Erfaringer fra Psykiatri og rusbehandling i Vestfold Endringer og reformer i rusbehandlingen som er av betydning for utviklingen av boligtilbud og

Like dokumenter
UTTALELSE OM SAMHANDLINGSREFORMEN

Utvikling og utfordringer i tverrfaglig spesialisert rusbehandling -TSB

HVEM ER ROP- PASIENTEN? Kari Remø Nesseth Avd. sjef avd. TSB Klinikk for psykisk helse og rus Helse Møre og Romsdal

Jubileumsseminar innen rusbehandling Haugesund 12. og 13. juni

10 viktige anbefalinger du bør kjenne til

Felles anbefalt forslag Salten. Tjenesteavtale nr 2. mellom. XX kommune XX HF

Øyeblikkelig hjelp døgnopphold i kommunen for psykisk helse og rus fra 2017

Byrådssak 274/17. Høringsuttalelse - Pakkeforløp for psykisk helse og rus ESARK

Møte med eldrerådet i Harstad og Sør-Troms regionråd Harstad, 19. mars 2010

Nasjonal behandlingsretningslinje for ROP IS-1948

Rop-retningslinjen med vekt på roller og ansvar

Tre sårbare overganger til bolig Av: Mette I Snertingdal

Prosjekt 24SJU AGENDA 24SJU 24SJU 24SJU. Lav terskel og høyt under taket 8.mai Lars Linderoth. Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo

Tjenesteavtale nr 2. mellom. Vardø kommune. Helse Finnmark HF

Sentrale føringer og satsinger. Seniorrådgiver Karin Irene Gravbrøt

Hvordan sikre gode pasientforløp for pasienter med store koordineringsbehov innen rus og psykisk helse?

Helse- og omsorgspolitikk & Tilskuddsordninger rus- og psykisk helsefeltet & Opptrappingsplan for rusfeltet

Bolig som mulighet og arena for mestring

Kunnskap og brobygging på ROP-feltet

Henvisningsrutiner for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Helse Nord

Bolig og helse Samhandlingsreformens betydning for boligpolitikken. Arne Backer Grønningsæter

Rus og psykiske lidelser integrerte forløp for pasienter med behov for forsterket oppfølging

Samspill eller svarteperspill - om ansvarsfordeling og gråsoner for personer med store adferdsutfordringer og voldsproblematikk, (RoP pasienter)

Modell for kvalitetsforbedring. Kilde: Nasjonalt Kunnskapssenter for helsetjenesten

Rusforum Innlandet. Overgangen institusjon og kommune. Anders Dalsaune Jansen

STYREMØTE 24. september 2012 Side 1 av 5. Omstilling innen Tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengighet (TSB)

Kommunal øyeblikkelig hjelp - KØH nå også for psykisk helse og rus

St. meld nr 47 Samhandlingsreformen - bygger videre på Omsorgsplan Statssekretær Tone Toften Eldrerådskonferanse i Bodø

Samhandling mellom kommuner og spesialisthelsetjeneste om tilbudet til rusmiddelmisbrukere behovet for et felles informasjonsgrunnlag

Litteraturhuset

"7"1,111::) s "N og kornamnene

MARBORG. Rusavhengige en vanlig pasientgruppe? MARBORG. Brukerorganisasjon for LARiNord

Samhandlingsreformen ny helsereform i Norge

KS læringsnettverk. Pilarer og gruppearbeid Recovery

Disposisjon. Rus- og psykiatritjenesten. Oppsøkende team. Psykiatrisk boligtjeneste. Sosialfaglig arbeid og helsefaglige arbeid

Psykisk lidelse fra plage til katastrofe. PMU 2014

Samhandlingsteamet i Bærum

Utfordringer og muligheter i samhandling med kommunene, sett frå Helse Bergens perspektiv. Stener Kvinnsland Adm. dir.

MOTTATT P l: ", Kristiansund kommun e !* RUSBEHANDLING MIDT-NORGE. Samarbeidsavtale. mellom. Rusbehandling Midt-Norge HF

Avtale om samhandling mellom Dønna kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2

Henvisningsrutiner for tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelmisbruk Helse Nord

Utfordringer innen Tverrfaglig spesialisert behandling av rusmiddelavhengighet

Tre sårbare overganger til bolig Av: Mette I Snertingdal


Om effektiv bruk av behandlingsplasser innen tverrfaglig spesialisert behandling for rusmiddelavhengige

Ansvar og oppgavefordeling bydeler og spesialisthelsetjenesten

Tjenesteavtale nr 2 (revidert oktober 2017)

Nasjonal konferanse NSH okt 2010

Samhandling kommune spesialisthelsetjeneste Anita Østheim, Hamar kommune

ROP-retningslinjen De viktigste anbefalingene. Publisert 19. desember 2011 Lansert 13. mars 2012

Rettighetsvurdering i forhold til ruspasienter.

Helhetlige pasientforløp for rehabiliteringspasientene.

Psykisk Helse

Tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB)

Tilskuddsordninger rus- og psykiske tjenester

FOREKOMST FOREKOMST FOREKOMST. Rusmisbruk. Nasjonal faglig retningslinje for ROP IS Anbefalinger om kartlegging

Samhandlingsreformen Utfordringer for kommunene

Fastlegens kunnskaper om rusmedisin -spesialiteten uten spesialist

Hva er, og driver vi med rusbehandling i kommunene

Delavtale f) mellom Xx kommune og Sykehuset i Vestfold Helseforetak (SiV HF)

Tilsyn med kommunale tjenester til personer med samtidig rusmiddelproblem og psykisk lidelse

innlandet.no ROP-retningslinjen

Bolig i skjæringspunktet 1. og 2. linjen

Avtale om samhandling mellom Herøy kommune og Helgelandssykehuset HF. Tjenesteavtale 2

Samhandlingsreformen - en viktigere reform for attføringsfeltet enn NAV-reformen? Geir Riise generalsekretær

Litt om meg Faglig forum for rus og psykisk helse i Troms 18.April Litt om oss -Bakgrunn -Hovedtrekk -Anbefalinger

Rus og bolig Fagdag, Tromsø kommune 10.september Evelyn Dyb Norsk institutt for by- og regionforskning

Samhandlingsreformen - sett opp mot kommunene. Rusforum 12.april 2011

Helse Sør-Øst - gode og likeverdige helsetjenester til alle

rusmidler Mestre eget liv uten avhengighet av

DEL III KRAVSPESIFIKASJON BILAG 1

Samhandlingsreformen Kan Inn på tunet spille en rolle?

4. Hvordan samhandle innenfor område med sentrale aktører?

HVORFOR? HVORFOR? ROP-lidelser Å jobbe på pasientens arenaer 9.april 2014 HVORFOR FOKUS PÅ RUS OG PSYKISK LIDELSE?

Innhold i pakkeforløp. Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, Helsedirektoratet

Avtalen er inngått mellom XX kommune og Sykehuset i Vestfold helseforetak (SiV HF).

Differensiert behandling for unge rusavhengige

Oppfølgingstjenesten for personer med samtidig ruslidelse og psykisk lidelse. Bydel Alna, Oslo kommune v/gry Øien

Fylkesmannen i Telemark Psykiatri og rus tjenester i egen kommune

Saksframlegg. ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: 1. Formannskapet vedtar rådmannens forslag til høringsuttalelse.

Helse- og omsorgsdepartementet har i høringsbrevet bedt kommunen uttale seg særskilt om disse punktene:

Samhandlingsreformen og konsekvenser for rehabilitering og habilitering i kommunene

Sentral samling 3- læringsnettverk Gode pasientforløp psykiske helse og rus 20 og 21 mai Nes kommune i Akershus

Kommunens ansvar for RoPgruppa, med utgangspunkt i nye nasjonale retningslinjer

Tjenesteavtale 2. mellom. Balsfjord kommune. Universitetssykehuset Nord-Norge HF

KRITERIER KRITERIER KRITERIER. Sammensatte tjenester til mennesker med sammensatte behov MÅL MED BEHANDLINGEN I SÆRTILTAKENE

Retningslinjer for samhandling mellom kommunene i Sør- Trøndelag og St. Olavs Hospital, divisjon Psykisk Helsevern

Housing first - Helse Vest

Psykisk helse og rus Oppgaver, ansvar og organisering Lillehammer

Samhandlingsreformen målsetting og virkemidler

Ambulerende tjenester innen psykisk helse og tverrfaglig spesialisert rusbehandling. OSS Klinikksjef Oddvar Sæther

Mennesker med alvorlige psykiske lidelser/rusproblematikk og adferdsutfordringer Kan gode samarbeidsmodeller gi dem et bedre tilbud?

HVORFOR? HVORFOR? ROP-lidelser Å jobbe på pasientens arenaer 6.Mars 2014 HVORFOR FOKUS PÅ RUS OG PSYKISK LIDELSE?

De bearbeidede resultatene (gratis tjeneste fra KorFor) kan brukes til:

SAMHANDLINGSAVTALE MELLOM RUSBEHANDLING MIDT-NORGE HF OG KOMMUNENE I MIDT-NORGE

Tjenesteavtale 2 Koordinerte tjenester

Innhold i pakkeforløp sentrale elementer. Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, Helsedirektoratet

Styresamling i Helse Vest, Solstrand 4. oktober. Hva er de største utfordringene og mulighetene fram mot 2030?

Nå kommer pakkeforløpene. Torhild Torjussen Hovdal, seniorrådgiver/psykiater, Helsedirektoratet

Færre bostedsløse etter utskriving fra institusjon. Rapport fra arbeidsgruppe. Innledning. Bakgrunn. Arbeidsgruppen har bestått av:

Transkript:

Erfaringer fra Psykiatri og rusbehandling i Vestfold Endringer og reformer i rusbehandlingen som er av betydning for utviklingen av boligtilbud og kommunale tjenester for gruppen Boliger med oppfølging. Marginaliserte grupper med store behov er ofte en samarbeidsutfordring mellom spes.h.tj. og kommunen. Dra i samme retning

Spesialisthelsetjenesten pasientrettede oppgaver : Utrede, diagnostisere og behandle. Tre type tiltak med utgangspunkt i pasientens hjem: Ambulante tjenester Akuttambulante tjenester Behandlings og oppfølgingstiltak etter utskrivning fra langtidsinstitusjon. Grenseoppgang mellom behandling og omsorg er ofte krevende.

Rehabiliteringspoliklinikk NVDPS ;40% av arbeidstiden ute hos pasientene Best effekt i samarbeid med kommunene Oppstartfase i bolig etter behandling. Ofte god allianse med kommunene. Behandlingsplaner, IP og ansvarsgruppemøter Vise fleksibilitet i sårbare perioder for pasienter - Møte pasienten der pasienten er. Veiledning til kommuner kommunale boliger.

Behov for differensierte tiltak Ikke en løsning. Ikke enkle svar Boliger med oppfølging - også bofellesskap Det er merkbart når kommunene gir lavere prioritering oppfølging i boliger og generell oppfølging før og etter behandling. Felles utfordringer. Samtidighet i tiltak viktig Behov for forpliktende oppfølging og samarbeid over tid. Tydelige avtaler. Hvor lenge skal pasienter bo i spesialisthelsetjenesten?

Lov om sosiale tjenester 1993 ; følge opp ruspasienter før under og etter behandling. Kommunal egenandel ved behandling. Forsøk på forpliktende avtaler med kommunene Rusreformen 2004; pasientrettigheter til behandling og ikke kommunal egenandel for behandling. Mindre siling av pasienter til behandling. Flere med sammensatt problematikk. Stabiliseringstiltak. Fokus på medisinsk behandling, lindring og bedre livskvalitet de siste årene

Kortere døgnbehandling. Lengre oppfølgingsbehandling Økt erkjennelse at målgruppen er kronikere. Langsiktig tidsperspektiv. Er rehabilitering mulig for de mange eller for de få? Serieinnleggelser i spesialisthelsetjeneste. Mange avrusningsopphold og behandlingstiltak. Behov for omfattende kommunale tiltak underveis. Mer og mer viktig med adekvat bolig, nå når spesialisthelsetjenesten er i endring.

13 av 14 kommuner svart Pr. mai 2011 er det i kommunene registrert 659 pasienter med rusproblemer 175 av disse har diagnostisert psykisk lidelse Ca. 300 i behandling i LAR 129 pasienter er i TSB behandling utenfor LAR 103 personer har et definert behov for bolig med oppfølging, men har ikke slik bolig.

Svært mange av pasientene ved Vestfoldklinikken har ikke adekvat bolig ved innleggelse. Pasienter uten avklart boligsituasjon er mer urolig i behandling Bruker mye tid i døgnbehandling til å finne bolig. Feilfokus i forhold til andre viktige behandlingsoppgaver. Adekvat bolig er en forutsetning for en effektiv behandling. Ikke minst treningsturer og utprøving i lokalmiljø.

Kan ikke dra på treningstur til en plastpose på Farmandstorvet. Et tankekors at rettighetene til behandling i spesialisthelsetjenesten er tydeligere enn retten til tilstrekkelige kommunale tiltak. Rehabilitering gjennom behandlingskjeder og en serie av sammenfallende tiltak i godt samarbeid mellom behandlingsnivåene. Adekvat bolig er helt vesentlig i dette. Uten god bolig forringes behandlingstilbudet.

Bolig med muligheter for rehabilitering / et bedre liv er viktig Behandlingsenheten tilbyr opp til et år oppfølgingsbehandling. En utfordring å følge opp pasientene i boligen så mye som er ønskelig. Samarbeid med kommunale bo tiltak med oppfølging fungere best. I nye retningslinjer for LAR er det ikke lenger krav om adekvat bolig før inntak i tiltaket. Gir et dårligere utgangspunkt for god oppfølging.

En sterkere kommunerolle med spesialisthelsetjenesten i ryggen;god oppfølging, gode boløsninger og meningsfulle aktiviteter Bedre koordinerte tjenester for brukerne Bedre utbygde ambulante tjenester innenfor TSB Tydeligere avtalesystemer mellom kommunene og spesialisthelsetjenesten

Ressurser og differensierte tiltak forutsetter kunnskap og holdninger En målgruppe, det kan være vanskelig å forholde seg til. Krever faglighet, utholdenhet og varierte metoder og å være tett på Forståelse av målgruppen. Holdninger til målgruppen? Verdige trengende? Er adekvat bolig noe en skal gjøre seg fortjent til? Vi vet hva som skal til for å sørge for adekvat bolig m.v. Hvorfor går det da så tregt.

Har vi forstått helt ut at store deler av denne målgruppen som er alvorlig traumatisert og har en serie av tapsoppleveleser bak seg At en pasient opparbeider seg evnen til å bo og holde på en bolig vil jo handle om vi klarer å stille opp med riktig bolig, riktig behandling, riktig oppfølging,riktig ansvarliggjøring, riktig omsorg slik at hjelper den enkelte bort fra uhensiktsmessig aggresjon og atferd.

Vi kan ikke se boligspørsmålet isolert. Boligspørsmålet ufordrer gjensidig. Rehabilitering handler om både kvalitet på bolig, kommunal oppfølging og spesialisthelsetjenestens utredning og behandling i og oppfølging God behandling og oppfølging av rusmisbrukere krever omfattende innsats fra mange instanser og det er ofte kostbart. Dette handler selvfølgelig om prioriteringer og politikk.

Dreining av spesialisthelsetjenesterus krever økt kommunal innsats på mange felt Ikke minst i forhold til oppfølgingstiltak i bolig. Denne målgruppen vil trenge øremerkede midler for å sikre tilsiktet prioritering? TSB skal fokusere på lokalbaserte tjenester; det er nasjonal strategi. Dette krever et godt samarbeid med kommunene.

Ofte vanskelig grenseoppgang, ikke alltid uten konflikter og sverdsalg Krever nok kunnskap om hverandre. Spesialisthelsetjeneste rus erfarer ofte at en utfører omsorgsoppgaver og at behandlingsplass utsetter kommunal jobbing med pasientens boligbehov. Kommunene kan oppleve at spesialisthelsetjenesten kommer for sent inn. Må utfordre hverandre fortløpende på å finne en hensiktsmessig samarbeid og samhandling.

Endring i spesialisthelsetjenesten, spesielt i TSB setter et nytt fokus på betydningen bolig Målgruppe med kronikere med store sammensatte behov. Pasienter med serieinnleggelser i spesialisthelsetjenesten. Spesialisthelsetjenesten utvikle oppfølgingstjenester. Fokus på ressurser, organisering, metoder og samarbeid. Tydelige samarbeidsavtaler.