MØTEINNKALLING LUNNER KOMMUNE. Til medlemmer av Kommunestyret. Med dette innkalles til møte på

Til medlemmer av Kommunestyret MØTEINNKALLING Med dette innkalles til møte på Lunner rådhus, Kommunestyresalen Torsdag 26.09.2013 kl. 09.00 Se vedlagte saksliste og saksdokumenter. Tidsplan for dagen: Kl. 08.00 Møte i Trepartsorganet Kl. 09.00 Møtet settes Orientering: Status budsjettarbeid og generell økonomi Saksbehandling sak 58/13 og 59/13 Orientering om den enkelte kommunedelplan v/ komitéledere Helhetlig prioritering kommunedelplanene Saksbehandling sak 60/13 78/13 Orientering ved Ordfører og Rådmann Kl. 16.00 Møtet avsluttes Roa, 18.9.13 Jenny Eide Hemstad Fagleder Kopi legges ut på www.lunner.kommune.no

MØTEBOK Styre, råd, utvalg Møtested Møtedato: Kommunestyret Kommunestyresalen 26.09.2013 SAKER TIL BEHANDLING: Sak 58/13 Sak 59/13 Sak 60/13 Sak 61/13 Sak 62/13 Sak 63/13 Sak 64/13 Sak 65/13 Sak 66/13 Sak 67/13 Sak 68/13 Referater og orienteringer - Kommunestyret 2013 Stiftelsen Friluftsteateret Bronsebukkene - Søknad om tilleggsbevilgning Kommunedelplan Samfunnsutvikling 2014-2017, utlegging til offentlig ettersyn Kommunedelplan KommuneOrganisasjonen - revisjon 2013 Utlegging til offentlig ettersyn Kommunedelplan Kultur 2014-2017 Utlegging til offentlig ettersyn Revisjon av kommunedelplan oppvekst 2014-2017 - utlegging til offentlig ettersyn Kommunedelplan omsorg 2014-2017, planrevisjon Kommunedelplan Teknisk 2014-2017, utlegging til offentlig ettersyn 83/7 - Søknad om dispensasjon fra planbestemmelsenes krav til møneretning og takform på fritidsbebyggelse Søknad om preparering av hundeløyper med snøscooter Fastsettelse av planprogram (plan- og bygningsloven 12-9) Lunner pukkverk

Sak 69/13 Merknads- og sluttbehandling. Detaljreguleringsplan for del av Harestuengen Sak 70/13 Sak 71/13 Sak 72/13 Sak 73/13 Sak 74/13 Sak 75/13 Sak 76/13 Sak 77/13 Sak 78/13 Merknads- og sluttbehandling. Detaljregulering for del av Kjørven nedre Endringer i vedtektene for Lunner Boligstiftelse ROA BARNEHAGE OPPGRADERING (REF. P201) Etterbruk av Grua Renseanlegg Gebyrforskrift Vann og avløpsgebyr i Lunner Kommune etter offentlig høring Forskrift tømming av private avløpsanlegg - etter offentlig høring Ferdigstillelse av visuell identitet for Lunner kommune Prosjektplan for utvikling av en helhetlig stedsutviklingsveileder for Harestua - videreføring av pilotveileder Evaluering av politisk organisering i Lunner kommune, mandat, organisering og framdrift

Arkivsaksnr.: 13/229-9 MØTEBOK Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 58/13 Kommunestyret 26.09.2013 Ark.: Saksbehandler: Jenny Eide Hemstad, Fagleder REFERATER OG ORIENTERINGER - KOMMUNESTYRET 2013 REFERATNR. REFERAT: 44/13 Ordførers orientering 45/13 Rådmannens orientering 46/13 Underskriftskampanje ang. Lunner Pukkverk 47/13 Høring av forslag endringer i forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag samt invitasjon til å søke om å delta i forsøksordning med etablering av snøscooterløyper 48/13 Oppsummering fra gruppearbeid fra idedugnad Roa 10.6.2013 49/13 Rundskriv om iverksetting av endringer i kommuneloven m.m. - egenkontroll mv 50/13 Forslag til ny kommuneplan for Nannestad er på høring 51/13 Kommunedelplan for Gran sentrum revisjon - Høring og offentlig ettersyn (9 dok) 52/13 Protokoll Regionrådet 14.06.2013 53/13 Høring - forenkling i plan- og bygningsloven 54/13 Høringsuttalelse - Forslag til ny forskrift om friluftslivsaktiviteter som krever særlig aktsomhet 55/13 Regional plan for klima og energi for Oppland - Høringsuttalelse fra Regionrådet for Hadeland 56/13 Kommuneplanens arealdel 2013-2024 - 2- gangs høring - Statens vegvesen 57/13 Avvisning av sak - Anmodning om utsatt iverksetting av vedtak - kommunedelplan 58/13 Høringsdokumentet - delplaner sykehuset Innlandet HF 59/13 Oppfølging av politiske vedtak 60/13 Høringsuttalelse kommuneplan merknader til konsekvensutredningens 1c - flere hytter på Nordstrandkollen 61/13 Merknad til ny kommuneplan for Lunner Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær

Arkivsaksnr.: 13/1424-2 MØTEBOK Ark.: 223 C30 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 59/13 Kommunestyret 26.09.2013 66/13 Formannskapet 12.09.2013 Saksbehandler: Anne Grønvold, Rådgiver politikk og samfunn STIFTELSEN FRILUFTSTEATERET BRONSEBUKKENE - SØKNAD OM TILLEGGSBEVILGNING FORMANNSKAPETS VEDTAK: Saken utsettes da det er fremkommet ny informasjon i saken. Saken legges frem for behandling i Kommunestyret. Behandling og avstemming: Det ble fremmet habilitetsspørsmål om Anders Larmeruds habilitet som leder av Bronsebukkene, og Halvor Bratlie som varamedlem i styret til Bronsebukkene. Begge ble enstemmig vedtatt inhabile i hht Forvaltningslovens 6. Begge trådte ut av møtet under behandling av saken. Ordfører Harald Tyrdal, A fremmet følgende utsettelsesforslag: «Saken utsettes da det er fremkommet ny informasjon i saken. Saken legges frem for behandling i Kommunestyret.» Utsettelsesforslaget ble enstemmig vedtatt. Rådmannens innstilling: 1. Søknaden fra Friluftsteateret Bronsebukkene imøtekommes ved at det bevilges økonomisk støtte på kr 50.000,-. Beløpet belastes disposisjonsfond øremerket kultur, 2569934. 2. Lunner kommune ønsker at Hadelandskommunene før utbetaling av vedtatt tilskudd for 2014 møter Friluftsteateret Bronsebukkene og at kommunene drøfter deres holdning til videre drift av Stiftelsen Friluftsteateret Bronsebukkene.

Saksutredning: FAKTA: Friluftsteateret Bronsebukkene har etter årets oppsetninger pådratt seg et betydelig underskudd pga. lave besøkstall og lavere sponsorinntekter enn budsjettert. Jevnaker, Gran og Lunner kommuner er bedt om en ekstraordinær tilleggsbevilgning for å muliggjøre neste års forestilling. Det søkes om kr 50.000,- fra Lunner kommune. Lunner kommune har, sammen med de øvrige Hadelandskommunene og Regionrådet for Hadeland, vedtatt en opptrapping av overføringene til Friluftsteateret Bronsebukkene. Til grunn for opptrappingen er musikkteaterets strategiplan 2012 2016 med følgende målsettinger: Hovedmål Høy kvalitet, bred forankring og systematisk arbeid skal sikre et årlig besøkstall på 5-6000 innen 2016 Delmål Rekruttere flere deltakere og utvikle nye talenter Alle aktører skal få mulighet til kompetanseheving Bygge en solid organisasjon som kan drifte Bronsebukkene Etablere en velfungerende infrastruktur på spillplassen i samarbeid med grunneier Midtre Olimb Gård Etablere fast langsiktig finansiering av organisasjonen og teateroppsetningen Opparbeide et nettverk i distriktet, et samarbeid mellom Bronsebukkene og anddre kulturinstitusjoner i regionen, og gjennom dette: o Skape tilleggsaktiviteter som historie- og miljøseminar, utdeling av Bronsebukk-prisen og Bronsebukkdagene o Initiere mer forskning om og fokus på bronsealderen på Hadeland Effektmål Styrke Hadeland som kulturregion Profilere Hadelandsregionen Øke interessen for kunst, kultur og historie generelt, og bronsealderen spesielt Skape nye karrieremuligheter for Hadelandsungdommen Bidra til økt samarbeid mellom regionens øvrige kultur- og reiselivsaktører Bidra til å gjøre Hadeland attraktiv som bo- og etablererregion Bronsebukkene har satset bevisst på kvalitets økning på musikk, dramaturgi og regi. Resultatet er et kunstnerisk produkt som i dag holder svært høy kvalitet, og har potensiale til å nå ut til et stort publikum. Derfor er det beklagelig av dette publikumspotensialet ikke utløses. Bronsebukkene har i flere år engasjert profesjonell hjelp til videre markedsføring. Blant de forberedende tiltak er en publikumsundersøkelse som er besvart av vel halvparten av tilskuerne et godt empirisk grunnlag. Ut fra undersøkelsen er 26% av publikum fra Gran

kommune, 23% fra Lunner kommune og kun 9 % fra Jevnaker kommune. Av de spurte oppgir 8 av 10 at de kunne tenke seg å se Bronsebukkene igjen ved en senere anledning. Da det ble klart at Oppland fylkeskommune ville avslå søknaden om økonomisk støttet og formannskapene i Gran og Jevnaker innstilte på å avslå søknadene, sendte Friluftsteateret Bronsebukkene inn tilleggsinformasjon om endrede forutsetninger for søknaden. Søknaden om en tilleggsbevilgning på kr 50.000,- er for å kunne sikre drift ut 2013. Videre redegjøres det for videreutvikling av konseptet. Dette innebærer blant annet at det ikke gjennomføres forestilling neste år. Ideen er at det da skal lages «dager» som markerer sesongstart for reiselivet på Hadeland. Det vises til brev av 9. september for utfyllende informasjon. VURDERING/DRØFTING: Lunner kommune har involvert seg tungt og langsiktig i Friluftsteateret Bronsebukkene. Kunstnerisk har organisasjonen absolutt nådd mange mål, men det er rådmannens oppfatning at det er brukt lite ressurser på tiltak for å bringe forestillingen ut til et stort publikum, både lokalt og regionalt. Bronsebukken mottar allerede betydelige tilskudd fra Hadelandskommunen og Regionrådet. Kommunene har vedtatt en opptrappingsplan med tilskudd på kr 60.000,- i 2012, kr 80.000,- i 2013 og kr 90.000,- i 2014. Årets oppsetning hadde en samlet overføring på offentlig støtte/tilskudd på nærmere kr 400.000,- Ut i fra erfaringene rundt Friluftsteateret Bronsebukkene så langt, er rådmannen usikker på om målsettingene for en framtidig utvikling av prosjektet er realistiske og gjennomførbare, ikke minst økonomisk. Det lokale eierskapet til forestillingen synes å være relativt svak. Det er også et spørsmål om man skal satse på en forestilling med samme innhold år etter år. Her i landet er det kun noen få store, som er blitt innarbeidet som nasjonalt bærekraftige forestillinger på årlig basis, som for eksempel Slaget på Stiklestad og Peer Gynt. Her snakker vi om henholdsvis en kjent, viktig og dramatisk hendelse i Norgeshistorien og et av våre aller viktigste diktverk. Begge deler har en sentral plass i mange folks bevissthet. Det synes å være en lang veg fram for at Bronsebukkene kan opparbeide seg en posisjon både lokalt, regionalt og nasjonalt, som gir tilstrekkelig grunnlag for en solid kunstnerisk utvikling og drift. Det synes klokt å tenke alternative aktiviteter som beskrevet i brev av 9. september, hvor en ikke har forestilling hvert år, men har alternerer med andre aktiviteter. Friluftsteateret Bronsebukkene beskriver i sine tilleggsopplysninger at de har ideer om noen «dager» som markerer sesongstart for reiselivet på Hadeland. De sier at de allerede har kontakt med Hadeland og Ringerike Reiseliv, som sier de er positive til ideen og vil stå som koordinator. Friluftsteateret Bronsebukkene ønsker å få med flest mulig bedrifter til å ha aktiviteter disse «dagene», slik at det kan selges spennende pakketurer til Hadeland. Bronsebukkenes bidrag tenker de blir aktiviteter innen teater/underholdning. Lunner kommune blir i budsjettsammenheng stilt overfor harde økonomiske prioriteringer. Å behandle en søknad som denne løsrevet fra øvrige prioriteringer kan synes uheldig. Som

eksempel kan nevnes at det i Kommunedelplan Kultur 2013 2016 er vedtatt at bevilgningene til Kulturskolen skal økes med 20% i 4-årsperioden. Dette har ikke vært mulig. Det hadde derfor vært ønskelig at søknad om støtte ble behandlet som en del av den ordinære budsjettprosessen. En ser imidlertid at dette kan være vanskelig, da Friluftsteateret Bronsebukkene, slik en forstår søknaden, ikke har økonomi til drift ut inneværende år. Friluftsteateret Bronsebukkene har trukket søknadene om støtte som er sendt til Gran og Jevnaker kommuner. Søknadene har vært behandlet i formannskapene i disse kommunene med negativt resultat. Alternative løsningsforslag. Alternativ 1: Søknad fra Friluftsteateret Bronsebukkene om tilleggsbevilgning på kr 50.000,- i 2013 avslås. Alternativ 2: 1. Realitetsbehandling av søknaden utsettes. 2. Hadelandskommunene bør møte Friluftsteateret Bronsebukkene og drøfte kommunenes holdning til videre drift av Stiftelsen Friluftsteateret Bronsebukkene Alternativ 3: 1. Søknaden fra Friluftsteateret Bronsebukkene imøtekommes ved at det bevilges økonomisk støtte på kr 50.000,-. Beløpet belastes disposisjonsfond øremerket kultur, 2569934. 1. Lunner kommune ønsker at Hadelandskommunene før utbetaling av vedtatt tilskudd for 2014 møter Friluftsteateret Bronsebukkene og at kommunene drøfter deres holdning til videre drift av Stiftelsen Friluftsteateret Bronsebukkene. Konklusjon Rådmannen vurderer det som ønskelig at Hadelandskommunene hadde samordnet sin behandling av søknad om tilleggsbevilgning fra Friluftsteateret Bronsebukkene. Da dette kan by på utfordringer før kommunestyrets behandling av denne saken, anbefaler rådmannen at slike drøftinger gjennomføres med tanke på videre drift og utbetaling av vedtatt tilskudd for 2014. Det kan imidlertid få uønskede konsekvenser om Friluftsteateret Bronsebukkene ikke klarer i videreføre driften ut året 2013. På denne bakgrunn fremmer rådmannen følgende innstilling: 1. Søknaden fra Friluftsteateret Bronsebukkene imøtekommes ved at det bevilges økonomisk støtte på kr 50.000,-. Beløpet belastes disposisjonsfond øremerket kultur, 2569934. 2. Lunner kommune ønsker at Hadelandskommunene før utbetaling av vedtatt tilskudd for 2014 møter Friluftsteateret Bronsebukkene og at kommunene drøfter deres holdning til videre drift av Stiftelsen Friluftsteateret Bronsebukkene.

DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: 13/11414 Stiftelsen Friluftsteateret Bronsebukkene - Søknad om tilleggsbevilgning. 13/1424-3 Stiftelsen Friluftsteateret Bronsebukkene Tilleggsopplysninger Øvrige dokument: Avsender:Stiftelsen Friluftsteateret Bronsebukkene Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Friluftsteateret Bronsebukkene, post@bronsebukkene.no Gran kommune, postmottak@gran.kommune.no Jevnaker kommune, postmottak@jevnaker.kommune.no Økonomiavdelingen Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær

Arkivsaksnr.: 12/2376-9 MØTEBOK Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 60/13 Kommunestyret 26.09.2013 Ark.: Saksbehandler: Anne Grønvold, Rådgiver politikk og samfunn KOMMUNEDELPLAN SAMFUNNSUTVIKLING 2014-2017, UTLEGGING TIL OFFENTLIG ETTERSYN Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven FORMANNSKAPETS INNSTILLING: Kommunedelplan Samfunnsutvikling 2014 2017 legges ut til offentlig ettersyn i perioden 27.9. 7.11. med følgende endring: Under punkt 3.1. Tiltaksplaner investeringer: Parkeringsplasser: Beløp for 2014 tas bort og vedtaket settes til P1

Årsmelding LUNNER KOMMUNE Saksutredning: BAKGRUNN Kommunestyret vedtok 25.10.2012 sak 105/12 Kommunal planstrategi 2013 2017. I denne planstrategien er det vedtatt at vi skal ha følgende planstruktur: Planstrategi for Lunner kommune Kommuneplan Samfunnsdel: Fastsetter målsettinger for følgende tema: befolkningsutvikling, tettstedsutvikling, klima og energi, folkehelse og næringsutvikling inkl. landbruk. Fastsetter strategiske valg for å nå disse målene, knyttet til den enkelte kommunedelplan Arealdel Skal angi hovedtrekkene i arealdisponeringen og rammer/ betingelser for nye tiltak, samt hvilke hensyn som må ivaretas. K-delplan Samfunnsutvikling K-delplan Kommuneorganisasjon K-delplan Kultur K-delplan Oppvekst K-delplan Omsorg K-delplan Teknisk Temaplaner: Landbruk Biologisk mangfold Vanndirektiv Samfunnssikkerhet Næring Temaplaner: IKT-strategi Beredskap streik Strategisk kompetansestyring Lønnspolitisk plattform Folkevalgtopp læring Temaplaner: Regional bibliotekplan Rusmiddelpolitisk handlingsplan Temaplaner: Kvalitetssikring leseog skriveopplæring Rusmiddelpolitisk handlingsplan Temaplaner: Rusmiddelpolitisk handlingsplan Alkoholpolitiske Retningslinje Hovedrap. samhandling srefirmen Temaplaner: Vedlikehold Skyssreglement Handlingsprogram/økono miplan: 4-årig plan. Inneholder målsettinger, tiltak, strategiske valg og budsjett. Målekart (Forventning/anerkjennelsesdialog for rådmann) 4-års perspektiv Rulleres hvert år. Omfatter rullering av handlingsdelen i alle sektorplaner Strategiene fra kommeplanen refereres Delmål bestemmes her eller tas fra sektorplaner. Tiltak 12-års perspektiv kan være investeringer, omstilling, arbeidsoppgaver Revideres/vurderes m.m. revidert hver 4. år Planstrategiens kap. 5 prioriterer planarbeidet i perioden 2013 2016. Alle seks kommunedelplaner skal revideres inneværende år. Planstrategien skisserer i kap. 4.2 en struktur i den enkelte plan tilsvarende gjeldende planer, men gir åpning for at strukturen kan endres dersom det er ønskelig. Det er administrativt gjort en vurdering av dette og det foreslås å forenkle planverket noe. Følgende struktur forslås: Kap. 1 Sammendrag Dette skal begrenses til 1 side Kap. 2 Mål og strategiske valg Antall målsettinger pr. tema/tjeneste begrenses i kommunedelplanene til 3 målsettinger. Det er disse som det skal rapporteres på i årsmeldingen. Tjenestestedene

kan i tillegg utarbeide målsettinger for sitt tjenestested i sine målkart. Disse rapporteres administrativt. Kap. 3 Tiltaksplaner Dette gjelder både investering og drift. Kap. 4 Kommunalt vedtatt føringer Dette er føringer fra kommuneplanen, kommunal planstrategi og vedtak knyttet til Kommune 1.1. og skal være gjennomgående for alle kommunedelplanene. I tillegg kan den enkelte plan ha andre kommunale vedtak som bør framkomme her. Eksempelvis kan dette være føringer knyttet til Samhandlingsreformen for Kommunedelplan Omsorg. Kap. 5 Utfordringer denne planen skal ta stilling til Dette kapitlet skal beskrive de overordnede utfordringer som denne kommunedelplanen skal forholde seg til de neste fire årene. På denne måten søker en å skape reelt innhold i planarbeidet og at viktige saker bringes inn i en helhet i planen i større grad enn som enkeltsaker gjennom året. Kap. 6 Tilhørende dokumenter Tall og statistikk er nå tatt ut av plandokumentene. Dette produseres i hovedsak som et vedlegg til årsmeldinga og gjenbrukes som faktagrunnlag i planarbeidet. Sentrale føringer er også tatt ut av plandokumentene og blir et tilhørende dokument. For øvrig er tilhørende dokumenter det samme som har vært betegnet som vedlegg tidligere. Kap. 5 i gjeldende planer (statusbeskrivelse) utgår og legges nå over i dokumentet «Dette forteller tall og statistikk». Sammen med årsmelding bør det inngå som et grunnlag for planen. Kap. 4 Kommunalt vedtatte føringer Kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 og den Kommunale planstrategi 2013 2016 som er vedtatt for Lunner, fastlegger hvilke temaer som skal ha særlig fokus de neste fire årene. I tillegg har kommunestyret i forbindelse med Handlingsprogram/økonomiplan 2013 2016 og årsbudsjett 2013 vedtatt mandat, struktur, organisering og framdrift i forhold til Kommune 1.1. Det stiller krav til økonomisk balanse og innebærer også at rådmannen skal legge fram et forslag til økonomiplan og årsbudsjett som er i balanse. Disse føringene er gjengitt i kommunedelplanenes kapittel 4.

Framdriftsplan For kommunedelplan Samfunnsutvikling er følgende framdriftsplan utarbeidet: KOMMUNE- DELPLAN KAP 5, PLAN- UTFORDRING ER Kap 2, mål og strategiske valg Kap. 3, tiltak Hele planen ARENA Arbeidsmøter (ger, oled, gudbrand, tma, ang, Kari D) 15 11 25 PUF 23 24 Mal for saksframlegg klart 19 JAN FEB MARS APRIL MAI JUNI JULI AUG SEPT OKT NOV DES Skrivefrist 3 Gjennomgang av saker til FMSK/Komiteer 6 Formannskapet 16 Lederkonferanse 15 Arbeidsmøter (ger, oled, gudbrand, tma, ang, Kari D.) 21 PUF 22 Mal for saksframlegg klart 14 Skrivefrist 24 Gjennomgang av saker til FMSK/Komiteer 27 Formannskapet 6 Arbeidsmøter (ger, oled, gudbrand, tma, ang, Kari D) 13 PUF 15.-16. Gjennomgang av saker til FMSK/Komiteer 2 Formannskapet 12 Lederkonferanse 21 Formannskapet 26 Kommunestyret 26 Offentlig ettersyn 27 7 Formannskapet 28

Kommunestyret 12

Fakta Formannskapet har hatt Kommunedelplan Samfunnsutvikling 2014 2017 til behandling i tråd med framdriftsplanen. Det er gitt innspill i disse møtene som er innarbeidet i rådmannens innstilling til planforslag. Målsettinger under tema landbruk er bearbeidet slik at alle tre Hadelandskommunene har tilsvarende målsettinger. Dette som følge av innspill på IS-møte (IS = interkommunalt samarbeid) våren 2013. Tiltaksplan investering: Innkjøp av klimavennlige biler til tjenestekjøring er vedtatt i Handlingsprogram 2013 2016 og er således ikke vurdert. Av nye tiltak er det foreslått kr 900 til etablering av parkeringsplasser. Dette i tråd med strategier om å øke tilgjengeligheten til utmark og badeplasser. Beløpet er satt i forhold til en antakelse om hva kommunen kan bruke på formålet. Kommunens rolle i forhold til å ha klargjorte næringsarealer i kommunen oppleves uavklart. Tiltaket er satt opp uten beløp, slik at det politisk kan tas stilling til om dette skal inngå i kommuneplanen. Det er imidlertid viktig at den politiske viljen er synlig i den planen som legges ut til offentlig ettersyn. Pendlerparkering Grua sør og Harestua er satt opp som et P1-vedtak. Dette for at tiltaket kan utredes og konkretiseres. Dette som et tiltak hvor en legger til rette for bruk av kollektiv transport. Tiltaksplan drift: Nye tiltak her er knyttet til stedsutvikling på Harestua og på Roa, jfr. strategier i planens kap. 2. Driftsbudsjettet Kommuneproposisjonen for 2014 gir oss ca 8,5 mill. kr i økte frie inntekter i forhold til i 2013. I hovedsak er dette knyttet til demografiendringer. I budsjett 2013 ble frie inntekter økt med 4 mill. kr basert på en forventet økning i folketall, og i tillegg ble budsjettet saldert med 3,7 mill. kr mot frie inntekter. Folketallet har ikke steget like mye som forventet. Vi ser at økningen fra 2013 til 2014 dermed i stor grad er forskuttert i 2013. I tillegg har kommunestyret vedtatt at det skal budsjetteres med et overskudd på 1% til investeringer. Finanskostnader vil øke med i størrelsesorden 1,5 mill. kr.

Vi vil komme nærmere tilbake med detaljer knyttet til videreført budsjett, men hovedbudskapet er at vi har omtrent det samme handlingsrommet i 2013 som i 2014 før nye tiltak. Dette innebærer at vi ikke kan innføre nye tiltak av vesentlig omfang uten å kutte på et annet område. Nye R, F og V-tiltak i samletabell for alle planene beløper seg til i underkant av 7 mill. kr. Plangruppene oppfordres derfor til å foreta en kritisk gjennomgang av sine tiltak med tanke på hva som skal prioriteres inn. I tillegg er det ønskelig med signaler om mulige innsparinger innenfor de enkelte planområdene, jfr. arbeidet med Kommune 1.1. Det vil trolig være slik at noen områder vil spare mer enn de legger inn, mens andre planområder må legge inn nye tiltak som overstiger det som kan identifiseres av innsparingsmuligheter innen den samme planen. Investeringsbudsjettet Investeringsnivået må ses i sammenheng med tilgjengelig finansiering. Finansiering kan være egenkapital i form av fond, mva-refusjon på investeringer, tilskudd eller låneopptak. Det er ingen tilgjengelige ubundne fond av betydning. Hva som vil være et forsvarlig låneopptak, er ikke enkelt å definere. En tilnærming til problemstillingen er å justere dagens nivå på lånegjeld med inflasjon, befolkningsvekst og betalte årlige avdrag. Dersom kommunen låner mer enn dette beregnede tallet, vil finanskostnadene øke og det må dekkes opp ved å kutte et annet sted i budsjettet. En slik øvelse viser at Lunner kommune nøytralt kan ta opp ca 113 mill. kr i den neste 4-årsperioden (14 mill. kr i 2014, og deretter 30-35 mill. kr per år). I tillegg kommer VA og andre selvfinansierende lån. Dersom lånegjelden økes utover dette, økes finanskostnadene med ca kr 65.000,- pr 1 mill. kr i øket lånenivå. Renten er forventet å ligge omtrent uendret i 2014 sammenlignet med 2013, og det er ikke lagt inn noen buffer for en eventuell renteendring. Renten er forventet å stige noe i 4- årsperioden. I tabellene i kap. 3, og også i øvrige investeringstabeller, er investeringsbeløpene oppgitt brutto. Dvs. at de er inkl. mva. Den mva-refusjon vedrørende investeringer som overføres fra drift til investering vil inngå som delfinansiering av investeringsprosjektene og redusere behov for låneopptak eller bruk av fond tilsvarende. I de fleste tilfellene utgjør mva 25%. Dette medfører at finansieringsbehov utgjør ca 80% av investeringens bruttobeløp. I 4- årsperioden er det imidlertid en del prosjekter som avviker fra dette. Det gjelder boliger innen omsorg som får store statstilskudd som utbetales når bygningene er ferdigstilt. En del av disse vil også ha rentekompensasjonsordninger og husleieinntekter. Disse prosjektene er omhandlet i Omsorgsplanen, og det foreligger egne kalkyler hvor disse forhold er hensyntatt. Tabellen for alle planene samlet viser at innspill til investeringstiltak langt overstiger tilgjengelig finansiering, slik at det må prioriteres. Økte driftskostnader i form av direkte driftskonsekvenser av investeringstiltakene samt økte finanskostnader ved låneopptak må innarbeides i driftsbudsjettet.

Konklusjon Formannskapet skal innstille overfor kommunestyret som skal legge forslag til Kommunedelplan Samfunnsutvikling 2014 2017 ut til offentlig ettersyn. Dette gjøres med utgangspunkt i rådmannens innstilling, eventuelt med endringer vedtatt av formannskapet og/eller kommunestyret. Rådmannen fremmer følgende innstilling: Kommunedelplan Samfunnsutvikling 2014 2017 legges ut til offentlig ettersyn i perioden 27.9. 7.11, med følgende endringer: - - - DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Kommunedelplan Samfunnsutvikling 2014 2017, rådmannens innstilling Samletabell drift (deles ut i møtet) Samletabell investering (deles ut i møtet) Oppstilling over videreført budsjett fra 2013 til 2014 (deles ut i møtet) Hva forteller tall og statistikk 2013 Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Ingen Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær

Arkivsaksnr.: 13/627-10 MØTEBOK Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 61/13 Kommunestyret 26.09.2013 9/13 Trepartsorganet 12.09.2013 8/13 Trepartsorganet 06.06.2013 6/13 Trepartsorganet 16.05.2013 4/13 Trepartsorganet 25.04.2013 Ark.: Saksbehandler: Ole Øystein Larsen, Rådgiver KOMMUNEDELPLAN KOMMUNEORGANISASJONEN - REVISJON 2013 UTLEGGING TIL OFFENTLIG ETTERSYN Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven Rådmannens innstilling til Trepartsorganet: Forslag til Kommunedelplan Kommuneorganisasjon 2014 2017 legges ut til offentlig ettersyn i perioden (27.9. 7.11.)2013 med følgende endringer: Kap. 1 Sammendrag Kap. 3 Tiltaksplaner TREPARTSORGANET LEGGER FREM SIN INNSTILLING I MØTET.

Årsmelding LUNNER KOMMUNE SAKSUTREDNING BAKGRUNN Kommunestyret vedtok den 25. oktober 2012 i sak 105/12 Kommunal planstrategi 2013 2017. I denne planstrategien er det vedtatt at kommunen skal ha følgende planstruktur: Planstrategi for Lunner kommune Kommuneplan Samfunnsdel: Fastsetter målsettinger for følgende tema: befolkningsutvikling, tettstedsutvikling, klima og energi, folkehelse og næringsutvikling inkl. landbruk. Fastsetter strategiske valg for å nå disse målene, knyttet til den enkelte kommunedelplan Arealdel Skal angi hovedtrekkene i arealdisponeringen og rammer/ betingelser for nye tiltak, samt hvilke hensyn som må ivaretas. K-delplan Samfunnsutvikling K-delplan Kommuneorganisasjon K-delplan Kultur K-delplan Oppvekst K-delplan Omsorg K-delplan Teknisk Temaplaner: Landbruk Biologisk mangfold Vanndirektiv Samfunnssikkerhet Næring Temaplaner: IKT-strategi Beredskap streik Strategisk kompetansestyring Lønnspolitisk plattform Folkevalgtopp læring Temaplaner: Regional bibliotekplan Rusmiddelpolitisk handlingsplan Temaplaner: Kvalitetssikring leseog skriveopplæring Rusmiddelpolitisk handlingsplan Temaplaner: Rusmiddelpolitisk handlingsplan Alkoholpolitiske Retningslinje Hovedrap. samhandling srefirmen Temaplaner: Vedlikehold Skyssreglement Handlingsprogram/økono miplan: 4-årig plan. Inneholder målsettinger, tiltak, strategiske valg og budsjett. Målekart (Forventning/anerkjennelsesdialog for rådmann) Planstrategiens kap. 5 prioriterer planarbeidet i perioden 2013 2016. Alle seks kommunedelplaner skal revideres inneværende år. 4-års perspektiv Rulleres hvert år. Omfatter rullering av handlingsdelen i alle sektorplaner Strategiene fra kommeplanen refereres Delmål bestemmes her eller tas fra sektorplaner. Tiltak 12-års perspektiv kan være investeringer, omstilling, arbeidsoppgaver Revideres/vurderes m.m. revidert hver 4. år Planstrategien skisserer i kap. 4.2 en struktur i den enkelte plan tilsvarende gjeldende planer, men gir åpning for at strukturen kan endres dersom det er ønskelig. Det er administrativt gjort en vurdering av dette og det foreslås å forenkle planverket noe. Følgende struktur forslås: Kap. 1 Sammendrag Dette skal begrenses til 1 side Kap. 2 Mål og strategiske valg Antall målsettinger pr. tema/tjeneste begrenses i kommunedelplanene til 3 målsettinger. Det er disse som det skal rapporteres på i årsmeldingen. Tjenestestedene kan i tillegg utarbeide målsettinger for sitt tjenestested i sine målkart. Disse rapporteres administrativt.

Kap. 3 Tiltaksplaner Dette gjelder både investering og drift. Kap. 4 Kommunalt vedtatt føringer Dette er føringer fra kommuneplanen, kommunal planstrategi og vedtak knyttet til Kommune 1.1. og skal være gjennomgående for alle kommunedelplanene. I tillegg kan den enkelte plan ha andre kommunale vedtak som bør framkomme her. Eksempelvis kan dette være føringer knyttet til Lunner kommunes «Arbeidsgiverpolitikk og verdigrunnlag». Kap. 5 Utfordringer denne planen skal ta stilling til Dette kapitlet skal beskrive de overordnede utfordringer som denne kommunedelplanen skal forholde seg til de neste fire årene. På denne måten søker en å skape reelt innhold i planarbeidet og at viktige saker bringes inn i en helhet i planen i større grad enn som enkeltsaker gjennom året. Kap. 6 Tilhørende dokumenter Tall og statistikk er nå tatt ut av plandokumentene. Dette produseres i hovedsak som et vedlegg til årsmeldinga og gjenbrukes som faktagrunnlag i planarbeidet. Sentrale føringer er også tatt ut av plandokumentene og blir et tilhørende dokument. For øvrig er tilhørende dokumenter det samme som har vært betegnet som vedlegg tidligere. Kap. 5 i gjeldende planer (statusbeskrivelse) utgår og legges nå over i dokumentet «Dette forteller tall og statistikk». Sammen med årsmelding bør det inngå som et grunnlag for planen. Kap. 4 Kommunalt vedtatte føringer Kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 og den Kommunale planstrategi 2013 2016 som er vedtatt for Lunner, fastlegger hvilke temaer som skal ha særlig fokus de neste fire årene. I tillegg har kommunestyret i forbindelse med Handlingsprogram/økonomiplan 2013 2016 og årsbudsjett 2013 vedtatt mandat, struktur, organisering og framdrift i forhold til Kommune 1.1. Det stiller krav til økonomisk balanse og innebærer også at rådmannen skal legge fram et forslag til økonomiplan og årsbudsjett som er i balanse. Disse føringene er gjengitt i kommunedelplanenes kapittel 4.

Framdriftsplan For kommunedelplan KommuneOrganisasjonen er følgende framdriftsplan utarbeidet: KOMMUNE- DELPLAN ARENA JAN FEB MARS APRIL MAI JUNI JULI AUG SEPT OKT NOV DES KAP 5, PLAN- UTFORDRINGER Arbeidsmøte ( tma, ide, hig, heh, oll) 30 PUF 23 24 Mal for saksframlegg klart 19 Skrivefrist 3 Gjennomgang av saker til FMSK/Komiteer 6 Trepartsorganet 16 Lederkonferanse 13 og 14 Kap 2, mål og strategiske valg Kap. 3, tiltak Hele planen Arbeidsmøte ( tma, ide, hig, heh, oll) 21 PUF 22 Skrivefrist 24 Gjennomgang av saker til FMSK/Komiteer 27 Trepartsorganet 6 Arbeidsmøte ( tma, ide, hig, heh, oll) 13 PUF 15.-16. Arbeidsmøte ( tma, ide, hig, heh, oll) 2 Gjennomgang av saker til FMSK/Komiteer 3 Trepartsorganet 12 10 28 Lederkonferanse 21 Formannskapet 26 Kommunestyret 26 Offentlig ettersyn 27 7 Formannskapet 28 Kommunestyret 12 Fakta Trepartsorganet har hatt Kommunedelplan Kommuneorganisasjon 2014 2017 til behandling i tråd med framdriftsplanen. Det er gitt innspill i disse møtene som er innarbeidet i rådmannens innstilling til planforslag. Til møte 12. september då har administrasjonen utarbeidet kap. 1 Sammendrag og kap. 3 Tiltaksplaner. De øvrige kapitler har organet behandlet i tidligere møter.

Tiltaksplan investering: Det er ikke foreslått nye investeringstiltak utover de som kommunestyret har vedtatt for inneværende handlingsprogramperiode 2013 2016. Det bemerkes at kostnadene til egenkapitalinnskudd KLP øker med 0,2 mill kroner. Innskuddet finansieres av driftsmidler. Tiltaksplan drift: Driftstiltak er videreført jf. kommunestyrets vedtak for inneværende periode. Det bemerkes at styrking av innkjøpssamarbeidet finansieres med fondsmidler i prosjektperioden 2013 2015. Evt. videreføring etter 2015 forutsetter bruk av driftsmidler fom 2016 med kr. 57.000,- Jf. protokoll fra IS møte 19. april 2013. Følgende nye driftstiltak er prioritert i rekkefølge: 1. IKT-utskiftinger I arbeidet med en arbeidskultur for kontinuerlig utvikling og forbedring er det avgjørende viktig at de verktøy som ledere og medarbeidere nytter i sitt daglige arbeid, ikke er til hinder for en effektiv oppgaveløsing. For å løse slike hindringer er utskifting av IKT- utstyr avgjørende viktig. 2. Seniorpolitiske tiltak Kommunestyret vedtok i sin evaluering av seniorpolitiske tiltak, jf. k-sak 27/13, med henvisning til Seniorpolitisk utvalg sitt råd «..å videreføre seniorpolitikken i henhold til gjeldende «Mål, tiltak og retningslinjer» i kommende handlingsprogramperiode 2014 2017. Budsjetterte midler, kr. 600.000,-, utgjør snaut halvparten av de midler som skal til for å videreføre seniorpolitiske tiltak på helårsbasis. Tiltaket foreslås derfor styrket med kr. 650.000,- fom 2014. Uten denne styrkingen vil tiltakene mangle finansiering fom annet halvår 2014 og de vil derved opphøre. 3. Eiendomsarkiv Det foreligger et lovkrav om brannsikkert arkiv for eiendomsarkiv herunder papirbasert arkiv. En vurderer konsekvensene for store ved en evt brann, men risikoen for forholdsvis liten for at en slik hendelse skal oppstå. Ut fra et forsvarlighets prinsipp foreslås et forprosjekt for å finne løsning på utfordringen. 4. Eiendomsskatt og alminnelig taksering I 2015 er det 10 år siden eiendomsskatten ble innført. Etter lova skal det være allmenn taksering hvert 10. år. Det betyr taksering i 2014 med virkning fom 2015. Dersom det foreligger særlige forhold, kan kommunestyret avgjøre at taksering kan skje seinere enn dette, men ikke seinere enn 3 år etter at siste allmenne taksering skulle ha skjedd (dvs innen 2017). Kommunen dekker utgiftene ved taksering. Det arbeides med å framskaffe en kalkyle over de kostnader kommunen må påregne ved en slik taksering. Det innhentes bla data fra kommuner som har gjennomført slik taksering. I Lunner omfattes om lag 4000 eiendommer av eiendomsskatt. 5. Opplæring av eiendomsskattenemnd Opplæring av folkevalgte. Aktuelt jf. prioritet 4. Alt. finansieres av driftsmidler budsjettert folkevalgte.

Andre innspill nye driftstiltak som ikke er prioritert: Etter-/videreutdanning Det arbeides med kompetansestyringsplan med tilhørende kompetanseplaner. Staten bevilger noe øremerkede midler til grunnskole, barnehage og helse, pleie og omsorg. Disse midlene fordrer kommunal egenandel. Administrasjonen vil ta opp til vurdering driftsmidler til etter-/videreutdanning når kompetanseplaner foreligger. 40 % stillingsressurs kompetanseutvikling Gjennom midler fra utviklingsprogrammet «Saman om ein betre kommune» finansieres en 40 fast % stilling. Når dette programmet avsluttes i 2015 må stillingen finansieres med egne driftsmidler. Administrasjonen vil vurdere alt finansieringsløsninger og kommer derfor tilbake til tiltaket seinere i handlingsprogramperioden. Styrke rekrutteringsarbeidet Befolkningsøkning vil fordre styrking av rekrutteringsarbeidet. Administrasjonen kommer tilbake til tiltaket på et seinere tidspunkt i h-programperioden når en har data for befolkningsutviklingen de nærmeste årene. Språkpraksis/arbeidstrening flyktninger Tiltaket støttes. Krever neppe «friske» driftsmidler. Planlegging/byggesak Kompetansehevende tiltak. Finansieres av tjenester med selvkostfinansiering. Bruker-/innbyggerundersøkelse hvert 2. år Brukerundersøkelse for tjenester gjennomføres hvert annet år. Disse har fokus på brukere og pårørende/foresatte. Resultatet fra disse bør synliggjøres i de respektive kommunedelplaner. Innbyggerundersøkelse anbefales ikke prioritert på nåværende tidspunkt. Økt inntak av lærlinger Opptrappingen følger kommunestyrets vedtak om å øke med 1 per år dvs at det er tatt inn 11 lærlinger i kommunen i år. Pga endret budsjettering (sentralisert) tas ikke foreslått tiltak inn i tiltaksplan drift. Økonomiske forhold/forhold til budsjett og økonomiplan Generelt I kommunedelplanene presenteres tabeller med tiltak. Disse tiltakene er prioritert til dels med koder. Tiltakene presenteres også i samletabeller som vedlegg til denne sak. Kodene som brukes defineres som følger: R = rettighetsutløst o Tiltak merket R har grunnlag i individuelle rettigheter i henhold til lover/forskrifter

o Tiltakene er lagt på ca samme nivå som tidligere tiltak i samme kategori, og dette er per i dag ikke lavest lovlige nivå for alle tiltakene F = føringer o Gjennomfører intensjonen i statsbudsjettet på det nivået statsbudsjettet gir o Statlige pålegg fra Fylkesmannen eller andre offentlige myndigheter V = vedtatt o Igangsatte vedtak, samt vedtak som ikke kan reverseres D = driftskonsekvens o av vedtak om investering O = ordinær o Prioriteres av plangruppene Driftsbudsjettet Kommuneproposisjonen for 2014 gir oss ca 8,5 mill. kr i økte frie inntekter i forhold til i 2013. I hovedsak er dette knyttet til demografiendringer. I budsjett 2013 ble frie inntekter økt med 4 mill. kr basert på en forventet økning i folketall, og i tillegg ble budsjettet saldert med 3,7 mill. kr mot frie inntekter. Folketallet har ikke steget like mye som forventet. Vi ser at økningen fra 2013 til 2014 dermed i stor grad er forskuttert i 2013. I tillegg har kommunestyret vedtatt at det skal budsjetteres med et overskudd på 1% til investeringer. Finanskostnader vil øke med i størrelsesorden 1,5 mill. kr. Vi vil komme nærmere tilbake med detaljer knyttet til videreført budsjett, men hovedbudskapet er at vi har omtrent det samme handlingsrommet i 2014 som i 2013 før nye tiltak. Dette innebærer at vi ikke kan innføre nye tiltak av vesentlig omfang uten å kutte på et annet område. Nye R (rettighetsutløst), F (føringer) og V (vedtatt) tiltak i samletabell for alle planene beløper seg til i underkant av 7 mill. kr. Plangruppene oppfordres derfor til å foreta en kritisk gjennomgang av sine tiltak med tanke på hva som skal prioriteres inn. I tillegg er det ønskelig med signaler om mulige innsparinger innenfor de enkelte planområdene, jfr. arbeidet med Kommune 1.1. Det vil trolig være slik at noen områder vil spare mer enn de legger inn, mens andre planområder må legge inn nye tiltak som overstiger det som kan identifiseres av innsparingsmuligheter innen den samme planen. Investeringsbudsjettet Investeringsnivået må ses i sammenheng med tilgjengelig finansiering. Finansiering kan være egenkapital i form av fond, mva-refusjon på investeringer, tilskudd eller låneopptak. Det er ingen tilgjengelige ubundne fond av betydning. Hva som vil være et forsvarlig låneopptak, er ikke enkelt å definere. En tilnærming til problemstillingen er å justere dagens nivå på lånegjeld med inflasjon, befolkningsvekst og betalte årlige avdrag. Dersom kommunen låner mer enn dette beregnede tallet, vil finanskostnadene øke og det må dekkes opp ved å kutte et annet sted i budsjettet. En slik øvelse viser at Lunner kommune nøytralt kan ta opp ca 113 mill. kr i den neste 4-årsperioden (14 mill. kr i 2014, og deretter 30-35 mill. kr per år). I tillegg kommer VA og andre selvfinansierende lån. Dersom lånegjelden økes utover dette, økes finanskostnadene med ca kr 65.000,- pr 1 mill. kr i øket lånenivå.

Renten er forventet å ligge omtrent uendret i 2014 sammenlignet med 2013, og det er ikke lagt inn noen buffer for en eventuell renteendring. Renten er forventet å stige noe i 4-årsperioden. I tabellene i kap. 3, og også i øvrige investeringstabeller, er investeringsbeløpene oppgitt brutto. Dvs. at de er inkl. mva. Den mva-refusjon vedrørende investeringer som overføres fra drift til investering vil inngå som delfinansiering av investeringsprosjektene og redusere behov for låneopptak eller bruk av fond tilsvarende. I de fleste tilfellene utgjør mva 25%. Dette medfører at finansieringsbehov utgjør ca 80% av investeringens bruttobeløp. I 4- årsperioden er det imidlertid en del prosjekter som avviker fra dette. Det gjelder boliger innen omsorg som får store statstilskudd som utbetales når bygningene er ferdigstilt. En del av disse vil også ha rentekompensasjonsordninger og husleieinntekter. Disse prosjektene er omhandlet i Omsorgsplanen, og det foreligger egne kalkyler hvor disse forhold er hensyntatt. Tabellen for alle planene samlet viser at innspill til investeringstiltak langt overstiger tilgjengelig finansiering, slik at det må prioriteres. Økte driftskostnader i form av direkte driftskonsekvenser av investeringstiltakene samt økte finanskostnader ved låneopptak må innarbeides i driftsbudsjettet. Konklusjon Trepartsorganet skal innstille overfor kommunestyret som skal legge forslag til Kommunedelplan Kommuneorganisasjon 2014 2017 ut til offentlig ettersyn. Dette gjøres med utgangspunkt i rådmannens innstilling, eventuelt med endringer vedtatt av formannskapet og/eller kommunestyret. Rådmannen fremmer følgende innstilling: Kommunedelplan Samfunnsutvikling 2014 2017 legges ut til offentlig ettersyn i perioden (27.9. 7.11.) 2013 med følgende endringer: - - DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Kommunedelplan Kommuneorganisasjon 2014 2017 - rådmannens innstilling Samletabell drift Samletabell investering Oppstilling over videreført budsjett fra 2013 til 2014 (utdeles i møtet) Øvrige dokument: 13/6457 Kommunedelplan KommuneOrganisasjonen - revisjon 2013 - oppdatert arbeidsdokument. 13/7838 Kommunedelplan KommuneOrganisasjonen - revisjon 2013Plandokument til behandling i trepartsorganet 6. juni 2013. 13/12490 Kommunedelplan KommuneOrganisasjonen - revisjon 2013Rådmannens planframlegg til behandling i Trepartsorganet 12. september 2013. Avsender:Trepartsorganet Avsender:Trepartsorganet Avsender:Trepartsorganet

Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær

Arkivsaksnr.: 13/784-6 MØTEBOK Ark.: C00 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 62/13 Kommunestyret 26.09.2013 13/13 Oppvekst- og kulturkomiteen 16.09.2013 7/13 Oppvekst- og kulturkomiteen 05.06.2013 6/13 Oppvekst- og kulturkomiteen 15.05.2013 Saksbehandler: Anne Grønvold, Rådgiver politikk og samfunn KOMMUNEDELPLAN KULTUR 2014-2017 UTLEGGING TIL OFFENTLIG ETTERSYN Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven OPPVEKST- OG KULTURKOMITEENS INNSTILLING: Forslag til Kommunedelplan Kultur 2014 2017 legges ut til offentlig ettersyn i perioden 29.9 7.11 med følgende endringer: Kap. 2.1 Bibliotek ny målsetting Målsetting: Det etableres moderne og funksjonelle bibliotekarealer Ambisjon: Vedtak om nye bibliotekavdelinger er effektuert, jfr. K-sak Målemetode: Rapportering i årsmelding Kap. 2.2 Barn og unge Strategier 2. kulepunkt endres til Det skal i løpet av planperioden etableres møteplass for ungdom på Grua. Det er ikke slikt tilbud i denne delen av kommunen. Det viktig å etablere lavterskeltilbud som et forebyggende tilbud til ungdommen. Dette kan realiseres ved omdisponering av midler. Kap. 2.3 Kulturskolen ny målsetting Målsetting: Øke kapasiteten slik at flere elever får tilbud i kulturskolen Kap. 3.3 Tiltaksplan drift Nytt tiltak Driftstilskudd Frivilligsentralen 2014: 140 2015: 30 2016: 30 2017: 30 (gis prioritet 1 slik at de øvrige tiltakene forskyves ned) Nytt tiltak Økt bevilgning Kulturskolen (prioritet 3) 2014: 75 2015: 75 2016: 75 2017: 75

Årsmelding LUNNER KOMMUNE Saksutredning: BAKGRUNN Kommunestyret vedtok 25.10.2012 sak 105/12 Kommunal planstrategi 2013 2017. I denne planstrategien er det vedtatt at vi skal ha følgende planstruktur: Planstrategi for Lunner kommune Kommuneplan Samfunnsdel: Fastsetter målsettinger for følgende tema: befolkningsutvikling, tettstedsutvikling, klima og energi, folkehelse og næringsutvikling inkl. landbruk. Fastsetter strategiske valg for å nå disse målene, knyttet til den enkelte kommunedelplan Arealdel Skal angi hovedtrekkene i arealdisponeringen og rammer/ betingelser for nye tiltak, samt hvilke hensyn som må ivaretas. K-delplan Samfunnsutvikling K-delplan Kommuneorganisasjon K-delplan Kultur K-delplan Oppvekst K-delplan Omsorg K-delplan Teknisk Temaplaner: Landbruk Biologisk mangfold Vanndirektiv Samfunnssikkerhet Næring Temaplaner: IKT-strategi Beredskap streik Strategisk kompetansestyring Lønnspolitisk plattform Folkevalgtopp læring Temaplaner: Regional bibliotekplan Rusmiddelpolitisk handlingsplan Temaplaner: Kvalitetssikring leseog skriveopplæring Rusmiddelpolitisk handlingsplan Temaplaner: Rusmiddelpolitisk handlingsplan Alkoholpolitiske Retningslinje Hovedrap. samhandling srefirmen Temaplaner: Vedlikehold Skyssreglement Handlingsprogram/økono miplan: 4-årig plan. Inneholder målsettinger, tiltak, strategiske valg og budsjett. Målekart (Forventning/anerkjennelsesdialog for rådmann) 4-års perspektiv Rulleres hvert år. Omfatter rullering av handlingsdelen i alle sektorplaner Strategiene fra kommeplanen refereres Delmål bestemmes her eller tas fra sektorplaner. Tiltak 12-års perspektiv kan være investeringer, omstilling, arbeidsoppgaver Revideres/vurderes m.m. revidert hver 4. år Planstrategiens kap. 5 prioriterer planarbeidet i perioden 2013 2016. Alle seks kommunedelplaner skal revideres inneværende år. Planstrategien skisserer i kap. 4.2 en struktur i den enkelte plan tilsvarende gjeldende planer, men gir åpning for at strukturen kan endres dersom det er ønskelig. Det er administrativt gjort en vurdering av dette og det foreslås å forenkle planverket noe. Følgende struktur forslås: Kap. 1 Sammendrag Dette skal begrenses til 1 side Kap. 2 Mål og strategiske valg Antall målsettinger pr. tema/tjeneste begrenses i kommunedelplanene til 3 målsettinger. Det er disse som det skal rapporteres på i årsmeldingen. Tjenestestedene

kan i tillegg utarbeide målsettinger for sitt tjenestested i sine målkart. Disse rapporteres administrativt. Kap. 3 Tiltaksplaner Dette gjelder både investering og drift. Kap. 4 Kommunalt vedtatt føringer Dette er føringer fra kommuneplanen, kommunal planstrategi og vedtak knyttet til Kommune 1.1. og skal være gjennomgående for alle kommunedelplanene. I tillegg kan den enkelte plan ha andre kommunale vedtak som bør framkomme her. Eksempelvis kan dette være føringer knyttet til Samhandlingsreformen for Kommunedelplan Omsorg. Kap. 5 Utfordringer denne planen skal ta stilling til Dette kapitlet skal beskrive de overordnede utfordringer som denne kommunedelplanen skal forholde seg til de neste fire årene. På denne måten søker en å skape reelt innhold i planarbeidet og at viktige saker bringes inn i en helhet i planen i større grad enn som enkeltsaker gjennom året. Kap. 6 Tilhørende dokumenter Tall og statistikk er nå tatt ut av plandokumentene. Dette produseres i hovedsak som et vedlegg til årsmeldinga og gjenbrukes som faktagrunnlag i planarbeidet. Sentrale føringer er også tatt ut av plandokumentene og blir et tilhørende dokument. For øvrig er tilhørende dokumenter det samme som har vært betegnet som vedlegg tidligere. Kap. 5 i gjeldende planer (statusbeskrivelse) utgår og legges nå over i dokumentet «Dette forteller tall og statistikk». Sammen med årsmelding bør det inngå som et grunnlag for planen. Kap. 4 Kommunalt vedtatte føringer Kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 og den Kommunale planstrategi 2013 2016 som er vedtatt for Lunner, fastlegger hvilke temaer som skal ha særlig fokus de neste fire årene. I tillegg har kommunestyret i forbindelse med Handlingsprogram/økonomiplan 2013 2016 og årsbudsjett 2013 vedtatt mandat, struktur, organisering og framdrift i forhold til Kommune 1.1. Det stiller krav til økonomisk balanse og innebærer også at rådmannen skal legge fram et forslag til økonomiplan og årsbudsjett som er i balanse. Disse føringene er gjengitt i kommunedelplanenes kapittel 4.

Framdriftsplan For kommunedelplan Kultur er følgende framdriftsplan utarbeidet: KOMMUNE- DELPLAN KAP 5, UTFORDRINGER ARENA Ledermøte kultur 18 Møte med bibliotek, frivilligsentral og FO 22 Møte i arbeidsgruppa 12,19,30 PUF 23 27 27 22 Mal for saksframlegg klart Skrivefrist 3 Gjennomgang av saker til FMSK/Komiteer 6 Oppvekst- og Kulturkomiteen 13 JAN FEB MARS APRIL MAI JUNI JULI AUG SEPT OKT NOV DES KAP 2, MÅL OG STRATEGISKE VALG Møte i arbeidsgruppa Lederkonferanse 15 Mal for saksframlegg klart Skrivefrist 24 PUF 22 26 Gjennomgang av saker til FMSK/Komiteer 27 Oppvekst- og Kulturkomiteen 5 KAP 3, TILTAK HELE PLANEN Lederkonferanse 21 PUF 15-16, 30 25 Gjennomgang av saker til FMSK/Komiteer 2 Oppvekst- og Kulturkomiteen 11 Formannskapet 26 Kommunestyret 26 Offentlig ettersyn 27 7 Formannskapet 28

kommunestyret 12

Innspill gitt i møte 5. juni: Oppvekst- og kulturkomiteen behandlet forslag til Kommunedelplan Kultur i sitt møte 15. mai. Det ble da gitt innspill i forhold til kap. 5 Planutfordringer og Kap. 2 Mål og strategiske valg. I sitt møte 5. juni fikk komiteen framlagt forslag til plandokument hvor innspillene fra forrige møte var vurdert og evt. innarbeidet. I tillegg skulle det i dette møtet gis innspill eller foreslås endringer i forhold til kap. 2. Mål og strategiske valg og kap. 3 Tiltak. Oppvekst- og kulturkomiteen ga innspill til temaer, momenter til videre arbeid med Kap. 2 Mål og strategiske valg og disse vil i det følgende bli kommentert. Vurdere tematisering/områdeinndeling: Barn og unge Arenaer for kultur Kulturformidling Profesjonell kulturproduksjon Frivillig kulturaktivitet Idrett Kultur og næring Kommentar: Dersom planen skulle ha endret inndeling, burde dette kommet tidlig i prosessen. En ser det ikke som naturlig at kommunen skal ha profesjonell kulturproduksjon som eget tema. Dette vil i liten grad komme inn under den kommunale virksomheten. Dagens inndeling er som følger: Bibliotek Barn og unge Kulturskolen Idrett Andre kulturaktiviteter (bl.a. kulturkontoret) Frivillig kulturaktivitet: o Innbyggere skal oppm ntres til og gis anledning til å v re k lt relt aktive innen- for et bredt spekter av kulturaktiviteter Kommentar: Dette er dekket inn under Hensikt i punkt 2.2 og 2.5 o Legge for oldene til rette for et aktivt k lt rliv både g ennom tilgang til lokaler kompetanse og økonomi Kommentar: Dette er ivaretatt i punkt 2.5, både under målsettinger og strategier o Stimulere til utvikling og nytenking i de frivillige kulturorganisasjonene Kommentar: Dette er ikke vurdert til å være en kommunal oppgave o atsing på rådgivning og veiledning for kulturlivet Kommentar: Dette er ivaretatt gjennom dagens kulturkontor

o Stimulere til samarbeid mellom frivillige kulturliv og profesjonelle Kommentar: Dette er ikke vurdert til å være en kommunal oppgave o Tilskudd til lag og foreninger Kommentar: Det ytes årlig tilskudd til lag og foreninger o Frivillighetsråd Kommentar: Dette er ivaretatt i punkt 2.5 første kulepunkt under strategier Kulturformidling: o omm nes innbyggere skal tilbys et bredt sammensatt k lt rtilb d av y kvalitet. lt rtilb dene skal v re åpne for alle av engig av alder k nn konomisk evne og kulturell eller religiøs bakgrunn. Kommentar: Vår beliggenhet i forhold til Oslo og lokale tilbud både i Hadeland kultursal og på andre arenaer medfører et bredt tilbud som ikke har begrensinger hverken i forhold til alder, kjønn eller andre forhold. o Lokalhistorie Kommentar: Lunner Historielag fikk etter søknad innvilget kr 30.000,- fra Kulturfondet. Det er administrativt en utfordring i Lunner kommune at vi både mangler ressurser og kompetanse i forhold til oppgaver knyttet til kulturminner. Dette er ikke prioritert politisk. Dette ligger ikke innenfor de oppgaver som Kulturkontoret for Lunner og Gran skal arbeide med. Aktuelt nå er kartlegging av finneminner i Mylla-området. Det er stilt krav om dette før det kan reguleres flere hyttetomter i dette området. Denne utfordringen bør beskrives i kap. 5. Barn og unge: o Kulturaktiviteter for barn og unge i alle deler av bygda Kommentar: Kommuneplanens samfunnsdel sier at vi skal understøtte ønsket utvikling av tettsteder ved å lokalisere kommunale tjenester og gode møteplasser til disse, da fortrinnsvis Harestua og Roa. «Alle deler av bygda» vurderes å være i strid med dette. o Legge til rette for brukerstyrte aktiviteter Kommentar: Det antas at dette har samme betydning som egenorganisert aktivitet. Målsettingen under punkt 2.4 om nærmiljøanlegg i tettstedene Lunner, Roa, Grua og Harestua antas å bidra som slik tilrettelegging. Det er også planlagt aktivitetspark i Klemmaparken på Harestua. o M teplasser for ngdom: etningen ( ) i l pet av planperioden v rdere m lig eten til ( ) erstattes med: Etablere m teplass for ngdom på Gr a eller Harest a. Kommentar: Forslag til endring innarbeides. o Ungdommens kulturmønstring videreutvikles. Kommentar: Kulturskolen arbeider kontinuerlig med utvikling av UKM. Det arbeides for å legge bedre til rette for akustiske og klassiske musikkinnslag. Gjennom bruk av Hadeland kultursal, med de fasilitetene som der finne, bidrar til dette. Kulturskolens rolle i forhold til å utvikle UKM, tas inn som strategis valg under kap. 2.3.

o Kulturskolen skal være et reelt tilbud til alle barn og ungdommer som ønsker det (kapasitet, sjanger og kulturuttrykk, egenbetaling) Kommentar: Kapasitet ved kulturskolen er avhengig av økonomiske rammer. Det vises forøvrig til kap. 2.3 kulepunkt 2. o Kulturskolen skal være et ressurssenter for skolen og det frivillige kulturlivet (rettet mot barn og ungdom). Kommentar: Det vises til målsettinger under kap. 2.3. Kulturskolen har pr. dag ikke ressurser til å være ressurssenter for skoler. o Den kulturelle skolesekken og annen kulturformidling i skole og barnehage. Kommentar:Skolene har tilgang på den kulturelle skolesekken. Tilsvarende ordning for barnehager har staten ikke etablert. Arenaer for kultur: o Bibliotek: Istedenfor å gjengi vedtaket om bibliotekstruktur med, b r det form leres : - Sikre likeverdig tilgjengelighet for befolkningen i hele kommunen. - Det etableres moderne og funksjonelle biblioteklokaler som gir mulighet for å utvikle bibliotektjenesten og imøtekomme publikums behov. - Åpningstider tilpasset publikums behov. Kommentarer: Det av vedtaket om bibliotekstruktur som ikke er gjennomført bør stå i gjeldende plan. o Universell utforming i lokaler til disposisjon for kulturaktiviteter Kommentar: Dette reguleres av plan- og bygningsloven o Kulturhus Kommentar: Er dette noe som skal utredes? Hva innebærer det? Kulturformidling: o Legge til rette for tilstrekkelige og egnede arenaer for kulturaktivitet og kulturformidling o Tilby tilgang til lokaler som tilfredsstiller formidling av profesjonell kulturformidling Kommentar:Hadeland kultursal er en god arena for formidling av kunst og kultur. I tillegg har vi flere areaner i Lunner med ulike kvaliteter. Profesjonell kulturproduksjon: o Lunner kommune skal utvikles til å bli en kommune som utøvende og skapende kunstnere ønsker å bo og arbeide i. nner komm ne skal v re en kompetent medspiller for profesjonelle utøvende og skapende kunstnere o Lunner kommune skal være en aktiv bruker av profesjonell utøvende og skapende kunst. o Kulturstipend Kommentar: Dette handler om politiske prioriteringer. Det har vært ønsket politikk å understøtte frivillige lag og organisasjoner. Det er utarbeidet retningslinjer for bruk av kulturfondet og for tildeling av kommunale kulturmidler.

Idrett: o Idrettsrådets funksjon o Anlegg tilpasset befolkningsutvikling og aktivitetsnivå o Nærmiljøtiltak o Samarbeide med idrettens organisasjoner om tilbud innen forebygging og inkludering Kommentar: Nytt kulepunkt under kap. 2.4 tas inn. Kultur og næring: o Samarbeide regionalt om utvikling av kulturbaserte næringer o Gjennom anleggspolitikken vurdere mulighetene for å tiltrekke seg større idrettsarrangement/samlinger som kan gi grunnlag for næringsaktivitet. Kommentarer: Dette må skje gjennom et samarbeid lag og foreninger. Det er under utabeiding en strategisk næringsplan for Lunner kommune. Når det gjelder anleggspolitikken har det vært prioritert breddeaktivitet med særlig fokus på barn og unge. Under kap 2.4 i forslag til Kulturplan strykes realiseringsforslaget i kulepunkt 2 «Det skal utredes mulige områder/eiendommer som bør sikres til friluftsformål». Kommentarer: Korrigeres. Tiltaksplan investering: Idrettshall, basishall og bordtennishall Dette er den del av «Klemmabyggeriet» som hører hjemme i Kommunedelplan Kultur. Her harr det tidligere v rt b ds ettert med kr 36.500 i 2014. Resterende bevilgning i tråd med kommuenstyrets vedtak er lagt inn i 2015. Harestua skole kultursal Dette lå opprinnelig inne i bevilgningen til idrettshall. Dette er nå satt opp som egen bevilgning i 2016 Bibliotekavdeling Roa Den administrative arbeidsgruppa har vurdert det som ønskelig å få vurdert nye lokaler til biblioteket i forbindelse med utvikling av Frøystadområdet. Dette kan bli et «kraftsentrum» i forhold til opplæring, omsorg, kultur og frivillighet. Alternativet til plassering på Frøystad vil kunne være rådhuset. Det er ikke bevilget økonomiske ressurser til etablering av ny bibliotekavdeling på Roa. Nåværende biblioteklokaler på roa er dårlige. Bibliotekavdeling på Harestua I hht. kommunestyrets vedtak skal nye lokaler til bibliotek på Harestua lokaliseres i Sagparken. Dette er vedtatt, men ligger noe fram i tid. Tiltaksplan drift: Økt driftstilskudd den norske kirke

I henhold til KOSTRA 2012 fikk Den norske kirke kommunalt driftstilskudd på kr 409,- pr. innbygger. Dette inkluderer inndekking av underskudd med kr 300. O TRA-gruppe 7 hadde i 2012 kr 437,- pr innbygger. Nabokommuner, Oppland og landet for øvrig ligger langt over i bevilgninger. For at vi i Lunner skal kommune skal komme opp på nivå med KOSTRA-gruppe 7, må bevilgningen økes med kr 500. Det foreslås en kning på kr 400. Økt driftstilskudd andre trossamfunn Det skal bevilges like mye til medlemmer i andre trossamfunn som det bevilges til medlemmer i Den norske kirke. Dette med unntak av bevilgninger til kirkegårder. Kommunal andel etablering av anlegg for idrett og fysisk aktivitet Det er ofte etterspurt kommunal andel der det søkes om spillemidler. Det er ikke budsjettert med dette tidligere. Økonomiske forhold / forhold til budsjett og økonomiplan Generelt I kommunedelplanene presenteres tabeller med tiltak. Disse tiltakene er prioritert til dels med koder. Tiltakene presenteres også i samletabeller som vedlegg til denne sak. Kodene som brukes defineres som følger: R = rettighetsutløst o Tiltak merket R har grunnlag i individuelle rettigheter i henhold til lover/forskrifter o Tiltakene er lagt på ca samme nivå som tidligere tiltak i samme kategori, og dette er per i dag ikke lavest lovlige nivå for alle tiltakene F = føringer o Gjennomfører intensjonen i statsbudsjettet på det nivået statsbudsjettet gir o Statlige pålegg fra Fylkesmannen eller andre offentlige myndigheter V = vedtatt o Igangsatte vedtak, samt vedtak som ikke kan reverseres D = driftskonsekvens o av vedtak om investering O = ordinær o Prioriteres av plangruppene Driftsbudsjettet Kommuneproposisjonen for 2014 gir oss ca kr 8,5 mill i økte frie inntekter i forhold til i 2013. I hovedsak er dette knyttet til demografiendringer. I budsjett 2013 ble frie inntekter økt med kr 4 mill basert på en forventet økning i folketall, og i tillegg ble budsjettet saldert med kr 4 mill mot frie inntekter. Folketallet har ikke steget like mye som forventet. Vi ser at økningen fra 2013 til 2014 dermed i stor grad er forskuttert i 2013. I tillegg har kommunestyret vedtatt at det skal budsjetteres med et overskudd på 1% til investeringer. Finanskostnader vil øke med i størrelsesorden kr 1,5 mill.

Vi vil komme nærmere tilbake med detaljer knyttet til videreført budsjett, men hovedbudskapet er at vi har omtrent det samme handlingsrommet i 2013 som i 2014 før nye tiltak. Dette innebærer at vi ikke kan innføre nye tiltak av vesentlig omfang uten å kutte på et annet område. Nye R, F og V-tiltak i samletabell for alle planene beløper seg til i underkant av kr 7 mill. Plangruppene oppfordres derfor til å foreta en kritisk gjennomgang av sine tiltak med tanke på hva som skal prioriteres inn. I tillegg er det ønskelig med signaler om mulige innsparinger innenfor de enkelte planområdene. Det vil trolig være slik at noen områder vil spare mer enn de legger inn, mens andre planområder må legge inn nye tiltak som overstiger det som kan identifiseres av innsparingsmuligheter innen den samme planen. Investeringsbudsjettet Investeringsnivået må ses i sammenheng med tilgjengelig finansiering. Finansiering kan være egenkapital i form av fond, mva-refusjon på investeringer, tilskudd eller låneopptak. Det er ingen tilgjengelige ubundne fond av betydning. Hva som vil være et forsvarlig låneopptak, er ikke enkelt å definere. En tilnærming til problemstillingen er å justere dagens nivå på lånegjeld med inflasjon, befolkningsvekst og betalte årlige avdrag. Dersom kommunen låner mer enn dette beregnede tallet, vil finanskostnadene øke og det må dekkes opp ved å kutte et annet sted i budsjettet. En slik øvelse viser at Lunner kommune nøytralt kan ta opp ca kr 113 mill i den neste 4-årsperioden (kr 14 mill i 2014, og deretter kr 30-35 mill per år). I tillegg kommer VA og andre selvfinansierende lån. Dersom lånegjelden økes utover dette, økes finanskostnadene med ca kr 65 pr kr 1 mill i ket lånenivå. Renten er forventet å ligge omtrent uendret i 2014 sammenlignet med 2013, og det er ikke lagt inn noen buffer for en eventuell renteendring. Renten er forventet å stige noe i 4- årsperioden. I tabellene i kap. 3, og også i øvrige investeringstabeller, er investeringsbeløpene oppgitt brutto. Dvs. at de er inkl. mva. Den mva-refusjon vedrørende investeringer som overføres fra drift til investering vil inngå som delfinansiering av investeringsprosjektene og redusere behov for låneopptak eller bruk av fond tilsvarende. I de fleste tilfellene utgjør mva 25%. Dette medfører at finansieringsbehov utgjør ca 80% av investeringens bruttobeløp. I 4- årsperioden er det imidlertid en del prosjekter som avviker fra dette. Det gjelder boliger innen omsorg som får store statstilskudd som utbetales når bygningene er ferdigstilt. En del av disse vil også ha rentekompensasjonsordninger og husleieinntekter. Disse prosjektene er omhandlet i Omsorgsplanen, og det foreligger egne kalkyler hvor disse forhold er hensyntatt. Tabellen for alle planene samlet viser at innspill til investeringstiltak langt overstiger tilgjengelig finansiering, slik at det må prioriteres. Økte driftskostnader i form av direkte driftskonsekvenser av investeringstiltakene samt økte finanskostnader ved låneopptak må innarbeides i driftsbudsjettet.

Konklusjon Oppvekst og Kulturkomiteen skal innstille overfor kommunestyret som skal legge forslag til Kommunedelplan Kultur 2014 2017 ut til offentlig ettersyn. Dette gjøres med utgangspunkt i rådmannens innstilling, eventuelt med endringer vedtatt av komiteen og kommunestyret. Rådmannen fremmer følgende innstilling: Kommunedelplan Kultur 2014 2017 legges ut til offentlig ettersyn i perioden 27.9.-7.11 med følgende endringer: - - - DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Kommunedelplan Kultur 2014 2017, rådmannens innstilling Samletabell drift Samletabell investering Oppstilling over videreført budsjett fra 2013 til 2014 (utdeles i møtet) Innspill fra Fellesrådet og Menighetsrådene i Lunner Hva forteller tall og statistikk Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Ingen Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær

MØTEBOK Arkivsaksnr.: 13/754-6 Ark.: 14 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 63/13 Kommunestyret 26.09.2013 12/13 Oppvekst- og kulturkomiteen 16.09.2013 Saksbehandler: Jan Woie, Skolefaglig rådgiver REVISJON AV KOMMUNEDELPLAN OPPVEKST 2014-2017 - UTLEGGING TIL OFFENTLIG ETTERSYN Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven OPPVEKST- OG KULTURKOMITEENS INNSTILLING: Forslag til Kommunedelplan Oppvekst 2014 2017 legges ut til offentlig ettersyn i perioden 27.9 7.11 med forslag til følgende endringer: Kap 2.2 Barnevern Komiteens forslag i kursiv: Målsetting Ambisjon Målemetode Gi rett hjelp i rett tid. - Klagesaker som får medhold = 0 - Brudd på statlige frister for saksbehandling = 0 - Ventetid fra vedtak er fattet til tiltaket er iverksatt skal være så kort som mulig Statistikk Avvik Årlig rapportering på ventetid innen gruppene førskolebarn, grunnskole og 16-18 år Strategier: Kulepunkt tre utvides med begrepet TVERRFAGLIG ARBEID: Bemanningen styrkes, særlig i forhold til forebyggende arbeid, tverrfaglig arbeid og tiltaksarbeid Kap 2.3 Pedagogisk psykologisk tjeneste Komiteens forslag i kursiv: Målsetting Ambisjon Målemetode Sikre raskest mulig utarbeidelse av sakkyndig vurdering Bedre tilpasset opplæring Sakkyndig vurdering foreligger innen 3 mnd fra inntak Oppnå en reell nedgang i antall inntak totalt, slik at antall vedtak om Telle måneder fra inntak til sakkyndig vurdering foreligger. Telle inntak og antall vedtak GSI-rapportering

Øke kompetansen om spesialpedagogiske tema og sikrer en helhetlig utvikling og kvalitetssikring av det spesialpedagogiske arbeidet i skolen. spesialundervisning går ned til under nasjonalt nivå < 8,0 %. (2013= 9,0 %) Gjennomføre 5 møter i spes.ped.-nettverket pr år, hvor alle skolens spes.ped. kontakt forpliktes til å delta, slik at kommunen KOSTRA Opptelling av antall møter og deltagere Kap 3.3 Tiltaksplan drift Endring i merknadsfeltene for vedtakene med prioritet 1, 2 og 3 - spes.ped barnehager/spes.ped. skole/spes.ped voksenopplæring: Sikre videreføring av dagens rammer

Årsmelding LUNNER KOMMUNE Saksutredning: BAKGRUNN Kommunestyret vedtok 25.10.2012 sak 105/12 Kommunal planstrategi 2013 2017. I denne planstrategien er det vedtatt at vi skal ha følgende planstruktur: Planstrategi for Lunner kommune Kommuneplan Samfunnsdel: Fastsetter målsettinger for følgende tema: befolkningsutvikling, tettstedsutvikling, klima og energi, folkehelse og næringsutvikling inkl. landbruk. Fastsetter strategiske valg for å nå disse målene, knyttet til den enkelte kommunedelplan Arealdel Skal angi hovedtrekkene i arealdisponeringen og rammer/ betingelser for nye tiltak, samt hvilke hensyn som må ivaretas. K-delplan Samfunnsutvikling K-delplan Kommuneorganisasjon K-delplan Kultur K-delplan Oppvekst K-delplan Omsorg K-delplan Teknisk Temaplaner: Landbruk Biologisk mangfold Vanndirektiv Samfunnssikkerhet Næring Temaplaner: IKT-strategi Beredskap streik Strategisk kompetansestyring Lønnspolitisk plattform Folkevalgtopp læring Temaplaner: Regional bibliotekplan Rusmiddelpolitisk handlingsplan Temaplaner: Kvalitetssikring leseog skriveopplæring Rusmiddelpolitisk handlingsplan Temaplaner: Rusmiddelpolitisk handlingsplan Alkoholpolitiske Retningslinje Hovedrap. samhandling srefirmen Temaplaner: Vedlikehold Skyssreglement Handlingsprogram/økono miplan: 4-årig plan. Inneholder målsettinger, tiltak, strategiske valg og budsjett. Målekart (Forventning/anerkjennelsesdialog for rådmann) 4-års perspektiv Rulleres hvert år. Omfatter rullering av handlingsdelen i alle sektorplaner Strategiene fra kommeplanen refereres Delmål bestemmes her eller tas fra sektorplaner. Tiltak 12-års perspektiv kan være investeringer, omstilling, arbeidsoppgaver Revideres/vurderes m.m. revidert hver 4. år Planstrategiens kap. 5 prioriterer planarbeidet i perioden 2013 2016. Alle seks kommunedelplaner skal revideres inneværende år. Planstrategien skisserer i kap. 4.2 en struktur i den enkelte plan tilsvarende gjeldende planer, men gir åpning for at strukturen kan endres dersom det er ønskelig. Det er administrativt gjort en vurdering av dette og det foreslås å forenkle planverket noe. Følgende struktur forslås: Kap. 1 Sammendrag Dette skal begrenses til 1 side Kap. 2 Mål og strategiske valg Antall målsettinger pr. tema/tjeneste begrenses i kommunedelplanene til 3 målsettinger. Det er disse som det skal rapporteres på i årsmeldingen. Tjenestestedene

kan i tillegg utarbeide målsettinger for sitt tjenestested i sine målkart. Disse rapporteres administrativt. Kap. 3 Tiltaksplaner Dette gjelder både investering og drift. Kap. 4 Kommunalt vedtatt føringer Dette er føringer fra kommuneplanen, kommunal planstrategi og vedtak knyttet til Kommune 1.1. og skal være gjennomgående for alle kommunedelplanene. I tillegg kan den enkelte plan ha andre kommunale vedtak som bør framkomme her. Eksempelvis kan dette være føringer knyttet til Samhandlingsreformen for Kommunedelplan Omsorg. Kap. 5 Utfordringer denne planen skal ta stilling til Dette kapitlet skal beskrive de overordnede utfordringer som denne kommunedelplanen skal forholde seg til de neste fire årene. På denne måten søker en å skape reelt innhold i planarbeidet og at viktige saker bringes inn i en helhet i planen i større grad enn som enkeltsaker gjennom året. Kap. 6 Tilhørende dokumenter Tall og statistikk er nå tatt ut av plandokumentene. Dette produseres i hovedsak som et vedlegg til årsmeldinga og gjenbrukes som faktagrunnlag i planarbeidet. Sentrale føringer er også tatt ut av plandokumentene og blir et tilhørende dokument. For øvrig er tilhørende dokumenter det samme som har vært betegnet som vedlegg tidligere. Kap. 5 i gjeldende planer (statusbeskrivelse) utgår og legges nå over i dokumentet «Dette forteller tall og statistikk». Sammen med årsmelding bør det inngå som et grunnlag for planen. Kap. 4 Kommunalt vedtatte føringer Kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 og den Kommunale planstrategi 2013 2016 som er vedtatt for Lunner, fastlegger hvilke temaer som skal ha særlig fokus de neste fire årene. I tillegg har kommunestyret i forbindelse med Handlingsprogram/økonomiplan 2013 2016 og årsbudsjett 2013 vedtatt mandat, struktur, organisering og framdrift i forhold til Kommune 1.1. Det stiller krav til økonomisk balanse og innebærer også at rådmannen skal legge fram et forslag til økonomiplan og årsbudsjett som er i balanse. Disse føringene er gjengitt i kommunedelplanenes kapittel 4. Planprosess så langt Forberedelse til komitemøte 13.05. Det ble gjort et administrativt arbeid med kapittel 5 Utfordringer som denne planen skal ta stilling til. Virksomhetene og brukergruppene som planen berører ble involvert. Komitemøte 13.05. Komiteen gikk gjennom framlagte innspill til kapittel 5 og vedtok egne innspill til videre arbeid med planen Forberedelse til komitemøte 05.06. Virksomhetene jobbet videre med kapittel 2 Mål og strategiske valg og spilt inn forslag. Komitemøte 05.06. Komiteen gikk gjennom forslaget til oppvekstplan med de foreslåtte innspill til kapittel 2. Komiteen vedtok egne innspill innenfor områdene barnehage og skole.

Forberedelse til komitemøte 11.09. I samarbeid med lederne for de virksomhetene som omfattes av oppvekstplanen er det jobbet videre med å gå gjennom mål og strategikapittelet samt utarbeide forslag til kapittel 3 Tiltaksplaner. FAKTA: Oppvekst- og kulturkomiteen behandlet forslag til Kommunedelplan Oppvekst i sitt møte 5. juni. Komiteen ga i møtet innspill til kapittel 2 Mål og strategier. Innspillene er nedenfor referert og kommentert i forhold til den faglige og administrative vurderingen som er gjort. Det er henvist til kulepunktene i de aktuelle underkapitlene i kapittel 2 i Oppvekstplanen. Kap. 2 Mål og strategiske valg: Barnehage: Forsvarlig grunnbemanning: mål om grunnbemanning i barnehagen på én voksen per tre småbarnsplasser (1:3) og én voksen per seks storbarnsplasser (1:6) i løpet av perioden. Se kulepunkt 3 Kompetanse: - Oppfylle pedagognormen (utdannede barnehagelærere (tidl. førskolelærer)), bruk av fagarbeidere. Se kulepunkt 3 - Oppfordre og legge til rette for etter- og videreutdanning for ansatte i bhg. for å øke kompetansen i sektoren. Se kulepunkt 4. - Videreføre tilbud om desentralisert/deltidsstudier i barnehagelærerutdanning Se kulepunkt 3 Lokaler. Teknisk plan og vedlikeholdsplan Mangfold i barnehagene: innretning, utearealer, kompetanse utover barnehagefaglig kompetanse etc. Ikke spesielt omtalt Private barnehager Se kulepunkt 4 Barnehagens rolle i forebyggende arbeid (helse, livsstil, sosialt etc.) Se kulepunkt 3og 5. Lokaler og utstyr Teknisk plan og vedlikeholdsplan Kvalitetsutvikling i barnehagene, bla. tilby pedagogisk veiledning for de private bhg. og familiebhg. som ikke evner å finne egne pedagogiske veiledere. Se kulepunkt 4 Innføre to barnehageopptak i året Ikke spesielt omtalt Skole: Målsetting: Flest m lig elever skal sikres tilpasset oppl ring osv endres til: Alle elever skal sikres tilpasset opplæring osv Se målsetting 3. Ad. Valgfag: Samarbeid mellom skolene for å tilby en bredde i valgfagstilbudet ved skolene. Se kulepunkt 2. Innføring av arbeidslivsfag på ungdomstrinnet: Utvikle ulike Ikke spesielt omtalt Videreutvikle leksehjelpordningen: (mellomtrinnet og ungdomstrinnet) Ikke spesielt omtalt Kompetanse: Se kulepunkt 1, 3 og 8 - rekruttering av faglærere i praktisk-estetiske fag, EVU innen praktiske-estetiske fag - Kompetanseheving av ufaglærte - Aktivt rekruttere spisskompetanse gjennom bla. Lektor2-ordningen etc.

Mobbing: nulltoleranse, videreføre arbeidet med program for skoleutvikling Se kulepunkt 7 Rådgivningsressurs Ikke spesielt omtalt Andre yrkesgrupper inn i skolen Ikke spesielt omtalt Styrke og avlaste ledelsesfunksjonen ved skolene slik at rektor får mer tid til pedagogisk ledelse og skoleutvikling Ikke spesielt omtalt VURDERING Oppvekstplanen legges nå fram med et bearbeidet kapittel 2 Mål og strategier slik det er redegjort for ovenfor. Kapittel 3 Tiltaksplaner - er utviklet i et samspill mellom de virksomhetsområdene som planen omfatter og de administrative vurderinger rådmannen har gjort. Kapitlet omfatter tre matriser to for investering og en for drift. Milepælsplan investeringer På bakgrunn av innspill fra virksomhetene og analyser av tall og statistikk (samlet i heftet «Dette forteller tall og statistikk») er det satt opp en oversikt over hvilke områder som trenger en nærmere utredning som så vil føre fram til et P1-vedtak dvs et vedtak som gir politisk klarsignal om å gå videre med dette prosjektet. Analysene kan gjøres administrativt og vil ikke medføre behov for kostander i denne fasen. Harestua skole inkl SFO statistikk viser at elevtallet allerede er i ferd med å øke. Det skjer før effekten av utbyggingen har kommet. Det vil derfor være nødvendig med en grundigere gjennomgang av hvordan denne situasjonen skal håndteres. Grua skole innspill fra skolen. Det må gjøres en gjennomgang og vurdering av hva som skal prioriteres. Lunner barneskole framskriving av eksisterende barnetall i kretsen viser at elevtallet vil minke de neste årene. Boligbygging ut fra eksisterende planer vil kunne fanges opp av denne nedgangen. Det trengs en nærmere gjennomgang og analyse av situasjonen i Lunner barneskolekrets. Barnehagebehov utredes på bakgrunn av barnetallsutvikling i bygda, eksisterende og antatt boligbygging og kunnskap om vedtatt barnehagebygging og planer fra private aktører. Harestua skole diverse innspill fra skolen. Det må gjøres en gjennomgang og vurdering av hva som skal prioriteres. Tiltaksplan investeringer Planen omfatter i hovedsak vedtatt investering i forbindelse med den kombinerte barnehage- /idrettshallutbyggingen i Klemmaområdet på Harestua.

Tiltaksplan drift Planen inneholder de vedtak som allerede er fattet (V), nasjonale føringer som vi får egne midler til (F), tiltak som dekkes av selvkost (S), de tiltak fra tidligere plan som vurderes viktige å videreføre samt nye tiltak. Tiltak som ikke har vedtak fra før og nye tiltak er satt opp med en prioritering ut fra de faglige og økonomiske vurderingene rådmannen har gjort. Uprioriterte forslag står som ordinære forslag (O). 1. Rådmannen foreslår å ikke gjennomføre vedtakene om å kutte ned på spesialpedagogiske tiltak i skole og barnehage og redusere nedskjæring for voksenopplæringen. Reduksjonen er tidligere foreslått med bakgrunn i at det ble bevilget en økning i forhold til elever og barn med spesielle behov i en periode. Samtidig har det, i samarbeid med PPT, vært gjennomført et aktivt arbeid med å effektivisere det spesialpedagogiske arbeidet og få på plass gode rutiner rundt dette. Samlet var det en forventning om å kunne hente ut en gevinst av dette når noen av disse elevene gikk ut og tiltak satt inn tidlig skulle få effekt lenger oppe i skolesystemet. I en kommune med Lunner størrelse viser det seg over tid at antall barn og elever med spesialpedagogiske behov holder seg omtrent konstant. Det arbeidet som nå er gjort, og som fortsetter både i barnehage og skole, har som mål å senke behov for spesialpedagogisk hjelp. Statistikken for 2012 viser bla at dette har gått ned i småskoletrinnet og mellomtrinnet i Lunner. Utfordringer er imidlertid at den generelle ressurssituasjonen i både skole og barnehage er krevende. Innstramming på 4 % i forbindelse med budsjett for 2013 merkes. Det vil derfor bli ekstra krevende å forvente at en ytterligere skal kutte så mye i ressursene. Det foreslås derfor lagt inn igjen som prioritet 1, 2 og 3 en tilbakeføring av midler tilsvarende det som nå er vedtatt tatt ut. For voksenopplæringen er ikke situasjonen så kritisk på dette området så der foreslås det å opprettholde et kutt på 100 000 kroner. 2. De øvrige områdene som er prioritert er vurdert viktige men ikke kritiske for virksomhetene. 3. En balanse i driftsmatrisen for 2014 kan oppnås gjennom følgende momenter: 1. Tiltakene innføringsklasser, økt lærertetthet og ressurser til IKT-ansvarlige forskjyves ut i tid. 2. Tiltakene valgfag i ungdomsskolen og Norsk med yrkeskvalifisering er midler tilført fra nasjonalt hold eller selvfinansierende på andre måter. 500 000 kan derfor «trekkes fra» i sluttsummen for 2014. 3. De øvrige prioriterte tiltakene må vurderes innenfor de tilgjengelige økonomiske rammene. Dersom en trekker fra tiltakene i pkt 2 ovenfor samt velger kun å beholde prioritet 1 3 vil oppvekstplanen for 2014 ende opp omtrent i balanse. ØKONOMISKE FORHOLD / FORHOLD TIL BUDSJETT OG ØKONOMIPLAN Generelt

I kommunedelplanene presenteres tabeller med tiltak. Disse tiltakene er prioritert til dels med koder. Tiltakene presenteres også i samletabeller som vedlegg til denne sak. Kodene som brukes defineres som følger: R = rettighetsutløst o Tiltak merket R har grunnlag i individuelle rettigheter i henhold til lover/forskrifter o Tiltakene er lagt på ca samme nivå som tidligere tiltak i samme kategori, og dette er per i dag ikke lavest lovlige nivå for alle tiltakene F = føringer o Gjennomfører intensjonen i statsbudsjettet på det nivået statsbudsjettet gir o Statlige pålegg fra Fylkesmannen eller andre offentlige myndigheter V = vedtatt o Igangsatte vedtak, samt vedtak som ikke kan reverseres D = driftskonsekvens o av vedtak om investering O = ordinær o Prioriteres av plangruppene Driftsbudsjettet Kommuneproposisjonen for 2014 gir oss ca 8,5 mill. kr. i økte frie inntekter i forhold til i 2013. I hovedsak er dette knyttet til demografiendringer. I budsjett 2013 ble frie inntekter økt med 4,0 mill. kr. basert på en forventet økning i folketall, og i tillegg ble budsjettet saldert med 3,7 mill. kr. mot frie inntekter. Folketallet har ikke steget like mye som forventet. Vi ser at økningen fra 2013 til 2014 dermed i stor grad er forskuttert i 2013. I tillegg har kommunestyret vedtatt at det skal budsjetteres med et overskudd på 1% til investeringer. Finanskostnader vil øke med i størrelsesorden 1,5 mill. kr. Vi vil komme nærmere tilbake med detaljer knyttet til videreført budsjett, men hovedbudskapet er at vi har omtrent det samme handlingsrommet i 2013 som i 2014 før nye tiltak. Dette innebærer at vi ikke kan innføre nye tiltak av vesentlig omfang uten å kutte på et annet område. Nye R, F og V-tiltak i samletabell for alle planene beløper seg til i underkant av 7,0 mill. kr. Plangruppene oppfordres derfor til å foreta en kritisk gjennomgang av sine tiltak med tanke på hva som skal prioriteres inn. I tillegg er det ønskelig med signaler om mulige innsparinger innenfor de enkelte planområdene, jfr. Arbeidet med Kommune 1.1. Det vil trolig være slik at noen områder vil spare mer enn de legger inn, mens andre planområder må legge inn nye tiltak som overstiger det som kan identifiseres av innsparingsmuligheter innen den samme planen. Investeringsbudsjettet Investeringsnivået må ses i sammenheng med tilgjengelig finansiering. Finansiering kan være egenkapital i form av fond, mva-refusjon på investeringer, tilskudd eller låneopptak.

Det er ingen tilgjengelige ubundne fond av betydning. Hva som vil være et forsvarlig låneopptak, er ikke enkelt å definere. En tilnærming til problemstillingen er å justere dagens nivå på lånegjeld med inflasjon, befolkningsvekst og betalte årlige avdrag. Dersom kommunen låner mer enn dette beregnede tallet, vil finanskostnadene øke og det må dekkes opp ved å kutte et annet sted i budsjettet. En slik øvelse viser at Lunner kommune nøytralt kan ta opp ca 113 mill. kr. i den neste 4-årsperioden (14 mill. kr. i 2014, og deretter 30-35 mill. kr. per år). I tillegg kommer VA og andre selvfinansierende lån. Dersom lånegjelden økes utover dette, økes finanskostnadene med ca 65.000,- kr. pr 1,0 mill. i øket lånenivå. Renten er forventet å ligge omtrent uendret i 2014 sammenlignet med 2013, og det er ikke lagt inn noen buffer for en eventuell renteendring. Renten er forventet å stige noe i 4- årsperioden. I tabellene i kap. 3, og også i øvrige investeringstabeller, er investeringsbeløpene oppgitt brutto. Dvs. at de er inkl. mva. Den mva-refusjon vedrørende investeringer som overføres fra drift til investering vil inngå som delfinansiering av investeringsprosjektene og redusere behov for låneopptak eller bruk av fond tilsvarende. I de fleste tilfellene utgjør mva 25%. Dette medfører at finansieringsbehov utgjør ca 80% av investeringens bruttobeløp. I 4- årsperioden er det imidlertid en del prosjekter som avviker fra dette. Det gjelder boliger innen omsorg som får store statstilskudd som utbetales når bygningene er ferdigstilt. En del av disse vil også ha rentekompensasjonsordninger og husleieinntekter. Disse prosjektene er omhandlet i Omsorgsplanen, og det foreligger egne kalkyler hvor disse forhold er hensyntatt. Tabellen for alle planene samlet viser at innspill til investeringstiltak langt overstiger tilgjengelig finansiering, slik at det må prioriteres. Økte driftskostnader i form av direkte driftskonsekvenser av investeringstiltakene samt økte finanskostnader ved låneopptak må innarbeides i driftsbudsjettet. KONKLUSJON Oppvekst og Kulturkomiteen skal innstille overfor kommunestyret. Kommunestyret legger forslag til Kommunedelplan Oppvekst 2014-2017 ut til offentlig ettersyn. Dette gjøres med utgangspunkt i rådmannens innstilling, eventuelt med endring vedtatt av komiteen og/eller kommunestyret. Rådmannen fremmer følgende innstilling: Forslag til Kommunedelplan Oppvekst 2014 2017 legges ut til offentlig ettersyn i perioden 27.9 7.11 med følgende endringer - - - DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Kommunedelplan oppvekst 2014 2017 rådmannens innstilling Samletabell drift Samletabell investering Hva forteller tall og statistikk

Øvrige dokument: Ingen Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær

MØTEBOK Arkivsaksnr.: 13/922-4 Ark.: 140 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 64/13 Kommunestyret 26.09.2013 9/13 Helse og omsorgskomiteen 10.09.2013 Saksbehandler: Tove Smeby Vassjø, Rådgiver Helse og omsorg KOMMUNEDELPLAN OMSORG 2014-2017, PLANREVISJON Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven Rådmannens innstilling: Kommunedelplan omsorg 2014 2017 legges ut til offentlig ettersyn i perioden 27.9 7.11 med følgende merknader: Kap. 2. 10 Mål og strategiske valg Folkehelse Tillegg ambisjon: legge til Nasjonale tall ift menn som røyker og andel kvinner med overvekt Kap. 2.14 Mål og strategiske valg IKT Ambisjonen endres fra «oppfylle dokumentasjonsplikten» til «sikre fortløpende dokumentasjon og registreringer i forhold til pasienter og arbeidsprosesser». Kap. 2.15 Mål og strategiske valg Frivillighet Ny strategi: Kartlegge hva som finnes av frivillige lag og foreninger og organisasjoner i Lunner kommune, og hva de ulike kan bidra med. Kap. 3: Tiltaksplaner investering og drift Koordinerende enhet tekst i merknadsfeltet presiseres: «Oppgaven blir ivaretatt selv om det blir en forskyving i opptrappingen» Følgende driftstiltak foreslås å prioritere: 1) Utvidelse av kontor for psykisk helse til bo- og veiledningstjeneste/miljøarbeidertjeneste 2) Økning av sykehjemslegefunksjonen

Til videre arbeid med planen; Administrasjonen må regne på kostnadene i forhold til bruk av privatbiler kontra leasingbiler Hvor mye brukes det i dag ift km godtgjørelse på privatbiler som kan finansiere nye leasingbiler. Differensierte dagtilbud Administrasjonen undersøker om begrensninger i antall VTA plasser skyldes manglende økonomi eller vansker med å få til samarbeid rundt plassene Administrasjonen skal undersøke dekningen av sykehjemslegetimer ved Los. Det har tidligere vært en utfordring å få dekket kommunale timer, og det må undersøkes om kommunen kan bruke sin styringsrett ovenfor legene for å få dekket økning i antall timer. Administrasjonen påbegynner et arbeid i forhold til alternativ driftsløsninger av Bergosenteret i fremtiden.

Årsmelding LUNNER KOMMUNE Saksutredning: Kommunestyret vedtok 25.10.2012 sak 105/12 Kommunal planstrategi 2013 2017. I denne planstrategien er det vedtatt at vi skal ha følgende planstruktur: Planstrategi for Lunner kommune Kommuneplan Samfunnsdel: Fastsetter målsettinger for følgende tema: befolkningsutvikling, tettstedsutvikling, klima og energi, folkehelse og næringsutvikling inkl. landbruk. Fastsetter strategiske valg for å nå disse målene, knyttet til den enkelte kommunedelplan Arealdel Skal angi hovedtrekkene i arealdisponeringen og rammer/ betingelser for nye tiltak, samt hvilke hensyn som må ivaretas. K-delplan Samfunnsutvikling K-delplan Kommuneorganisasjon K-delplan Kultur K-delplan Oppvekst K-delplan Omsorg K-delplan Teknisk Temaplaner: Landbruk Biologisk mangfold Vanndirektiv Samfunnssikkerhet Næring Temaplaner: IKT-strategi Beredskap streik Strategisk kompetansestyring Lønnspolitisk plattform Folkevalgtopp læring Temaplaner: Regional bibliotekplan Rusmiddelpolitisk handlingsplan Temaplaner: Kvalitetssikring leseog skriveopplæring Rusmiddelpolitisk handlingsplan Temaplaner: Rusmiddelpolitisk handlingsplan Alkoholpolitiske Retningslinje Hovedrap. samhandling srefirmen Temaplaner: Vedlikehold Skyssreglement Handlingsprogram/økono miplan: 4-årig plan. Inneholder målsettinger, tiltak, strategiske valg og budsjett. Målekart (Forventning/anerkjennelsesdialog for rådmann) 4-års perspektiv Rulleres hvert år. Omfatter rullering av handlingsdelen i alle sektorplaner Strategiene fra kommeplanen refereres Delmål bestemmes her eller tas fra sektorplaner. Tiltak 12-års perspektiv kan være investeringer, omstilling, arbeidsoppgaver Revideres/vurderes m.m. revidert hver 4. år Planstrategiens kap. 5 prioriterer planarbeidet i perioden 2013 2016. Alle seks kommunedelplaner skal revideres inneværende år. Planstrategien skisserer i kap. 4.2 en struktur i den enkelte plan tilsvarende gjeldende planer, men gir åpning for at strukturen kan endres dersom det er ønskelig. Det er administrativt gjort en vurdering av dette og det foreslås å forenkle planverket noe. Følgende struktur forslås: Kap. 1 Sammendrag Dette skal begrenses til 1 side Kap. 2 Mål og strategiske valg Antall målsettinger pr. tema/tjeneste begrenses i kommunedelplanene til 3 målsettinger. Det er disse som det skal rapporteres på i årsmeldingen. Tjenestestedene kan i tillegg utarbeide målsettinger for sitt tjenestested i sine målkart. Disse rapporteres administrativt. Kap. 3 Tiltaksplaner

Dette gjelder både investering og drift. Kap. 4 Kommunalt vedtatt føringer Dette er føringer fra kommuneplanen, kommunal planstrategi og vedtak knyttet til Kommune 1.1. og skal være gjennomgående for alle kommunedelplanene. I tillegg kan den enkelte plan ha andre kommunale vedtak som bør framkomme her. Eksempelvis kan dette være føringer knyttet til Samhandlingsreformen for Kommunedelplan Omsorg. Kap. 5 Utfordringer denne planen skal ta stilling til Dette kapitlet skal beskrive de overordnede utfordringer som denne kommunedelplanen skal forholde seg til de neste fire årene. På denne måten søker en å skape reelt innhold i planarbeidet og at viktige saker bringes inn i en helhet i planen i større grad enn som enkeltsaker gjennom året. Kap. 6 Tilhørende dokumenter Tall og statistikk er nå tatt ut av plandokumentene. Dette produseres i hovedsak som et vedlegg til årsmeldinga og gjenbrukes som faktagrunnlag i planarbeidet. Sentrale føringer er også tatt ut av plandokumentene og blir et tilhørende dokument. For øvrig er tilhørende dokumenter det samme som har vært betegnet som vedlegg tidligere. Kap. 5 i gjeldende planer (statusbeskrivelse) utgår og legges nå over i dokumentet «Dette forteller tall og statistikk». Sammen med årsmelding bør det inngå som et grunnlag for planen. Kap. 4 Kommunalt vedtatte føringer Kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 og den Kommunale planstrategi 2013 2016 som er vedtatt for Lunner, fastlegger hvilke temaer som skal ha særlig fokus de neste fire årene. I tillegg har kommunestyret i forbindelse med Handlingsprogram/økonomiplan 2013 2016 og årsbudsjett 2013 vedtatt mandat, struktur, organisering og framdrift i forhold til Kommune 1.1. Det stiller krav til økonomisk balanse og innebærer også at rådmannen skal legge fram et forslag til økonomiplan og årsbudsjett som er i balanse. Disse føringene er gjengitt i kommunedelplanenes kapittel 4. Planprosess så langt Forberedelse til komitemøte 15.05. Det ble gjort et administrativt arbeid med kapittel 5 Utfordringer som denne planen skal ta stilling til. Komitemøte 15.05. Komiteen gikk gjennom framlagte innspill til kapittel 5. Planens kapittel 5 ble tatt til etterretning. Forberedelse til komitemøte 05.06. Det ble gjort et administrativt arbeid med kapittel 2, mål og strategiske valg samt påbegynt arbeid med kapittel 3, tiltak drift og investeringer. Komitemøte 05.06. Komiteen gikk gjennom forslaget til omsorgsplan med de foreslåtte innspill til kapittel 2, mål og strategiske valg. Komiteen vedtok å utsette behandling av kapittel 2 og kapittel 3 til møte 17.06 Komitemøte 17.06. komitemøtet ble utsatt pga stort frafall. Forberedelse til komitemøte 10.09. I samarbeid med lederne for de tjenesteområdene som omfattes av omsorgsplanen og tillitsvalgte er det jobbet videre

FAKTA: LUNNER KOMMUNE med å gå gjennom kapittel 2, mål og strategiske valg samt utarbeide forslag til kapittel 3 Tiltaksplaner. Omsorgskomiteen gav i sitt møte 5. juni innspill i forhold til det videre arbeidet med Kommunedelplan Omsorg 2014-2017, kapittel 2 mål og strategiske valg. Innspillene er referert nedenfor, og vil i det følgende bli kommentert i forhold til den faglige og administrative vurderingen som er gjort. 1. Kap. 2: Mål og strategiske valg 2.1. Omsorg i institusjon Målsetting 2 endres til Tilfredshet med aktivitetstilbud. Målsetting 3: endres til: Tjenesten bemannes av kvalifiserte medarbeidere: Minst 50 % med høyskole utdanning og resterende med fagutdanning. Denne endringen utføres alle steder i kap. 2 der målsettingen står. Brukerne skal få kvalitativt gode tjenester strykes fra målsetting 3. (feilført) Demensomsorg Ambisjon 1: endres til Utarbeide en demensplan for Lunner kommune innen 2015. Demensomsorg Ambisjon 2: minst 35 %... Strategier Stryk <alternativer for lokalisering> fra første prikkpunkt. Stryk <Dette legges til... >fra 2. prikkpunkt. Stryk <annen relevant kompetanse> fra liste med Viktige kompetanseområder. Kommentar: Innspillene er tatt inn i kap. 2.1 omsorg i institusjon 2.2 Avlastning/barnebolig Strategier: siste del av 1. setning endres til <2 barneboliger> Kommentar: Innspillet er tatt inn i kap. 2.2 avlastning/barnebolig 2.3 Hjemmebaserte tjenester Målsettinger: Fjerde linje under Målemetode <antall døgn uten avvik> fjernes. Ambisjon <Fravær av søknader... > fjernes. Strategier: Prikkpunkt om BPA avsluttes etter <kjøpe tjenesten>. Kommentar: Innspillene er tatt inn i kap. 2.3 hjemmebaserte tjenester 2.4 Omsorg i Bolig Målsettinger: Stryk <tilpasset deres behov> fra 1. målsetting Strategier:

Del opp prikkpunkt om Bygge 27 nye omsorger mellom nye boliger og vurdere å beholde boliger. Kommentar: Innspillene er tatt inn i kap. 2.4 omsorg i bolig (TT) 2.5 Psykisk helse Siste målsetting skal omsorgsledere jobbe videre med. Kommentar: Målsettingen omhandlet tverrfaglig forebyggende arbeid gjennom samarbeid med andre aktører, spesielt rundt barn og ungdom. Dette var imidlertid lite målbart og ble dermed tatt ut som målsetting, men beholdt som strategisk valg 2.6 Differensierte dagtilbud Ambisjon Innholdet i dagtilbudet undersøk eksisterende tall og gi et måltall. Kommentar: Eventuelle måltall som finnes her omfatter enkelte tjenestesteder, ikke differensierte dagtilbud som helhet. Det foreligger ikke måltall fra Bergo senteret eller ungdoms Bergo, og vi har ikke gjennomført for brukere med støttekontakt. Tallgrunnlaget har vært for lavt til å kunne brukes. Strategier Prikkpunkt om VTA skal undersøkes med NAV leder. Er behovet pga. manglende økonomi til opprettelse av plasser eller vansker med å få til samarbeid rundt plassene? Kommentar: Begrensninger fra statlig side gjør at det ikke er mulig å øke antall VTA plasser 2.7 Sosialtjenesten Målsettinger Ambisjon om frafall fra vgs skal presiseres om det gjelder Lunner eller hele Hadeland. Kommentar: Ambisjonen er presisert med «uavhengig av elevens hjemkommune» Strategier: Bruken av statlige verktøy endres til <bruk av> Kommentar: Innspillet er tatt inn i kap. 2.7 sosialtjenesten i NAV 2.8 Rusarbeid Målsettinger Målsettingen er uegnet. Det er ikke utført en undersøkelse på rusmisbruk i kommunen. Dette skal undersøkes og utdypes videre. Kommentar: Ruskartlegging for ungdom og voksne er tatt inn i henholdsvis oppvekstplanens og omsorgsplanens tiltaksplan

2.9 Tildelingskontoret Målsettinger Ambisjon <100 % opplever å bli møtt med respekt> endres til <Alle opplever å bli møtt med respekt.> Kommentar: Innspillet er tatt inn i kap. 2.9 Tildelingskontoret 2.10 Legetjeneste Målsettingen 1. Endres til <Adekvat legedekning> Kommentar: Innspillet er tatt inn i kap. 2.9 Tildelingskontoret Merknad: det ble stilt spørsmål til om det er tilstrekkelig med brukerundersøkelse annet hvert år. Det må være et overordnet punkt med informasjon om brukerundersøkelser og når de gjennomføres på de ulike tjenestestedene. Kommentar: Det er administrativt bestemt å bruke verktøyet «bedre. kommune.no» i regi av KS. Dette er et verktøy for å måle opplevd kvalitet gjennom bruker-, innbygger og medarbeiderundersøkelser. Det gjennomføres årlige brukerundersøkelser på de ulike tjenestestedene, men mot ulike målgrupper. Merknad: det er et ønske om å presisere de strategiske valgene som er konkrete tiltak kontra de som er strategier som man jobber med kontinuerlig. De prikkpunktene som er tiltak fjernes fra kap. 2 og flyttes til tiltaksplan / kapittel 3. Kommentar: Kapittel 2 har overskrift mål og strategiske valg, og inneholder både konkrete tiltak og strategier.i forbindelse med revisjon av alle kommunedelplanene er det administrativt vedtatt en struktur som er gjennomgående i alt planverk. Konkrete tiltak og strategier er samlet under kap. 2, mål og strategiske valg. Handlingsprogrammet består av kommunedelplanenes kapittel 1,2 og 3, og det er derfor av betydning at planene har samme struktur. VURDERING OG KONKLUSJON: Kapittel 3, investering, er utviklet og foreslått i samarbeid med de tjenesteområdene som planen omfatter og de vurderingene som rådmannen har gjort. Kapitlet omfatter tre tabeller to for investering og en for drift. Milepælsplan investeringer På bakgrunn av innspill fra tjenesteområdene innenfor omsorg, økning i ansvar for flere omsorgsoppgaver som følge av Samhandlingsreformen, analyser av tall og statistikk («Dette forteller tall og statistikk») er det satt opp en oversikt over investeringstiltak som har behov for en nærmere utredning. Boliger Frøystad

Innenfor tilrettelagte tjenester er det behov for flere og mer hensiktsmessige og tilpassede boliger. Planene er at Roa og Lunner boligfellesskap flyttes når Frøystadtunet er ferdigstilt. Dette vil da frigjøre boliger på Lunner til boliger innenfor psykisk helse. Det er pr. i dag et stort behov for boliger innenfor denne sektoren. Endelige beslutninger vedrørende Frøystadtunet vedtas høsten 2013. Planlagt byggestart er satt til uke 1, 2014. Nytt Helse- og omsorgssenter, omsorgsboliger og dagaktivitetssenter Dagens institusjon er uhensiktsmessig og lite egnet i forhold til dagens krav til moderne institusjonsbygg. Det må utredes og vurderes, økonomisk og faglig, hvorvidt det er hensiktsmessig å rehabilitere nåværende institusjonsbygg eller bygge nytt. Saken behandles i november 2013. Etablering av Frisklivssentral Etablering av Frisklivsentral er et strategisk valg i kommuneplanens samfunnsdel 2013 2015,det er et administrativt innspill samt at dette er fremhevet som et viktig tiltak sentralt.. Helsedirektoratet mener at frisklivssentraler er og vil være et bidrag fremover i forhold til å styrke de helsefremmende og forebyggende helsetjenestene i kommunene. Lunner kommune er en av få kommuner i Oppland fylke som ikke har en frisklivssentral. Tiltaksplan investeringer Tiltaksplanen omfatter i hovedsak årlige investeringsbehov slik som maskiner og utstyr ved Lunner omsorgssenter samt investeringsbehov innenfor Tilrettelagte tjenester i form av ny bil til bruk ved dagaktivitetssenteret. Tiltaksplan drift Prioriteringer i planens kapittel 3.1, Tiltaksplan drift, er foretatt på bakgrunn av utfordringer innenfor omsorgssektoren beskrevet i planens kapittel 5, samt kommunalt vedtatte føringer i kommuneplanens samfunnsdel 2013 2015. Planen inneholder vedtak som er fattet (V), nasjonale føringer (F), tiltak som dekkes av selvkost (S). Nye tiltak står som ordinære forslag (O). Nye foreslåtte tiltak (O) er satt inn i prioritert rekkefølge, og vil i det følgende bli kommentert. 1. Utvidelse av kontor for psykisk helse til bo og veiledningstjeneste/miljøarbeidertjeneste. Kommentar: Det fattes i dag vedtak på lovpålagte tjenester som vi pr. i dag ikke har. Et bo og veiledningsteam/ miljøarbeidertjeneste vil kunne bidra til å forebygge kostnadskrevende tjenester. Kommunen leverer tjenester til mennesker i alle aldre og med ulik funksjonsnivå som bor i egen bolig. Det er en utfordring å møte behovet til innbyggerne som er på grensesnittet til flere tjenester, eller på tampen til å trenge plass på institusjon. Tiltaket omfatter også økning i dagtilbudet innenfor psykiatrien fra 3 til 5 dager.

2. Økning av sykehjemslegefunksjonen Kommentar: Legedekningen på sykehjemmet er betydelig lavere enn landsgjennomsnittet, gruppe 7, og nabokommunene. Lunner kommune har 0,24 t/u legedekning pr. beboer mot landsgjennomsnittet som er 0,43 t/u pr. beboer. En økning i sykehjemslegefunksjonen med 10 timer i uka vil løfte legedekningen til nivå med landsgjennomsnittet. Dagens sykehjemspasient har mange aktive diagnoser som krever god medisinsk behandling og oppfølging. 3. 60 % IKT prosjekt still. pleie og omsorg Kommentar: Innovasjon og velferdsteknologi i helse og omsorg blir et viktig område for å imøtekomme innbyggernes behov for helsetjenester i fremtiden. Det er derfor et behov for å utvikle ny kompetanse i tråd med utviklingen innen IKT og velferdsteknologi, og ta dette i bruk. Riktig og funksjonell bruk av IKT verktøy i helse og omsorgssektoren er derfor et viktig satsningsområde. Med innføring av helsenett (elektronisk meldingsutveksling), og øvrige fagprogrammer innenfor sektoren, er det et stort behov for kunnskap og opplæring av ansatte innenfor hele omsorgssektoren. 4. Bemanning Frisklivssentral Kommentar: Helsedirektoratet mener at frisklivssentraler er og vil være et bidrag fremover i forhold til å styrke de helsefremmende og forebyggende helsetjenestene i kommunene. Lunner kommune er en av få kommuner i Oppland fylke som ikke har en frisklivssentral. 5. Øke kommuneoverlegestillingen Kommentar: Kommuneoverlegestillingen i kommunen er i dag 29 % stilling. For at kommuneoverlegen skal kunne bidra mer inn i den faglige ledelsen av kommunens lege og helsetjenester, og øke fokus på miljørettet helsevern og forebyggende arbeid, er det nødvendig å øke stillingsprosenten. 6. 50 % SLT koordinator med mulighet for å kombinere med folkehelsekoordinatorstilling Kommentar: SLT koordinator funksjonen ivaretas i dag av lederen for Familie og oppvekst. Å skille ut stillingen, eventuelt i kombinasjon med folkehelsehelsekoordinatorstilling, vil styrke kommunens forebyggende arbeid med barn og ungdom. Denne oppgaven kan også vurderes løst i fellesskap med Gran kommune. 7. Prosjekt Meningsfull Hverdag

Kommentar: Blåkorsforeningen Lysglimt har på bakgrunn av erfaringene fra prosjektet «Veien Videre» søkt om midler til et nytt 4-årig prosjekt. Det bygger på erfaringer fra «Veien videre», som var et aktivitetstiltak for personer som er under legemiddelassistert rehabilitering (LAR), men utvides nå til å gjelde andre grupper som trenger støtte til sosial integrering. Prosjektet har vist gjennomføringsevne og har vært preget av god prosjektledelse. Det er dessuten slike brukere med behov for tett oppfølging som er utfordrende å møte med dagens tjenestetilbud innenfor kommunale tjenester. 8. Kartlegging av rusbruk og forhold til rusmidler hos voksne Kommentar: Kommunens rusmiddel politisk handlingsplan 2013-2016 prioriterer dette som tiltak. Pr. i dag har kommunen ingen slik oversikt. Undersøkelsen kan gjennomføres sammen med Gran. Generell drøfting av driftsutfordringer Faglig forsvarlighet innebærer at pasienter og brukere tilbys trygge og sikre helsetjenester og ikke utsettes for unødvendige belastninger. Kravet om faglig forsvarlighet er lovfestet og går igjen i alle helselover. Det er ikke det optimale, ideelle eller perfekte som ligger til grunn for kravet, men en minstestandard med en viss spennvidde. Kravet til faglig forsvarlig yrkesutøvelse gis også forskjellig innhold for ulike grupper helsepersonell i ulike situasjoner. Dette innebærer at forsvarlighetskravet ikke har noen fast målbar standard. Driftsnivået pr i dag innfor helse, pleie og omsorg er å anse som faglig forsvarlig. Forsvarlighetskravet er drøftet, og det er enighet blant tjenestelederne om dagens faglige standard. Vi ser at vi i dag har utfordringer i forhold til å fylle forskrift om kvalitet i pleie og omsorgstjenestene og dersom man senker nivået ytterligere på ulike tjenester kan dette innebære at en vil, innenfor noen av tjenestene, befinne seg ned mot eller balansere på forsvarlighetsgrensen. Saksbehandlere ved Tildelingskontoret behandler alle søknader om tjenester innenfor pleie og omsorg, og vurderer pasientens individuelle behov. Ved at myndighetsutøvelse og tjenesteyting er adskilt i en selvstendig enhet unngår man i større grad at utenforliggende hensyn tas med i vurderingene når vedtak fattes. Dette bidrar til større rettsikkerhet for brukere. Eksempler på tidligere tiltak innenfor helse og omsorg: Balanse 2010: Reduserte antall langtidsplasser i institusjon med 6 plasser Dagaktivitetsplasser overført tilbake til kommunen fra Lunner produkter 4 % kutt i alle tjenester for 2013: Budsjett nedtak på de ulike tjenesteområdene med 4 % for budsjett året 2013. Målet med samhandlingsreformen er å forebygge mer, behandle tidligere og samhandle bedre. Et viktig grep i forhold til å møte framtidas omsorgsbehov er forebyggende arbeid.

Lunner kommune bruker vesentlig mindre ressurser på annet forebyggende arbeid sammenlignet med Gruppe 7, nabokommunene og Landet. En gjennomgang av regnskapsføring av driftsutgifter til kommunehelsearbeid viser at noen utgifter ført på diagnose, behandling, og rehabilitering, kunne ha vært ført på forebyggende arbeid. Likevel ville utgifter til forebyggende arbeid ligge anslagsvis langt under landsgjennomsnittet. Kommunen leverer tjenester til mennesker i alle aldre og med ulik funksjonsnivå som bor i egen bolig. For at innbyggerne i Lunner skal kunne bo hjemme lenger, må man satse på og utvikle flere trinn i omsorgstrappa. Det fattes i dag vedtak på tjenester som vi pr. i dag ikke har. Det er en utfordring å møte behovet til innbyggerne som er på grensesnittet til flere tjenester, eller på tampen til å trenge en institusjonsplass. Innovasjon og velferdsteknologi i helse og omsorg blir et viktig område for å imøtekomme innbyggernes behov for helsetjenester i fremtiden. I tillegg er riktig og funksjonell bruk av IKT verktøy vesentlig i forhold til sikker overføring av pasient informasjon mellom samarbeidspartnere. Det er derfor nødvendig at alle ansatte får kontinuerlig opplæring i IKT verktøy, og at IKT verktøy og programvare fungerer optimalt. Følgende tiltak foreslås å prioritere: 1) Utvidelse av kontor for psykisk helse til bo og veiledningstjeneste/miljøarbeidertjeneste. 2) Økning av sykehjemslegefunksjonen 3) 60 % IKT prosjekt still. pleie og omsorg Følgende ordinære tiltak er vurdert som viktige, men ikke kritiske for berørte tjenestesteder. 4) Bemanning Frisklivssentral 5) Øke kommuneoverlegestillingen 6) 50 % SLT koordinator med mulighet for å kombinere med folkehelsekoordinatorstilling 7) Prosjekt Meningsfull Hverdag 8) Kartlegging av rusbruk og forhold til rusmidler hos voksne Følgende forslag til driftstabellen for 2014: Kommunene er pålagt å ha en koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering. Dette for å sikre koordinerte tjenester og helhetlige tilbud til de som trenger det. Det foreslås likevel å forskyve opptrappingen av koordinerende enhet til 2015. Dette er mulig fordi vi ennå er i startfasen. Tildelingskontoret ivaretar «koordinerende enhet for habilitering og rehabilitering i kommunen» ytterligere ett år. Lunner og Gran kommuner oppretter en felles løsning for tilbud om døgnopphold for øyeblikkelig hjelp fra og med 1. september 2013. En del av tilskuddet til drift av tilbudet kan finansiere deler av en IKT stilling (15 %) inntil en intermediæravdeling er etablert i Gran sentrum.

Dagtilbudet ved Bergo senteret driftes pr. i dag bemanningsmessig av Lunner kommune. En mulig løsning er at denne driften overtas av det private eller frivillige organisasjoner. Ved en eventuell opprettelse av en miljøarbeidertjeneste vil en avgi noe stillingsressurs fra Lunner omsorgssenter og innenfor Tilrettelagte tjenester, men dette er ikke tilstrekkelig for å opprette døgndrift. Driftsbudsjettet Kommuneproposisjonen for 2014 gir oss ca 8,5 mill. kr i økte frie inntekter i forhold til i 2013. I hovedsak er dette knyttet til demografiendringer. I budsjett 2013 ble frie inntekter økt med 4 mill. kr basert på en forventet økning i folketall, og i tillegg ble budsjettet saldert med 3,7 mill. kr mot frie inntekter. Folketallet har ikke steget like mye som forventet. Vi ser at økningen fra 2013 til 2014 dermed i stor grad er forskuttert i 2013. I tillegg har kommunestyret vedtatt at det skal budsjetteres med et overskudd på 1% til investeringer. Finanskostnader vil øke med i størrelsesorden 1,5 mill. kr. Vi vil komme nærmere tilbake med detaljer knyttet til videreført budsjett, men hovedbudskapet er at vi har omtrent det samme handlingsrommet i 2013 som i 2014 før nye tiltak. Dette innebærer at vi ikke kan innføre nye tiltak av vesentlig omfang uten å kutte på et annet område. Nye R, F og V-tiltak i samletabell for alle planene beløper seg til i underkant av 7 mill. kr. Plangruppene oppfordres derfor til å foreta en kritisk gjennomgang av sine tiltak med tanke på hva som skal prioriteres inn. I tillegg er det ønskelig med signaler om mulige innsparinger innenfor de enkelte planområdene, jfr. arbeidet med Kommune 1.1. Det vil trolig være slik at noen områder vil spare mer enn de legger inn, mens andre planområder må legge inn nye tiltak som overstiger det som kan identifiseres av innsparingsmuligheter innen den samme planen. Investeringsbudsjettet Investeringsnivået må ses i sammenheng med tilgjengelig finansiering. Finansiering kan være egenkapital i form av fond, mva-refusjon på investeringer, tilskudd eller låneopptak. Det er ingen tilgjengelige ubundne fond av betydning. Hva som vil være et forsvarlig låneopptak, er ikke enkelt å definere. En tilnærming til problemstillingen er å justere dagens nivå på lånegjeld med inflasjon, befolkningsvekst og betalte årlige avdrag. Dersom kommunen låner mer enn dette beregnede tallet, vil finanskostnadene øke og det må dekkes opp ved å kutte et annet sted i budsjettet. En slik øvelse viser at Lunner kommune nøytralt kan ta opp ca 113 mill. kr i den neste 4-årsperioden (14 mill. kr i 2014, og deretter 30-35 mill. kr per år). I tillegg kommer VA og andre selvfinansierende lån. Dersom lånegjelden økes utover dette, økes finanskostnadene med ca kr 65.000,- pr 1 mill. kr i øket lånenivå.

Renten er forventet å ligge omtrent uendret i 2014 sammenlignet med 2013, og det er ikke lagt inn noen buffer for en eventuell renteendring. Renten er forventet å stige noe i 4-årsperioden. I tabellene i kap. 3, og også i øvrige investeringstabeller, er investeringsbeløpene oppgitt brutto. Dvs. at de er inkl. mva. Den mva-refusjon vedrørende investeringer som overføres fra drift til investering vil inngå som delfinansiering av investeringsprosjektene og redusere behov for låneopptak eller bruk av fond tilsvarende. I de fleste tilfellene utgjør mva 25%. Dette medfører at finansieringsbehov utgjør ca 80% av investeringens bruttobeløp. I 4- årsperioden er det imidlertid en del prosjekter som avviker fra dette. Det gjelder boliger innen omsorg som får store statstilskudd som utbetales når bygningene er ferdigstilt. En del av disse vil også ha rentekompensasjonsordninger og husleieinntekter. Disse prosjektene er omhandlet i Omsorgsplanen, og det foreligger egne kalkyler hvor disse forhold er hensyntatt. Tabellen for alle planene samlet viser at innspill til investeringstiltak langt overstiger tilgjengelig finansiering, slik at det må prioriteres. Økte driftskostnader i form av direkte driftskonsekvenser av investeringstiltakene samt økte finanskostnader ved låneopptak må innarbeides i driftsbudsjettet. Konklusjon Helse og omsorgskomiteen skal innstille overfor kommunestyret som skal legge forslag til kommunedelplan omsorg 2014 2017 ut til offentlig ettersyn. Dette gjøres med utgangspunkt i rådmannens innstilling, eventuelt med endringer vedtatt av komiteen og kommunestyret. Rådmannen fremmer følgende innstilling: Kommunedelplan Omsorg 2014 2017 legges ut til offentlig ettersyn i perioden 27.9. 7.11, med følgende endringer: - - - DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Kommunedelplan omsorg 2014 2017, rådmannens innstilling Samletabell drift Samletabell investering Oppstilling over videreført budsjett fra 2013 til 2014 (utdeles i møtet) Innspill fra Fellesrådet og Menighetsrådet i Lunner

Forskrift om kvalitet i pleie og omsorgstjenestene for tjenesteyting etter lov av 19. november 1982 nr.66 om helsetjenesten i kommunen. Hva forteller tall og statistikk Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær

Arkivsaksnr.: 13/765-7 MØTEBOK Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 65/13 Kommunestyret 26.09.2013 8/13 Komité for eiendom og infrastruktur 11.09.2013 7/13 Komité for eiendom og infrastruktur 04.06.2013 5/13 Komité for eiendom og infrastruktur 14.05.2013 Ark.: Saksbehandler: Anne Grønvold, Rådgiver politikk og samfunn KOMMUNEDELPLAN TEKNISK 2014-2017, UTLEGGING TIL OFFENTLIG ETTERSYN Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven KOMITÉ FOR EIENDOM OG INFRASTRUKTURS INNSTILLING: Forslag til Kommunedelplan Teknisk 2014 2017 legges ut til offentlig ettersyn i perioden 27.9 7.11. med følgende endringer: Kap. 2.5 Veger, 4 kulepunkt under strategier endres til: Det skal utarbeides en vegnorm for å sikre ønsket standard på kommunale veger. Denne skal legges fram for kommunestyret innen 1.7.2014. Nye strategier under pkt. 2.8 Bygningsmessig vedlikehold Ved vedtak av nye investeringer på eiendom skal framtidige vedlikeholdskostnader inngå i samme vedtak (P2-vedtaket). Budsjetterte vedlikeholdskostnader skal avsettes til bundet driftsfond. Første kulepunkt under pkt. 2.8 endres til (endring i siste setning): Vedlikeholdsplan oppdateres kontinuerlig (vedlegg til Kommunedelplan Teknisk). Vedlikehold skal gjennomføres etter denne planen innenfor gitte økonomiske rammer. Planmessig vedlikehold er det eneste økonomisk forsvarlige på sikt. Et planmessig vedlikehold kommer brukerne til gode i form av opplevd kvalitet og HMS. Området må styrkes. Kap. 3.2 Tiltaksplan investeringer

Årsmelding LUNNER KOMMUNE Årlige bevilgninger til bygningsmessig vedlikehold settes til kr 5.000.000,- pr år i planperioden. Dette skal gå til å dekke vedlikeholdsetterslepet. Kap. 3.3 Tiltaksplan drift Driftskonsekvenser idrettshall og barnehage Klemma skal kodes V. Saksutredning: BAKGRUNN Kommunestyret vedtok 25.10.2012 sak 105/12 Kommunal planstrategi 2013 2017. I denne planstrategien er det vedtatt at vi skal ha følgende planstruktur: Planstrategi for Lunner kommune Kommuneplan Samfunnsdel: Fastsetter målsettinger for følgende tema: befolkningsutvikling, tettstedsutvikling, klima og energi, folkehelse og næringsutvikling inkl. landbruk. Fastsetter strategiske valg for å nå disse målene, knyttet til den enkelte kommunedelplan Arealdel Skal angi hovedtrekkene i arealdisponeringen og rammer/ betingelser for nye tiltak, samt hvilke hensyn som må ivaretas. K-delplan Samfunnsutvikling K-delplan Kommuneorganisasjon K-delplan Kultur K-delplan Oppvekst K-delplan Omsorg K-delplan Teknisk Temaplaner: Landbruk Biologisk mangfold Vanndirektiv Samfunnssikkerhet Næring Temaplaner: IKT-strategi Beredskap streik Strategisk kompetansestyring Lønnspolitisk plattform Folkevalgtopp læring Temaplaner: Regional bibliotekplan Rusmiddelpolitisk handlingsplan Temaplaner: Kvalitetssikring leseog skriveopplæring Rusmiddelpolitisk handlingsplan Temaplaner: Rusmiddelpolitisk handlingsplan Alkoholpolitiske Retningslinje Hovedrap. samhandling srefirmen Temaplaner: Vedlikehold Skyssreglement Handlingsprogram/økono miplan: 4-årig plan. Inneholder målsettinger, tiltak, strategiske valg og budsjett. Målekart (Forventning/anerkjennelsesdialog for rådmann) 4-års perspektiv Rulleres hvert år. Omfatter rullering av handlingsdelen i alle sektorplaner Strategiene fra kommeplanen refereres Delmål bestemmes her eller tas fra sektorplaner. Tiltak 12-års perspektiv kan være investeringer, omstilling, arbeidsoppgaver Revideres/vurderes m.m. revidert hver 4. år Planstrategiens kap. 5 prioriterer planarbeidet i perioden 2013 2016. Alle seks kommunedelplaner skal revideres inneværende år. Planstrategien skisserer i kap. 4.2 en struktur i den enkelte plan tilsvarende gjeldende planer, men gir åpning for at strukturen kan endres dersom det er ønskelig. Det er administrativt gjort en vurdering av dette og det foreslås å forenkle planverket noe. Følgende struktur forslås:

Kap. 1 Sammendrag Dette skal begrenses til 1 side Kap. 2 Mål og strategiske valg Antall målsettinger pr. tema/tjeneste begrenses i kommunedelplanene til 3 målsettinger. Det er disse som det skal rapporteres på i årsmeldingen. Tjenestestedene kan i tillegg utarbeide målsettinger for sitt tjenestested i sine målkart. Disse rapporteres administrativt. Kap. 3 Tiltaksplaner Dette gjelder både investering og drift. Kap. 4 Kommunalt vedtatt føringer Dette er føringer fra kommuneplanen, kommunal planstrategi og vedtak knyttet til Kommune 1.1. og skal være gjennomgående for alle kommunedelplanene. I tillegg kan den enkelte plan ha andre kommunale vedtak som bør framkomme her. Eksempelvis kan dette være føringer knyttet til Samhandlingsreformen for Kommunedelplan Omsorg. Kap. 5 Utfordringer denne planen skal ta stilling til Dette kapitlet skal beskrive de overordnede utfordringer som denne kommunedelplanen skal forholde seg til de neste fire årene. På denne måten søker en å skape reelt innhold i planarbeidet og at viktige saker bringes inn i en helhet i planen i større grad enn som enkeltsaker gjennom året. Kap. 6 Tilhørende dokumenter Tall og statistikk er nå tatt ut av plandokumentene. Dette produseres i hovedsak som et vedlegg til årsmeldinga og gjenbrukes som faktagrunnlag i planarbeidet. Sentrale føringer er også tatt ut av plandokumentene og blir et tilhørende dokument. For øvrig er tilhørende dokumenter det samme som har vært betegnet som vedlegg tidligere. Kap. 5 i gjeldende planer (statusbeskrivelse) utgår og legges nå over i dokumentet «Dette forteller tall og statistikk». Sammen med årsmelding bør det inngå som et grunnlag for planen. Kap. 4 Kommunalt vedtatte føringer Kommuneplanens samfunnsdel 2013 2025 og den Kommunale planstrategi 2013 2016 som er vedtatt for Lunner, fastlegger hvilke temaer som skal ha særlig fokus de neste fire årene. I tillegg har kommunestyret i forbindelse med Handlingsprogram/økonomiplan 2013 2016 og årsbudsjett 2013 vedtatt mandat, struktur, organisering og framdrift i forhold til Kommune 1.1. Det stiller krav til økonomisk balanse og innebærer også at rådmannen skal legge fram et forslag til økonomiplan og årsbudsjett som er i balanse. Disse føringene er gjengitt i kommunedelplanenes kapittel 4.

Framdriftsplan KOMMUNE- ARENA DELPLAN LUNNER KOMMUNE Arbeidsmøter (Keho, Ang, Frh, Gerd L.) 14 12 JAN FEB MARS APRIL MAI JUNI JULI AUG SEPT OKT NOV DES KAP 5, UTFORDRINGE R KAP 2, MÅL OG STRATEGISKE VALG KAP 3, TILTAK HELE PLANEN Trafikksikkerhet (Ang, Frh, Keho, Gerd L., ksg, bew 12 PUF 23 27 27 22 Mal for saksframlegg klart 19 Skrivefrist 3 Gjennomgang av saker til FMSK/Komiteer 6 Infrastruktur og eiendomskomiteen 14 Arbeidsmøter (Keho, Ang, Frh, Gerd L.) 22 16 15 Trafikksikkerhet (Ang, Frh, Keho, Gerd L., ksg, bew 16 Lederkonferanse 15 Mal for saksframlegg klart Skrivefrist 24 PUF 22 26 Gjennomgang av saker til FMSK/Komiteer 27 Infrastruktur og eiendomskomiteen 4 Arbeidsmøter (Keho, Ang, Frh, Gerd L.) Trafikksikkerhet (Ang, Frh, Kehol, tvgt, ksg, bew Lederkonferanse 21 PUF 15-16, 30 25 Gjennomgang av saker til FMSK/Komiteer 2 Infrastruktur og eiendomskomiteen 9 Formannskapet 26 Kommunestyret 26 Offentlig ettersyn 27 7 Formannskapet 28

kommunestyret 12

Eiendom- og infrastrukturkomiteen ga følgende signaler i forhold til det videre arbeidet med Kommunedelplan Teknisk 2014 2017 i sitt møte 4. juni:: Kap. 2. Mål og strategiske valg: Kap. 2.5 Veger,2 nye kulepunkt under strategier: Det utarbeides en vegnorm for å sikre ønsket standard på veger i nye boligfelt Det skal være særlig fokus på trafikksikkerhet i tilknytning til skolene Dette gjelder særlig trafikkavviklingen i tilknytning til starten og avslutningen av skoledagen. Dette bør være et samarbeid hvor FAU, skoleledelsen og andre relevante kommunale enheter deltar. Kap. 2.8 Bygningsmessig vedlikehold inkl. renhold og vaktmestertjeneste, tredje kulepunkt endres til: Det skal gjennomføres bencmarking av vaktmestertjenesten i perioden 2014-2016 Kap. 2.9 Brann/redning, nytt kulepunkt under strategier: Kommunen skal stille krav til dokumentasjon av kontroll av brannsikkerhet når det gjelder utleieobjekter hvor kommunen har ansvar for å skaffe bolig (dette gjelder for eksempel gjennom flyktningtjenesten, NAV og andre grupper som kommunen har ansvar for). Økonomiske forhold / forhold til budsjett og økonomiplan Generelt I kommunedelplanene presenteres tabeller med tiltak. Disse tiltakene er prioritert til dels med koder. Tiltakene presenteres også i samletabeller som vedlegg til denne sak. Kodene som brukes defineres som følger: R = rettighetsutløst o Tiltak merket R har grunnlag i individuelle rettigheter i henhold til lover/forskrifter o Tiltakene er lagt på ca samme nivå som tidligere tiltak i samme kategori, og dette er per i dag ikke lavest lovlige nivå for alle tiltakene F = føringer o Gjennomfører intensjonen i statsbudsjettet på det nivået statsbudsjettet gir o Statlige pålegg fra Fylkesmannen eller andre offentlige myndigheter V = vedtatt o Igangsatte vedtak, samt vedtak som ikke kan reverseres D = driftskonsekvens o av vedtak om investering O = ordinær o Prioriteres av plangruppene

Driftsbudsjettet Kommuneproposisjonen for 2014 gir oss ca kr 8,5 mill i økte frie inntekter i forhold til i 2013. I hovedsak er dette knyttet til demografiendringer. I budsjett 2013 ble frie inntekter økt med kr 4 mill basert på en forventet økning i folketall, og i tillegg ble budsjettet saldert med kr 4 mill mot frie inntekter. Folketallet har ikke steget like mye som forventet. Vi ser at økningen fra 2013 til 2014 dermed i stor grad er forskuttert i 2013. I tillegg har kommunestyret vedtatt at det skal budsjetteres med et overskudd på 1% til investeringer. Finanskostnader vil øke med i størrelsesorden kr 1,5 mill. Vi vil komme nærmere tilbake med detaljer knyttet til videreført budsjett, men hovedbudskapet er at vi har omtrent det samme handlingsrommet i 2013 som i 2014 før nye tiltak. Dette innebærer at vi ikke kan innføre nye tiltak av vesentlig omfang uten å kutte på et annet område. Nye R, F og V-tiltak i samletabell for alle planene beløper seg til i underkant av kr 7 mill. Plangruppene oppfordres derfor til å foreta en kritisk gjennomgang av sine tiltak med tanke på hva som skal prioriteres inn. I tillegg er det ønskelig med signaler om mulige innsparinger innenfor de enkelte planområdene. Det vil trolig være slik at noen områder vil spare mer enn de legger inn, mens andre planområder må legge inn nye tiltak som overstiger det som kan identifiseres av innsparingsmuligheter innen den samme planen. Investeringsbudsjettet Investeringsnivået må ses i sammenheng med tilgjengelig finansiering. Finansiering kan være egenkapital i form av fond, mva-refusjon på investeringer, tilskudd eller låneopptak. Det er ingen tilgjengelige ubundne fond av betydning. Hva som vil være et forsvarlig låneopptak, er ikke enkelt å definere. En tilnærming til problemstillingen er å justere dagens nivå på lånegjeld med inflasjon, befolkningsvekst og betalte årlige avdrag. Dersom kommunen låner mer enn dette beregnede tallet, vil finanskostnadene øke og det må dekkes opp ved å kutte et annet sted i budsjettet. En slik øvelse viser at Lunner kommune nøytralt kan ta opp ca kr 113 mill i den neste 4-årsperioden (kr 14 mill i 2014, og deretter kr 30-35 mill per år). I tillegg kommer VA og andre selvfinansierende lån. Dersom lånegjelden økes utover dette, økes finanskostnadene med ca kr 65 pr kr 1 mill i ket lånenivå. Renten er forventet å ligge omtrent uendret i 2014 sammenlignet med 2013, og det er ikke lagt inn noen buffer for en eventuell renteendring. Renten er forventet å stige noe i 4-årsperioden. I tabellene i kap. 3, og også i øvrige investeringstabeller, er investeringsbeløpene oppgitt brutto. Dvs. at de er inkl. mva. Den mva-refusjon vedrørende investeringer som overføres fra drift til investering vil inngå som delfinansiering av investeringsprosjektene og redusere behov for låneopptak eller bruk av fond tilsvarende. I de fleste tilfellene utgjør mva 25%. Dette medfører at finansieringsbehov utgjør ca 80% av investeringens bruttobeløp. I 4- årsperioden er det imidlertid en del prosjekter som avviker fra dette. Det gjelder boliger innen

omsorg som får store statstilskudd som utbetales når bygningene er ferdigstilt. En del av disse vil også ha rentekompensasjonsordninger og husleieinntekter. Disse prosjektene er omhandlet i Omsorgsplanen, og det foreligger egne kalkyler hvor disse forhold er hensyntatt. Tabellen for alle planene samlet viser at innspill til investeringstiltak langt overstiger tilgjengelig finansiering, slik at det må prioriteres. Økte driftskostnader i form av direkte driftskonsekvenser av investeringstiltakene samt økte finanskostnader ved låneopptak må innarbeides i driftsbudsjettet. Konklusjon Eiendom- og Infrastrukturkomiteen skal innstille overfor kommunestyret som skal legge forslag til Kommunedelplan Teknisk 2014 2017 ut til offentlig ettersyn. Dette gjøres med utgangspunkt i rådmannens innstilling, eventuelt med endringer vedtatt av komiteen og kommunestyret. Rådmannen fremmer følgende innstilling: Kommunedelplan Teknisk 2014 2017 legges ut til offentlig ettersyn i perioden 27.9.-7.11 med følgende endringer: - - - DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Kommunedelplan Teknisk 2014 2017, rådmannens innstilling Samletabell drift Samletabell investering Oppstilling over videreført budsjett fra 2013 til 2014 (utdeles i møtet) Hva forteller tall og statistikk 4. Alternative løsningsforslag. Øvrige dokument: Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Ingen Rett utskrift av møtebok. Roa,

Utvalgssekretær MØTEBOK Arkivsaksnr.: 13/1246-4 Ark.: GNR 83/7 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 66/13 Kommunestyret 26.09.2013 Saksbehandler: Trine Myrmo, Byggesaksbehandler 83/7 - SØKNAD OM DISPENSASJON FRA PLANBESTEMMELSENES KRAV TIL MØNERETNING OG TAKFORM PÅ FRITIDSBEBYGGELSE Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven Klageadgang: Etter plan- og bygningslovens 1-9, jfr. Forvaltningslovens kap. VI. FORMANNSKAPETS INNSTILLING: Med hjemmel i plan- og bygningslovens kap. 19 innvilger Lunner kommune for eiendommen gnr 83 / bnr 7, søknad om dispensasjon fra krav til møneretning og takform i utfyllende bestemmelser til kommuneplanens arealdel 2005-2016 punkt 1.1.3. Formålet bak bestemmelsene vurderes ikke å bli vesentlig tilsidesatt når bygningene fortsatt har smale bygningskropper med takfall, bebyggelsen i hovedsak organiseres langs terrengets koteretninger og byggene har takfall ut mot omgivelsene. Foreslåtte bebyggelse viser en så god byggeskikk at en ikke har funnet ulemper ved å gi dispensasjon. Fordelene med å gi dispensasjon vurderes da klart større enn ulempene Vilkår for dispensasjonstillatelse: Tiltaket kan ikke igangsettes før byggesøknad er ferdigbehandlet i henhold til plan- og bygningslovens 20-1. Vedtaket kan påklages i henhold til plan- og bygningslovens 1-9, jf. Forvaltningslovens kap.vi. En eventuell klage må fremmes skriftlig til Lunner kommune innen 3 tre uker.

Sammendrag: Det er søkt dispensasjon for møneretning og takform for tiltak på fritidseiendom. Bygninger får pult-tak og en bygningskropp er plassert på tvers av eiendommens terrengfall. Vi har ingen tilsvarende saker på fritidseiendom i uregulert område som har blitt behandlet tidligere i Lunner kommune. Saken ønskes derfor politisk behandlet. Administrasjonen mener at tiltaket viser spesielt god tilpasning til eksisterende bygg, og mener også at tunet vil gli fint inn i kulturlandskapet. Det foreslås å gi dispensasjoner fra kommuneplanbestemmelsene. 1. FAKTABESKRIVELSE 1.1 Bakgrunn Friis arkitekter AS søker på vegne av tiltakshaverne Sverre Tyrhaug og Cathrine Wiig Ore, om dispensasjon for takform og møneretning for nybygg/tilbygg på fritidseiendommen gnr 83 / bnr 7 lengst inn i Sørlivegen i Vestbygda (Harestua). Øverst til høyre er tiltakets plassering vist på kart over kommunen. Under vises utsnitt av innsendt situasjonsplan. Tiltakshaver har tidligere, 27.03.2013, fått avslag på søknad om oppføring av Ålshytte med søknad om dispensasjon for å bruke eksisterende hytte (over 25 m 2 ) som anneks. Det er nå innsendt søknad om oppføring av tilbygg til eksisterende fritidsbolig, og søknad om oppføring av nytt uthus. Tiltakshaver ønsker en løsning der eksisterende fritidsbolig får beholde sitt særpreg, og der ny bebyggelse klart fremstår som nybygg. Resultatet har blitt bygningskropper med pulttak med takvinkel 13 grader, og en bygningsdel som har møneretning på tvers av koteretninger. Løsningen er i strid med gjeldende kommuneplan, og søknaden må dispensasjonsbehandles.

Over vises flyfoto av eksisterende situasjon. Aktuelle bebyggelse ligger lengst nord.

Nedenfor vises omsøkte bebyggelse. Eksisterende tømmerbygg har saltak.

Perspektiv av tun. Fra syd. Perspektiv av tun. Fra nord-øst.

Til venstre ser vi at eksisterende uthus har pult-tak. 1.3 Planstatus i området og rettslig grunnlag Eiendommen gnr 83 / bnr 7 ligger i uregulert område, og er i kommuneplanens arealdel avsatt til byggeområde for eksisterende fritidsbebyggelse. Planbestemmelsenes punkt 1.1.3 sier at fritidsboliger skal ha en klar lengderetning som følger høydekotene og at bygning skal ha hovedmøneretning som følger byggets lengderetning. Det sies videre at bygning skal ha tradisjonelt saltak og takvinkel 22-42 grader. 1.4 Forholdet til plan- og bygningsloven 19 Etter Plan- og bygningsloven av 2008 19-1 krever dispensasjon grunngitt søknad. Før vedtak treffes, skal naboer varsles dersom det ikke er åpenbart at søknaden ikke berører naboers interesser. Regionale og statlige myndigheter hvis saksområde blir direkte berørt, skal få mulighet til å uttale seg før det gis dispensasjoner fra planer, plankrav og forbudet i Plan- og bygningslovens 1-8. Vi kan ikke se at regionale myndigheters saksområde blir berørt i denne saken. Etter plan- og bygningslovens 19-2 kan kommunen gi varig eller midlertidig dispensasjon fra bestemmelser fastsatt i eller i medhold av Plan- og bygningsloven. Det kan settes vilkår for dispensasjonen. Dispensasjon kan ikke gis dersom hensynet bak bestemmelsen det dispenseres fra, eller hensynene i lovens formålsbestemmelse, blir vesentlig tilsidesatt. I tillegg må fordelene ved å gi dispensasjon være klart større enn ulempene etter en samlet vurdering. Det kan ikke gis dispensasjon fra saksbehandlingsregler. Ved dispensasjon fra loven og forskrifter til loven skal det legges særlig vekt på dispensasjonens konsekvenser for helse, miljø, sikkerhet og tilgjengelighet. Ved vurderingen av om det skal gis dispensasjon fra planer skal statlige og regionale rammer og mål tillegges særlig vekt. Kommunen bør heller ikke dispensere fra planer, lovens bestemmelser om planer og forbudet i 1-8 når en direkte berørt statlig eller regional myndighet har uttalt seg negativt til dispensasjonssøknaden. 1.5 Søkers begrunnelse for dispensasjon

Søknaden gjengis i sin helhet:

1.6 Nabomerknader Det er foretatt nabovarsling i samsvar med bestemmelsene i plan- og bygningsloven 21-3. Ingen merknader er registrert i saken. 2 FAGLIG VURDERING: 2.1 Andre sammenliknbare saker Det er ikke funnet andre sammenliknbare saker på fritidseiendommer i uregulert område. Av denne grunn ønskes saken politisk behandlet. 2.2 Hensynet bak bestemmelsen om møneretning Bestemmelsen om møneretning henger sammen med bestemmelsen om at bygninger skal ha en klar lengderetning som følger høydekotene. Bestemmelsen er gitt for å sikre en enhetlig bebyggelse i uregulert område, og for å sikre en best mulig terrengtilpasning. I dette tilfellet blir fritidsboligen en sammensatt bygningkropp, som totalt sett har en lengderetning som følger høydekotene. For disse bygningskroppene hver for seg, har bygningsdelene hovedmøneretninger som følger byggets lengderetning. Tilbygget er imidlertid en bygningsdel som er plassert på tvers av høydekotene. Bygningskroppene har fortsatt et smalt uttrykk og bebyggelsen er organisert langs terrengets koteretning. Hensynet bak bestemmelsen om møneretning/lengderetning som følger kotene vurderes ikke å være vesentlig tilsidesatt. 2.3 Hensynet bak bestemmelsen om takform/takvinkler Bestemmelsen om takform og takvinkler er gitt for å sikre en enhetlig bebyggelse i uregulert område. Saltak er den tradisjonelle takløsningen i vårt kulturlandskap, men pulttak er heller ikke uvanlig, særlig på mindre uthus nær tomtegrense. Taket heller da gjerne vekk fra tomtegrense. På denne eiendommen står det i dag et uthus med pult-tak, med takfall ut fra tunet. Bygget forutsettes revet.

Omsøkte pulttak har takhellinger vekk fra eget tun, slik at omverdenen vil oppfatte den skrå takflaten. For pulttak er det naturlig å ha lavere takvinkel enn saltak, da taket ellers ville virket brattere. Da bygningene fortsatt har skråtak mot omverdenen vurderes ikke hensynet bak bestemmelsene å være vesentlig tilsidesatt. Med i betraktningen er da også at eksisterende uthus har pult-tak. 2.3 Fordeler og ulemper ved å gi dispensasjon Innsendte tegninger viser et harmonisk hyttetun der den nye bebyggelsen er godt tilpasset den gamle hytta, samtidig som det klart framgår hva som er ny- og hva som er gammel bebyggelse. Hyttetunet er en god utnytting av eiendommen, og et vakkert anlegg. Det er sjelden Lunner kommune får inn byggesøknader som viser så godt samspill mellom eksisterende bygg og nybygg. Som flyfoto viser, ligger hyttetunet inne i et eget lite landskapsrom omkranset av noen trær. Arkitekturen innenfor dette landskapsrommet vil kunne leve sitt eget liv. På den annen side vil ikke tunet skjemme det større kulturlandskapet. Tunet har mange likhetstrekk med gamle tun på mindre landbrukseiendommer. Tilbygget har en størrelse og plassering som minner om en gammel låve. Det nye uthuset er plassert slik at det skjermer for høydevirkningen av tilbygget, og gir lavere bygg med takfall ut mot omgivelsene. Tunet spiller på lag både med bebyggelse med sal-tak, og med bebyggelse med pult-tak. Det er ikke framkommet ulemper ved å gi dispensasjon. Fordelene ved å gi dispensasjon vurderes klart større enn ulempene. 2.4 Statlige og regionale rammer og mål Myndighetene ønsker god byggeskikk. Bygningsmyndighetene vurderer dette til å være god byggeskikk. 3. TOTALVURDERING: Formålet bak bestemmelsene det ønskes dispensasjon fra vurderes ikke å bli vesentlig tilsidesatt når bygningene fortsatt har smale bygningskropper med takfall, bebyggelsen i hovedsak organiseres langs terrengets koteretninger og byggene har takfall ut mot omgivelsene. Foreslåtte bebyggelse viser en så god byggeskikk at en ikke har funnet ulemper ved å gi dispensasjon. Fordelene med å gi dispensasjon vurderes da klart større enn ulempene, og det kan gis dispensasjon i henhold til plan- og bygningslovens 19-2. 4. FORSLAG TIL VEDTAK Med hjemmel i plan- og bygningslovens kap. 19 innvilger Lunner kommune for eiendommen gnr 83 / bnr 7, søknad om dispensasjon fra krav til møneretning og takform i utfyllende bestemmelser til kommuneplanens arealdel 2005-2016 punkt 1.1.3. Formålet bak bestemmelsene vurderes ikke å bli vesentlig tilsidesatt når bygningene fortsatt har smale bygningskropper med takfall, bebyggelsen i hovedsak organiseres langs terrengets koteretninger og byggene har takfall ut mot omgivelsene. Foreslåtte bebyggelse viser en så god byggeskikk at en ikke har funnet ulemper ved å gi dispensasjon. Fordelene med å gi dispensasjon vurderes da klart større enn ulempene Vilkår for dispensasjonstillatelse:

Tiltaket kan ikke igangsettes før byggesøknad er ferdigbehandlet i henhold til plan- og bygningslovens 20-1. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: Ingen Øvrige dokument: 13/10108 83/7 Søknad om tillatelse til tiltak - Nybygg. Avsender:Friis Arkitekter AS 13/10754 83/7 - Foreløpig svar på søknad om tilbygg og uthus til fritidsbolig. Avsender:Friis Arkitekter AS Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Friis Arkitekter AS, Sentrum 11 3630 RØDBERG Cathrine W.Ore og Sverre Tyrhaug, Nordraaksgt 7 0266 OSLO Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær

Arkivsaksnr.: 13/907-2 MØTEBOK Ark.: K01 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 67/13 Kommunestyret 26.09.2013 73/13 Formannskapet 12.09.2013 Saksbehandler: Kari-Anne Steffensen Gorset, Miljøvernkonsulent SØKNAD OM PREPARERING AV HUNDELØYPER MED SNØSCOOTER Lovhjemmel: Forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag og Lov om naturområder i Oslo og nærliggende kommuner (markaloven) Klageadgang: Ja FORMANNSKAPETS INNSTILLING: Med hjemmel i Forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 6 og Lov om naturområder i Oslo og nærliggende kommuner (markaloven) 10, gis Hakadal sledehundklubb, etter en skjønnsmessig helhetsvurdering, tillatelse til snøscooterpreparering av hundespannløyper fram til 31.03.2017 på følgende vilkår: 1. Prepareringen skal følge trasè avmerket på kart som fulgte med søknaden. 2. Kjøring skal gjennomføres skånsomt uten at det skader terreng eller vegetasjon eller forstyrrer dyr og mennesker unødig. 3. Kjøringen skal hvert år avsluttes innen 31.03. 4. Kjørebok som viser dato, klokkeslett og start- og ankomststed for alle kjørte turer skal føres. 5. Kopi av kjørebok sendes Lunner kommune ved utgangen av hver sesong. 6. Tillatelse og kjørebok må medbringes ved kjøring og fremvises ved forlangende. 7. Det må inngås avtale med aktuelle grunneiere om kjøring med scooter i avmerket trasè. Vedtaket kan påklages i henhold til Forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 7 og Lov om naturområder i Oslo og nærliggende kommuner (markaloven) 16 jf Forvaltningsloven kap IV. En eventuell klage må fremsettes skriftlig til Lunner kommune innen 3 tre uker fra underretning om vedtaket.

Sammendrag: Hakadal sledehundklubb søker om tillatelse til bruk av snøscooter for å pakke og holde åpen trasé for hundespannkjøring på åsdraget øst og nordøst for Harestua. Traséen går delvis på skogsbilveg og i terreng og det vil være begrenset kjøring for å holde traséen åpen. Tiltaket legger til rette for idretts- og rekreasjonsaktivitet for en stor gruppe mennesker, både funksjonsfriske og personer med nedsatt funksjonsevne og er således et positivt tiltak. Det vil være viktig å ta hensyn til kalveog hekketid for dyr om våren i dette området og det settes derfor grense i tillatelsen for hvor lenge kjøring kan pågå. Etter en skjønnsmessig helhetsvurdering er det anbefalt å gi tillatelse til oppkjøring av hundespannløyper i de aktuelle traséene på bestemte vilkår fram til 2017. Saksutredning: FAKTA: Hakadal sledehundklubb søker i brev datert 22.05.2013 om å få benytte snøscooter for å preparere/pakke hundeløype på åsen i området øst og nordøst for Harestua. Det følger kart med søknaden som viser hvor traséene skal gå. Løypene skal være åpne for allmennheten og skal også kunne benyttes til konkurranser og kjøring for funksjonshemmede. Sledehundklubben organiserer hundekjørere rundt hele Romeriksåsen og løypenettet går i flere kommuner i Akershus og Oppland. I Lunner kommune går deler av løypenettet innenfor Markagrensa. Søknaden blir å behandle etter Forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag og etter Markaloven. I søknaden opplyses det at traséene er valgt etter følgende kriterier: unngå konflikter med skiløyper, fremkommelighet for hundekjørere, unngå økonomiske tap for grunneiere samt snørike områder. Ved store snøfall har de behov for å tråkke traséene med snøscooter og de påpeker i søknaden at det kun dreier seg om tråkking av spor ved behov og ikke scooterkjøring for underholdning eller sport. Videre argumenterer de med i søknaden at det er en stor fordel å ha separate ski- og hundekjøreløyper da dette er med på å dempe konflikter omkring sporsatte løyper og øke kvaliteten på det sportslige og rekreasjonsmessige. De avmerkede løypetraséene går på høydedraget øst og nordøst for Harestua gjennom skogsterreng og på skogsbilveger. Startpunkter er avmerket på kartet ved Varpet og ved Solobservatoriet. Det er ønskelig fra søkers side at søknaden eventuelt innvilges for flere år. Hakadal sledehundklubb har tidligere fått tillatelse til å kjøre hundeløyper i det samme området fram til 31.03.2010 i K-sak 7/08 den 31.01.2008. Kommunen har ikke mottatt klager i forhold til den scooterkjøringa som har pågått. De aktuelle grunneierne har opplyst pr telefon at de stiller seg positive til at sledehundklubben pakker de aktuelle løypene på deres grunn med snøscooter.

I lov om motorferdsel i utmark og vassdrag er det gitt en del unntak fra forbudet om motorisert ferdsel i utmark. I henhold til nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 3, første ledd, bokstav e), kan motorkjøretøy på vinterføre nyttes til opparbeiding og preparering av skiløyper og skibakker for allmennheten og for konkurranser når det foretas av kommuner, hjelpekorps, idrettslag, turlag eller turistbedrifter. Når det gjelder snøscooterpreparering av hundespannløyper, har Miljøverndepartementet lagt til grunn at snøscooterpreparering av turistløyper bare for hundespann/hundesleder ikke vil være tillatt. Det vil imidlertid kunne gis tillatelse til preparering av hundespannløyper etter nasjonal forskrift 6 i visse tilfeller, etter et konkret skjønn innenfor de rammer 6 setter (T-1/96). Det er kommunestyret eller annet folkevalgt organ som kommunestyret bestemmer som er vedtaksmyndighet etter forskriftens 6. Deler av traséen som ønskes kjørt med scooter ligger innenfor Markagrensa og søknaden må derfor også behandles etter reglene om motorisert ferdsel i Markaloven som lyder som følger: 10. Regler for motorisert og annen ferdsel I Marka er motorferdsel i utmark og vassdrag ikke tillatt med mindre annet følger av denne lov eller forskrift gitt i medhold av denne lov. All motorferdsel i utmark og vassdrag mv. skal foregå varsomt og på tidspunkter som i minst mulig grad medfører ulemper for friluftslivet, skader i terrenget eller forstyrrelser for dyrelivet. På disse vilkår er nødvendig motorferdsel tillatt i forbindelse med: 1. politi-, ambulanse- og redningstjeneste og oppsyns- og tilsynstjeneste etablert med hjemmel i lov, 2. offentlige post- og teletjenester, 3. person- og godstransport til og fra faste bosteder og i jordbruks- og skogbruksnæring. Jakt, fiske og bærsanking regnes ikke som næring i denne forbindelse, 4. skånsom transport av felt elg, 5. drift og vedlikehold av hytter som er åpne for allmennheten, 6. Forsvarets øvelser, forflytninger og transporter, 7. transport i forbindelse med anlegg og drift av veger og større anlegg, herunder dammer, 8. rutetransport som drives med løyve i henhold til yrkestransportloven, 9. vedlikehold av eksisterende løyper, 10. anlegg av nye løyper og utvidelse av eksisterende løyper som er godkjent etter denne lov, 11. transport i forbindelse med fiskekultiveringstiltak med offentlig formål, 12. drift og vedlikehold av eksisterende energi- og kraftanlegg, 13. nødvendig istandsetting ved akutt utfall i områder som er vernet eller midlertidig vernet etter 11. Med utmark menes udyrket mark som etter lov om friluftslivet 1 a første ledd ikke regnes som innmark eller like med innmark. Setervoll, hustomt, engslått, kulturbeite og skogplantefelt som ligger i utmark, regnes i denne lov like med utmark. Veg i utmark som ikke er opparbeidet for kjøring med bil, anses i denne lov som utmark. Det samme gjelder opparbeidet veg som ikke er brøytet for kjøring med bil. Med vassdrag menes åpne og islagte elver, bekker og innsjøer. Med motorferdsel menes i denne lov bruk av kjøretøy (bil, traktor, motorsykkel, beltebil, snøscooter o.l.) og båt eller annet flytende eller svevende fartøy drevet med motor, samt landing og start med motordrevet luftfartøy.

Departementet kan ved forskrift forby eller begrense ferdselen med motorkjøretøy på privat veg for andre enn fastboende og besøkende til disse når ferdselen ikke har erverv, forvaltning eller oppsyn til formål eller skjer i politi, ambulanse-, brannvern- eller sikringsøyemed. Det kan fastsettes regulerende bestemmelser for ellers lovlig ferdsel med motorkjøretøy på vegene. I Markaloven 9 framkommer det at anlegging av stier og løyper krever tillatelse etter denne lov. I forslag til retningslinjer for saksbehandling av stier og løyper i Marka er det definert at det er «anleggelse» av nye stier eller løyper eller vesentlige omlegginger av eksisterende stier og løyper som krever tillatelse etter markaloven 9. Videre står det at «en anleggelse er et fysisk tiltak i marka for å bedre framkommeligheten». I dette tilfellet hvor det skal kjøres scooterløype i stor grad på skogsbilveger, er det ikke snakk om fysiske tiltak og det vurderes slik at tiltaket ikke er søknadspliktig etter 9. I henhold til Naturmangfoldloven 8-12 skal det vurderes om kunnskapsgrunnlaget om naturmangfoldet på det aktuelle området er tilstrekkelig og at en vet nok om påvirkningene før en fatter en beslutning om tiltaket. VURDERING/DRØFTING: 1. Generelle vurderinger Å ha separate løyper for ski- og hundekjøring er en stor fordel for å dempe konfliktnivået mellom de ulike interessegruppene. I dette tilfellet er det snakk om et idrettsmiljø med mange aktive i tillegg til allmennheten som vil benytte seg av hundeløypene. Trasèen i Lunner kommune er en del av et større løypenett som omfatter flere kommuner. Løypene skal ikke være sporsatt, men det vil være snakk om å pakke en trasè som skal holdes åpen gjennom vinteren. Kravet til hyppighet på snøscooterkjøringa for å holde trasèen åpen, vil da være mindre enn for sporsatte løyper. Kjøring med snøscooter vil gi støy og kunne forstyrre mennesker og dyr som ferdes i området. Kjøres det langt utover våren vil kjøringa kunne forstyrre eventuell hekking og kalving. I visse tilfeller kan kjøringa medføre skader i terrenget. 2. Vurderinger i forhold til motorferdsellovverket Trasèen følger skogsbilveger på en del av strekningene i Lunner kommune og her vil det ikke være fare for skade på terreng som følge av preparering av løype. I lovverket for motorferdsel i utmark defineres veg som ikke er vinterbrøytet som utmark og det skal være enklere å få tillatelse på slike strekninger i forhold til i terrenget. Der trasèen er lagt i terrenget er det viktig at det tas hensyn og kjøres skånsomt for å unngå skade på terreng og vegetasjon. I følge regelverket for motorferdsel i utmark er det den fornøyelsespregede og unødvendige ferdselen en skal forhindre. I dette tilfellet er det snakk om begrenset kjøring for å holde en trasè åpen for en positiv idrettsaktivitet for både funksjonsfriske og mennesker med nedsatt funksjonsevne. Sledehundklubben har et behov for å holde trasèer åpne for å kunne drive idretten sin på en fornuftig måte. Etter en skjønnsmessig helhetsvurdering anbefales det at det gis tillatelse til snøscooterkjøring for å holde hundespanntrasèen åpen gjennom vinteren.

Tiltaket vurderes som positivt, det vil bidra til en positiv aktivitet for mange mennesker og det er begrensede ulemper som følge av prepareringen. Det vil være naturlig å gi en tillatelse fram til og med sesongen i 2017 da dette er i tråd med flere av de andre aktuelle kommuner og grunneiere. Etter våren 2017 år vil en vurdere erfaringene med kjøringa som har pågått. 3. Vurderinger i forhold til Markaloven Det er vurdert slik at tiltaket ikke medfører fysiske tiltak i terrenget og det er dermed ikke søknadspliktig etter 9 i Markaloven. I Markaloven 10 pkt 9 om motorferdsel åpnes det for vedlikehold av eksisterende løyper på vilkår av at den skal foregå varsomt og på tidspunkter som i minst mulig grad medfører ulemper for friluftslivet, skader i terrenget eller forstyrrelser for dyrelivet. I dette tilfellet er det gitt tillatelse tidligere til å holde hundeløype åpen gjennom vinteren ved bruk av snøscooter i tilnærmet de samme trasèene og det ble satt som vilkår at kjøring skulle gjennomføres skånsomt uten at det skulle forårsake skader på terreng eller vegetasjon eller at det skulle forstyrre dyr og mennesker unødig. Verken kommunen eller grunneiere har mottatt klager på kjøring i henhold til tidligere tillatelse og vi kjenner ikke til at kjøringa har medført skader eller forstyrrelser. 4. Vurderinger i forhold til naturmangfoldloven Det er i dette tilfellet snakk om å benytte snøscooter vinterstid i stor grad på skogsbilveger og det vil derfor være minimal fare for skade på vegetasjon. I Naturbase framkommer det ikke opplysninger om viktig naturmangfold i de aktuelle traséene utenom at den foreslåtte trasèen på enkelte strekninger går gjennom et viktig vinterbeiteområde for elg. De aktuelle traséene går utenom Skotjernfjell naturreservat. Det er ikke snakk om hyppig kjøring med snøscooter og det vurderes slik at kjøringa vil gi minimal forstyrrelse av mennesker og dyr i området. Elgen er mer følsom for forstyrrelser i forbindelse med kalveperioden på våren. Det kan også foregå fuglehekking i området om våren som kan forstyrres av eventuell scooterkjøring. Ved en tillatelse må det evt settes vilkår om at kjøringen avsluttes innen 31.03 hvert år for å unngå at viltet blir forstyrret unødig i en sårbar periode. Kunnskap om naturmangfoldet (ihht naturmangfoldloven 8) i det aktuelle området vurderes å være tilstrekkelig da det er liten risiko for skade på naturmangfoldet ved det planlagte tiltaket. Selv om kunnskapsgrunnlaget anses å være godt nok vil det være naturlig at det i tillatelsen settes vilkår i forhold til å ivareta elgen i kalvetida om våren og på den måten tilfredstiller en føre-var-prinsippet i naturmangfoldloven 9. Økosystemets samlede belastning, ihht naturmangfoldloven 10, vil ikke være aktuelt å vurdere nærmere i denne saken utover at det kan påpekes at det også kjøres opp vanlige skiløyper i dette området i tillegg til hundeløypene. Oppkjøring av hundeløypene vil kun være sporadisk og vil ikke bidra til noen vesentlig økt belastning i området. 11 om at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver og 12 om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder er ivaretatt ved vilkår i tillatelsen om at kjøring skal gjennomføres skånsomt.

5. Konklusjon med begrunnelse Med hjemmel i Forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag 6 og Lov om naturområder i Oslo og nærliggende kommuner (markaloven) 10, gis Hakadal sledehundklubb, etter en skjønnsmessig helhetsvurdering, tillatelse til snøscooterpreparering av hundespannløyper fram til 31.03.2017 på følgende vilkår: Prepareringen skal følge trasè avmerket på kart som fulgte med søknaden. Kjøring skal gjennomføres skånsomt uten at det skader terreng eller vegetasjon eller forstyrrer dyr og mennesker unødig. Kjøringen skal hvert år avsluttes innen 31.03. Kjørebok som viser dato, klokkeslett og start- og ankomststed for alle kjørte turer skal føres. Kopi av kjørebok sendes Lunner kommune ved utgangen av hver sesong. Tillatelse og kjørebok må medbringes ved kjøring og fremvises ved forlangende. Det må inngås avtale med aktuelle grunneiere om kjøring med scooter i avmerket trasè. DOKUMENT I SAKEN: Vedlagt: 13/7673 Preparering av hundeløyper - Motorisert kjøretøy. Avsender:Hakadal Sledehundklubb Særutskrift av saken med saksframlegg sendes til: Hakadal sledehundklubb, Pb 60 1488 HAKADAL Lunner almenning, Hadelandsvegen 853 2743 HARESTUA Gran almenning, Pb 38 2711 GRAN Diderik J Løvenskiold, Prinsessealléen 38 0276 OSLO (fredrik.lindemann@norskog.no) Fylkesmannen i Oslo og Akershus, Pb 8111Dep 0032 OSLO Rett utskrift av møtebok. Roa, Utvalgssekretær

MØTEBOK Arkivsaksnr.: 06/1885-52 Ark.: PLAN 06/1885 Sak nr Styre/råd/utvalg: Møtedato: 68/13 Kommunestyret 26.09.2013 69/13 Formannskapet 12.09.2013 Saksbehandler: Ingun Bjørgli Juul-Hansen, Planlegger FASTSETTELSE AV PLANPROGRAM (PLAN- OG BYGNINGSLOVEN 12-9) LUNNER PUKKVERK Lovhjemmel: Plan- og bygningsloven 4-1,12-9. FORMANNSKAPETS INNSTILLING: I medhold av plan- og bygningsloven 4-1 og 12-9 fastsetter Lunner kommune planprogram for Lunner Pukkverk med følgende endringer i forslag til planprogram datert 11. juni 2013: Utredningsbehovene som framkommer i planprogrammets kap. 6 erstattes med saksframleggets kap.3 Punkt 3.10 endres til: Type tilbakeføring og type etterbruk omtales og konsekvensutredes for alternativene: o Videre drift innenfor gjeldende kommuneplan o Planforslaget Nytt punkt 3.11Økonomi: o Videre drift innenfor gjeldende kommuneplan o Planforslaget

Sammendrag: Asplan Viak har på vegne av Lunner Pukkverk AS startet arbeidet med å utarbeide detaljregulering for Lunner Pukkverk. Formålet med planarbeidet er å sikre steinressursen og legge til rette for et forutsigbart og langsiktig uttak samt å ivareta hensynet til miljø og samfunn. Planoppstart med høring av planprogram ble varslet i februar med frist for merknader 14. april. Det er innkommet 17 merknader innen fristen. I tillegg er det levert inn en underskriftsliste mottatt i Lunner kommune 30. mai 2013 og et brev om dette datert 27. juni 2013. De viktigste merknadene gjelder støy- og støvplager for nærmiljøet, manglende sikring av bruddkanter og frykt for skade på drikkevannskilder, herav Oppentjernet. Merknader skal behandles og planprogrammet skal fastsettes. Saksutredning: 1. FAKTA Asplan Viak har på vegne av Lunner Pukkverk AS startet arbeidet med å utarbeide detaljregulering for Lunner Pukkverk. Formålet med planarbeidet er å sikre steinressursen og legge til rette for et forutsigbart og langsiktig uttak samt å ivareta hensynet til miljø og samfunn. Pukkverkets beliggenhet i Lunner kommune vises med pil på oversiktskartet til høyre. 1.1 Bakgrunn for saken Bakgrunnen for planarbeidet er behovet for å sikre framtidige ressurser for drift av Lunner Pukkverk. Virksomhetens art tilsier at det er svært viktig å ha et langsiktig perspektiv på ressursuttaket. Formålet med detaljreguleringen er å legge til rette for en utvidelse av eksisterende masseuttak og regulere uttaksområdet slik at plankravet i plan- og bygningsloven og kommuneplanen oppfylles. Formålet er også å ivareta hensynet til miljø og samfunn jf. plan- og bygningsloven 1. 1.2 Formell prosess og medvirkning Virksomheten ligger i dag innenfor et område som er avsatt til masseuttak (områder for råstoffutvinning pbl 20-4 1. ledd nr.3) og byggeområde erverv i gjeldende kommuneplan. Kommuneplanens bestemmelse 1.3.1 hjemler krav om reguleringsplan for denne type tiltak. Tilsvarende plankrav for større bygge- og anleggstiltak, som et massetak, er hjemlet i plan- og bygningsloven 12-1. Planforslaget

faller inn under forskrift om konsekvensutredninger 2 bokstav f og vedlegg 1. Mineraluttak er regulert både etter mineralloven, plan- og bygningsloven og forurensningsloven. Informasjon om samspillet mellom de ulike lovene finnes i Temaveileder Uttak av mineralske forekomster og planlegging etter plan- og bygningsloven, se kap. 1.3 under. Kartutsnittet over viser utsnitt av kommuneplanens arealdel påtegnet en tykk grønn strek som viser planforslagets avgrensning. Det ble gjennomført oppstartsmøte med kommunen 28.08.2012. Planoppstart og høring av planprogram ble annonsert i Hadeland 20.02.2013. Det kom inn 17 merknader til planprogrammet. Eierne av de nærmeste eiendommene er samstemte i at de ikke ønsker videre pukkverksdrift grunnet støy og støv fra både driften og transporten, konsekvenser av sprengning for naboeiendommene og grunnet manglende sikringstiltak langs bruddkanten. Det ble avholdt et informasjonsmøte for berørte naboer 20. juni 2013. Nedenfor er det vist en kopi av forslag til planområde hentet fra planprogrammet. 1.3 Temaveilederen Denne sier bl.a.: i hovedtrekk skal landskapshensyn, arealbruk, uttaksgrenser sideveis og i dybden, rammer for evt. bebyggelse, adkomst, vernehensyn, fysisk miljø, terrengutforming og evt. krav til istandsetting og etterbruk ivaretas og fastsettes gjennom reguleringsplanen. Hensyn til sikker drift, ressursutnyttelse og krav til sikring og fjerning av installasjoner fastsettes i driftsplanen i samsvar med mineralloven. Forurensningsforskriften kap. 30 regulerer den daglige drift i anlegget sammen med driftsplanen etter mineralloven. Det er viktig med dialog med Direktoratet for mineralforvaltning (DMF) når vilkårene i reguleringsplanen blir drøftet. Dersom kommunen ønsker å ha en rolle i driftsfasen, for eksempel tilsyn med vilkårene i reguleringsplanen, må dette sikres i reguleringsbestemmelsene. Dersom kriteriene for unntak fra byggesaksbehandling skal oppfylles (byggesaksforskriftens 4-3, punkt f), må bedriften fullføre reguleringsplanen slik at

konsesjonsområdet for driftskonsesjonen blir avklart i en godkjent reguleringsplan (pbl 1-6 andre ledd). Tilhørende byggverk (stasjonære og mobile anlegg) som for eksempel oppredningsverk, asfaltverk, betongstasjon, oppholdsrom og kontorbygninger og adkomstveg er søknadspliktige etter pbl kap.20. Viktig med god dokumentasjon av ressursen i forkant av planprosessen dvs. kvalitet på løsmasser og berg, særlig variasjoner innenfor området samt kotekart av dagens situasjon, da disse fakta er viktige forutsetninger for utforming av reguleringsplanen. Ved samlet regulering av hele uttaksområdet (både gammelt og nytt) kan det kreves istandsetting av tidligere uttatte områder. Krav om avslutning og istandsetting hjemles i utgangspunktet i driftsplanen. Der landskapshensyn tilsier det, kan reguleringsplanen likevel fastsette konkrete løsninger. Dette kan være terrasseutforming med gitte bredder og høyder, tildekking med løsmasser osv. Evt krav om etterbruk fastsettes i reguleringsplanen. Før Direktoratet for mineralforvaltning gir driftskonsesjon skal søknaden med forslag til driftsplan sendes på høring bla til kommunen. Forurensningsspørsmål (konsekvenser og vilkår) bør søkes avklart gjennom behandling av reguleringsplanen. Grenseverdier for forurensning framgår direkte av forurensingsforskriften kap 30, og bør ikke gjentas i planbestemmelsene. Dersom kommunen vil skjerpe kravene ifht forurensingsforskriftens 30-2, må dette i tilfellet framgå av bestemmelsene. Naturmangfoldloven kapittel II ( 8-12) legges til grunn som retningslinjer der tiltaket berører natur. I beslutningen skal det framgå hvordan tiltaket vil påvirke naturmangfoldet, dvs hvordan prinsippene i 8-12 er vurdert og vektlagt ved vurderingen. 1.4 Tiltaket Steinbruddet slik det framstår i dag, er i gjeldende kommuneplan avsatt til område for råstoffutvinning, og er på ca. 80 dekar. Hele planområdet er i gjeldende kommuneplan avsatt til område for råstoffutvinning, LNF-område, byggeområde erverv og viktige ledd i kommunikasjonssystemet (fylkesveg). Planforslaget innebærer en horisontal utvidelse av pukkverket med inntil 55 dekar henholdsvis mot nord, sør, øst og vest, og en vertikal utvidelse med inntil 2 pallehøyder ned i grunnen (12-15 meter x2) fra dagens nivå på kote 435 og til kote 410. I dagens brudd er dybden på det meste 3 paller dvs. at det er sprengt seg ned (12-15 meter ganger 3) til ca. 40 meters dybde under opprinnelig terrengnivå. Kotekart for dagens situasjon foreligger. En forminsket kopi er vist under.

1.5 Ressursen Hovedbergarten er kalkstein og kalkholdig skifer. Forekomsten er i følge NGU (Norges Geologiske Undersøkelse), klassifisert som meget viktig i forsyningen av byggeråstoffer til forskjellige formål i distriktet. 1.6 Driftskonsesjon etter mineralloven og forholdet til plan- og bygningsloven Lunner Pukkverk har sendt søknad om driftskonsesjon til Direktoratet for Mineralforvaltning (DMF). I følge DMF vil den bli behandlet i henhold til mineralloven med forskrifter og sendt på høring. Mineralloven har ingen hjemmel for unntak fra plankrav etter plan- og bygningsloven. Når det gjelder forholdet konsesjon/driftsplan og krav til reguleringsplan, så er dette beskrevet i Bergvesenets brev av 26.05.04 og 25.06.07. Der står det bl.a. å lese at: «konsesjonen med standard vilkår for drift av massetak, enten det gjelder kalksteinsloven eller den alminnelige konsesjonslov av 1974/2003, er en ervervskonsesjon med driftsvilkår. Driftstillatelse oppnås gjennom søknad etter plan- og bygningsloven der kommunen er planmyndighet». «Vi må likevel minne tiltakshaver og Lunner kommune om at det formelt er kommunen gjennom en vedtatt reguleringsplan som skal gi tillatelse til drift, og at kommunen gjennom