Telemark og Agder del 3

Transkript

1 Telemark og Agder del 3 1

2 Ett av to? (april 2011): Skal HiT og UiA utrede en fusjon, og hvorfor? Fusjon eller samarbeid (mai 2013): Visjoner og mål for et samlet universitet. Modeller for organisering. Ett av to - del 3 (februar 2014): Hvordan kan en fusjon mellom HiT og UiA fysisk, faglig og administrativt organiseres, styres, ledes og utvikles? Hvordan kan et institusjonalisert samarbeid mellom HiT og UiA organiseres og utvikles? Begrunnelser for og ulemper knyttet til fusjon eller institusjonalisert samarbeid mellom HiT og UiA. hsm

3 Politikk - ja Det vil skje endringer i institusjonsstrukturen i Norge. Stortinget kommer til å vedta sammenslåinger. De institusjonene som forbereder seg, eller gjør fusjonerer frivillig, vil i større grad kunne styre prosessene selv. Det kan bli ny eierstruktur i uh-sektoren, i tråd med Ryssdal-utvalgets innstilling. Store universiteter vil lettere ta rollen som selveiende institusjoner. 3

4 Politikk - nei De politiske signalene er ikke tydelige. UiA og HiT er ikke små institusjoner som må fusjonere for å bli sterke nok faglig og administrativt for fortsatt å utvikle seg. Regjeringen har iverksatt en foreløpig frysing av dagens struktur i uh-sektoren. Det må være ufornuftig å bruke mye ressurser på et fusjonsarbeid når departementet ikke har bestem seg for framtidig struktur. 4

5 Fusjonsprosessen - ja En fusjon kan vise nye muligheter innenfor studier og forskning, og tilføre ansatte ny energi. En fusjon gir miljøene både i Agder og Telemark muligheten til å tenke nytt når det gjelder organisering, fagportefølje, utvidet primæransvarsområde etc. 5

6 Fusjonsprosessen - nei Det store flertallet av ansatte (som uttaler seg) erklærer motstand mot fusjonen. Det gjelder antakelig i større grad UiA enn HiT. En fusjon vil skape mye intern uro, og splitte organisasjonen. Mye intern uro og frustrasjon vil ta fokus og energi bort fra institusjonens egentlige oppgaver. Selv uten aktiv motstand mot prosessen vil en fusjon innebære så store endringer for mange ansatte at det tar fokus og energi bort fra institusjonens egentlige oppgaver. UiA og HiT er så ulikt organisert (rektor, styreledelse, fakulteter, lærerutdanningen) at en fusjonsprosess vil skape store konflikter. 6

7 Studier - ja Like studier kan bli samlet på færre steder, om ikke med det samme, så etter hvert når de mest attraktive studieplassene peker seg ut. Studiene står tryggere, ved at universitetet kan rekruttere i en større region. En fusjonert institusjon kan utnytte digitale muligheter til større faglig bredde og undervisning i flere spesialiseringer. Det vil kunne tilbys flere spesialiseringer innenfor flere av studiene. 7

8 Studier mer ja Det vil kunne tilbys flere masterprogrammer og ph.d.-utdanninger som påbygging til grunnstudiene. Studienes knytting til praktisk arbeidsliv vil kunne utvides i en større region. Sterkere forskningsmiljøer vil kunne bedre kvaliteten på den forskningsbaserte undervisningen. 8

9 Studier nei Like studier kan bli samlet på færre steder. Det gir et dårligere samlet tilbud i Agder og Telemark. Uenighet om studieinnhold, mindre eierfølelse til studietilbudene. Digital undervisning fører til at avstanden mellom student og lærer blir større. Studentene må flytte mellom studiestedene for å få spesialiseringen de ønsker (færre spesialiseringer hvert sted). Det blir lengre avstand til praksisplassene for mange. 9

10 Forskning - ja Mer robuste fagmiljøer vil vinne fram i konkurransen om forskningsmidler. Større fagmiljøer kan utnytte og spre kompetanse (f.eks. om søknadsskriving) til flere. En faglig samling vil gi muligheter for bedre utnyttelse av laboratorie- og verkstedkapasitet. God forskning bygger på god forskningskultur i fagmiljøene. Større fagmiljøer kan bedre bygge opp gode kulturer for forskning, trekke inn gjesteforskere, avsette ressurser til forskning. Større og sterkere fagmiljøer kan på en bedre måte rekruttere til forskning, ved å ha rom til rekrutteringsstillinger og ta ansvar for forskerutdanning. 10

11 Forskning - nei UiA og HiT vil samlet ha mindre forskningspublisering og lavere formell kompetanse per vitenskapelig stilling enn UiA har alene. Den fusjonerte institusjonen vil dermed bli mindre attraktiv (enn UiA) for gode lærere og forskere. God forskning er også spørsmål om tid og ressurser. Ved HiT settes det av mindre tid og ressurser til forskning enn ved UiA. En fusjon kan bety at forskningsressurser overføres fra Agder til Telemark. Godt forskningssamarbeid skjer uavhengig av organisering og institusjonstilhørighet. 11

12 Samfunnsoppdraget - ja En større, mer robust og faglig bredere institusjon vil være en sterkere kraft i den regionale utviklingen. En stor institusjon er mer attraktiv som samarbeidspartner for samfunns- og arbeidslivet. 12

13 Samfunnsoppdraget - nei Agder og Telemark oppfattes ikke som én region. Et felles universitet vil bli fjernere fra næringsliv, politiske myndigheter og befolkning i de tre fylkene. 13

14 Institusjonsstørrelse - ja Store institusjoner får mer innflytelse i beslutnings- og påvirkningsprosesser. Store institusjoner blir lagt mer merke til, også internasjonalt. Dermed kan det lettere bygges opp et godt omdømme, og universitetet blir mer attraktivt som arbeidsplass. Et stort universitet kan utløse mer interesse fra næringsliv og offentlige aktører. Et stort universitet kan utnytte stordriftsfordeler, og yte bedre og mer spesialiserte støttetjenester overfor den faglige virksomheten. 14

15 Institusjonsstørrelse - nei Erfaring og undersøkelser viser at administrative kostnader øker betydelig i forbindelse med fusjoner, og at store universiteter har større andel administrativt ansatte enn mindre institusjoner. En geografisk spredt institusjon vil få betydelig økte reisekostnader, og mye arbeidstid vil gå med til reiser mellom studiestedene. En stor institusjon blir mer uoversiktlig og komplisert å organisere, lede, styre og utvikle. En stor institusjon virker fremmedgjørende på studenter og ansatte, veien til ledelsen på alle nivåer blir lengre. 15

16 Institusjonsstørrelse mer nei Størrelse er et relativt begrep: Om et fusjonert HiT/UiA blir en stor institusjon (i norsk eller internasjonal sammenheng) er avhengig av om andre uhinstitusjoner også inngår i fusjoner, eller ikke. Blir det mange uh-institusjoner i tilsvarende størrelse som HiT/UiA blir innflytelse og synlighet avhengig av andre ting enn studenttall. Kvalitet er viktigere enn størrelse. Både HiT og UiA hadde ca. 65 studier i Samordna opptak i Ved HiT var 55 studier åpne (ingen poenggrense), ved UiA var 20 åpne. 16

17 Større fagmiljøer - ja Ved å fusjonere kan det bygges større fagmiljøer, som blir mer robuste, og som skaper større faglig dynamikk. Ved å fusjonere kan en redde små fagmiljøer fra å forvitre og bli lagt ned. Sterkere fagmiljøer gir muligheter for mer spesialisering og spissing av toppmiljøer. Sterkere fagmiljøer stiller sterkere i konkurransen om eksterne forskningsmidler. Sterkere fagmiljøer er mer attraktive for samarbeid med andre sterke fagmiljøer, også internasjonalt. 17

18 Større fagmiljøer mer ja Sterkere fagmiljøer kan lettere samarbeide tverrfaglig. Større og sterkere fagmiljøer er mer attraktive for samarbeid med nærings- og samfunnsliv. 18

19 Større fagmiljøer - nei En fusjon vil gi større fagmiljøer, men også mer spredte, og dermed mer utsatte (mindre robuste) fagmiljøer. Fagmiljøer med ulik historie og organisasjonskultur vil bruke krefter på intern ressurskamp i stedet for å trekke sammen. Også for fagmiljøer gjelder det at størst mulig ikke alltid er optimalt. Det må brukes store ressurser på å skape felleskultur i den fusjonerte institusjonen, toppsatsingene kan komme til å lide. 19

20 Flercampusuniversitet 20

21 Flercampusuniversitet - ja En desentralisert struktur i uh-sektoren øker tilgjengeligheten til høyere utdanning. Det må opprettholdes også om institusjoner slås sammen. En desentralisert utdanningsstruktur bidrar til å sikre tilgang på høyere utdannet arbeidskraft i hele landet. En desentralisert uh-struktur bidrar til nyskaping, kompetanseutvikling og kunnskapsformidling i hele landet. I tillegg til egen rekruttering bidrar studiestedene til å skape miljøer som tiltrekker seg annen kompetansebasert virksomhet. En desentralisert struktur i uh-sektoren sikrer skatteinntekter, handel og miljømessige og kulturelle ringvirkninger til studiestedet. En desentralisert struktur gir større nærhet, tettere eierforhold og større oppslutning om og forståelse for betydningen av høyere utdanning og forskning. 21

22 Flercampusuniversitet - nei Mange studiesteder/campuser skaper en komplisert og uoversiktlig organisasjon, der det blir stor grad av ulikevekt og ulik viktighet mellom studiestedene. Mindre studiesteder vil oppleve seg som "filialer" av hovedcampus. Det er umulig for ledelsen å være tilstede på alle virksomhetssteder. Noen deler av flercampusuniversitetet vil bli sett mer enn andre. Det kan utvikle seg uheldige subkulturer der avstanden til den sentrale ledelsen oppleves stor, også der det opprettes "lokal ledelse". Like studietilbud vil bli gitt flere steder, og vil medføre konkurranse i stedet for samarbeid internt i den fusjonerte institusjonen. Mye arbeidstid vil bli brukt til reise mellom studiestedene. Ikke minst vil det gjelde ledelsen. 22

23 Støttetjenester, administrasjon - ja På noen administrative områder blir institusjonene hver for seg for svake. Sammen kan de utvikle og yte gode tjenester. Vil kunne samle fellesadministrative tjenester som kan drives mer rasjonelt. Vil kunne få bedre kapasitet til å utvikle bedre digitale løsninger, også for kjernevirksomheten. 23

24 Støttetjenester, administrasjon - nei En fusjonert institusjon vil få økte administrasjonskostnader og koordineringskostnader. Det vil føre til mindre og dårligere støttetjenester. Det vil ta lang tid å utvikle felles standarder for støttetjenestene, det vil bli ulikt servicenivå på de ulike virksomhetsstedene. En større institusjon trenger tydeligere organisatorisk struktur. Det vil bli mer byråkratisk. 24

25 Personalpolitikk - ja Det vil bygge seg opp stolthet over å være ansatt ved en sterkere institusjon, i kvalitetsmessig framgang, og som er attraktiv for gode studenter, lærere og forskere og administrativt/teknisk personale. Bevissthet om utfordringene ved et flercampusuniversitet vil gjøre at oppmerksomheten omkring medbestemmelse og delaktighet blir sterkere i organisasjonen og i ledelsen. Det vil skje endringer uansett, forandring er alltid personalmessig vanskelig. 25

26 Personalpolitikk - nei Det vil gå lang tid før personalet føler tilknytningen til en felles institusjon. Knyttingen vil bli enda mer stedbundet ("vi og de") enn i de nåværende institusjonene. Følelsen av å ha blitt "overkjørt" vil svekke tilliten mellom ledelse og mange av de ansatte. Forandring er alltid personalmessig vanskelig. 26

27 Studentmiljø og studentvelferd - ja En større studentsamskipnad får større økonomisk kraft til å oppfylle sitt formål. Mer profesjonell ledelse og drift i studentorganisasjon og studentsamskipnad. Studentene i Agder og Telemark vil få større gjennomslag i nasjonale fora når institusjonen blir større. 27

28 Studentmiljø og studentvelferd - nei Ingen nødvendig sammenheng mellom størrelse og effektiv drift for studentorganisasjoner og studentsamskipnader. Studentvelferd på små steder vil tappe ressurser fra den/de større studentbyen(e). Studentdemokratiet blir vanskelig å opprettholde med virksomhet mange steder. 28

29 Ressurser - ja Et stort universitet, med et større budsjett, vil få større rom til satsinger. Et stort universitet, med et større "hjemmeområde", vil kunne trekke inn større ressurser fra næringsliv og offentlig virksomhet til oppdragsforskning, samarbeidstiltak, bidrag og gaver. 29

30 Ressurser - nei UiA har i forhold til antall årsverk større budsjett enn HiT. For UiA kan det være en fare for at økonomiske ressurser vil bli overført fra Agder til Telemark for å få mer lik fordeling av ressurser per ansatt. Det er så store forskjeller i formell kompetanse (andel professor- /førstestillinger) ved UiA og HiT at det må brukes mye ressurser på oppbygging av de UFF-ansatte. Det må brukes store ressurser på å skape felleskultur i den fusjonerte institusjonen, toppsatsingene kan komme til å lide. Færre potensielle oppdragsgivere, bidragsytere og samarbeidspartnere vil oppfatte et fusjonert universitet som "sitt" universitet, fordi Agder og Telemark ikke blir oppfattet som én region. Hverken sørlendinger eller telemarkinger vil identifisere seg med "Universitetet i Agder og Telemark". 30

31 Konkurransesituasjonen - ja For UiA vil det konkurransemessig være bedre å slå seg sammen med HiT enn at HiT fusjonerer med Høgskolen i Buskerud og Vestfold til en sterk universitetsinstitusjon mellom Agder og Oslo. 31

32 Konkurransesituasjonen - nei For HiT vil det konkurransemessig være bedre å slå seg sammen med Høgskolen i Buskerud og Vestfold, og bli den sterke parten i et nytt universitet mellom Agder og Oslo. 32

33 Institusjonelt samarbeid - ja Lettere å få positive effekter ut av en organisering som det ikke er sterk motstand mot. Kan starte opp med tett faglig samarbeid (og samorganisering) mellom fagmiljøer som ser gevinstene, og utvikle samarbeidet etterhvert. Samarbeid er ikke irreversibelt. 33

34 Institusjonelt samarbeid - nei HiT kan ikke binde seg til et samarbeid som kan vanskeliggjøre andre relasjoner som kan virkeliggjøre målsettingen om universitetsstatus. Samarbeidsløsninger vil være sårbare for konflikter og interessemotsetninger, for skiftende oppfatninger i institusjonene og i styrene. 34

35 Invitasjon Hvordan kan en fusjon mellom HiT og UiA fysisk, faglig og administrativt organiseres, styres, ledes og utvikles? Hvordan kan et institusjonalisert samarbeid mellom HiT og UiA organiseres og utvikles? Begrunnelser for og ulemper knyttet til fusjon eller institusjonalisert samarbeid mellom HiT og UiA. 35