Reguleringsplan for Bygneskrysset på fv.47 på Karmøy

Reguleringsplan for Bygneskrysset på fv.47 på Karmøy Deltema: ROS-analyse R A P P O R T Ressursavdelingen Region vest Stavanger kontorsted Planseksjonen Januar 2011

Forord Denne rapporten som omhandler deltema risiko og sårbarhet, er en del av planarbeidet som blir gjennomført for reguleringsplan for fv. 47 ved Bygnes i Karmøy kommune, Rogaland fylke. Statens vegvesen Region vest har ansvaret for reguleringsplanen på vegne av Haugalandspakken. Haugalandspakken er navnet på en utbyggings- og finansieringsplan med sikte på utvikling av transportsystemet på Haugalandet. Målet med arbeidet er å tilpasse vegen til gjeldende normaler. Ansvarlig for planarbeidet i Statens vegvesen er overingeniør Steinar Amundsen. Senioringeniør Berit Skjellerudsveen er ansvarlig for deltemaet ROS-analyse. Denne risiko- og sårbarhetsvurderingen av forhold innenfor influensområdet/planområdet er skrevet med utgangspunkt i forslag for utbedring av Bygneskrysset og er basert på avholdt møte på distriktskontoret i Haugesund, gjennomgang av plandokument, innhentet relevant bakgrunnsdata, litteratur, lovverk, data om historiske uønskede hendelser, erfaringsdata og sjekklister. Januar 2011 Statens vegvesen, Region vest Ressursavdelingen Planseksjonen, Sør-Rogaland distrikt Reguleringsplan for fv. 47- Bygneskrysset, deltema: ROS-analyse 1

Innholdsfortegnelse 1 Innledning...3 2 Bakgrunn...3 3 Dagens situasjon...4 4 Ny kryssløsning...11 5 Risikogjennomgang...16 6 Metode for risikovurdering...17 7 Tiltak...24 8 Oppsummering...25 Vedlegg...26 Reguleringsplan for fv. 47- Bygneskrysset, deltema: ROS-analyse 2

1 Innledning Formålet med ROS-analysen er å avdekke samfunnsrisiko og sårbarhet i forhold til det planlagte prosjektet, og foreslå avbøtende tiltak der det avdekkes forhold med kritisk risiko eller sårbarhet i forhold til helse, miljø og sikkerhet. Analysen dekker både anleggsfase og ferdig bygd veganlegg gjennom fareidentifikasjon og sårbarhetsvurdering av fremtidig løsning. Hovedfokus i analysen er: Ulykkesrisiko i forhold til trafikk - buss, bil, tungtransport, syklister og fotgjengere o Trafikkulykker, inkl. ulykker ved transport av farlig gods o Trafikkfare for myke trafikanter (i forhold til bil, buss) o Omkjøringsmulighet i tilfelle stengt veg Miljørelatert risiko og sårbarhet o Inngrep i naturmiljø/vassdrag o Forurensing av overflatevann som følge av anlegg, drift og vedlikehold eller ulykker (vann, salt, vegstøv, olje, m.m.) Helserisiko o Støv/luftforurensing som følge av trafikk i gata, klimaforhold o Støy i anleggsfase og i driftsfase o Nærmiljø, oppvekstmiljø for barn og unge o Utrykning brannvesen og ambulanse - i anleggsfasen og i driftsfasen Klimarelatert risiko, klimaendringer o store nedbørsmengder i forhold til overvann Tilstøtende bebyggelse o Risiko for brann, i tilknytning til ulykker med transportmidler eller i tilknytning til bygg langs vegtraseen. o Forringet livskvalitet som følge av endrede trafikkforhold o Utrygg skoleveg i anleggsfasen og i driftsfasen Fysisk ødeleggelse av kritisk infrastruktur (vann, avløp, strøm, telefon, TV-kabler, m.m.) o Brudd på vann- og avløpssystem. o Strømbrudd. o Stengt veg o Stengt fotgjengerundergang Ras/ustabile grunnforhold Sårbare objekter (helse- og omsorgsinstitusjoner, kulturminner, viktige offentlige bygninger, skoler, barnehager mv.) Veilederen Samfunnssikkerhet i arealplanlegging, Kartlegging av risiko og sårbarhet utarbeidet av DSB i 2010 er brukt som utgangspunkt i tillegg til Statens vegvesens Håndbok 271 Risikovurderinger i vegtrafikken. 2 Bakgrunn Den overordnede målsetningen for transportplan for Haugalandet er formulert slik: Reguleringsplan for fv. 47- Bygneskrysset, deltema: ROS-analyse 3

Transportplanen skal bidra til et helhetlig, effektivt, miljøvennlig og samfunnsøkonomisk gunstig transportsystem som ledd i utviklingen av etkonkurransedyktig og kvalitativt godt by- og tettstedssamfunn. Transportplanen skal være tilpasset en langsiktig utvikling av arealdisponeringen i regionen. 3 Dagens situasjon Dagens strekning av Vestre Karmøyveg, fv. 47 har ÅDT 13000, 6 % lange kjøretøy og 70 km/t fartsbegrensning. Avaldsnesvegen (fv. 511) har ÅDT 3900, 4 % lange kjøretøy (Nordtraf 2009) og 50 km/t fartsbegrensning. Sundvegen, fv. 851 har ÅDT 1700 (2009) og 60 km/t fartsbegrensning. Der er bussholdeplasser nord for dagens T-kryss og et stykke inn på fv. 511. Dagens kryss ved Bygnes er et vikepliktsregulert T-kryss hvor fv. 47 har forkjørsrett. På fv. 47 er det eget venstresvingefelt (ca. 70 meter) fra nord inn mot fv. 511 og direkte avkjørsel til bensinstasjon. Lenger sør er det et T-kryss med venstresvingefelt (ca. 75 m) til næringsområde og bensinstasjon (kv. 1781). Fv. 511 har breddeutvidelse inn mot krysset slik at to biler kan avvikles samtidig. Kryssområdet oppleves som farlig fordi det er mange svingebevegelser her og farten er relativt høy. Figur 1 viser ortofoto over området rundt krysset. Figur 2 viser markslag og høydekoter. Figur 1. Ortofoto av området. Reguleringsplan for fv. 47- Bygneskrysset, deltema: ROS-analyse 4

Figur 2. Markslag og høydekoter. Busstrafikk Det er 4 regulære bussruter og skoleruter som trafikkerer krysset. Totalt er det 4 bussruter per time per vei i rushperiodene. Det ligger en busslomme på fv. 511, her er hastigheten skiltet til 50 km/t. Figur 3 viser dagens bussholdeplasser og kryss. Figur 3. Dagens kryss og bussholdeplasser. Reguleringsplan for fv. 47- Bygneskrysset, deltema: ROS-analyse 5

Registrerte ulykker Siden 2000 er det blitt registrert 15 ulykker i influensområdet, se figur 4. Totalt har 20 personer blitt lettere skadet, 2 personer har blitt alvorlig skadet og 1 person er blitt drept. Den drepte var en syklist. 11 av ulykkene har skjedd i kryss. 2 av ulykkene involverte enslig kjøretøy, 7 av ulykkene var påkjøring bakfra, 6 av ulykkene skjedde etter venstresving. 13 av ulykkene skjedde i ukedagene og 8 av ulykkene skjedde i morgen- eller ettermiddagsrushet. Kun en av ulykkene skjedde i skolenes sommerferie. Registrert ulykkesfrekvens (U reg ) i krysset er 0,18 (2000-2009). Forventet U forv = 0,12 (Unormal = 0,10). Beregningene er gjort for perioden 2000-2009 (se tabell V1a i vedlegg). Hvis en ser på statistikken i et lengre perspektiv ser en at det i perioden 1981-1999 har skjedd 3 dødsulykker i området (se figur 5). Frem til slutten av 80-tallet var skiltet hastighet 80 km/t. Lettere skadd i MC-ulykke, Lettere skadd i bilulykke, Meget alvorlig skadd i bilulykke, Drept i sykkelulykke Figur 4. Politiregistrerte trafikkulykker i perioden 2000-2010. Reguleringsplan for fv. 47- Bygneskrysset, deltema: ROS-analyse 6

Figur 5. Politiregistrerte trafikkulykker i perioden 1980-2009. Risikoobjekt, sårbare objekt og registreringer Risiko objekt er objekt med funksjoner som krever at det tas særskilte hensyn. El-forsyningskabler i grøft El-forsyningslinje i luft Vannforsyningsledning VA-ledninger Sårbare objekt er objekt med aktivitet som krever særskilte hensyn i forhold til krisesituasjoner, ulykker, beredskap og tilgjengelighet for redning og evakuering. Boliger Bo- og behandlingssenter Barneskole Friområde/grønt struktur Veger Vegtrafikk På vestsiden av fv. 47 finnes det industribygg, lager, kontor og forretninger (Stormarked, Jernia, Dekkservice, Skude transport og spedisjon m.fl) og Shell bensinstasjon som skaper mye trafikk og innkjøring fra fv. 47 (venstresving). Dessuten finnes her et helse-/legesenter (Vestheim eiendom AS). På østsiden ligger et boligområde som Karmøy kommune har planer om å utvide. På østsiden ligger også Asaldalvegen Bo- og behandlingssenter som drives av Helse Fonna. Kopervik barneskole ligger på Asaldalvegen 115. Reguleringsplan for fv. 47- Bygneskrysset, deltema: ROS-analyse 7

Der er en bomstasjon på fv. 47 ved hp 4, 2000 m rett utenfor planområdet. På vestsiden av fv. 47 og den planlagte rundkjøringen finnes både en kommunal vannledning med 300 mm diameter og en vannledning med 700 mm diameter som eies av Hydro Karmøy. Det vil bli nødvendig med arbeider i en avstand som er mindre enn 6 m fra senterlinje vannledning. Dette arbeidet vil kreve nøye teknisk planlegging i samarbeid med Hydro Karmøy. Ledningene vises i figur 6. Figur 6. Vannledninger. Ø 700 og Ø 300 mm. I influensområdet finnes en høyspent ledning som krysser vegen ved fv. 581 Sundvegen, og ved kv. 1781, Fotvegen. Karmøy kommune har en pumpestasjon ved Fotvegen (66/375). Der er ikke registrert andre kulturminner i selve planområdet enn en heller som er påvist på gnr. 66, bnr. 94. Dersom dette området blir berørt i forbindelse med veiutbyggingen vil det bli behov for nærmere arkeologiske registreringer her. I noen områder lenger unna planområdet er det registrert kulturminner som vises i kartet i figur 7. Reguleringsplan for fv. 47- Bygneskrysset, deltema: ROS-analyse 8

K markerer registrerte kulturminner, SEFRAK (nederst på midten), t heller, høyspent linje Figur 7. Registrerte kulturminner og høyspent linjer. Berggrunnsgeologidatabasen viser at området er dekket av løsmasser som består av tynn morene, se figur 8. Figur 8. Løsmasseer (fra http://www.ngu.no/losmasse). Reguleringsplan for fv. 47- Bygneskrysset, deltema: ROS-analyse 9

Der er ikke vassdrag, våtmark, myr eller landskap som er vernet innenfor planområdet og Fotevatn er ikke registrert som vannforekomst. Brekke vannbehandlingsanlegg drives av Karmøy kommunale vannverk. Den forsyner 140 husholdninger. Brekkevatnet er registrert som område med drikkevannsvern, se figur 9. Figur 9. Område med drikkevannsvern (fra vann-nett). Det renner en bekk som går i kulvert under vegen litt nord for undergangen under fv. 47 og litt sør for Fotvegen, se figur 10. Her har Statens vegvesen også stikkrenne og langsgående rørledning, se figur 11. Kummer vises i figur 12. Åpne og lukkede grøfter vises i figur 13. Figur 10. Elvevannsforekomster (Vann-nett). Figur 11. Statens vegvesens rørledninger og stikkrenner. Reguleringsplan for fv. 47- Bygneskrysset, deltema: ROS-analyse 10

Figur 12. Statens vegvesens kummer. Figur 13. Åpne (rød) og lukka (grønn) grøfter. 4 Ny kryssløsning Bygnesrysset vurderes utbedret til en firearmet rundkjøring med en ytre diameter på 40 meter. Figur 14 viser gjeldende kommuneplan for området og figur 15 viser planområdet med ny kryssløsning. Figur 14. Gjeldende kommuneplanplan i området. Reguleringsplan for fv. 47- Bygneskrysset, deltema: ROS-analyse 11

Figur 15. Planområde med ny kryssløsning. ------ plangrense

Trafikkprognose Ut i fra prognoser fra NTP 2010-2019 vil ÅDT i 2030 ved Bygneskrysset være: Fv. 47 nord for krysset: 16.500 (S6) Fv. 47 sør for krysset: 16.000 (S6) Fv. 511: 5.000 (Sa2) Avkjørsel industriområde: 1.800 (A2) Prognosene er svært usikre. Det er blant annet flere prosjekter i området som kan påvirke trafikkveksten. ÅDT i 2030 kan bli 8-9 % høyere hvis en legger den historiske trafikkveksten til grunn fremfor data fra NTP. I beregningene er det dermed forutsatt at eksisterende trafikkvekst skal reduseres. Dersom eksisterende T-kryss beholdes så vil det i følge beregningene bli svært vanskelig å komme ut på fv. 47 fra fv. 511 (både i morgen- og ettermiddagsrush). Utforming av rundkjøring og vegsystem Figur 16 illustrerer planlagt utforming av Bygneskrysset. Fv.. 47 Haugesund Avkjørsel Fv..511 Fv.. 47 Koppervik Figur 16. Mulig fremtidig kryssløsning. Fv. 47, Vestre Karmøyveg vil ha en ÅDT på 17000 i dimensjoneringsåret (2030) og bygges etter kravene som gjelder for standardklasse S6. Kravene i hht Håndbok 017 Veg- og gateutforming (Vegnormalen 2008) vises i tabell 1. Figur 17 viser profiler for den planlagte 4-felts strekningen, g/s-undergangene og busslomme på fv. 47. Stoppsikten for ny busslomme på fv. 511 blir 1,2 x 45 m = 54 m. Her forutsettes maks. hastighet 50 km/t. Busslommen trenger både venteareal og leskur. Hvis en velger en utforming med 4-felt på fv. 47 langs en begrenset strekning før og etter rundkjøringen vil den ha god restkapasitet og vil derfor tåle større trafikkvekst enn antatt i NTP. På den annen side kan en slik løsning medføre kø ved fletting fra fire til to felt. For å Reguleringsplan for fv. 47- Bygneskrysset, deltema: ROS-analyse 13

unngå tilbakeblokkering til rundkjøring vil det bygges 4-feltsvei i en lengde på ca. 150 meter nord for krysset og 130 meter sør for krysset. Det vil bli etablert en ny adkomst til industriområde vest for rundkjøringen. Avkjørselen vil i tillegg til industriområdet betjene bensinstasjonen. ÅDT på den nye adkomsten beregnes å være 1800 kjt/døgn. Det antas videre at 10-22 % av ÅDT vil avvikles i rushtimen og at den nye adkomsten har lik retningsfordeling som fv. 511. Tungtrafikkandelen forventes her å være høy (15 %) ettersom avkjørselen først og fremst skal betjene et industriområde. Gående og syklende er følsomme for omveger både horisontalt og vertikalt. For at en undergang skal være attraktiv er det viktig at den er lys og rommelig. For at en undergang skal være attraktiv er det viktig at den er lys og rommelig. Sykkelvegen i undergangen vil ha samme tverrprofil som resten av sykkelvegen, men min. 4,0 m mellom veggene. Krav til avstand mellom kjøreveg og gang- og sykkelveg er gitt i håndbok 231 Rekkverk. I henhold til Sykkelhåndboken (HB 233, 2003) er anbefalt avstand mellom kjøreveg og g/sveg 3 m ved skiltet hastighet 50/60 km/t. I Sykkelhåndboken anbefales at stigningen på sykkelvegen bør være minst mulig. G/S-vegen i planlagt løsning vil ha opp til 7 % stigning over kortere strekninger dvs. i rampene. Dette tilfredsstiller kravene i Håndbok 017 (se tabell V2 i vedlegg). Tabell 1. Kvalitetskrav for standardklasse S6 Parameter Krav Dimensjoneringsperiode 20 år (2030) ÅDT Vestre Karmøyveg (fv. 47) sør/nord for rundkjøringen 17000 Fartsgrense 60 km/t Dimensjonerende kjøretøy VT Standardklasse S6 Vegbredde, 4-felt m 16 Skille kjøreretninger m 1,5 midtdeler med kantstein Fart km/t 50/60 Min. avstand mellom kryss m 300 Minste horisontalradius 200 Maks. stigning % 6 Stoppsikt m 70 Avkjørsler 0 Bredde (planskilt) g/s-veg m 3 Sikt g/s-veg mot undergang m 10 x 10 Stigning g/s-veg % (over 200 m/ opp til 200 m/ opp til 100 m) 3,5/ 5/ 7 Bussholdeplass, busslomme m 4 x 70 Bredde undergang m 4 Avstand til avkjørsel fra rundkjøring min. m 50 Reguleringsplan for fv. 47- Bygneskrysset, deltema: ROS-analyse 14

Trafikksikkerhet For et T-kryss med vikepliktsregulering ligger ulykkesfrekvensen (U f, antall ulykker/mill. kjøretøy) mellom 0,06 og 0,26 avhengig at hastighet og trafikkmengdene på hoved- og sidevegen. For Bygneskrysset er registrert ulykkesfrekvens (U reg ) beregnet til 0,18 for perioden 2000-2009. Skadekostnadene (mill. kr/år) for krysset ligger over det som er normalt for et vikepliktsregulert T-kryss (se tabell V1a i vedlegg). Hvis en får en trafikkøkning i henhold til prognosene vil den beregnede ulykkesfrekvensen for T-krysset ikke forandre seg så mye, men de beregnede skadekostnadene ville ha økt med ca. 30 %. Hvis de to T-kryssene ved Bygnes erstattes med en 4-armet rundkjøring vil den beregnede ulykkesfrekvensen bli 0,05-0,06 mens de beregnede skadekostnadene ville ha sunket med ca. 70 % i forhold til ikke å gjøre noe tiltak (se tabellene V1a-c i vedlegget). En rundkjøring betraktes som en bedre løsning enn vikepliktsregulerte T-kryss med tanke på trafikksikkerhet, bl.a. fordi en rundkjøring vil ha en hastighetsreduserende effekt. Dersom krysset blir etablert som rundkjøring bør fv. 47 bli skiltet ned til 60 km/t ved Bygneskrysset. På Avaldsnesvegen (fv. 511) vil det i planområdet være mange bevegelseselementer: Busslomme, avkjørsel til boliger, g/s-veg, kryss med kommunal veg og nærhet til rundkjøring. Det kan oppstå farlige situasjoner for eksempel når et kjøretøy ønsker å snu fra avkjørsel til venstre inn på Avaldsnesvegen samtidig som det er en buss på veg inn på busstopp. Derfor bør fartsgrensen på fv. 511 være maks. 50 km/t, men en fartsgrense på 40 km/t i planområdet bør eventuelt vurderes. 5 Risikogjennomgang Naturbasert risiko Ekstrem nedbør, oversvømmelse av overvannhåndteringskummer, underganger, tetting av sluk/kummer. Snø, tåke og glatt vegbane. Erosjonsrisiko, svikt i grunn, skråninger. Årsak til oversvømmelse kan være at arealet for opptak av vann er redusert ved utbygging og asfaltering og at hvis vegetasjon fjernes minker jordens evne til å holde på løsmasser. Virksomhetsbasert risiko Anleggsfasen: Aktivitet: Sprenging, boring, støping. Konsekvens: Brudd på strømkabel, vannledning, avløpsledning. Trafikkulykker. Reguleringsplan for fv. 47- Bygneskrysset, deltema: ROS-analyse 16

Midlertidig anleggsveg (også midlertidig adkomstmulighet til eiendommer). Karmøy kommune planlegger for boliger og for g/s-veg på nordsiden av Avaldsnesvegen. Forsinkelser (Årsak: oppdaging av konstruksjoner/funn som krever melding til fylkeskonservator under graving - Kulturminneloven 8, 2. ledd). Støy (Restriksjoner i støynivå og arbeidstid). Massefyllinger (Håndteres av entreprenør). Geologien i området vil bli utredet ved at en foretar grunnboringer. Det er bestilt grunnboringer i begynnelsen av 2011, for å avdekke fjellknauser som ligger i dagen. Dette vil være nødvendig for å kunne foreta sprengning og boring i forbindelse med anleggsarbeidet. Driftsfasen: Trafikkulykker (Påkjørsel av bil/myk trafikant, konflikt mellom gående/syklende og buss, sidekollisjon ifm fletting). Fremkommelighetsbegrensninger ved stenging av veg/kjørefelt (mulighet for alternativ kjøretrase for personbiler, utrykkingskjøretøy og større kjøretøy vil kunne forsere midtdeler). Avrenning av overflatevann (Må styres i grøfter og kummer med stor nok dimensjon). Støy (Se egen støyrapport). Beredskap Karmøy brann- og redningsvesen har ansvar for den kommunale beredskapen for brannbekjempelse, rednings- og ulykkessituasjoner. Brannvesenet er også en del av den kommunale kriseberedskapen. Karmøy kommune er tilknyttet nødalarmsentralen i Haugesund. Hydro Karmøy har eget brannvern. Kopervik ambulanse hører til ambulanseområde 3 i Helse Fonna. Karmøy lensmannsdistrikt hører inn under Haugesund politistasjon. 6 Metode for risikovurdering For hver valgt uønsket hendelse vurderes sannsynlighet og konsekvens for de ulike temaene. Risiko fastsettes som produkt disse faktorene. Sannsynlighet: Vurdering av sannsynlighet/frekvens for uønsket hendelse er delt i fire kategorier: Reguleringsplan for fv. 47- Bygneskrysset, deltema: ROS-analyse 17

Konsekvenser: Kriterier for å vurdere konsekvenser av uønskete hendelser: Risiko: Karakteristikk av risiko som funksjon av sannsynlighet og konsekvens: Tabell 2 viser resultatet av gjennomgangen av uønskede hendelser. Reguleringsplan for fv. 47- Bygneskrysset, deltema: ROS-analyse 18

Tabell 2. Gjennomgang av uønskede hendelser Reguleringsplan for fv. 47- Bygneskrysset, deltema: ROS-analyse 19

Tabell 2. Gjennomgang av uønskede hendelser (forts.) Reguleringsplan for fv. 47- Bygneskrysset, deltema: ROS-analyse 20

Tabell 2. Gjennomgang av uønskede hendelser (forts.) Reguleringsplan for fv. 47- Bygneskrysset, deltema: ROS-analyse 21

Tabell 2. Gjennomgang av uønskede hendelser (forts.) Reguleringsplan for fv. 47- Bygneskrysset, deltema: ROS-analyse 22

Nærmere beskrivelse av noen uønskede hendelser i trafikken: Hendelse 6.3. Påkjørsel av fotgjenger som krysser kjørebanen fra busslommer Årsak: Ønske om å reise med bussen. Kjøretøy holder høy fart og klarer ikke å stoppe. Frekvens: Mindre sannsynlig dvs. frekvens (2), Konsekvens: Hardt skadd/drept dvs. svært alvorlig (4). Risiko: Tiltak: G/s-vei, god belysning, undergang,. Tiltakene vil bidra til at sannsynligheten for at hendelsen inntreffer vil reduseres. Hendelse 6.4. Påkjørsel av syklende som krysser kjørebanen. Årsak: Motorkjøretøy holder høy fart og klarer ikke å stoppe. Frekvens: Mindre sannsynlig dvs. frekvens (2), Konsekvens: Hardt skadd/drept dvs. svært alvorlig (4). Risiko: Tiltak: G/S-vei/-undergang, god belysning, rekkverk. Tiltakene vil bidra til at sannsynligheten for at hendelsen inntreffer vil reduseres. Hendelse 6.5. kollisjon i rundkjøring Årsak: Høy fart i rundkjøring. Frekvens: Sannsynlig, dvs. frekvens (3), Konsekvens: Hardt skadd dvs. alvorlig (3). Risiko: Tiltak: Hastighetsbegrensning, stor nok diameter på rundkjøring, 4-felt inn og ut av rundkjøring. Tiltakene vil bidra til at konsekvensen av hendelsen blir mindre alvorlig. Hendelse 6.6. Motorsykkelulykke Årsak: Motorsykkel holder høy fart og klarer ikke å stoppe. Frekvens: Mindre sannsynlig, dvs. frekvens (2), Konsekvens: Hardt skadd dvs. alvorlig (3). Risiko: Tiltak: God stoppsikt, god kurvtur, god belysning, hastighetsbegrensning, ufarlig sideterreng (god grøfteprofil, ikke påkjørselsfarlige hinder i sikkerhetssonen, ettergivende master mv.). Tiltakene vil bidra til at konsekvensen av hendelsen blir mindre alvorlig. Reguleringsplan for fv. 47- Bygneskrysset, deltema: ROS-analyse 23

7 Tiltak Tiltak mot trafikkulykker I henhold til Statens vegvesens overordnede målsetning skal en prioritere sannsynlighetsreduserende tiltak mot de alvorligste ulykkene med drepte og varig skadde (0-visjonen). Det å redusere antall krysningspunkt mellom motorisert trafikk og myke trafikanter og det å erstatte kryss i plan/venstresving med stor rundkjøringer antas å redusere ulykkesfrekvensen, da mange av de registrerte ulykkene har skjedd i forbindelse med T-kryssene. Omlegging av avkjørsel mot industriområde/bensinstasjon antas å bidra til å hindre og redusere konsekvensen av møteulykker/venstresving-ulykker. En vil også skille motorisert og ikke motorisert trafikk ved å anlegge g/s-veger med underganger. Denne vil bidra til at sannsynligheten for alvorlige ulykker med myke trafikanter blir redusert. Bedre vegstandard med en fartsgrense på 60 km/t vil redusere sannsynligheten for ulykker for bil- og motorsykkelulykker. Det vil alltid være viktig å tenke beredskap i forbindelse med trafikkulykker. En beredskapsplan er i prinsippet en avtale mellom vegeier og redningsetatene (AMK, brannvesen og politi) om ansvarsdeling og innsats dersom det skulle oppstå et uhell. Fremkommelighetsbegrensninger for utrykkingskjøretøy (og AMK- personell) må vurderes ved stenging av kjørefelt. Men det finnes mulighet for alternative kjøreruter i tilfelle det oppstår en trafikkulykke som krever avsperring av kjørefelt i rundkjøringen i og med at det er planlagt 4-felt på fv. 47 i forbindelse med krysset. Gang- og sykkelveg Kvalitetskrav til gang- og sykkelveger er gitt i håndbok 017. Stoppsikt for sykkel på flat veg (< 3 %) er 20 meter. Stoppsikt utforbakke er 40 meter. Optimalt skal stigningen ikke overstige 3,5 %. På kortere strekninger tillates opp til 5-10 % stigning. Planforslaget oppfyller kravene i håndbok 017. I Sykkelhåndboken og Veileder for universell utforming gis egne anbefalinger. Tiltak mot støy Det er et mål at områdene langs veiene støyskjermes i henhold til anbefalte grenseverdier i Retningslinje for behandling av støy i arealplanlegging (T-1442) til 55 db L den. For å oppnå tilfredsstillende støynivåer vil støytiltak bli vurdert gjennomført. Det kan eventuelt bli aktuelt med lokale støyskjermer på inntil 2,5 m for de boligene som blir berørt, men dette vil fremgå av en separat utredning som er utarbeidet for støy. Tiltak for å hindre reduksjon av kvaliteten på oppvekstmiljø for barn og unge Barn og unge er ofte myke trafikanter og brukere av kollektivtransport. Barrierevirkninger som en vei medfører, ønskes redusert ved at det anlegges g/s-underganger under de nye rundkjøringsarmene. Dette vil øke trafikksikkerheten og bedre framkommeligheten for myke trafikanter. Reguleringsplan for fv. 47- Bygneskrysset, deltema: ROS-analyse 24

Den eksisterende holdeplasstukturen for kollektivtrafikken vil bli opprettholdt, men justert slik at en oppnår god atkomst for busspassasjerer til begge sider av veien. Alle bussholdeplasser er planlagt med fortau og areal til leskur og eventuelt sykkelparkering. Holdeplassene er tilknyttet de nærmeste g/s-veiene. Der hvor det blir nødvendig med støyskjermer vil disse utformes slik at barrierevirkningen blir minst mulig. Tiltak for å forhindre brudd og skade på ledninger og kabler i bakken og i luft Det vil bli nødvendig med arbeider i en avstand som er mindre enn 6 m fra senterlinje på vannledning med Ø 700 mm. Dette arbeidet vil kreve nøye teknisk planlegging og må varsles i god tid på forehånd fordi vannledningseier må godkjenne alle inngrep her. Det vil være viktig å ha god strømforsyning til de nye planlagte boligområdene og dette vil kunne innebære behov for nye kabler. Det er derfor viktig å få fram behovene for rør/kabler slik at en får dette med i prosjekteringen. Dette bør skje i samarbeid med Haugaland-kraft. Det er viktig at store nok arealer blir avsatt til riggområde/deponi (midlertidig trafikkareal) ved siden av vegen. Dette kan skje i samarbeid med Karmøy kommune og eventuelt grunneiere i næringsområdet. Tiltak mot oversvømmelse Overflatevannet må samles opp i sluk/renne før det kommer inn i g/s-undergangen. Dessuten vil det installeres pumper for å drenere/ forsinke overvann fra veien. Dette vil bidra til at faren for oversvømmelse reduseres. Løsninger for vann, spillvann, overvann skal også utformes i samarbeid med kommunen. 8 Oppsummering Vegen vil bli utbygd etter de krav som gjelder for klasse S6 med aktuell trafikkmengde. For fv. 511 følges standardkravene som gjelder for Sa2. Nytt veisystem vil bidra til økt trafikksikkerhet på grunn av flere faktorer som bedre veistandard, redusert hastighet, sanering av på-/ avkjørsler mv. Det avsettes god nok plass for murer. Skjæringen vil ha skråning innenfor kravene (3:1). Det er ønskelig at en får til murer med samme helning også når det anlegges rekkverk på toppen. Rekkverksnormalen må følges også når rekkverket legges opp på mur. Støy-tema er tatt ut av risikovurderingen, da det forutsettes at tilstrekkelige skjermingstiltak blir gjennomført i henhold til gjeldende bestemmelser, se egen støyrappoprt. Senest i forbindelse med byggeplan skal det utarbeides plan for sikkerhet, helse og arbeidsmiljø (SHA) og for ytre miljø (YM-plan). Det er ønskelig med kontakt med redningsetatene og eventuelt representanter for busselskaper/tungtransport for å gjennomgå planen. Reguleringsplan for fv. 47- Bygneskrysset, deltema: ROS-analyse 25

Vedlegg Tabell V1a. Beregning av ulykkesfrekvens og skadekostnader for dagens situasjon, ÅDT 13000 Tabell V1b. Beregning av ulykkesfrekvens og skadekostnader for fremtidig ÅDT 17000 og bygging av rundkjøring Tabell V1c. Beregning av ulykkesfrekvens og skadekostnader for fremtidig ÅDT 17000 uten nye tiltak Reguleringsplan for fv. 47- Bygneskrysset, deltema: ROS-analyse 26

Tabell V2. Krav og anbefalinger knyttet til stigninger gitt i ulike håndbøker. Anbefalingene i foreløpig utgave av veileder for universell utforming, HB 278 (2009)er på noen punkter strengere enn krav og anbefalinger i andre håndbøker i Statens vegvesens serie. Lengde stigning HB 017 Krav til maksimal stigning for gang- og sykkelveg/sykkelveg med fortau (%) HB 233 Anbefalt maks. stigning for sykkelveg (%) Lengde over 3 m 5 (1:20) HB 278 Anbefalt maks. stigning for turveger/ gangveger i sentrumsområder (%) HB 278 Anbefalt maks. stigning for turveger/ gangveger utenfor sentrumsområder (%) Lengde opp til 35 m 10 (1:10) 10 (1:10) 8,3 (1:12) Lengde opp til 100 m 7 (1:15) 7 (1:15) 7 (1:15) Lengde opp til 200 m 5 (1:20) 5 (1:20) Lengde over 200 m 3,5 (1:29) 3,5 (1:29) 5 (1:20) Reguleringsplan for fv. 47- Bygneskrysset, deltema: ROS-analyse 27

Statens vegvesen Region vest Askedalen 4 N - 6863 Leikanger Tlf. (+47) 815 44 010 E-post: ISSN