergen 07.08.2001

BYDELENS IMPLEMENTERING AV KVALITETSSYSTEMET. Bakgrunn Vi har nå gjennomført to prosjektfaser; først har vi kartlagt konkrete kjennetegn for kvalitet, deretter har vi utviklet og testet et kvalitetssystem som gir retningslinjer for kvalitetsutvikling og kvalitetssikring av tjenestene. Det virkelige kvalitetsarbeidet starter først til høsten da kvalitetssystemet skal implementeres i bydelene. Ressurser brukt i de to første fasene legitimeres først hvis suksess i implementeringsfasen. Det er viktig at det her satses. Som nevnt i referat fra sist styringsgruppemøte skal kvalitetssystemet være informativt nok til at det kan taes i bruk. Her vises hvilke interne kvalitetskrav som bydelene på bakgrunn av første prosjektfase nå stiller til tjenestene. Det beskrives en arbeidsprosess for kontinuerlig forbedring av tjenestene, og retningslinjer i form av prosedyrer viser hvordan gjennomføre arbeidet med kvalitetsutvikling og kvalitetssikring av tjenestene. Bydelene har ikke gitt tilbakemeldinger som skulle tilsi at kvalitetssystemet er utilnærmelig, eller vanskelig å forstå. Underforstått oppfattes det som oversiktlig og tilgjengelig. I implementering forutsettes det altså at bydelene selv kan ta i bruk kvalitetssystemet slik det nå foreligger da etter bolker med opplæring og støttende bistand fra. HIB vil til høsten med andre ord ikke være så aktivt deltakende som i de to foregående prosjektfaser. Av dette vil ansvar og oppgaver i implementering hovedsakelig måtte plasseres hos avdelingssjefene og avdelingslederne, HIB sin rolle vil stort sett gå på opplæring og oppfølging i dette arbeidet. Opplæring (HIB sitt ansvar) Opplæring av alle avdelingslederne og avdelingssjefer i bydelene: De må få inngående kjennskap til de ulike delene i kvalitetssystemet, og til viktige kvalitetsprinsipper. Fokus på kvalitetsstyring og ledelse i arbeid etter retningslinjer i kvalitetssystemet. Informasjon og opplæring av nøkkelpersoner i boligene; hoved/primærkontakter, miljøterapeuter, uformelle ledere. Med andre ord de som i kraft av sin formelle og uformelle posisjon i praksis har stor innflytelse over brukernes hverdag. De må få kjennskap til hva kvalitetssystemet inneholder og hva det betyr for måten å arbeide på. I tillegg også kjennskap til grunnleggende kvalitetsprinsipp. Opplæring av personer med grunnleggende kjennskap til data: Når kvalitetsarbeidet starter i bydelene gjennomføres kvalitetsvurderinger. Informasjonen fra disse må behandles slik at den bli anvendelig når den skal presenteres på planleggingsdagen. Databehandling av kvalitetsvurderingene skjer i dataprogrammet Excel. To personer i hver bydel må læres opp i hvordan gjøre dette.

Oppfølging på avdelingsnivå (HIB sitt ansvar) Fra og med medio september og ut året skal det utføres handlinger i avdelingen som skissert i kvalitetssystemet. møtene må avsette tid for å oppsummere hvordan det enkelte bofellesskap ligger an jamfør etterlevelse av kvalitetssystemet, erfaringer bør utveksles, og eventuelle hinder i gjennomføring diskuteres og elimineres. Fra og med medio september bør det avsettes tilstrekkelig tid til dette på avdelingsledermøte. Det er naturlig at HIB veileder og bistår på disse møtene. Hvis boligene skulle lure på hvordan utføre handlinger jamfør prosedyrer, eller andre retningslinjer i kvalitetssystemet kontaktes først nærmeste overordnet som er Gunn eller Tom. Hvis nødvendig henviser disse da spørsmål videre til HIB v/johan. Dette på bakgrunn av LEON prinsippet. Laveste effektive omsorgsnivå. Selvsagt bør det være mulig for avdelingssjef å kontakte HIB hvis de ser det som nødvendig. PROSJEKTPLAN: Gjennomføring i implementering (Bydelens ansvar) Prosjektplan på de to neste sidene viser hva som skal gjøres av hvem når bydelene skal ta i bruk kvalitetssystemet. Etterlevelse av denne prosjektplanen forutsetter aktiv og engasjert ledelse, og at en internt i bofellesskapene og på avdelingssjefsnivå prioriterer tid til dette arbeidet. Suksess betinger selvsagt også at lederne kjenner til kvalitetsprinsipper og innhold i kvalitetssystemet. Av dette må avdelingslederne og avdelingssjef i bydelen ha lest gjennom foreliggende kvalitetssystem og prosjektrapport før prosjektoppstart. Skulle en sitte igjen med ubesvarte spørsmål kan disse avklares på opplæringsdager, eller ved å kontakte Johan Bruland (HIB) på telefon 55587907. Denne planen kan brukes som et redskap i styring av arbeidet med å implementere kvalitetssystemet. ne må sørge for at oppgaver/gjøremål utføres som skissert, og avdelingssjef må følge opp og kontrollere at oppgaver gjennomføres som planlagt. Ønsker dere LYKKE TIL i dette spennende og viktige arbeidet ;-) Med vennlig hilsen, vernepleierutdanningen v/johan Bruland

PROSJEKTPLAN: Implementering av kvalitetssystem i tjenester til utviklingshemmede - FYLLINGSDALEN Hva skal gjøres Ansvarlig 36 SEPTEMBER OKTOBER NOVEMBER DESEMBER 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 Utført Planlegge møtetidspunkter mellom avd.leder/ass og hver av brukernes hoved/primærkomtakt for gjennomføring av KV 1 og 2. Kontakte pårørende og hjelpeverge for hver bruker og avtale når brukermøte i oktober. Avklare når, hvor og hvem av personalet som skal være med på planleggingsdag primo November. Opplæring av nøkkelpersoner i boligene. Opplæring av avdelingslederne i Årstad og Fyllingsdalen bydel. Opplæring av personer med grunnleggende kjennskap til data KV3: Kopiere opp og dele ut dette skjemaet til ansatte som arbeider i 50% stilling eller mer. Svarfrist 14 dager. KV 1 og 2: Avd.leder/ass. og hoved/primærkontakt ta stilling til påstander i disse skjemaene. Avvikle brukermøter. Et for hver bruker. KV 4: Kopiere opp og dele ut dette skjemaet til ansatte som arbeider i 50% stilling eller mer. Svarfrist 14 dager.

Hva skal gjøres Ansvarlig 36 SEPTEMBER OKTOBER NOVEMBER DESEMBER 37 38 39 40 41 42 43 44 45 46 47 48 49 50 51 52 Utført Behandle og systematisere informasjonen fra KV 3 Behandle og systematisere informasjonen fra KV 4 Avvikle planleggingsdag Utarbeide resultatmelding for hver av brukerne (RM1) og sende til avdelingssjef Utarbeide resultatmelding (RM2) og sende til avdelingssjef Utarbeide og sende tilbakemeldinger (TM 1 og 2) til bofellesskapene. Avdelingssjef Avd.leder/ass og hoved/primærkontakt for brukerne (alle) samles en dag for utarbeidelse av årsplanler (P 1 - en for hver bruker). Sender disse til avdelingssjef til orientering. og avdelingssjef sammen utarbeide årsplan for bedring av boligenes rammer og støttesystemer (P2). Avdelingssjef JANUAR UTARBEIDES OG SENDES EN RESULTATMELDING TIL BYRÅDSAVDELING Avdelingssjef