Høyringssvar fra Allmennvitenskapeleg fakultet, HiT

Høyringssvar fra Allmennvitenskapeleg fakultet, HiT Innleiing Fakultet for Allmennvitenskapelege fag (AF) vil med dette gje sitt høyringssvar til sluttrapport og høyringsbrev for fellesprosjektet mellom Høgskulen i Telemark (HiT) og Universitet i Agder (UiA), datert 22.04.2014. Sluttrapport og høyringsbrev er distribuert til alle institutt og administrasjonen ved fakultetet, det har vore allmøte for tilsette og studentar, i tillegg til dialog om temaet på instituttmøte. Mange har etter kvart engasjert seg, og deltatt med innlegg på HiT sitt intranett, epostar, avisinnlegg og radiodebattar. Synspunkta er ulike, fakultetet er ikkje unisont stemt. Mange sterke røyster er mot fusjon med UiA, mange er usikre, andre er for. Ved AF er hovudvekta positiv til fusjon ved eit faginstitutt og i administrasjonen, medan tre faginstitutt har hovudvekt mot fusjon. Fleire enkeltpersonar har eit klart ja-standpunkt. Argumentasjon og konklusjonar er utdjupa i vedlegga 1-6. Leiargruppa ved AF står samla om konklusjonane i dette høyringssvaret. Diskusjonen ved fakultetet har vore konsentrert om nokre tema: Blir vi nødvendigvis meir fagleg robuste ved å bli større? Vil motstanden ved UiA, problematisering av antal studiestader i Telemark, og større avstand til sentralleiing føre til aktivt arbeid i eit nytt universitet for å legge ned studiestader som i dag er både fagleg og administrativt bærekraftige? Vil den massive motstanden i Agder føre til kraftig energidrenasje ved ein fusjon; ved at vi må bruke krefter på å handtere motstand i staden for på fagleg utvikling? Vil Universitetsstatus gjera oss meir attraktive for studentar og tilsette? Vil vi «utsettast» for meir/mindre konkurranse om dei gode hovuda innanfor eller utanfor ein universitetsstruktur? Vil den nære kontakten mellom studentar og dei tilsette, og som vi er kjent for og verdsatt for, bli redusert i ein større organisasjon? Haldninga til og svara på desse spørsmåla er ulike for dei som blir spurd. Når alt kjem til alt handlar dette om kva den enkelte vurderer som mest sannsynleg for kva som vil skje i framtida. Denne framtidstrua bygger mellom anna på fagleg, politisk og ideologisk ståstad, vurdering av maktstrukturar og realpolitikk, erfaring og nytenking. Eit tema har også vore den svært låge interessa og finansieringsviljen for universitetssatsing frå det offentleg og bedrifter i Telemark. Fylkeskommunen har lagt 10 millionar kroner i potten, som einaste aktør. Dette opplever vi som ei stor utfordring. Vi manglar medgift og dette fører til frykt hos partner for at HiT skal suge finansielle ressursar ut av ei ny felleskasse. Låg finansieringsvile er også ei utfordring dersom HiT skal bygge eigen organisasjon aleine, fordi HiT da ikkje får avgjerande kraft for fagleg satsing og det nødvendige samspelet med næringsliv og offentlege aktørar. 1

Uavhengig av fusjon eller ikkje, er det stor semje, vilje og evne ved AF til fagleg satsing og utvikling. Vi erkjenner at det interne samarbeidet i noverande HiT må bli betre her er det eit stort potensiale vi ikkje har utnytta godt nok. Mykje av uvissa knytt til ulike framtidsbilete er dei same enten HiT går inn i ein fusjon, fortsett aleine eller vender seg i retning av samarbeid/samanslåing med andre institusjonar enn UiA. Prosjektperioden vi har vore gjennom har synleggjort styrkar og svake punkt i eigen organisasjon, plassert oss tydelegare inn i rammene av UoH-sektoren, og vil uansett vera eit godt grunnlag for å fokusere og prioritere framover. AF sitt svar til fusjon AF som fakultet er delt i synet på fusjon, og det er gode og vektige argument både for og mot. Det store fleirtalet i leiinga er likevel positive til fusjon, på bakgrunn av desse hovudmomenta: klare føringar frå vår eigar, tydeleggjort gjennom transformering av SAK til SAKS Større organisasjon med universitetsfunksjonar forventas å gje auka attraktivitet for studentar og tilsette, i ei framtid med større konkurranse om nye studentar og forskingskompetente tilsette grunnlag for større fagmiljø som gjer oss mindre sårbare/meir robuste grunnlag for betre utnytting av menneskelege, faglege og materielle ressursar gode faglege erfaringar frå utvalde fagmiljø ein større institusjon og universitetsstatus - gjer oss meir synlege nasjonalt og internasjonalt, og gjev forventa større gjennomslagskraft i UoH-landskapet ei forventa sterkare fagleg utvikling og prioritering, både innan utdanning og forsking. Dette er eit prinsipielt standpunkt. I forhold til å fusjonere med UiA, opplever vi at det er sannsynleggjort ei mogleg god fagleg utvikling. Dersom UiA hadde vore uttalt gjensidig positive, hadde sjølvsagt valet frå vår side vore sterkare, klarare og meir entusiastisk i positiv retning. Det kunne det vore grunnlag for. Den massive motstanden, og motviljen vi opplever i enkelte miljø ved UiA, gjer oss betenkte. Når vi likevel velgjer å stille oss opne for denne fusjonen, er det ut frå det store biletet i utdannings- og forskingssektoren og kva vi trur vil styrke oss som institusjonar og regionar på sikt - når støvet har lagt seg og vi forhåpentlegvis ser resultata av ei god fagleg og organisatorisk utvikling. AF sitt svar til institusjonalisert samarbeid AF er for eit forpliktande samarbeid gjennom fusjon. Dersom det gjennom styrevedtaka viser seg å ikkje vera vilje til fusjon, meiner vi at HiT skal stå fritt til å bruke krefter inn mot dei aktørane vi til ei kvar tid meiner best bidreg til våre ambisjonar om kvalitetsutvikling, samarbeid og arbeidsdeling - innan forsking, utdanning og internasjonalisering. AF ynskjer derfor ikkje ei vidare institusjonalisert samarbeid mellom UiA og HiT som vil binde oss for sterkt, men som ikkje gjev oss den posisjon og driv vi forventar ein fusjon vil gje. Vidareføring av vellukka samarbeid mellom UiA og HiT på enkeltområde og på prosjektbasis er sjølvsagt bra, og bør fortsatt stimulerast til, på lik linje med andre samarbeidsaktørar. 2

Betinga synspunkt ved fusjon/institusjonalisert samarbeid Ved fusjon: AF støttar føresetnadene som ligg i forslag til kgl. resolusjon AF har i den 3-årige prosjektperioden opplevd at enkelte leiarar ved UiA har motarbeidd vedtak gjort i sitt eige styre, ved mellom anna aktivt eller passivt motarbeide arbeidet i muligheitsgruppene. At dette ikkje har fått konsekvensar, tyder på ein aksept for denne typen framferd ved UiA, noko som ikkje er tillitvekkande med tanke på framtidig samarbeid. Vil denne typen adferd bli akseptert også ved ein ny, fusjonert organisasjon? For å oppnå tillit i ein fusjonsprosess, bør leiarar som aktivt har motarbeidd prosessen styret har vedteke, ikkje få leiarstillingar i oppbygging av ein ny organisasjonen. Ved fusjon: Synspunkt på mål, profil og fagområde skissert i sluttrapport Sør-Norsk Universitet må utvikle ein klar og samlande visjon. Dette manglar i stor grad i rapporten i dag. Ambisjonane knytast til å vera samfunnsnært, bærekraftig og tverrfagleg. Dette stiller AF seg bak. Universitetet skal også vera profesjonsretta. Dette er naturleg og nødvendig ut frå våre to institusjonar si portefølje i dag, og behovet i samfunnet framover. Det er i tillegg nødvendig i langt større grad å løfte fram fleire av våre anvendte utdanningar der HiT er sterke, unike og etterspurde. Fleire av desse utdanningane har færre studentar enn dei store profesjonsutdanningane, men fyller klare nisjer i ein arbeidsmarknad, er skalert deretter og bidreg med sterke forskingsmiljø. Desse nisjene vil vera eit godt bidrag til arbeidsdeling innanfor SAKS-tenkinga (Samarbeid, Arbeidsdeling, Konsentrasjon, Samanslåing). Dette er eit mangfald som også gjev oss stor tilleggsverdi som institusjon, gitt ei klok forvalting. AF meiner det vil vera nøvendig med ein ny gjennomgang av den føreslåtte fakultetsinndelinga, som er svært tradisjonell. Vil denne inndelinga bidra til den nyskapinga vi ynskjer for eit nytt universitet? Det nye universitet vil fortsatt vera relativt lite både i nasjonal og internasjonal samanhang. Vil ein tradisjonell disiplintenking løfte oss fram og synleggjera oss i konkurransen med tusenvis av andre liknande organisasjonar? Truleg ikkje. AF meiner det er verdt å utfordre kreativitet og innsikt hos meir enn 1700 tilsette i forhold til fagleg organisering og profil. Kan det finnast alternativ til tradisjonell fakultetstenking som set oss betre i stand til å fylle våre samfunnsoppgåver framover? Ved ein fusjon med UiA er prosessen og organiseringa fram mot samanslåinga avgjerande for eit godt resultat. Dette fordi: Det har falt harde ord - nokre forståelege, ein del usaklege og rystande - om HiT frå sentrale aktørar i Agder, både frå UiA sine leiarar og faglege og frå offentlege aktørar/politikarar. Dette bidreg ikkje til å skape tillit og respekt mellom to institusjonar og regionar. Gjenoppretting av tillit gjennom fagleg raushet, inkludering og redeleg dialog vil vera avgjerande for å få ein god fusjon og den faglege kvalitetsauken vi siktar mot. 3

Ved fusjon: Synspunkt på namn, styringsmodell, hovudcampus, intern fagleg og administrativ organisering. Namn: AF har ikkje sterke synspunkt på namnet Sør-Norsk-Universitet. Vi er også opne for at vidare prosess kan komme fram med gode alternativ til namn. Styringsmodell: AF meiner at tilsett leiing er ein god og ryddig modell. Den sikrar klar rollefordeling mellom rektor som dagleg leiar av universitetet, medan styreleiar forvaltar oppgåver og roller lagt til styret. Ved AF har det frå enkelte miljø kome fram klare synspunkt på opplevd redusert demokrati og medbestemming for tilsette i sektoren, og ved HiT. Fleire hevdar at ordning med fakultetsråd/fakultetsstyre vil bidra til auka demokratisering. Dekan og leiargruppa ved AF sluttar seg ikkje til dette synet. Fakultetsråd/-styre kan bidra til større demokrati, men kan like gjerne føre til auka intern kiving, uklare linjer i organisasjonen og meir tungrodde prosessar. Leiinga ved AF meiner at demokrati kan sikrast like godt/betre gjennom god dialog og samarbeid mellom leiing og fagforeiningane, mellom leiing og studentorganisasjonane, samt klare rutinar for dialog og prosessar i organisasjonen, jfr. hovudavtala i staten. AF er derimot svært positive til å ha fagråd knytt til kvart fakultet med eksterne representantar, som sikrar oss gode innspel og kontinuerleg korrigering av den faglege verksemda. Hovudcampus: Ved AF er det uro over enda lengre avstand til toppleiinga i ein framtidig organisasjon enn det som er tilfelle i dag. Hovudsetet i det nye universitetet blir lagt til Kristiansand, fordi det her er flest studentar og tilsette (7500 studentar), noko vi ikkje ser på som urimeleg. AF forventar at dette resonnementet føljast vidare ut i organisasjonen, ved at ein vesentleg del av vise-/prorektor- og dekanfunksjonar leggast til Campus Midt-Telemark. Dette vil bli den nest største studiestaden med 4000 studentar. (Porsgrunn og Grimstad vil begge ha ca 2500 studentar kvar) Campus Midt-Telemark er den einaste studiestaden ved det nye universitetet som ligg i innlandet, og er i kraft av si plassering og faglege samansetning eit naturleg bindeledd mellom øvre delar av Telemark og sørfylket/agderfylka. Vidare er Bø (som del av Campus-Midt-Telemark) eit knutepunkt for kollektivtransport; tog og buss. Dette legg til rette for relativt enkel logistikk mellom to store studiestader innan eit universitet med bærekraft som eit av sine uttrykte mål. Ved fusjon er det viktig å bruke perioden fram til 01.01.2016 til å finne gode strukturar for å redusere opplevd avstand, og innhente vellukka erfaringar frå andre fleircampusuniversitet i inn- og utland. Intern fagleg og administrativ organisering: Tverrfaglighet er ein av målsetnadene for det nye Sør-Norske universitetet. Dette målet støttar AF sterkt. AF ser ikkje at forslaget til organisering i sluttrapporten er egna/tilstrekkeleg til å oppnå dette formålet. Campus Midt- Telemark, der nåverande AF og EFL vil inngå, vil bli sett saman av 6 fakultet og ei tverrfagleg lærarutdanning. Dette er organisatorisk svært krevjande, både for administrasjon og fagleg leiing. I denne skissa ligg det ikkje inne samlande og tverrgåande mekanismar på studiestadnivå. Tvert om, den føreslåtte fakultetsinndelinga vil splitte opp gjennomprøvde og velfungerande studium og fagmiljø. Eksempel på dette er tverrfaglege kulturstudium på BA, master- og PhD-nivå, som hentar fagleg tyngde og rekrutterer studentar frå både kunst-, kultur- og humanistiske fag, alle representert ved institutt for kultur- og humanistiske fag (IKH) i Bø og nokre institutt ved EFL. I den skisserte modellen vil slike tradisjonssterke studium blir splitta til to ulike fakultet, som personal- og budsjettmessig blir styrt frå ulikt 4

hald. Den vidare prosessen må derfor bidra til gode og formålstenelege strukturar for å ta vare på den gode tverr- og fleir-faglege tradisjonen - og ikkje minst det store uutnytta potensialet - mellom aktørane innanfor Campus Midt-Telemark Ei god organisering for dette vil måtte omfatte både fagleg og administrativ leiing. Vi støttar derfor forslaget i sluttrapporten om ein sterk fellesadministrasjon ved alle studiestader, men meiner at også at fagleg leiarskap og verktøy for å ivareta tverrfagleg forsking, undervisning og innovasjon må sikrast i langt sterkare grad enn foreslått. Kan ein tenke friare omkring fakultetsinndeling, slik det er gjort ved det Arktiske Universitet - til dømes i retning av eit tverrfagleg (Midt- Telemarks)fakultet, alternativt andre organiseringsmåtar? Det vil også vera spennande og tenke ei sterkare integrering av forskingsinstitutta (Telemarkforsking, Teltek) og Høgskule/Universitet i ei framtidig organisering. Ved samarbeidsalternativet: Synspunkt på samarbeidsområde, namn og foreslått organisering av samarbeidet. AF støttar fusjon - ikkje alternativet om eit institusjonelt samarbeid (grunngitt over). Slik dette samarbeidet er skissert på side 35 i sluttrapporten, er dei føreslåtte samarbeidsområda samanfallande med dei områda der vi har hatt mest vellukka fagleg samarbeid, og/eller sett størst fagleg potensiale, i den 3-årige prosjektperioden. Desse samarbeidsområda er derimot ikkje samanfallande med prioriteringane i fusjonsalternativet, der det er profesjonane og lærarutdanning som er vektlagt sterkast. AF foreslår at dei føreslåtte samarbeidsområda løftast tydelegare fram også i fusjonsalternativet. For Fakultet for allmennvitenskapelige fag, HiT, 23.05.2014 Tone Jøran Oredalen Dekan 6 vedlegg: Vedlegg 1: AF-IKH Vedlegg 2: AF-INHM Vedlegg 3: AF-IFIF Vedlegg 4: AF-IØI Vedlegg 5: AF-Administrasjon Vedlegg 6: Argument for fusjon skriv frå tilsette ved HiT Vedlegg 7: Fusjonshymne 5

Vedlegg 1: Innspill til høring av sluttrapport UiA HiT fusjon fra IKH. Generelt: Ved instituttet har man ansatte med forskjellig syn på saken. De som er positive til fusjon ser på dette som en mulighet for faglig utvikling og ser universitetsstatus som et gode i en generell utvikling i UH sektoren hvor slik status er viktig. Det påpekes faren ved å bli stående alene og det gode i å tilhøre en stor universitetsstruktur. Videre påpekes det at endring er sundt for institusjoner av og til. Det tør likevel være vel kjent at mange er negative. Dette er en negativitet bunnet i til dels en følelse av mangelfull involvering av de «menig» ansatte ved institusjonen og skepsis til at det tjener HiT og fagmiljøene å bli fusjonert med UiA. Mange mener at man vil stå bedre rustet alene til å ta gode valg om framtiden og heller se andre steder etter partnere hvis man ønsker å slå institusjonen sammen med andre. Man vil kanskje også stå friere til å velge andre partnere utenfor et fusjonert HiT/UiA. Den form som protestene blant enkelte ansatte ved UiA har fått, som til tider bærer preg av sjikane mot HiT og ansatte der, har ikke vært egnet til å skape tiltro til en fusjonsprosess og har nok økt motstanden også ved IKH. Avstand til ledelsen har blitt et tema ved IKH. Mange føler at avstanden allerede er stor og har negativ effekt på medbestemmelse og demokrati ved institusjonen. Det er derfor stor skepsis til at dette skulle bli bedre når sentraladministrasjon og rektor skal sitte på Gimlemoen. Det er helt i tråd med de siste årenes utvikling at idéen om fusjoner i sin helhet ikke kommer som et krav nedenfra i systemet, men ovenfra. Hva blir så dette initiativet møtt med fra grunnplanet? Jo, med to reaksjoner: frustrasjon og likegyldighet, begge to klare indikasjoner på en følelse av manglende delaktighet i prosessene. Det lille snevet av sivil ulydighet som ansattes bruk av epost fremfor intranett antyder, peker nettopp på at de kanalene for delaktighet som systemet har opprettet, ikke fungerer. Betydningen av fusjon for samfunnsutviklingen i Telemark er et annet punkt som har vært fremmet ved IKH. Dette knytter seg til usikkerheten rundt studiestedsstrukturen i Telemark ved en fusjon. For Telemark spiller UH-sektoren en stor rolle for samfunnsutviklingen ved å faktisk være til stede med fagmiljøer i hele fylket. Fylket har et stort behov for å styrke innovasjons- og næringsutviklingen. Den ujevne regionale utviklingen Agderfylkene og Telemark, og som også kjennetegner utviklingen internt i fylket mellom Grenland og Øvre Telemark, vil med stor sannsynlighet øke med en fusjon. En fusjon kan ha som konsekvens at Telemark vil skille seg ytterligere negativt ut med enda lavere utdanningsnivå, liten innovasjonskapasitet alt i alt en lite bærekraftig framtid. Hele tyngdepunktet i UH-sektoren vil flyttes fra Telemark til Agder, og hvem skal ivareta Telemarks interesser da? Innspill til de enkelte punkter i høringsbrevet: 1) Alternativene fusjon, samarbeid eller andre alternativer: IKH er delt i dette synet. Et syn er at en fusjon vil tilføre fagmiljøene nye ressurser og kunne føre til en opprustning av faggruppene. Muligheten for å kunne få til styrkede MA program og PhD program kan være til stede. De fleste ved IKH er nok for et alternativ som ikke medfører fusjon eller institusjonelt formelt samarbeid utover det faglige samarbeid man allerede har og muligheter for å styrke dette der det vil være naturlig. De fleste fagmiljøene ved instituttet har allerede gode samarbeidsrelasjoner til enkeltpersoner og 6

enkelte fagmiljø ved UiA. Disse vil kunne fortsette og kanskje bygges ut mens man bygger opp tilsvarende gode relasjoner til andre institusjoner. 2) IKH er svært negativ til den struktur som blir foreslått og som vil medføre at fagmiljøene ved IKH blir splittet opp i forskjellige institutter og fakultet når man setter et skille mellom «kunst og kultur» og «humaniora». I Sluttrapporten s. 42f.: det står i dokumentet med «grunnlagstall» for grafen at skillet mellom fagområdene er gjort skjønnsmessig. Det virker uhyre rart å skjelne mellom «Kunst og kultur» og «Humaniora» for Bø-miljøets vedkommende. Hvis masterstudiet i tverrfaglige kulturstudier og ph.d.-løpet i kulturstudier er regnet til «Kunst og kultur», skjer det på tvers av en virkelighet for den humanistiske fagkompetansen ved IKH gang på gang er påberopt for å vise at disse studiene har en tilstrekkelig faglig basis, og hvor begrepet «Kulturstudier» var ment å favne samtlige fag ved IKH. Det samme skillet er brukt i beskrivelsen av organisasjonsalternativet som anbefales i rapporten s. 46f. En slik forståelse vil naturligvis være sterkt skadelig for IKHs interesser og faglige utviklingsmuligheter. Både MA studiet og PhD studiet ved IKH er nettopp et resultat av at man ønsker å bygge på hele fagmiljøet ved instituttet. BA, MA og PhD er ment å skulle rekruttere studenter fra alle fagene ved instituttet. Kulturstudiene I Bø bygger på tverrfaglig humanistisk og samfunnsvitenskapelige perspektiver og metoder. Dette er særpreget ved kulturstudiene i Bø. Mister man dette og sprer faggruppene på forskjellige institutter og kanskje også geografisk vil dette kunne ha en alvorlig effekt på studietilbudet ved instituttet. Vi merker oss også at på s.51 viser man forståelse for at man på sikt vil se på den geografiske lokalisering av fagmiljøene. Dette kan selvsagt ha store konsekvenser for det fagmiljløet man i dag har ved IKH i Bø. 7

Vedlegg 2: Fusjonssaken UiA/HiT uttalelse fra INHM basert på sluttrapport for fellesprosjektet mellom HiT og UiA og rektors presentasjon på allmøtet i Bø Generelt er det ingen tydelig ja eller nei til fusjon ved instituttet. Det har vært et relativt beskjedent «offentlig» uttalt engasjement knyttet til fusjonssaken ved INHM i forhold til andre institutt. Mange mener at «det som skjer det skjer» i denne saken uansett og uavhengig av den enkeltes mening, og derfor har de færreste brukt mye tid og energi på dette i en hektisk hverdag. De fleste har imidlertid fulgt saken fra sidelinja. Negative uttalelser og uttalte holdninger ved UiA til HiT har rystet fagmiljøet vårt også, og det har bidratt til skepsis og usikkerhet knyttet til eventuell fusjon. Flere stiller seg spørsmålet om hvorvidt det er lurt å si ja til fusjon nå (med de rådende negative holdningene ved UiA) framfor å vente på hva Strukturutvalgets stortingsmelding sier i 2015, men siden det faktisk SKAL avgjøres i juni 2014, har vi samlet følgende tanker fra INHM inn i avgjørelsens time: Verden forandrer seg rundt oss. Fusjon med UiA er trolig (tross alt) derfor det rette - og den eneste løsningen på kort sikt om vi vil utvikle universitetsfunksjonene. Instituttet kan vise til flere eksempler på godt faglig samarbeid mellom UiA og HiT både innen undervisning (oppstart av felles master i akvatisk økologi høsten 2014) og forskning (flere fellesprosjekt). Vi ER faglig sterke innenfor økologi, men godt faglig samarbeid gjør miljøet både større og bedre. Vi vil fortsatt samarbeide med UiA uansett utfall i fusjonssaken. Det er viktig at studiested Bø blir ivaretatt og at vårt fagmiljø blir i Bø. Fagmiljøet vårt er bygget opp i et geografisk område og med de naturgitte forholdene der det hører hjemme. Vi har feltlokaliteter og unik nærhet til skog, fjell og ferskvann - som brukes aktivt både inn mot undervisning og forskning. Studiestedet Bø «en by på bygda» er noe mange studenter peker på som årsaken til at de vil akkurat hit. Dette gjelder også i stor grad studenter ved INHM. Om vi blir en del av en større organisasjon (fusjon et faktum), er det veldig viktig at nærheten studentene opplever til de faglige tilsatte/forelesere videreføres. Det er et av våre kvalitetsstempler. I foreslått fakultetsmodell vil INHM falle inn under fakultet for «teknologi og realfag». Vi mener at økologi - og et viktig doktorgradsprogram - blir for lite synlig med denne modellen! Når det gjelder den foreslåtte organisering og plassering av ledelsen mener vi at for mye heller i retning Kristiansand (og delvis også Porsgrunn). Campus Midt-Telemark blir nest størst (med om lag 4000 studenter) og dette bør gjenspeiles i plassering av sentrale funksjoner og ledere i større grad enn det gjeldende forslag gjør. Nærhet til 8

ledelsen er veldig viktig. Den foreslåtte organiseringen synes ikke å bygge på prinsipp om likeverdighet mellom UiA og HiT. Live S. Vestgarden Fungerende instituttleder ved INHM 9

Vedlegg 3: Høringsuttalelse fellessprosjekt HiT og UiA fra IFIF Institutt for idretts- og friluftslivsfag (IFIF) er bedt om å gi en uttalelse på fellesprosjektet HiT/UiA basert på hvilke perspektiver vi har på en fusjon - eller et institusjonelt samarbeid mellom institusjonene. Det bes i høringsbrevet om at høringsuttalelsen skal gi synspunkter på disse to alternativene, eventuelt på at institusjonene ikke går videre med et formalisert institusjonelt samarbeid. Til spørsmålet om et institusjonelt samarbeid synes vi det er vanskelig å ha en bestemt formening om at dette er hensiktsmessig eller ikke. IFIF har allerede konstruktive samarbeidslinjer med relevant fagpersoner ved Universitetet i Agder, og det er vanskelig å se at dette samarbeidet skal øke eller minske ved et mer formalisert, institusjonelt samarbeid. Men vi anser heller ikke det som en fare for det allerede eksisterende faglige samarbeidet at samarbeidet mellom institusjonene blir formalisert. Det som kan sees som en styrke ved et mer formalisert samarbeid er at forpliktelsen for at noe skal komme ut av samarbeidet sannsynligvis øker, og at en dermed kan argumentere for at det skal formaliseres. Samtidig stiller IFIF seg litt tvilende på om det er fornuftig å inngå et formalisert samarbeid med en institusjon en da ikke klarer å lande en universitetsfusjon med? Hvis en først velger ikke å fusjonere, er det da hensiktsmessig med en mellomløsning? Spørsmålet er om HiT ikke kan være vel så godt egnet ved å kunne samarbeide med hvem en vil, hvis en likevel skal stå på egne ben - i hvert fall noen år til. Og dette er vår oppfattelse selv om det på side 30 i Sluttrapporten er uttrykt at et formalisert samarbeid ikke kan bli mer fast i form og rammer enn at HiT kan søke sammen med andre institusjoner, bl.a. for å oppnå universitetsstatus. I denne sammenheng er det imidlertid spørsmålet om fusjon som er viktigst å mene noe om, fordi en eventuell fusjon vil få mye større konsekvenser for instituttet og fakultetet enn det et institusjonelt samarbeid vil gjøre. Det er ikke tvil om at vi uansett fusjon eller ikke vil gå inn i en fremtid preget av omstillinger og endringer i UH-sektoren. Alle signaler fra regjering og departementet tyder på dette. Endringer, som for eksempel å bli en del av en større institusjon, skaper nye måter å forholde seg til verden på, som kan medføre en positiv utvikling både for IFIF, AF og Bø, så fremt at det akademiske miljøet her - også etter en eventuell fusjon - kan fortsette å være en sentral hjørnesteinsbedrift i kommunen. Samtidig viser prognoser at studentkullene minker fra 2015. Dette medfører hardere kamp om studentene. I hvilken grad vil det være et konkurransefortrinn å ha universitetsstatus i en tilspisset konkurranse om studentmassen? Kan vi utkonkurrere oss selv med og ikke si ja til å bli universitet når vi nå har sjansen? Og med tanke på regjeringens utspill om at det ikke skal opprettes flere universiteter i Norge, så er det rimelig klart at muligheten for å bli universitet i nær framtid ligger knyttet til en fusjon med Universitetet i Agder. Et annet argument for fusjon kan være at vi som akademisk institusjon blir tydeligere og mer markante internt i eget fylke, fordi vi blir mer opptatt av å samarbeide internt og som en følge av det også blir synligere i egen region. Og våre omgivelser i Telemark kan derigjennom også bli mer opptatt av å styrke samarbeidet med den delen av et sørnorsk universitet som holder til i Telemark. Det er selvfølgelig vanskelig å si noe sikkert om dette kan bli tilfelle, men det er ikke tvil om at Høgskolen i Telemark i dag har et klart forbedringspotensial både i samarbeid 10

mellom fagmiljøer internt og samarbeid knyttet til mer aktiv nettverksbygging mot næringsliv og institusjoner på fylkesbasis. Vi ser muligheter i at dette kan være av positiv karakter inn mot et tettere samarbeid med kroppsøvingsmiljøet på Notodden med helse- og sosialmiljøet i Porsgrunn. I forslaget til fakultetsmodell i Sluttrapporten vil idrett tilhøre et fakultet for idrett, helse og sosialvitenskap, og dette kan i seg selv også være positivt for å styrke båndene med fagmiljøene ved helse og sosial i Porsgrunn. En kan heller ikke vite om manglende universitetsstatus vil medføre reduserte midler til forskning. Det er gitt signaler, blant annet fra Viserektor FoU på allmøtet i Bø, på at vi i fremtiden kan få en tredeling i finansieringsmodellen til forskning, der høgskolene vil stå igjen med lite eller ingen midler til forskning. En kan selvfølgelig stille seg spørsmålet om hvor realistisk dette er, men hvis dette skulle bli en realitet, er det ikke tvil om at høgskolene vil stå igjen med en «c-status» i UH- Norge. I så fall taper vi ikke bare kampen om studentene, men også om ansatte. På den annen side er instituttets viktigste argument mot en fusjon forslaget i Sluttrapporten på hvordan den faglige organiseringen av utdanningene og forskningen i det fusjonerte universitetet skal være. Det er skissert en fakultets- og instituttmodell på tvers av studiesteder, blant annet blant annet begrunnet med en målsetning om å skape mer robuste fagmiljøer (se eksempelvis fra side 45 i sluttrapporten). IFIF stiller seg særdeles skeptiske til om en slik organisering er gjennomførbar i henhold til målsetningene av følgende årsaker: Vi får en oppfatning når vi leser rapportene at robusthet i for stor grad tillegges en kvantitativ verdi. Det er naturligvis korrekt at hvis en fusjonerer, kan en summere tallene (studenter, vekttallsproduksjon, tilsatte etc.) fra to miljøer og hevde at dette vil øke robustheten. Men robusthet er for oss som samvirker i det daglige om alle de anliggender en har til felles: tette og nære relasjoner i forbindelse med undervisning, utviklingsvirksomhet, forskning, ideutvikling, strategisk tenking mv. Vi kan ikke se at en fusjon vil kunne styrke en slik robusthet - særlig ikke når en fusjon ikke skal få konsekvenser (i hvert fall i første omgang) for lokaliseringen av studiene. Vi er ved en fusjon bekymret for hvordan begrunnelsen om mer robuste fagmiljø vil få konsekvenser for undervisningen, som tross alt er den viktigste oppgaven vi er tilsatt for å gjennomføre og utvikle videre. Denne bekymringen forsterkes ved at fakultet og institutt skal etableres på tvers av studiesteder, mens studieprogrammene i mindre grad skal gjennomgå en slik strukturendring. I hvilken grad dette lar seg gjennomføre, er vanskelig å besvare, men det ligger helt klart en fare for at det på forholdsvis kort sikt fører til sammenslåing av studier på færre studiesteder, fordi logistikken blir for krevende for å ivareta dagens studieprogram-strukturer. IFIF har en sterk flerfaglig og tverrfaglig profil, med en særlig vekt på samfunns- og kulturvitenskaplige perspektiver. Denne profilen har preget både undervisningen og forskningen i en årrekke og vi blir identifisert gjennom denne i nasjonale og internasjonale fagmiljøer. Med en annen fakultetsstruktur, foreslått med navnet idrett, helse og sosialvitenskap på Sluttrapportens side 47, er vi sterkt tvilende på om vi fortsatt vil klare å opprettholde denne faglige profilen og styrken. Vi klarer heller ikke å se at vi vil kunne ha like gode muligheter å arbeide tverrfaglig og flerfaglig med en fakultetsstruktur der vi ikke lenger er like tett på våre faglige samarbeidsaktører innen eksempelvis kulturfag her ved fakultet AF, ikke minst i samarbeidet på master- og doktorgradsnivå. Vi vil stadig arbeide på samme sted, men vil kunne komme til å tilhøre to eller tre ulike fakultet! 11

I Sluttrapporten er det landet på en modell med seks fakulteter, og det er sagt på side 51 at instituttene bør organiseres på tvers av studiestedene. Det innebærer at vi kan organisere våre utdanninger her i Bø, men mangle både fakultetsledelse og instituttledelse innenfor våre fagfelt her på studiestedet. For å bøte på dette skisseres det (s 51) at det kan bli nødvendig eller naturlig med vise-instituttledere, studieledere, studie-/fagkoordinatorer og forskningsledere. For oss virker det som en tiltagende byråkratisering, men en rekke visefunksjoner, i mer eller mindre formelle posisjoner (som i stor grad kan bli «henvisere» til den formelle ledelsen som sitter ett annet sted i verden). Men flere visefunksjoner og mer byråkratisering, er det også en overhengende fare for mindre eierskap og forpliktelse overfor institusjonen. Dette vil i så fall forekomme som et demokratiproblem for den nye fusjonerte institusjonen. Fagmiljøene trenger ikke være store som utredningene legger opp til for å sikre robusthet. Robusthet er først og fremst relevant å diskutere i forhold til undervisningen. I forskningssammenheng trenger ikke de enkelte miljøene bestå av så mange medlemmer. Forskningsgrupper, i hvert fall innen samfunnsvitenskap, kan produsere høyst relevant og kvalitativt god forskning selv om gruppen er liten. Det er verdt å nevne at mange av de tunge og epokegjørende faglige bidragene innen samfunnsvitenskap er framkommet av enkeltpersoner uten spesielt store forskningsgrupper rundt seg (Weber, Elias, Giddens, Bourdieu, Luhmann). Oppsummerende synes vi at disse argumentene i seg selv reiser så potensielt store utfordringer både for instituttet og for høgskolen at vi ikke kan anse det som utdannings- og forskningsmessig hensiktsmessig å si ja til en fusjon. Vi kan støtte målsetningen om mer robuste fagmiljø i seg selv, men vi kan ikke se at de skisserte forslagene til prosjektstyret kan støtte opp under dette; snarere tvert i mot. IFIF er av den oppfatning at organisering og logistiske utfordringer knyttet til en fusjon med UiA vil være så krevende at det vil gå på bekostning av de potensielle godene et større fagmiljø vil ha. Tilknyttet dette siste poenget, kan kanskje et mer institusjonalisert samarbeid på konkrete fagområder og konkrete satsingsområder være et vel så funksjonelt tiltak for å oppnå mer robuste fagmiljø. Skulle det mot vår formodning bli en fusjon, er vi av den oppfatning at vi må kjempe for å beholde vårt institutts potensial for tverrfaglighet og ikke minst vår nærhet både til praksis og til studentene. Det krever ressurser både økonomisk og menneskelig for at vi og de andre nåværende instituttene ved fakultet AF kan fortsette med «åpne dører» og utvikle Bø som studiested. Et ledd for vår del i dette arbeidet vil være å ha instituttlederen for idretts- og friluftslivsmiljøene i den fusjonerte institusjonen sittende i Bø. Vi mener dette er naturlig med tanke på at vi har dobbelt så mange studenter innenfor vår fagkrets som Universitetet i Agder har. Vi er også av den oppfatning at campus Midt Telemark også bør ha en dekan tilstedeværende på studiestedet. Mvh Fagmiljøet på idrett og friluftsliv 12

Vedlegg 4: Høringsuttalelse fellesprosjekt HiT og UiA - uttalelse fra IØI basert på sluttrapport for fellesprosjektet Innledning Institutt for økonomi og informatikk er bedt om å gi en uttalelse på fellesprosjektet HiT/UiA basert på hvilke perspektiver vi har på en fusjon - eller et institusjonelt samarbeid mellom institusjonene. Det bes i høringsbrevet om at høringsuttalelsen skal gi synspunkter på disse to alternativene, eventuelt på at institusjonene ikke går videre med et formalisert institusjonelt samarbeid. Innledningsvis skal det bemerkes at det i sluttrapporten er sagt lite om fagfeltet økonomi / administrasjon og informatikk. Disse fagfeltene er store både mht. til studenter og ansatte ved begge institusjoner. Fagområdene er viktige for begge institusjonene, da de rekrutterer mange studenter og har mye kontakt med næringslivet i regionen. Institusjonelt samarbeid IØI mener at det er vanskelig å se for seg et institusjonelt samarbeid, da det har vært liten vilje og ønske for dette fra UiA sin side. Dette har også kommet til uttrykk både gjennom medier og kontakt mellom de to institusjonene. Det er i dag noe samarbeid knyttet til enkelte fagmiljø ved instituttet, i all hovedsak knyttet til eksamen og sensur. Det har også vært et gjennomført et positivt samarbeid mellom fagmiljøet innen informatikk ved HiT og informasjonssystemer ved UiA om felles masterretning innen fri programvare. Miljøene kan trolig gjenoppta og oppnå et bredere og bedre samarbeid når den pågående prosessen er ferdigbehandlet i de respektive styrene i juni 2014, men IØI ønsker ikke at et forpliktende institusjonelt samarbeid formaliseres. Det vil kunne begrense IØIs muligheter for samarbeid med andre institusjoner som det kan vise seg mer naturlig å samarbeide med. Fusjon Noen merknader knyttet til spørsmålet om fusjon: - Det har fremkommet argumenter fra ansatte ved IØI som belyser både fordeler og ulemper ved en fusjon. Det virker som om flere er usikre i forhold til hva som er i vente enten ved en fusjon nå eller om det blir framtvunget endringer i forlengelsen av Stortingsmeldingen som kommer vår 2015. Enkelte har uttalt at endring er bra i seg selv og at en fusjon kan være et godt alternativ for IØI. Det knytter seg også en del usikkerhet til hva en eventuell fusjon vil innebære økonomisk for de enkelte fakulteter og institutter i forhold til den organiseringen som er skissert. - Med bakgrunn i UiA sin uttrykte negative holdning og uvilje til fusjon med HiT har det plantet seg en usikkerhet i fagmiljøet. Med dette utgangspunktet frykter vi at den videre prosessen med gjennomføringen av fusjonen kan bli for tung og vanskelig slik at både UiA og HiT totalt sett vil tape på dette. - Det er skissert en fakultets og instituttmodell på tvers av studiestedene, med målsetning om å skape mer robuste fagmiljøer. For IØI sin del vil vi falle inn under Handelshøgskolen som UiA har utviklet. De er svært store og tilbyr både master og phd innen økonomi. Dette kan være en fordel for IØI da vi kan starte masterstudier ved instituttet. Det er videre på det rene at det kvantitativt sett blir flere fagansatte, mer forskning, flere studenter og mer studieproduksjon. Vi er likevel usikre på om en kan si at fagmiljøet blir mer robust ved IØI av den grunn. På hvilken måte kommer robustheten til uttrykk for ansatte og studenten, dette er et spørsmål som har vært reist. Det kan selvsagt bety at 13

instituttet i Bø blir styrket, men vi er usikre på om det kun blir på papiret, altså at vi ikke vil merke noe til det da vi og studentene våre er lokalisert som vi er. - IØI vil bli et lite miljø sammenlignet med Handelshøgskolen ved UIA. IØI tilbyr i dag kun BA studier, vi er usikre på det om vil bli satset og ønsket å utvikle fagmiljøet og studieporteføljen ved IØI. Vil vi kun forbli en produsent av BA studenter i fremtiden? Det er ikke en ønsket fremtid for IØI, vi ønsker utvikling og heving av våre studier og fagmiljø ved instituttet. Vi trenger det både av hensyn til konkurransen om studentene og for å være attraktive ved nytilsettinger av ansatte. - I sluttrapporten er det laget en modell med seks fakultet og instituttene organisert på tvers av studiestedene. For IØI sin del vil det innebære at vi mangler både fakultets ledelse og instituttledelse innenfor våre fagfelt på studiestedet. Dette er bekymringsfullt. Da blir vi lett en liten brikke under Handelshøgskolen. IØI har i dag ca. 35 faglig tilsatte og ca. 1000 studenter og fagmiljøet har drevet øk.adm. utdanning i 42 år. Dette tyder på at vi har en styrke og kraft som bør utnyttes og videreutvikles med blant annet satsing på utvikling av nye studier på master nivå og rekruttering av ansatte. IØI har i dag støtte både i FA og i HiTs styre til å drive utvikling av de ovennevnte punkter. - Forholdet til regionalt næringsliv (sluttrapporten side 60). IØI er skeptiske til om vi vil få både et mer omfattende, tettere og bedre næringslivssamarbeid dersom vi fusjonerer med UiA som følge av et robust fagmiljø. Telemark og Agder oppfattes ikke som en næringsregion, og fusjon kan uthule det samarbeidet som eksisterer i dag da faren er at vi får et fjernere forhold til næringslivet. I mange tilfeller tror vi at næringslivet føler en viss lojalitet og ønske om å samarbeide med de institusjoner som er plassert i sin region. Det er likevel klart at samarbeidet, kontakt og utnyttelsen av næringslivet må videreutvikles hele tiden. Vi tror likevel ikke at en fusjon med UiA alene vil skape mer kontakter med næringslivet i Telemark og Agder. Næringslivssamarbeid må arbeides frem, med bakgrunn i nettverk og felles ønske om utvikling i regionen. Mer næringslivssamarbeid i «nye» regioner kommer ikke kun som en følge av en fusjon. Konklusjon: IØI går mot en fusjon med Universitetet i Agder basert på det arbeidet og de rapportene tilknyttet fellesprosjektet som foreligger i saken. Bø 16.mai 2014 Aase Haukaas Gjerde Instituttleder ved institutt for økonomi og informatikk 14

Vedlegg 5: AF-adm- høring på sluttrapport fra prosjektstyret Administrasjonen ved AF har ikke vært direkte involvert i noen som helst form for samarbeid med UiA i utredningsarbeidet. Administrasjonen hadde for to år siden en tur til Kristiansand for å besøke UiA og fikk den gang god orientering om hvordan de jobbet innenfor fagområde som var relevant for oss. Som det fremgår i prosjektstyrets rapport er vi kjent med at det har vært vellykket samarbeid med støttetjenestene. Administrasjonen har diskutert saken i ett personalmøte, og alle i administrasjonen har hatt mulighet til å komme med innspill frem til høringsfristen. Det har ikke komet noen innspill etter møtet. Administrasjonen er over tid vant med endring av arbeidsoppgaver. Nye datasystemer, lover, regler, retningslinjer er normaltilstand for de administrative. Frykt for endring av arbeidsoppgaver ved en eventuell fusjon er derfor liten. Vi er enig med prosjektstyret at det i den foreslåtte desentraliserte strukturen vil være behov for en sterk fellesadministrasjon ved hvert studiested. De administrative vil måtte tjene mange herrer i en slik struktur, og det kan bli krevende for den enkelte medarbeider. Det er svært viktig at den faglige virksomheten ved studiestedene har lett tilgang til administrativt ansatte. Nærheten til studentene må helst bli enda bedre ved en fusjon. Tilsvarende nærhet til de ansatte i forhold til økonomi- og personalfunksjonen er også viktig. Det legges til grunn at dersom en fusjon vedtas, vil det i interimsperioden foregå en vesentlig grundigere total gjennomgang av hele den administrative organiseringen. Det legges også til grunn vesentlig involvering for de administrative i det arbeidet. Konkurransen om studentene øker. Vi er opptatt av sterke studiesteder med levende campuser og mange studenter. For å få til det må alle ansatte levere gode tjenester hele tiden. Det er ikke sikkert det er nok. Om man vil få ekstra drahjelp ved å bli en del av det Sørnorske universitetet er umulig å si. Vi registrerer at studiestedene i Finmark har vesentlig økning i søkertallene etter at de fikk universitetsstatus. Det som etter vårt syn taler mest imot fusjonen er den negative holdningen ved UiA vi registrerer blant mange dekaner og en del av samfunnstoppene i Agder. Dersom utgangspunktet er at det er et råttent eple/egg de skal fusjonere med, gir det grunn til skepsis. Det er å håpe at en del av de sentrale lederne ved UiA som har vært svært destruktive i hele utredningsarbeidet ikke gis mulighet til å inneha sentrale funksjoner dersom fusjon blir vedtatt. Vi er likevel av den oppfatning at dersom begge styrene vedtar fusjon, vil de ansatte følge lojalt opp. Noe annet vil være helt uakseptabelt og vil medføre kun negativitet i den nye organisasjonen. Hele organisasjonen vil over tid tape på det, og kan på sikt «råttne på ro». Forslaget til organisering ser vi på som veiledende/ et utgangspunkt. Et mer grundig arbeid i interimsperioden vil trolig komme til enkelte andre forslag til organisering. Det at nåværende studiestedsstruktur opprettholdes bør være et godt utgangspunkt for at alle ansatte vil kunne bidra konstruktivt til gode fremtidige løsninger. 15

Vår sektor er i endring, og det er nok lite trolig at HiT slipper unna strukturelle endringer i årene som kommer. Kanskje er det like greit å hoppe i det nå som å vente og bli diktert? Kanskje er det nå vi kan få universitetsstatus, og kanskje kan det være et hovedargument for å bidra til sikrere studentrekruttering fremover. Universitetsstatus vil trolig også sikre bedre tilgang til de dyktigste fagfolkene og de dyktigste lederne enn om vi skal fortsette som høgskole alene eller sammen med noen andre. Konklusjon. Flertallet ved AF administrasjonen er positiv til en fusjon med UiA. I samtalene som har vært har det også kommet frem en viss skepsis til fusjonen, men den har ikke vært dominerende.. l Hovedargumentene for en fusjon er: Større attraktivitet blant ansatte og studenter Nå kan vi velge, senere blir vi trolig diktert. Vi har tillit til at alle medarbeidere vil være lojale i arbeidet med å utvikle det Sørnorske universitetet til det beste for studenter, ansatte og hele regionen. Bø 18.05.14. Erik Aarnes administrasjonssjef 16

Vedlegg 6: Til Høgskoleleiinga og styret ved Høgskolen i Telemark Gode argument for fusjon mellom HiT og UiA Vi som har skrive under på dette innlegget, har gjort det som enkeltpersonar. Den interne debatten om fusjon med UiA har vore prega av motstandarane mot fusjon, men vi tilsette har naturleg nok ulike meiningar om dette. Det bør komma fram for alle tilsette ved høgskolen og for og leiinga og styret ved ved høgskolen. Alle veit at det finst gode argument for og mot og at vi har ulike interesser og motiv for å velja standpunkt. Vi er sjølvsagt klar over at det kan stillast kritiske spørsmål ved utredningsdokumenta, ved prosessen og ved dei organisasjonsog styringsstrukturane som er skisserte. Ein fusjon vil sjølvsagt koste noe, men vi er overtydde om at det finst løysingar på problem som til dømes gjeld studiestader, organisasjonsstruktur og leiing. Dette har det vore ein grundig debatt om, og vi går derfor ikkje detaljert inn på det. Det vi konsentrerer oss om, er det vi meiner er viktige strategiske argument med tanke på utviklinga i høgre utdanning og forsking i åra framover. Korleis ser vi for oss framtida for høgre utdanning og forsking, og kva for posisjon vil HiT ha i dette framtidsbildet? - Situasjonen i utdannings-norge vil endre seg. Det blir færre studentar (demografi) og hardare konkurranse om studentane. - Det vil bli færre institusjonar. Departementet seier at «Vi sprer ressursene til forskning og høyere utdanning for tynt. Vi har for mange små og sårbare fagmiljø som tilbyr de samme utdanningene.» Det blir nå snakka om ei endring i politikken frå SAK (Samarbeid, Arbeidsdeling og Konsentrasjon) til SAKS (Samarbeid, Arbeidsdeling, Konsentrasjon og Sammenslåing). Institusjonane rundt HiT vil bli større og departementet vil støtte opp under samanslåingar. - Dersom vi ikkje blir universitet, kan vi hamne i ei akademisk bakevje ein liten høgskole utan forskingsressursar. Det er gjennom fusjon med Agder at HiT blir universitet, og det har vore eit strategisk mål lenge. Etableringa av dei tre PhDprogramma ved HiT har også bakgrunn i universitetsambisjonane. Som universitet kan vi styre PhD- program og masterprogram sjølve utan direkte innblanding frå NOKUT. - Som universitet vil vi bli meir attraktive og stå sterkare i konkurransen om de gode hovuda - og det gjeld både blant tilsette og studentar. Vi vil også bli ein meir interessant samarbeidspartnar med andre universitet, nasjonalt og internasjonalt. - Ein fusjon vil kunne utfordre og stimulere fagmiljø som treng fornying og nytenking. Når nytenking ikkje kjem innanfrå, kan forandring i ytre strukturar vere det som skal til. Samarbeid med fagfolk i Agder om studietilbod og forsking vil kunne gjere oss attraktive som studiestad og sterke nok til å få tilslag i eksterne forskingsfinansieringskjelder, for eksempel NFR og EU. - Vi har eksempel på at samanslåtte institusjoner kjem godt ut: Universitetet i Tromsø og den tidlegare Høgskolen i Finnmark og Høgskolen i Oslo og Akershus. Erfaringane derifrå viser at når det er gjort eit vedtak, må alle lojalt rette seg etter det og tenke nytt og konstruktivt for å utnytte fordelane. 17

- Mange av desse argumenta har ein generell karakter og er gyldige enten vi blir universitet eller ikkje, men vi meiner at dei talar mest for at vi bør bli del av ein universitetsorganisasjon. 56 underskrifter (alfabetisk ordna): Bakken, Runar (dosent), Bergland, Wenche (førsteam.), Berntsen, Karin (førstelekt.) Bjerketvedt, Dag (prof.), Bjørnsen, Egil (førsteam.), Disch, Per Gunnar (førsteam.), Ebrahimi, Amir (adm.), Eide, Ketil (førsteam.), Ellefsen, Trine (adm.), Flesjø, Eline (førstekons.), Friis Knutzen, Helle (seniorkons.), Frøyen, Gro (førstelekt.), Gaathaug, Andre Vagner (førstelekt.), Sildnes, Ingvild G. (adm.), Gulliksen, Øyvind T. (prof. em.), Hagen, Svein Thore (prof.), Hallandvik, Frode (PhD-kand.), Halstensen, Maths (førsteam.), Halvorsen, Britt (prof.), Hauge, Solveig (prof.stip.), Heimdal, Rolf (seniorrådg.), Helleberg, Kristin (høgskolelekt.), Hognestad, Hans (førsteam.), Hollup, Oddvar (prof.), Holta, Randi T. (inst. leiar), Hvalvik, Sigrun (førsteam.), Hyvik, Jens Johan (førsteam.), Johansen, Espen (adm.), Johansson, Marit (PhD-kand.), Jonsson, AnnKatrin (førsteam.), Kaasin, Unni S. (rådg.), Kleiva, Dina L. (førstekons.), Kristensen, Bernt Morten (rådg.), Langseth, Tommy (førsteam.), Lie, Bernt (prof.), Lippe, von der, Gerd (prof.em.), Lydersen, Espen (prof.), Mangset, Per (prof.), Melteig, Ole (høgskolelekt.), Midtbø, Kristin (prosj.koord.), Nordbø, Ingeborg (førsteam.), Norheim Fredly, Anette (seniorkons.), Odland, Arvid (prof.), Robstad, Christian (avd.ing.), Roughtvedt, Geir (rådg.), Schrumpf, Ellen (prof.), Skeie, Nils-Olav, (førsteam.), Skogli, Marit (førstekons.), Solli, Hilde (førstelekt.), Steifetten, Øyvind (førsteam.), Thorvaldsen, Bernt Øyvind (førsteam.), Tveter, Evy Beate (høgskolelekt.), Venheim, Mette (opptaksleiar), Vestheim, Geir (prof.), Waskaas, Magne (prof.), Zedrosser, Andreas (førsteam.), Aase, Elisabeth (høgskolelekt.) 18

Vedlegg 7: Fusjonshymne Tekst og melodi: Bakklandet Bassangforening (Gustav Lorentzen) Oversatt fra Singsakertrøndersk til Midt-Telemarksk av Nils Nuke./.Så reiste jeg te Kristiansand tok Sørlandsba`n, over Neslandsvann./. Min rektor sa: Du ska bli gla - du ska bli sterk - robust og klok Så mang ei stund tar du ein blund Nå ska du jaggu - våkne opp, din krok./.så reiste jeg te Kristiansand tok Sørlandsba`n, over Neslandsvann./. Den dagen gjekk, telefon i strekk jeg kunne gjenne sitti hvor-som-helst Kaffi og avis Det har sin pris Jeg kan kje si at jeg kom heimat frelst./.så reiste jeg fra Kristiansand tok Sørlandsba`n, over Neslandsvann./. Nå er jeg her, på mitt Bø-kontor og ser på Sørlandsbanen utafor Får aldri fred Hvem fusjonere med? Du veit vel aldri hvem hell` når, hell hvor Nå reiser jeg te Kristiansund Med gyldig grunn te Kristiansund./.For ingen veit - hva som vil skje Kanskje blir vi støtt ut kanskje blir vi med?./. Urframført 23.05.2014 19

Høringsuttalelse fra EFL - fellesprosjektet mellom Høgskolen i Telemark og Universitetet i Agder, sluttrapport Innledning Det vises til internt notat datert 22. april samt høringsbrev og sluttrapport. Saken er distribuert til fakultetets ulike institutter og til administrasjonen, med oppfordring til grundig vurdering, åpen drøfting og tilbakemelding. Engasjementet har vært meget betydelig. Fakultetet har mottatt innspill fra alle fem underliggende enheter. Utkast til høringsuttalelse er også drøftet i ledermøte samt i allmøte ved fakultetet. Prosessen har således vært åpen og grundig. Ledergruppa står samlet bak innholdet i denne uttalelsen. Spørsmålet om fusjon eller samarbeid, og i tilfelle fusjon etter hvilken modell, har vært svært utfordrende å håndtere for EFL. Fakultetets tilsatte og ledere er godt orientert om bakgrunnen for arbeidet, fra etableringen av universitetsambisjonen i 2004, via erkjennelsen av at universitetsfondet ikke lot seg realisere, til henvendelsen til UiA og den femårige prosessen etter det. Fakultetet er også vel kjent med de større bakenforliggende spørsmålene, særlig uttrykt i Stjernø-utredningen av 2008. Resultatet av denne ble som kjent en frivillighetslinje fra den daværende regjeringens side, men også en stigende misnøye på politisk hold med det som blir ansett som de beskjedne resultatene av denne frivillighetslinjen. Signalene om presumptivt større handlingsvilje hos den nåværende regjeringen er også notert. Underliggende dette bildet er en større samfunnsmessig orientering som delvis er pragmatisk orientert. Man mener å se konkret behov for større enheter i en del sammenhenger hvor mindre enheter inntil nå har vært tilstrekkelig. Orienteringen er imidlertid også og trolig vel så mye, av ideologisk og imperativ art. Det er per definisjon problematisk med såkalte mindre enheter, med geografisk spredning og med små fagmiljøer. Det kan ikke alltid godtgjøres at disse mindre enhetene, den geografiske spredningen eller de små fagmiljøene faktisk er så dårlige, svake eller utilstrekkelige som det blir formidlet, men det er heller ikke nødvendig. Ideologien og imperativene bekrefter seg selv ved at de gjentas i et stort antall varianter og sammenhenger. Leveres det dårlig undervisning? Nei, ikke det, men fagmiljøet er jo ikke «robust». Forskes det ikke? Jo, men det burde jo ha vært vesentlig mer. Samarbeides det ikke? Jo, men man er ikke samlokalisert. Nærheten til omgivelsene, den sosiale og kulturelle betydningen av virksomheten, de faktiske leveransene til det omkringliggende samfunnet, dette og annet legges det ikke vekt på eller det er ikke «nok», til tross for at det faktisk blir gjort og heller ikke kritiseres. Man må se det hele i «et generasjonsperspektiv», blir det forklart. Sett slik, altså i stor grad ideologisk, har resultater i nået mindre relevans enn det man tror om framtiden. Det er krevende å møte en slik argumentasjon. Det er ikke vanskelig å se at et samfunn i rask utvikling trenger nye løsninger både innen næringslivet og industrien, offentlig forvaltning, kommunikasjon, helsevesenet og utdannings- og forskningssystemet. Det er imidlertid en sterk tendens til á priori-vurderinger på mange av disse områdene og de konkrete situasjonene, som i praksis lukker debatten og stenger for alternative lesninger og løsninger. Vi observerer en del av dette i debatten om høgskolen i Telemarks framtid 1