Det Kunstfaglige fakultet visjon/strategi/handling 2010-2013
Innholdsfortegnelse 1. OVERORDNEDE MÅL OG STRATEGIER 3 2. DAGENS SITUASJON 3 3. MÅL FOR PERIODEN 2010-2013 6 4. EVALUERING OG KONTROLL 9 2
DET KUNSTFAGLIGE FAKULTET 1. OVERORDNEDE MÅL OG STRATEGIER Vår tids kunstneriske praksis reflekterer en interesse for det sjangeroverskridende og interdisiplinære. Utøvere med ståsted i ulike kunstarter søker sammen og utforsker hverandres uttrykk for igjen å kunne skape nye. Det kunstfaglige fakultet ønsker å undersøke hvordan dette påvirker kunstner- og kunstpedagogrollen, og hvordan kunstnerisk praksis kan forstås i vår tid. Gjennom møter med det kunstneriske materialet og omverden er det fakultetets oppgave å produsere og kommunisere kunnskap som både er nytenkende og tradisjonsbærende. Det kunstfaglige fakultet vil: B E R Ø R E R B R E D T være en arena for studenter og ansatte som arbeider aktivt i og henter erfaringer fra det dynamiske spillet mellom det lokale og det internasjonale. gi kunstfaglig utdanning som stimulerer til fremragende forskning og utviklingsarbeid. T R E F F E R D Y P T utdanne selvstendige og trygge utøvere, pedagoger og formidlere som har evne og vilje til å bidra til utvikling og endring innenfor sine praksisfelt. 2. DAGENS SITUASJON Utdanning, forskning, utviklingsarbeid og formidling ved Det kunstfaglige fakultet er sterkt integrert og foregår i tett samhandling med samfunn, næringsliv og praksisfeltet. 2.1 Utdanning Det kunstfaglige fakultet er den eneste tilbyder av universitetsstudier i skapende og utøvende kunst, kunstpedagogikk og kunstformidling i Nord-Norge. Studieporteføljen omfatter fire bachelorprogram: Faglærerutdanning i musikk, Fagstudium i musikkutøving, Samtidskunst og Kunst- og kulturformidling, samt Master i utøvende musikk og Master i Hørelære med didaktikk og praksis. I tillegg gis det studietilbud i underkant av 30 enkeltemner, inkludert blant annet forfatterstudiet (skrivekunst) og studietilbud i musikk og drama i lærerutdanningene. En overordnet føring er å videreutvikle, tilpasse og dimensjonere våre utdanninger i faglig dialog med omverdenen. I 2010 startes en totalgjennomgang av studieporteføljen for å klargjøre hvilke studietilbud som skal prioriteres videreført. Den samlede studieprogramporteføljen må sees i sammenheng med at antallet helårsstudieplasser 1 Det kunstfaglige fakultet har bevilgning for (måltall) fordeler seg slik på instituttene: Musikkonservatoriet Kunstakademiet Konservatorieutdanninger: 109 Samtidskunst: 45 Musikk, dans og drama: 115 Forfatterstudiet: 11 1. Med helårsstudieplasser menes at alle studieplasser på studietilbud mindre enn 60 studiepoeng slås sammen til helårsekvivalenter. 3
Ved Musikkonservatoriet drøftes en omorganisering av bachelorgradsutdanningene i musikk, blant annet med tanke på en bedre samordning av disse to utdanningene. Et mulig resultat kan bli en felles førsteavdeling for konservatorieutdanningene på BA-nivå. Spørsmålet om en sterkere profilering av forbindelsen mellom de klassiske og rytmiske spesialiseringene ved instituttet vil også bli vurdert. Fellestrekk ved fakultetets samlede bachelorprogram og utdanninger og muligheter for koordineringer mellom dem, er også prioriterte drøftingstemaer. Det er videre behov for drøfting av dramafagets framtid ved fakultetet, spesielt som en følge av endringene i lærerutdanningene. Sammenhengen mellom dramafaget, musikkformidlingsfaget i musikkutdanningene og kunst- og kulturformidlingsfaget vil det også ses nærmere på. Kunstakademiets samtidskunststudium baserer undervisning og forskning på en helt spesifikk profil fundert i kunstnerisk integritet, bærekraft, bevissthet, ansvar og kritisk refleksjon. Kunstakademiet skal være et innovativt senter for samtidskunst. Forankring i lokale og regionale forhold, forståelse for steders og områders kompleksitet, nærhet til og samarbeid med Tromsøs fagmiljø innenfor vitenskap og kultur, gir potensial for global orientering. Denne profilen vekker internasjonal interesse, og er stadig gjenstand for diskusjon og utvikling for å ha relevans. Skrivekunstutdanningen ved Kunstakademiet tilfører Det kunstfaglige fakultet, i større grad enn andre norske høyere kunstfaglige utdanningsmiljøer, mulighet til å ivareta og dyrke ordet og språket som også er sentrale uttrykksformer i mange andre kunstarter enn skjønnlitteraturen. Dagens kunstneriske praksis krever fornyet fokus på kunstner- og kunstpedagogrollen og på hvordan kunstnerisk praksis kan forstås. Fakultetet vil i løpet av strategiperioden utvikle et studietilbud som skal gi alle førsteårsstudenter en felles basis for refleksjon omkring kunstformidling, kunstpedagogisk arbeid og utøvende og skapende virksomhet i kunstfeltet. 2. 2 Forskning, utviklingsarbeid og formidling Forsknings- og utviklingsarbeid (FoU-arbeid) ved Det kunstfaglige fakultet er nært knyttet til utøvende aktivitet og formidling og er en integrert del av dette. I kunstfagene er formidling ikke utelukkende en metode for kommunikasjon av resultater fra FoU-arbeid, men også en metode for eksponering av kunstfaglige uttrykk i all sin kompleksitet. På formidlingsarenaene blir resultatene tilrettelagt, opplevd, vurdert og verdsatt av både fagfeller i og utenfor de akademiske miljøer og av publikum. Tilbakemeldingene som gis direkte eller i form av kritikker og omtaler, er avgjørende for kvaliteten i det videre forsknings- og utviklingsarbeid. Det kunstfaglige fakultet er godt rustet til å ivareta en bredspektret forsknings- og utviklingsvirksomhet (FoU) som i UiTs strategiplan omtales som universitetets strategiske styrke. Fakultetets ansatte innehar høy kompetanse. FoU-arbeid ved Det kunstfaglige fakultet foregår ofte i nært samarbeid med studentene. Denne virksomheten omfavner tradisjonell vitenskapelig forskning, profesjonsbasert forskning og kunstnerisk forsknings- og utviklingsarbeid, der formidling og utøvende virksomhet inngår som en naturlig del. Det er en nær sammenheng mellom FoU-aktiviteten på fakultetet og det øvrige kunst- og kulturliv. Fakultetets ansatte og studenter medvirker aktivt til samfunns- og næringsutvikling gjennom medvirkning i ulike festivaler og i samarbeid med ulike kunst- og kulturformidlere både i og utenfor landsdelen. Dette gir oss samtidig innsikt i det verdifulle kunstneriske utviklingsarbeid som skjer utenfor akademia, og tjener som inspirasjon til en kontinuerlig faglig diskusjon om kunstpedagogiske spørsmål. Undervisningen som gis ved fakultetet skal være forskningsbasert, og FoU-arbeidet henger derfor nært sammen med de undervisningstilbud som gis. 4
2.3 Mennesker i organisasjonen Utøvelse og opplevelse av kunst inspirerer og forsterker engasjementet og ønsket om å styrke kunstens posisjon i samfunnet samt å utvikle kunstfagenes særegenheter på deres egne premisser. Fakultetet har om lag 75 hel- og deltidsansatte og 345 hel- og deltidsstudenter og er organisert slik: Fakultetsstyret dekan/prodekan Fakultetsdirektør Musikkonservatoriet Instituttleder Kunstakademiet Instituttleder Konservatorieutdanningene Samtidskunst Musikk, dans og drama i lærerutdanningene Forfatterstudiet Kunst- og kulturformidling Pr. 1. desember 2010 har fakultetet 10 professorer/dosenter og 12 førsteamanuenser/ førstelektorer i 50 % stilling eller mer I tillegg har fakultetet to førsteamanuenser i mindre enn 50 % stilling. Dette tilsvarer omlag 49 % av de vitenskapelig tilsatte. I følge bemanningsplanen for fakultets- og instituttadministrasjonene består fakultetsadministrasjon av 5,25 stillinger inkludert dekan og prodekan. Instituttadministrasjonen på Musikkonservatoriet består av 6,5 stillinger og på Kunstakademiet av 3 stillinger begge steder inklusive instituttlederne. Fakultetet har i 2010 gjennomgått større organisatoriske endringer som følge av fusjonsprosessen mellom Høgskole og Universitetet i Tromsø. Det kunstfaglige fakultet har med sine samlede menneskelige ressurser, et godt utgangspunkt for å videreutvikle en robust og fleksibel organisasjon. 5
2.4 Infrastruktur 2.4.1 Bygninger Det kunstfaglige fakultet er spredt på fire ulike adresser på den sørlige delen av Tromsøya. Kunstakademiet leier lokaler av Tromsø kommune og Troms fylkeskommune. Leieforholdet med Tromsø kommune opphører snart, og ny lokalitet må raskt avklares. Musikkonservatoriets ansatte som underviser studenter i lærerutdanningene, holder til i Statsbyggs lokaler på Mellomvegen. I nytt bygg som er under planlegging for lærerutdanningene i Breivika, må det sikres gode lokaler for undervisning i drama og musikk. I Krognessveien, hvor konservatorieutdanningene holder til, er det ikke tilstrekkelig plass til nye kontorer til ansatte, undervisningsrom og øverom for de rytmiske studentene. Uavklarte spørsmål om sambruk av bygget med Tromsø kommune/tromsø kulturskole vanskeliggjør driften. 2.4.2 Utstyr Musikkonservatoriet styrer utskiftning i det vitenskapelige utstyret/instrumentparken ut fra en rulleringsordning basert på levetid. I tillegg er det behov for andre nyinvesteringer og utvidelser av teknisk-vitenskapelig utstyr. Det samlede investeringsbehovet for 2010 er beregnet til kr. 870 000, og er i budsjett-tildeling for 2010 i møtekommet med en tildeling på kr. 230 000. I 2009 ble Kunstakademiet tildelt 2 mill kroner i ekstraordinære midler fra Kunnskapsdepartementet til nødvendige investeringer. Pr 2010 er størsteparten av summen investert, men et mindre beløp holdes igjen til den forestående flyttingen. Arbeidet med å sette opp og installere teknisk utstyr, maskiner og programvare er godt i gang, men prosessen tar tid pga. begrensede personalressurser. 3. MÅL FOR PERIODEN 2010-2013 I dette avsnittet blir overordnede mål og strategier utdypet innenfor fakultetets fire aktivitetsområder. Etter vedtak i fakultetsstyret vil den enkelte handlingsstrategi bli fulgt opp på følgende måte: Strategiene gjennomgås av fakultets- og instituttledelsene i fellesskap. På hvert nivå skal det fastsettes ansvarshavende og lages en tidsplan for oppfølging. Dette følges så opp på hvert institutt og legges fram for relevante organer programstyrer til oppfølging. Aktuelle tiltak tas med i utarbeidelsen av de årlige budsjettinnspill, arbeidet med studieprogramportefølje og lignende. I saksframleggene til fakultetsstyret skal det gis referanser til strategi- og handlingsplanen. Detaljer fastsettes i årsplanene for 2011 og etterfølgende år. 3.1 Utdanning Det kunstfaglige fakultetet skal gi utdanninger med høy faglig kvalitet gjennom å Mål rekruttere medarbeidere og studenter som aktivt bidrar til å oppnå fakultetets mål om global refleksjon om kunst og samfunn gjennom anerkjennelse av lokal tilhørighet. gi FOU-basert undervisning tilpasset særpreget i kunstfagene. utvikle og heve de ansattes faglige og pedagogiske kompetanse. HANDLINGSSTRATEGIER Kommunisere profil og aktivitet bredt gjennom internett, media og annen presentasjon. Gjennomføre målrettede utadrettede lærer- og studentprosjekter i egen regi og i samarbeid med andre. Dette kan være konserter, utstillinger, forestillinger, opplesninger, publikasjoner o. l., Disse prosjektene inkluderer utvikling av de teknisk-administrative støttefunksjoner og rutiner som kvalitetssikrer prosjektene. Evaluere og revidere rekrutteringsrutiner slik at fakultetets utdanninger blir godt kjent i god tid før søknadsfristene. Involvere studenter i rekrutteringsarbeidet. øke nærhet mellom FoU-prosjekter og undervisning. Økt inkludering av studenter i FoU-arbeid. Utvikle undervisnings- og veiledningsformer, samt metodikk tilpasset kunstfagene. Kartlegge faktisk kompetanse og kompetansebehov blant de vitenskapelig ansatte. Sette i gang kurs i universitetspedagogikk. 6
sikre at studie- og emneplaner har mål og innhold som kommuniserer klart til studenter, studiesøkere og samfunnet for øvrig, evaluere, utvikle og forbedre undervisningen. stimulere og verdsette god undervisning. tilby studieprogrammer og emner som reflekterer kunstfaglig aktualitet. styrke og videreutvikle samhandlingen med praksisfeltet slik at studentene får relevante faglige erfaringer. øke tilgjengeligheten til Det kunstfaglige fakultets utdanninger gjennom fleksible undervisningsformer. sikre at ansatte og studenter blir faglig stimulert og utfordret gjennom et aktivt internasjonaliserings-arbeid. Implementere kvalifikasjonsrammeverket. Utarbeide prosedyrer for evaluering av studietilbud og følge opp disse. Gjøre undervisningskvalitet til tema på personalsamlinger og i medarbeidersamtaler. Opprette en fakultetspris for fremragende undervisning. Ved gjennomgang av studieporteføljen og oppretting av nye studietilbud skal fagområdets og samfunnets behov være en del av beslutningsgrunnlaget. Videreutvikle og bygge opp nye studier med bakgrunn i eksisterende studietilbud. Etablere undervisningsopplegg og emner, samt utnytte fagkompetansen på tvers av institutter og studieprogrammer. Ha et særlig ansvar for å evaluere og følge opp de estetiske fags plass i den nye lærerutdanningen Evaluere og revidere eksisterende praksisavtaler og praksisplaner Gjennomføre seminarer og konferanser i samarbeid med praksisfeltet. Kartlegge eksisterende IKT-baserte løsninger og videreutvikle bruk av fleksible læringsformer i eksisterende studietilbud. Gi opplæring til undervisningspersonalet. Søke finansiering for utprøving av teknologi og undervisningsmetodikk, og stimulere til FoU prosjekter Revidere eksisterende og inngå nye samarbeidsavtaler med faglig relevante utenlandske utdanningsinstitusjoner. Inngå samarbeidsavteler med utenlandske organisasjoner som gir mulighet for studenter og ansatte til å gjennomføre praksis i utlandet. Utvikle og igangsette studietilbud med fokus på internasjonalisering. Utvikle og igangsette engelskspråklige studietilbud. Tilrettelegge norskspråklige tilbud for utenlandske studenter. 7
3.2 Forskning, utviklingsarbeid og formidling Det kunstfaglige fakultetet skal utmerke seg som nyskapende og bidra til refleksjon om kunst og samfunn ved å anerkjenne faglig identitet og lokal tilhørighet. 3.2.1 Forskning og utviklingsarbeid Innenfor forskning og utviklingsarbeid betyr det å Mål delta i den nasjonale og internasjonale diskusjon om hva kunstnerisk forskning og utviklingsarbeid er. legge til rette for likestilling av begge karriereveier førstelektor-dosent og førsteamanuensis-professor. gi gode betingelser for realisering og formidling av faglige og kunstneriske intensjoner og prosjekter. delta aktivt i UiT-interne, nasjonale og internasjonale FoUprosjekter. HANDLINGSSTRATEGIER Være en aktiv deltaker i utviklingen av det nasjonale stipendprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid. Være en aktiv deltaker i utviklingen av det nye prosjektprogrammet for kunstnerisk utviklingsarbeid ved universitet og høgskoler, som er rettet mot kunstfaglig personale på førstestillingsnivå. Gjennomføre faglige seminarer med interne og eksterne deltakere. Utgi Podium med et nummer i året. Kartlegge muligheter for å samarbeide om å opprette nettverk for phd-program. Stimulere til deltakelse i førstelektorprogrammet. Arbeide for å likestille arbeidsbetingelsene for de to karriereveiene. Arbeide for økt og stabil finansiering av FoU-virksomheten. Øke ekstern finansiering av FoU-arbeid. Iverksette rutiner for årlig rapportering og planlegging av FoU-arbeidet. Etablere arenaer for kollegial støtte og presentasjon av FoUarbeidet ved fakultetet. Etablere tverrfaglige forskningsgrupper på tvers av institutter og fakulteter samt med eksterne parter. Søke finansiering av til FoU-prosjekter gjennom Norsk Forskningsråd. 3.2.2. Formidling Innenfor formidling betyr det å målrette formidlingsaktiviteten ved fakultetet. Kartlegge relevante publiseringskanaler. Utrede muligheter for fagfellevurdering av kunstnerisk forskning og utviklingsarbeid. Gjennomføre en årlig tverrfaglig offentlig eksponering av fakultetets FoU-arbeid. Gjennomgå betingelsene for samarbeid med eksisterende formidlingspartnere og vurdere inngåelse av samarbeidsavtaler med nye. Ta i bruk teknologisk distribuerte formildingskanaler. Gjøre fakultetets webpresentasjon egnet til å formidle og profilere fakultetets aktivitet over for fakultetets primære målgrupper. 8
3.3 Mennesker i organisasjonen Det kunstfaglige fakultet skal Mål gi studenter og ansatte en nær og personlig oppfølging, være tilgjengelig og vise stor fleksibilitet i møte med de daglige utfordringer gjennom ha en arbeids- og ansvarsfordeling mellom fakultetsadministrasjonen og instituttene som ivaretar evnen til å løse oppgaver på en fleksibel måte HANDLINGSSTRATEGIER Systematisk bruk av medarbeidersamtaler. Stimulere de ansatte til bedre å kunne ivareta sine fagadministrative oppgaver. Innarbeide gode rutiner for jevnlige konsultasjoner med representanter for studentene. Revidere eksisterende prosedyrebeskrivelser for sentrale arbeidsoppgaver og rutiner. 3.4 Infrastruktur Det kunstfaglige fakultet skal Mål sikre nye permanente lokaler for Kunstakademiet i løpet av ett år. sikre tilfredstillende tilgang til og kvalitet på lokaler og utstyr for alle ansatte og studenter ved Musikkonservatoriet. Det må holdes et særlig fokus på behovene til de ansatte som har oppgaver i lærerutdanningen. arbeide for framtidig samlokalisering av Det kunstfaglige fakultet. HANDLINGSSTRATEGIER Inngå leieavtale med Eiendomsspar A/S om leie av lokaler i Mack-kvartalet. Inngå samarbeid med Universitetsdirektøren, Avdeling for bygg og eiendom om utarbeidelse av en plan for vedlikehold, opprusting og evt. utviding av lokalen i Krognessvegen 33. Delta i arbeidet med realiseringen av Lærerutdanningsbygget i Breivika. Inngå samarbeid med Universitetsdirektøren, Avdeling for bygg og eiendom om utarbeidelse av en plan for fakultetets samlede bygningsbehov. 4. EVALUERING OG KONTROLL Mål og resultatoppnåelse skal beskrives i årlige budsjetter og årsplaner. Viktige spørsmål å besvare er: Ble målene nådd hvis ja, hvilke nye muligheter åpner seg, hvis nei, hva var årsaken til manglende mål- og resultatoppnåelse. Ble de tilgjengelige ressurser brukt? Ble det er overforbruk av ressurser? Hvis ja, hvorfor? Hvordan har handlingsstrategiene bidratt til at overordnede mål og resultater for Det kunstfaglige fakultet er oppnådd? 9