Presentasjon av forskningsresultater når det gjelder helseeffekt Konferanse Bergen 5.04.16 Hanne Tuntland
Randomisert kontrollert studie av hverdagsrehabilitering på Voss En artikkelen har publisert resultater på helseeffekt En studie har undersøkt økonomisk effekt (presenteres etterpå av Egil Kjerstad), men er ikke publisert ennå 2
Publisert studieprotokoll desember 2014
Prosjektgruppe - helseeffektstudien Hanne Tuntland, Høgskolen i Bergen / Senter for omsorgsforskning Vest Mona Kristin Aaslund, Universitetet i Bergen Birgitte Espehaug, Høgskolen i Bergen Oddvar Førland, Høgskolen i Bergen / Senter for omsorgsforskning Vest Ingvild Kjeken, Høgskolen i Oslo Akershus 4
Tidligere forskning En systematisk oversikt: Det er noe evidens for at hverdagsrehabilitering medfører økt selvhjulpenhet i PADL (Whitehead m.fl., 2015) Tre randomiserte kontrollerte studier: Ingen evidens for at hverdagsrehabilitering fremmer PADL, IADL (et unntak ved 12 mnd), fysisk funksjon, risiko for fall og helserelatert livskvalitet (Lewin m.fl., 2013) Evidens for at hverdagsrehabilitering fremmer fysisk funksjon, men ikke sosial støtte (Parsons m.fl., 2013) Evidens for at hverdagsrehabilitering fremmer helserelatert livskvalitet (Parsons m.fl., 2012) Konklusjon Forskningen på hverdagsrehabilitering er liten og resultatene er ikke konsistente Hverdagsrehabilitering er innført i 1/3 av norske kommuner uten at man robust evidens for at rehabiliteringen har effekt 5
Helseeffektstudie Problemstilling: Å undersøke effekten av hverdagsrehabilitering av hjemmeboende eldre sammenlignet med standard tjenester når det gjelder utførelse og tilfredshet med daglige aktiviteter, fysisk funksjon og helserelatert livskvalitet 6
Design En randomisert kontrollert studie 61 deltakere (31 i intervensjonsgruppen og 30 i kontrollgruppen) Beregning av utvalgsstørrelse er basert på å kunne finne signifikante funn i utførelse og tilfredshet i daglige aktiviteter (COPM) Deltagerne er kartlagt ved oppstart, ved 3 måneder og ved 9 måneder 7
Hva er en randomisert kontrollert studie? Hverdagsrehabilitering Innbyggere på Voss Utførelse og tilfredshet i daglige aktiviteter Fysisk funksjon Helserelatert livskvalitet Utførelse og tilfredshet i daglige aktiviteter Fysisk funksjon Helserelatert livskvalitet Er gullstandard ved evaluering av effekt av et tiltak Gir lik fordeling av kjente og ukjente faktorer som kan påvirke resultatet 8
Intervensjoner Intervensjonsgruppe: Hverdagsrehabilitering i maks 3 måneder (gjennomsnitt 10 uker) Kontrollgruppe: Standard tjenester (varer utover 3 måneder dersom nødvendig) Motta kompenserende hjelp (hjemmehjelp/hjemmesykepleie), eller tiltak fra fysioterapeut og ergoterapeut) 9
Hverdagsrehabiliteringstilbudet Generelle trekk Maks 3 måneders varighet Ergoterapeut/fysioterapeut foretar COPM kartlegging, deltaker bestemmer mål, deretter utvikle terapeutene rehabiliteringsplan Ergoterapeut/fysioterapeut veileder personalet Alt personell stimulerer deltaker til hverdagsmestring og selvtrening Individuelle trekk Trening i de daglige aktivitetene som deltakeren har prioritert Tilrettelegging av bolig og tilpassing av tekniske hjelpemidler Fysiske øvelser for å fremme balanse, styrke, utholdenhet 10
Inklusjon / eksklusjon Inklusjon Hjemmeboende personer over 18 år Bodde i Voss kommune Forsto norsk Hadde funksjonsfall Eksklusjon Hadde behov for institusjonsbasert rehabilitering eller sykehjem Var terminal syk Hadde alvorlig kognitiv reduksjon 11
Utsnitt av oppstartkartleggingskjema
Måleredskaper Måleredskap Hva ble målt Skåring Canadian Occupational Performance Measure (COPM) Timed up and Go Aktivitetsutførelse og tilfredshet med egen utførelse (daglige aktiviteter) Fysisk mobilitet og balanse Utførelse og tilfredshet utgjør to separate poengskårer fra 1-10, 10 er best Måles i sekund, kortest tid er best Jamar Dynamometer Håndstyrke Måles i kg for venstre og høyre hånd, tyngst vekt er best COOP Wonka Eget tidsregistreringsskjema Helserelatert livskvalitet Ansattes tidsbruk og type profesjon Deles inn i seks ulike områder: Fysisk form Følelsesmessige problemer Daglige aktiviteter Sosiale aktiviteter Bedre eller dårligere helse Samlet helsetilstand Skår fra 1-5, 1 er best Antall minutter hjemme hos bruker og profesjon, registrert daglig i ni måneder 13
Måling av utførelse og tilfredshet med daglig aktivitet - COPM Canadian Occupational Performance Measure er et klientsentrert, generisk, ergoterapeutisk instrument. Det er et subjektivt instrument hvor deltager selv skårer ved test og retest. Første trinn i vurderingen er et semistrukturert intervju, hvor deltageren beskriver aktivitetsproblemer og skårer deres betydning på en skala fra 1-10, hvor 10 er best. Deretter prioriteres maks fem problemer.
Skåring COPM Deltager skårer deretter utførelse (COPM-P) og tilfredshet (COPM-S) på en skala fra 0-10, hvor 10 poeng er best. Totalt antall poeng beregnes ved å legge sammen poeng for utførelse eller tilfredshet og dele på antall problemer. I COPM-manualen regnes en endring på to poeng eller mer som å være en klinisk relevant bedring eller forverring.
Kategorier og underkategorier i COPM Personlige daglige aktiviteter Personlig stell Produktivitet Lønnet/ulønnet arbeid Fritid Rolig fritid Mobilitet Husarbeid Fysisk krevende fritidsaktiviteter Fungere i samfunnet Lek/skole/utdanning Sosiale aktiviteter 16
VURDERING: Problemer med å utføre aktiviteter Utførelse Tilfredshet 1. Å dusje selv 1 5 2. Å gå i terreng 1 1 3. Å støvsuge selv 1 1 4. Å bytte sengetøy 3 5 Eksempler på prioriterte aktiviteter og skår ved oppstart (mann 78 år) 5. Å vaske gulv 1 5 Totalt antall poeng 7:5 = 1.4 17:5 = 3.4
Måling av mobilitet og balanse (Timed up and Go) Timed Up and Go (TUG) er utviklet for å undersøke skrøpelige eldres mobilitet, nærmere bestemt gangfunksjon, balanse og risiko for fall Undersøkelsen måler tiden det tar for personen å reise seg opp fra en 46 cm høy stol med armlener, gå tre meter, snu, gå tilbake til stolen og sette seg ned. Problemer med gange og balanse er assosiert med redusert funksjonsevne i daglige aktiviteter som PADL og IADL. Testen gir et mer objektivt inntrykk av deltagers fysiske funksjonsnivå.
Normalverdier TUG for eldre uten gangproblemer, målt i sekund Normalverdier menn og kvinner 76-81 år Verdier ved oppstart begge kjønn Voss (intervensjon -og kontrollgruppe) 10.34 og 10.71 sekund 24.6 og 23.3 sekund Skår på under 20 sekund: Trenger ikke personhjelp ved forflytning Skår på over 30 sekund: Trenger ofte personhjelp ved forflytning. Kan som regel ikke gå i trapper eller gå ut alene.
Måling av håndkraft Jamar dynamometer Jamar dynamometer gir et «objektivt» mål på deltagernes håndkraft. Eldres håndkraft er assosiert med deres generelle muskelstyrke og funksjon Normative data for eldres håndkraft finnes. Vi kan dermed sammenligne deltagernes håndkraft med en normalbefolkning av eldre, og få et inntrykk av deres funksjonsnivå. Deltagerne bes om å klemme rundt en mekanisk gripeinnretning (jamar dynamometer) alt han/hun klarer i seks sekunder. Begge hender testes to ganger. Gjennomsnittskåren blir gjeldende.
Normalverdier for håndstyrke for friske eldre Normalverdier Kvinner 75år + Menn 75år+ Høyre 19.36 kilo 29.8 kilo Venstre 17.09 kilo 25.0 kilo Verdier ved oppstart Voss Kvinner Høyre 16.68 26.60 Venstre 15.75 26.55 Menn Intervensjons -og kontrollgruppe
Måling av generell helse COOP/Wonka COOP/Wonka er et generisk instrument som brukes i primærhelsetjenesten for å undersøke funksjonsevne og generell helse COOP/Wonka dekker områdene: fysisk form, følelsesmessig problemer, daglige aktiviteter, sosiale aktiviteter, endring i helse, og samlet helsetilstand. På hver av disse seks områdene spørres det etter personens status de to siste ukene. Hver av de seks områdene gis en separat skår som gir en indikasjon på personens utførelsesnivå.
Tidsregisteringsskjema Registreringsskjema lå fremme i deltakers hjem. Alle helsearbeidere måtte skrive inn i dette ved hvert hjemmebesøk. Måler daglig forbruk av hjemmebaserte tjenester i ni måneder. Reisetid er ikke med. Opplysninger som ble registrert: Navn på helsearbeider, dato, profesjon, antall minutter tilstede og oppgave utført. Hensikt: Å kunne vurdere om forbruket av hjemmebaserte tjenester endret seg over tid. Tidsregistrering de tre første månedene er brukt i helseeffektstudien. I den økonomiske studien er data fra alle ni måneder brukt. 23
Publiserte resultater november 2015
Deltagernes forløp gjennom studien Ved 9 måneder er frafallsprosenten 16%, hvilket er lavt Dette skyldes primært dødsfall 25
Data ved oppstart Karakteristika Intervensjon (n = 31) Kontroll (n=30) Alder, gj.snitt (SD), range 79.9 (10.4), 45 78.1 (9.8), 42 Kvinne, antall (%) 22 (71.0) 19 (63.3) Gift/samboer, antall (%) 10 (32.3) 4 (13.3) Utdanning lavere enn universitet/høgskole, antall (%) 27 (87.1) 24 (80.0) Pensjonert, antall (%) 28 (90.3) 26 (86.7) Motivasjon for rehabilitering, skala 1-10, 10 er best, gj.snitt (SD) Totalt antall reseptbelagte medisiner, gj.snitt (SD), range Selvrapport antall helsetilstander, gj.snitt (SD), range Kategori av viktigste helsetilstand 7.5 (2.3) 7.7 (2.1) 6.1 (2.8), 13 6.7 (3.1), 11 3.0 (1.7), 8 2.9 (1.1), 4 Kardiovascular tilstand, antall 5 (16.1) 2 (6.7) (%) Nevrologisk, inkludert 8 (25.8) 8 (26.7) hjerneslag, antall (%) Ortpedisk, antall (%) 10 (32.3) 12 (40.0) Lungesykdom, antall (%) 4 (12.9) 1 (3.3) Andre/uspesifisert tilstand, antall (%) 4 (12.9) 7 (23.3) Konklusjoner: Utvalget besto av alendeboende kvinner på ca 79 år, uten høyere utdanning Lavere fysisk funksjon, flere sykdomstilstander og dødsfall, antyder et utvalg som var skrøpelig for alderen. Brudd var hyppigste grunn til rehabilitering De to gruppene var like ved oppstart 26
Registrering av prioriterte COPM mål Funn Mobilitet er den aktiviteten som er hyppigst prioritert, deretter kommer husarbeid og personlig stell Photo: Kristin Skrede og Brita C. Aaslie-Fjell Mobilitet Husarbeid Personlig stell 27
Self-care Productivity Leisure Personal care Mobility Community management Paid/unpaid work Household arrangment Play/school Quiet recreation Active recreation 0 Go to toilet (5) Do personal hygiene (9) Dress (19) Eat with cutlery (3) 2 10 17 19 Prepare food (10) Clean or vacuum house (20) Carry items (7) Wash clothes (7) 36 Climb stairs (13) Transfer from bed or chair (14) Walk indoors (with or without walking aids) (24) Walk outdoors (with or without walking aids) (21) Walk outdoors towards a defined target (17) 44 89 Socialisation 11 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 Fordeling av prioriterte aktiviteter fordelt på de ni underkategoriene i COPM
Resultater COPM (forenklet versjon) Hverdagsrehabilitering, gj. snitt (95% CI) Kontrollgruppe, gj. snitt (95% CI) p-verdi Samlet effekt 0-9 måneder, gj.snitt forskjell (95% CI) p-verdi Utførelse (COPM-P) 1.5 (0.4-2.6) 0.01* Oppstart 2.6 (2.1-3.2) 2.8 (2.2-3.3) - - - 3 måneder 6.9 (6.1-7.8) 5.5 (4.7-6.3) 0.02* - - 9 måneder 6.3 (5.0-7.6) 4.8 (4.1-5.5) 0.03* - - Differanse (0-9 mnd) 3.7 2.0 Tilfredshet (COPM-S) 1.2 (0.1-2.3) 0.04* Oppstart 2.6 (2.0-3.2) 3.3 (2.6-4.0) - - - 3 måneder 6.7 (5.9-7.6) 6.0 (5.3-6.8) 0.13 - - 9 måneder 6.5 (5.2-7.8) 5.2 (4.5-5.9) 0.03* - - Differanse (O-9 mnd) 3.9 1.9 * = signifikant forskjell på 0.05 nivå 29
Hva betyr dette? COPM manualen: 2 poengs bedring er en klinisk viktig bedring. Min upubliserte metodestudie (Tuntland et al 2016): 3.0 poeng for utførelse og 3.2 poeng for tilfredshet er en klinisk viktig bedring. I denne studien (Tuntland et al 2015) var bedringen ved ni måneder 3.7 poeng for utførelse og 3. 9 for tilfredshet, hvilket er meget bra resultater for deltakerne. 30
Hovedkonklusjoner COPM Eldre med funksjonsfall har utbytte av hverdagsrehabilitering i form av at deres utførelse og tilfredshet i daglige aktiviteter bedres Denne effekten holder seg over tid 31
Resultater for fysisk funksjon og helserelatert livskvalitet Mobilitet og balanse målt med Timed up and Go: Begge gruppene hadde fremgang, men det var ingen signifikante forskjeller mellom gruppene Håndstyrke målt med Jamar dynamometer: Det var ingen bedring og heller ingen forskjeller mellom gruppene Helserelatert livskvalitet målt med COOP Wonka: Det var litt bedring i begge grupper på de fleste av områdene, men ingen forskjeller mellom gruppene 32
Konklusjon fysisk funksjon og helserelatert livskvalitet Det er ikke påvist her at hverdagsrehabilitering bedrer fysisk funksjon og helserelatert livskvalitet Dette kan skyldes at utvalget var for lite til å kunne oppdage slike forskjeller 33
Resultater av registering av profesjoner og tidsbruk fra oppstart til 3 måneder 34
Hovedfunn tidsregistrering Det var ingen signifikante forskjeller mellom gruppene når det gjelder arbeidstimer brukt på hverdagsrehabilitering versus standard behandling de tre første månedene. Det vil si at de to intervensjonene har vært like ressurskrevende. Det er ingen «pukkeleffekt». Det var imidlertid signifikante forskjeller når det gjelder fordeling av profesjoner til de to gruppene. Hverdagsrehabilitering hadde mer ergoterapeut -og fysioterapeutressurser, mens standard behandling hadde mer ressurser fra sykepleier og helsefagarbeider. 35
Konklusjoner når det gjelder profesjoner og tidsbruk Hverdagsrehabilitering er mer tverrfaglig enn standard tjenester (mer terapeutressurser involvert) Hverdagsrehabilitering har ikke krevet mer tidsressurser enn standard behandling og pleie Hverdagsrehabilitering har i gjennomsnitt vart i 10 uker Med kun 2.1 timer hverdagsrehabilitering i gjennomsnitt pr uke, har dette ikke vært en intensiv form for rehabilitering. Rehabiliteringen har vært smurt tynt ut over en lang periode. Når dette gjøres om til 5 uker, vil intensiteten bli 4.2 timer pr uke 36
Stor interesse fra forskere/klinikere og media Dette er en eneste randomiserte kontrollerte studien på hverdagsrehabilitering utenfor Australia og New Zealand. Den er derfor blitt møtt med stor interesse I følge ny skåring den mest innflytelsesrike artikkelen i tidsskriftet BMC Geriatrics i 2015 Artikkelen er omtalt på ni internettsteder. Jeg har vært i åtte intervjuer (blant annet VG og NRK radio) 37
Referanser Lewin G, De San Miguel K, Knuiman M, Alan J, Boldy D, Hendrie D. A randomised controlled trial of the Home Independence Program, an Australian restorative home-care programme for older adults. Health Soc Care Com. 2013a;21(Jan):69-78. Parsons JGM, Sheridan N, Rouse P, Robinson E, Connolly M. A Randomized Controlled Trial to Determine the Effect of a Model of Restorative Home Care on Physical Function and Social Support Among Older People. Arch Phys Med Rehab. 2013;94(6):1015-22. Parsons J, Rouse P, Robinson EM, Sheridan N, Connolly MJ. Goal setting as a feature of homecare services for older People: does it makes a difference? Age Ageing. 2012;41:24-9. Tuntland H, Aaslund M, Espehaug B, Førland O, Kjeken I. Reablement in community-dwelling older adults: A randomised controlled trial. BMC Geriatr. 2015;15(146):1-11. Tuntland H, Espehaug B, Forland O, Hole AD, Kjerstad E, Kjeken I. Reablement in communitydwelling adults: study protocol for a randomised controlled trial. BMC Geriatr. 2014;14(1):139. Whitehead PJ, Worthington EJ, Parry RH, Walker MF, Drummond AE. Interventions to reduce dependency in personal activities of daily living in community dwelling adults who use homecare services: A systematic review. Clin Rehabil. 2015:1-13. 38
Takk for meg! Spørsmål? Foto: Kristin Skrede og Brita C. Aaslie-Fjell