STRATEGIPLAN for politiets trafikktjeneste 2012 2015
Innledning trafikksikkerhetsarbeid er viktig for å sikre trygghet og trivsel for alle som ferdes i trafikken. Politiets overordnede mål med trafikksikkerhetsarbeidet er å redusere antall trafikkulykker med drepte og hardt skadde. strategiplanen for politiets trafikktjeneste for perioden 2012 2015 bygger på Nasjonal transportplan (NTP) 2010 2019 og Nasjonal tiltaksplan for trafikksikkerhet på veg 2010 2013 som Vegdirektoratet, Sosial- og helsedirektoratet, Politidirektoratet og Trygg Trafikk har utarbeidet. planen identifiserer politiets viktigste formulerte mål, satsningsområder og beskriver hvordan disse skal nås. antall drepte eller hardt skadde i vegtrafikken er halvert siden 1970 samtidig som antall kjøretøy er tredoblet. Reduksjonen skyldes blant annet bedre veger, sikrere kjøretøy, bedre akuttmedisin og ikke minst politiets trafikksikkerhetsarbeid. Årlig omkommer rundt 200 mennesker og rundt 12 000 skades på vegene i Norge. En ytterligere reduksjon av antall drepte og hardt skadde krever stor innsats og videreutvikling av metoder. kriminelle benytter i hovedsak vegnettet til å forflytte seg. Det er derfor viktig å ha oppmerksomhet på annen kriminalitet i forbindelse med trafikkontroller. planen skal danne grunnlag for prioritering og ressursstyring i trafikksikkerhetsarbeidet, og vil være viktig i Politidirektoratets dialog med politidistriktene og Utrykningspolitiet. politidistriktene og Utrykningspolitiet skal i samarbeid jobbe for å nå disse målene. Oslo 1. mars 2012 Vidar Refvik politidirektør
Overordnet mål politiets overordnede mål med trafikksikkerhetsarbeidet er å redusere antall trafikkulykker med drepte og hardt skadde. Hovedstrategi de årlige prioriteringer fremkommer i Prop. 1 S og Justisdepartementets tildelingsbrev til Politidirektoratet. Politidirektoratets disponeringsskriv til politidistriktene, Riksadvokatens mål- og prioriteringsrundskriv og instruks for politiets trafikktjeneste som er inntatt i GP-4027 Politiets trafikktjeneste skal være retningsgivende. politiet har trafikksikkerhet som en av sine hovedoppgaver. Innsatsen til det enkelte politidistrikt og Utrykningspolitiet er avgjørende for å nå målet om å redusere antall drepte og hardt skadde i trafikken. politiet skal arbeide kunnskapsstyrt blant annet ved å definere og prioritere de mest ulykkesbelastede vegstrekninger og områder. Det er nødvendig med systematisk innhenting av informasjon som analyseres for å kunne iverksette velbegrunnede strategiske og operative tiltak. En stor andel av de som antas å ha forårsaket dødsulykker er tidligere straffet. I tillegg viser undersøkelser at mange som kjører i ruspåvirket tilstand er tidligere straffet. Personer med kriminell bakgrunn har en klart høyere risikovillighet enn gjennomsnittet av norske sjåfører noe som må tas hensyn til i planleggingen. det skal utarbeides en årlig plan for trafikksikkerhetsarbeidet i det enkelte politidistrikt. Det skal i særdeleshet fokuseres på følgende områder: Forebyggende virksomhet Kontrollvirksomhet Etterforskning og reaksjon Politiets trafikksikkerhetsinnsats forutsetter god kompetanse innen fag og metode og påtalemessig oppfølging med høy kvalitet.
Forebyggende virksomhet barn, ungdom og unge bilførere Grunnlaget for holdninger legges i de tidlige barneårene. Politiet har en rolle som bidragsyter i samarbeid med blant annet Trygg Trafikk, skoler og barnehager. Mopedister på 16 17 år og unge syklister er spesielt utsatte grupper. Unge bilførere i alderen 18 24 år utgjør ca 7 % av førere på veiene mens de representerer ca 30 % av drepte i trafikken. Ungdom og unge voksne blir oftest drept og hardt skadd i utforkjøringsulykker. Dette skyldes ofte høy hastighet. Denne aldersgruppen må være et satsningsområde for politiets trafikksikkerhetsarbeide i årene fremover. helsekrav og ferdigheter Overfor alle aldersgrupper er det viktig at vegtrafikkloven 34 benyttes aktivt for å sikre at førere oppfyller helsekravene, er edruelige og har nødvendige ferdigheter. trygge lokalsamfunn Politiet har en rolle i planleggingsfasen når det gjelder utvikling av trygge lokalsamfunn. Politidistriktene bør derfor delta i fylkeskommunale og kommunale trafikksikkerhetsforum. Politiet må ta en aktiv og initierende rolle i forbindelse med reguleringssaker og annet planarbeid som har betydning for trafikksikkerheten, herunder høringer vedrørende skiltvedtak. samarbeid innad i politiet og med andre aktører Et godt tverrfaglig samarbeid med ulike aktører er nødvendig for å nå felles mål om reduksjon i antall trafikkulykker. kommunikasjon Media, sosiale medier og andre kanaler skal brukes aktivt for å øke kunnskapsnivået og forståelsen for trafikksikkerhetsarbeidet. Informasjonen skal være faktabasert og i samsvar med sentrale og lokale retningslinjer.
Kontrollvirksomhet Det mest aktuelle tiltaket på kort sikt for å redusere omfanget av trafikkforseelser er økt politikontroll, jf TØI rapport 1059/2010. Politiet skal prioritere kontrollformer der potensialet for reduksjon av antall drepte og skadde er størst. Den subjektive oppdagelsesrisikoen økes ved bruk av synlig uniformert politi i kontrollsituasjon og forebygger risikoatferd i trafikken. Bruk av sivile kjøretøy vil i tillegg være viktig for å avdekke de groveste overtredelsene i trafikken. For å øke den faktiske oppdagelsesrisikoen skal en trafikkontroll minimum inneholde kontroll av førerett og om vedkommende er ruspåvirket. Politiet skal definere og prioritere de mest ulykkesbelastede vegstrekninger og områder og innsatsen skal spesielt rettes mot: fartskontroller Stasjonær fartskontroll ved hjelp av laser, gjennomsnittsmåling eller annet teknisk hjelpemiddel. Mobil fartskontroll med sivile og uniformerte patruljer. Etablering og bruk av automatisk trafikkontroll (ATK) styres av politimestrene i de respektive politidistrikt og gjennomføres i samarbeid med Statens vegvesen. Plassering av automatisk trafikkontroll, punkter og strekninger krever at bestemte kriterier er oppfylt. ruskontroll Alkotest skal som hovedregel gjennomføres for alle som stanses i trafikkontroll. Bruk av «Tegn og symptomer», eventuelt i kombinasjon med hurtigtester for påvisning av eventuell narkotikapåvirkning, skal benyttes målrettet for å avdekke kjøring under påvirkning av narkotika eller medikamenter.
kontroll av bruk av personlig verneutstyr Riktig bruk av verneutstyr er det beste virkemiddelet man har for reduksjon i skadene når uhellet først har skjedd. Oppmerksomheten bør rettes spesielt mot: Sikring av barn i bil. Bilbeltebruk blant ungdom. Bilbeltebruk i baksetet. Bilbeltebruk i tyngre kjøretøy. aggressiv eller annen farlig trafikkatferd Oppmerksomheten bør blant annet rettes mot: For kort avstand til forankjørende. Brudd på vikepliktreglene. Farlig forbikjøring. Kjøring mot rødt lys. økt oppmerksomhet på annen kriminell aktivitet langs veg Kriminelle benytter i hovedsak vegnettet til å forflytte seg. Det er derfor viktig å ha oppmerksomhet på annen kriminalitet i forbindelse med trafikkontroller.
Etterforskning og reaksjon Alvorlige trafikklovbrudd er prioriterte saker, jf riksadvokatens årlige mål- og prioriteringsrundskriv. Det vises for øvrig til riksadvokatens rundskriv nr 3/2009 om Vegtrafikkovertredelser standardiserte bøtesatser, beslag av førerkort mv. med vedlegg. For å sikre straffens preventive effekt må det sikres hurtig straffesaksbehandling og adekvate reaksjoner der likhet i påtalemyndighetens reaksjoner skal tilstrebes. straksetterforskning De fleste trafikklovbrudd kan etterforskes ferdig på stedet ved at anmeldte og vitner avhøres og øvrige bevis sikres. Bevis skal sikres på forsvarlig måte og Rapport om vegtrafikkulykke skal fylles ut nøyaktig da disse er relevante for den videre etterforskning, iverksettelse av trafikksikkerhetstiltak og danner grunnlag for nasjonal statistikk. inndragning/bruksforbud av kjøretøy Inndragning av kjøretøy i medhold av straffelovens 35, eller forbud mot bruk av motorvogn i medhold av vegtrafikkloven 36, er et egnet virkemiddel i trafikksikkerhetsarbeidet. Tap av førerett etter veg trafikkloven 33 nr 1 og tapsforskriften 2-6 bør vurderes der straff ilegges. pålegg om legeundersøkelse, ny førerprøve Det er viktig at vegtrafikkloven 34 benyttes aktivt for å sikre at førere oppfyller helsekravene, er edruelige og har nødvendige ferdigheter. Når det er skjellig grunn til å tro at førere ikke fyller helsekravene eller mangler kunnskaper og kjøreferdigheter gir første ledd hjemmel til å gi pålegg om legeundersøkelse eller ny førerprøve. Det er ofte mer effektivt å pålegge praktisk førerprøve for å avdekke eventuelle manglende ferdigheter da det er eksempler på at tilfredsstillende legeattest fremlegges umiddelbart etter trafikkhendelsen. pålegg om innlevering av førerkortet inntil videre Hvis førerkortinnehaver utgjør en potensiell trafikkfare, kan politiet med hjemmel i vegtrafikkloven 34 gi pålegg om innlevering av førerkortet inntil videre. Det er i slike tilfeller viktig at rapporter som gjelder mistanke om manglende kunnskaper/ferdigheter dateres og nedtegnes nøyaktig. Mistanken må forankres i objektive forhold som bygger på troverdige og sikre observasjoner.
tilbakekall av førerett Vegtrafikkloven 34 andre ledd gir hjemmel for tilbakekall av førerett hvis pålegg etter første ledd ikke er etterkommet innen fastsatt frist. 34 femte ledd gir hjemmel for tilbakekall av førerett dersom innehaver av førerett ikke er edruelig. Det er viktig med god informasjonsflyt mellom straffesakssporet og forvaltningssporet for at dette skal gjennomføres. forvaltning Det må sikres god og oppdatert kompetanse innen de aktuelle regelverk for den forvaltningsmessige behandling av kjøresedler, bruksforbud og andre skriftlige pålegg.
Politidirektoratet Mars 2012 Trykk: Allkopi Layout: Fete typer Foto: POD Opplag: 2000 POD-publikasjon nr 2012/05 ISBN 978-82-8256-027-6