Kontinuasjonseksamen 10. semester vår 2003 Onsdag 13. august 2003 kl. 09:00-13:30 VIKTIGE OPPLYSNINGER: * Eksamen består av fire fagområder: Del I: Allmennmedisin (oppgave 1 og 2) Del II: Samfunnsmedisin (oppgave 3, 4 og 5) Del III: Rettsmedisin (oppgave 6, 7, 8 og 9) Del IV: Kunnskapshåndtering (oppgave 10 og 11) (Artikkel vedlagt) NB! Vi ber dere ta ett nytt ark for hver oppgave fordi det er flere personer som skal rette de ulike oppgavene. * Studentene bør beregne ca. en time per fagområde, som hver teller like mye. * Det er tillatt å bruke Lov om folketrygd, ordbøker uten ordforklaringer og enkel kalkulator uten tilleggsprogram ved eksamen. DEL I: ALLMENNMEDISIN Oppgave 1 Du har deltidsstilling 4 timer hver onsdag ettermiddag som skolelege ved Veslebygda Ungdomsskole. Ungdommene som kommer for å få råd er mellom 13 og 16 år gamle, det er flest jenter og de vanligste problemstillingene er prevensjon, SOS og underlivsbesvær. I dag kommer ei jente inn på kontoret ditt med ønske om klamydiaprøve. Line (15) forteller at hun har hatt 2 partnere og ubeskyttet sex med begge disse. Etter dette har hun hatt symptomer. Line bruker Trionetta som prevensjon. a. Resonner deg frem til hvilken pretestsannsynlighet for klamydiainfeksjon hun har før prøvetaking. b. Klamydiatesten har her en sensitivitet på 90% og en spesifisitet på 99%. Regn ut posttestsannsynlighet for klamydiainfeksjon ved positiv og negativ prøve. Bruk en 2x2 tabell. Hvilken sjanse er det for falsk positiv og falsk negativ prøve? c. Hva er LR+ og LR- for testen? d. Da Line sin klamydiaprøve var positiv, hvordan vil du drive smittesporing? 1
Oppgave 2: Du er fastlege på et legesenter i Lilleby. Første pasient etter lunsj er Svein, 58 år gammel mann. Har i flere år hatt varierende tung pust. Han har den siste mnd. følt seg uopplagt og sliten, og føler seg tett i brystet. Hoster endel, og produserer endel slim. Har bestilt time fordi tungpusten har økt på. Føler seg utslitt etter å ha gått trappen til ditt kontor i 3. etg. Pasienten har røkt side 16 års alder, og har forsøkt å slutte flere ganger. Han har et lett forhøyet blodtrykk og har det siste året hatt noen episoder med klem i brystet. Disse episodene kommer oftest når han sitter og ser fjernsyn om kvelden. Nitroglycerin hadde liten effekt. Utredning hos indremedisiner med belastnings EKG ga ikke holdepunkter for ischemisk hjertesykdom. Ved us. finner du blodtrykk : 160/100. Regelmessig hjerteaksjon, ingen bilyder. Over begge lunger høres rikelig med pipelyder og knatrelyder. Svein er 1.80 høy og veier 85 kg. Du gjør en spirometri som viser en flow-volumkurve som preges av obstruksjon. FEV1: 60% av forventet, FEV1/ FVC er 65%. Etter innhalasjon av et bronkodillaterende stoff har han 1% økning av FEV1. Han bruker følgende medisiner: Atenolol 50 mg x 1 ( Hydrofil Selektiv betablokker) Moduretic mite 1 x 1 ( Hydrochlorthiazid/amilorid kombinasjon, diuretikum) Albyl E 160 mg daglig ( acetylsalisylat) Seretide diskus 50/500mg Innhalleres x 2 ( Fluticason + Salmeterol. Inhalasjonssteroid kombinert med langtidsvirkende beta2 agonist) a. Hva er den mest sannsynlige årsak til hans slitenhet og tunge pust? b. Hvilke av de funn og opplysninger du har vil særlig styrke din diagnose? c. Beskriv det typiske utseende på en flow-volum kurve hos en pasient med obstruktiv lungelidelse! d. Gi en vurdering av pasientens medisiner! Er det noe du vil endre? e. Hva mener vi med reversibilitetstest i lungemedisinen? - Hvordan utføres denne testen? - Hvorfor er reversibilitetstest nyttig i allmennmedisinen? f. Beskriv i korte trekk hvordan du vil legge opp videre behandling, kontroller og oppfølging hos denne pasienten. Vil du henvise ham til andre undersøkelser, i tilfelle hvilke? 2
DEL II: SAMFUNNSMEDISIN Oppgave 3 Gi en oversikt over de viktigste sosiale tjenester som kommunene er pålagt ved lovgivning. Oppgave 4 I hvilke situasjoner har legen meldeplikt til: a) Barnevernet b) Sosialkontoret 3
Oppgave 5 Karl Evang var helsedirektør i Norge i årene 1938-1972 og hadde stor betydning for utformingen av både helseoppfatning og helsevesen slik dette er i dag. Beskriv kort viktige forandringer som skjedde i helseoppfatningen i løpet av denne perioden. Angi også noen av de reformene som skjedde i norsk helsetjeneste i de årene Evang satt ved roret. 4
DEL III: RETTSMEDISIN Oppgave 6 Som legevaktslege tilkalles du til en leilighet der det pågår en løssluppen fest. Det er en anonym kvinnelig festdeltaker som ringer fra en telefonkiosk og ber deg komme, fordi en annen kvinne er blitt slått ned. Du drar til stedet, blir lukket inn og finner en yngre kvinne liggende på en sofa. Hun har blåmerke i ansiktet, særlig rundt øynene og sløret bevissthet. Det lukter alkohol og du registrerer at hun har forskjellig størrelse på pupillene. En mannlig festdeltaker oppfører seg truende og ber deg forlate stedet. Kvinnen på sofaen mumler at hun ikke vil ha legehjelp. a) Hvilke lover og etiske regler gjelder? b) Hva vil du gjøre i denne situasjonen? Oppgave 7 Du er praktiserende lege og oppsøkes av en 26 år gammel kvinne som du fra tid til annen har prøvd å hjelpe, fordi hun har et stoffmisbruk. Hun misbruker både alkohol, piller og av og til heroin. Nå kommer hun fordi mensen har uteblitt i 4 måneder. Du tar gravitest som er positiv. Kvinnen gir straks uttrykk for at hun gleder seg til å føde et barn. Hun er ikke i tvil om at det er kjæresten som er faren til barnet og hun ser frem til å begynne et nytt liv. Nå skal hun slutte med dop og rus og bli en god mor! Du legger opp til en svangerskapskontroll hos deg med hyppige konsultasjoner. De to neste gangene hun kommer er hun ruset. Du ser ferske stikkmerker på albuebøyene og det lukter alkohol. Hver gang lover hun bot og bedring. Hun motsetter seg at du formidler kontakt med rusmiddelomsorgen. a) Hvilke lover og bestemmelser kommer til anvendelse? b) Hva vil du gjøre videre? Oppgave 8 På ditt legekontor har du besøk av en mann som er tydelig alkoholpåvirket. Etter konsultasjonen gir han tilkjenne at han akter å kjøre sin egen bil hjem. Du ber ham innstendig om å la det være, men fra ditt vindu kan du se at han ikke har hørt på deg, men tvert imot setter seg ved rattet og kjører av sted. a) Vil du melde forholdet til politiet? Oppgave 9 Politiet bringer til deg en mann som de mener har kjørt i alkoholpåvirket tilstand. Mannen motsetter seg på det sterkeste at det skal tas blodprøve av ham. a) Hvilke lovbestemmelser er aktuelle? b) Hva vil du gjøre? 5
DEL IV: KUNNSKAPSHÅNDTERING Oppgave 10 (sett ring rundt valgt svaralternativ, lever inn skjemaet) Ta stilling til noen fordeler og ulemper ved ulike måter å treffe faglige valg på i klinisk og samfunnsmedisinsk praksis: Praksiserfaring er tilstrekkelig for å bedømme svære effekter (av et tiltak som hjelper nesten alle) 85% av norske leger leser hvert nummer av Tidsskrift for Den norske lægeforening og det er nok for å holde seg faglig oppdatert Ekspertdokumenter, f.eks. fra Statens Legemiddelverk, gir alltid en pålitelig oppsummering av foreliggende viten Det er alltid mulig å se hvordan lærere på studiet kommer fra premisser til konklusjon (dvs. at rådene er eksplisitte) Ta stilling til følgende utsagn om design (forsøksutforming, metode): Fordelen med en meta-analyse er at man kan øke presisjonen i effektestimatet Kohortstudier er den beste måten å vurdere diagnoser på Randomisering er viktig av en eneste grunn; nemlig for å sikre at gruppene er jevnstore I kvalitative design er det viktigere med strategiske utvalg av informanter enn statistisk representative utvalg 6
I en randomisert kontrollert studie ønsket man å vurdere rehabilitering ved hjelp av (1) ryggskole og (2) fysioterapi, sammenlignet med vanlig behandling hos allmennlege. Utfallsmålet var tilbakeføring til arbeidslivet, og pasientene hadde alle vært sykmeldt i mer enn seks og mindre enn 12 uker på grunn av lave ryggsmerter. Etter seks måneder var fortsatt åtte (16%) personer i ryggskolegruppen sykmeldt, sammenlignet med 19 (39%) i fysioterapigruppen og 28 (49%) i allmennlegegruppen. Ta stilling til følgende utsagn: En feilmargin (konfidensintervall) rund effektestimatet vil ikke hjelpe oss i fortolkningen av tallene Number needed to treat (ryggskole vs. allmennlege) er tre, i løpet av seks måneder Det betyr (i gjennomsnitt) at tre pasienter har nytte av tiltaket og så kommer det en som ikke har nytte av det 7
Oppgave 11 Scenario/artikkelvurdering Som fastlege i helsetjenesten i en stor kommune har du mange pasienter som kommer til svangerskapskontroll. Du blir stadig vekk slått av hvor mange som opplever svangerskapskvalme. Det bekymrer deg at dere ikke har noe felles, oppdatert faglig opplegg for håndtering av disse pasientene. Nå har du imidlertid påbegynt en gjennomgang av rutinene sammen med kollegene i praksis. En av legene er veldig opptatt av akupunktur og kommer med en artikkel fra Tidsskriftet som beskriver akupressur som behandling. Han hevder at artikkelen viser at dette er gunstig og tilbyr seg å ordne med akupressurmateriell til salg på legekontoret. Her er hva du skal gjøre på eksamen: a) Gjør en kritisk vurdering av artikkelen (det er ikke vedlagt sjekkliste fordi det har vist seg å forvirre mer enn det hjelper). b) Oppsummer på eget ark din vurdering av studiens gyldighet (sannhetsverdi) c) Gi et kort svar på spørsmålet om dere bør ta metoden i bruk i din praksis. d) Beskriv kort hvilken tilleggsinformasjon du kunne ønske deg for å vurdere metodens gyldighet og effekt i en bredere sammenheng. Referanse til studien: Akupressur mot svangerskapskvalme. Tidsskr Nor Lægeforen 2001; 121: 2712-5. 8
Sensorveiledning kontinuasjonseksamen 10. semester vår 2003 Onsdag 13. august 2003 kl. 09:00-13:30 DEL I: ALLMENNMEDISIN Oppgave 1 a. Pretestsannsynlighet 10-30% b. HP-infeksjon Test Pos neg Sum Positiv 180 8 188 Negativ 20 792 812 Sum 200 800 1000 Sens 90%, spes 99% PPV: 180/188 = 0.95 NPV: 792/812 =0.98, Akseptable verdier for infeksjon Pos verdi taler for infeksjon med en sikkerhet på 95% Neg verdi taler mot infeksjon med en sikkerhet på 98% c. Likelihood ratio: sens/1-spes = 0.90/0.01 = 10.00 Kan brukes i kalkulasjon av posttestodds: pretestodds x LR = posttestodds d. Ta kontakt med de partnere hun har hatt ubeskyttet sex med. Oppgave 2 Ad a.: Pas. har kronisk obstruktiv lungelidelse; KOLS. Hans KOLS graderes som en moderat KOLS stadium IIa (Vedlegg 1). En FEV1 på 60% av forventet gir klart funksjonsdyspnoe. Hans følelse av slitenhet kan selvsagt forklares ved evt. cardiale komponenter, han har hatt brystsmerter som kan minne om angina, men et normalt arbeids EKG taler noe mot dette. Det er ikke gjort ultralyd av hjertet, slik at man ikke helt kan utelukke f. eks klaffefeil. el.l. Pga. mange år med røking, samt en alder av 58 år gjør at man også må tenke annen lungepatologi, f.eks tumor. Ad b: Han er storrøker gjennom mange år, hoster og slimer. Disse anamnestiske opplysninger taler sterkt for en KOLS. Spirometriverdiene bekrefter en obstruksjon i luftveiene. Ad c. Den dynamiske spirometrien med s.k. flow- volum kurve vil ved obstruksjon ha et karrakteristisk utseende. Kurven har luftstrømshastighet langs Y- aksen og volum langs X aksen. Etter en rask stigning mot maks strømningshastighet synker kurven nær rettlinjet eller 9
lett konveks ved normal lufttransport i friske lunger. Ved obstruktive lidelser får kurven et konkavt utseende og beskrives som hengekøye. (Fig 1) Ad d. Atenolol er en selektiv beta 1 reseptorblokker. Beta 2 reseptorer påvirkes lite, men forsiktighet bør utvises hos pasienter med obstruktiv lungesykdom. Inntil nylig har bruken av inhalasjonssteroider vært diskutert. Nyere studier synes nå å støtte regelmessig bruk av slik medikasjon. (1) Ad e Reversibilitetstester er spirometriske lungefunksjonsundersøkelser som utføres før og etter inntak av f. eks bronkodillaterende midler. Hensikten med reversibilitetstest er enten diagnostisk (skille mellom astma og KOLS) eller å finne optimal lungefunksjon etter maksimal antiobstruktiv behandling. Signifikant reversibilitet krever bedring av FEV1 på minst 12% og mer enn 200 ml. Tilsvarende bedring av FVC kan skyldes åpning av mindre luftveier og må regnes signifikant om økningen ikke åpenbart skyldes forsterket innsats. Et positivt svar indikerer reversibel luftveismotstand mens en negativ test ikke utelukker muligheten. Større sikkerhet oppnås ved flere forsøk på ulike tider av døgnet, dog med minst 4 timers mellomrom. Full reversibilitet (normalisering av lungefunksjonen) sees ved astma men ikke ved KOLS. Astma kan og diagnostiseres ved daglige PEF målinger, anstrengelsesutløst bronkokon-striksjon eller provokasjonsforsøk med inhalasjon av metacholin eller kald luft. Det finnes imidlertid astmatikere som ikke er fullt reversible. I prinsippet har disse KOLS. Årsaken antas å være remodellering av mindre luftveier gjennom langvarig astmatisk inflammasjon. Ved KOLS er reversibiliteten sjelden større enn 20-30 % og gjerne mest uttalt ved infeksiøst betinget forverring. Klinisk respons er vanligvis, men ikke nødvendigvis relatert til objektiv respons bedømt ved reversibilitetstesting. Enkelte pasienter med KOLS og ikke signifikant reversibilitet rapporterer likevel bedring av tungpustenhet ved bruk av beta2-agonister og/eller ipratropiumbromid. Denne bedringen er i flere tilfelle korrelert med bedring i arbeidskapasitet, IVC, MIF50% FVC og spesifikk luftveismotstand. Utførelse: 1. Rask reversibilitet (bronkokonstriksjon) avdekkes gjennom spirometri før og etter inhalasjon av beta 2 -agonist + evt. ipratropiumbromid. Ca 15 minutter mellom inhalasjon og post- test. 2. Langsom reversibilitet (ødem + sekretproduksjon) avdekkes gjennom spirometri før og etter steroidkur over 1-3 uker. Ad f: Forslag til oppfølging av pasienten er beskrevet i Skisse for årsplan ved oppfølging av pasienter med KOLS (1). 10
DEL II: SAMFUNNSMEDISIN Oppgave 3 SOSIALE TJENESTER Opplysning, råd og veiledning Praktisk bistand og opplæring Avlastningstiltak ved tungt omsorgsarbeide Støttekontakt for personer eller familier Tiltak for funksjonshemmede Kommunale boliger ØKONOMISK STØNAD Til de som ikke kan sørge for eget livsopphold SÆRLIGE TILTAK FOR RUSMIDDELMISBRUKERE BARNEVERNSTJENESTER (Det spørres egentlig ikke om dette) Oppgave 4 a) Ved barnemishandling eller alvorlig omsorgssvikt b) Gravide rusmiddelmisbrukere Oppgave 5 Helseoppfatningen: Inkorporeringen av det sosiale aspektet i helsebegrepet. Evangs innsats på dette feltet i WHO kan også nevnes. Helsevesenet: Satsingen på det offentlige helsevesenet, den store sykehusbyggingen i 1950- årene, alminnelig syketrygd 1957, folketrygd 1967. 11
DEL III: RETTSMEDISIN Oppgave 6 Spørsmål 6 a) Hvilke lover og etiske regler gjelder? I henhold til Helsepersonell-loven 7 om øyeblikkelig hjelp, skal helsepersonell straks gi den helsehjelp de evner når det må antas at hjelpen er påtrengende nødvendig. Med de begrensninger som følger Pasientrettighetsloven 4-9, skal nødvendig helsehjelp gis selv om pasienten ikke er i stand til å samtykke og selv om pasienten motsetter seg helsehjelpen. Straffeloven 387 som gjelder alle borgere kan også anvendes: Med Bøder eller med Fængsel indtil 3 Maaneder straffes den, som undlader, uagtet det var ham mulig uden særlig Fare eller Opofrelse for ham selv eller andre efter Evne at hjælpe den, der er i øiensynlig og overhængende Livsfare Legeforeningens etiske regler 2 Legen skal ivareta den enkelte pasient sin interesse og integritet. Pasienten skal behandles med barmhjertighet, omsorg og respekt. Samarbeidet med pasienten bør baseres på gjensidig tillitt og skal, der det er mulig, bygge på informert samtykke. Pasientrettighetsloven 4.1. Hovedregelen om samtykke. Helsehjelp kan bare gis med pasientens samtykke, med mindre det foreligger lovhjemmel eller annet gyldig rettsgrunnlag for å gi helsehjelp uten samtykke. Pasientrettighetsloven 4-3..Samtykkekompetansen kan bortfalle helt eller delvis dersom pasienten på grunn av fysiske eller psykiske forstyrrelser, senil demens eller psykisk utviklingshemming åpenbart ikke er i stand til å forstå hva samtykke omfatter. Spørsmål 6 b) Hva vil du gjøre i denne situasjonen? Av de ovenfor nevnte lovbestemmelser og etiske regler, kan det hevdes at kravet til samtykke fra pasienten i er motstrid med å behandle pasienten. Også Lægeforeningens etiske regler om at behandling bør bygge på informert samtykke der det er mulig, kan trekke i den retning. På den annen side kan kvinnen være i umiddelbar livsfare. Anisokori kan tyde på en intracerebral prosess, for eksempel akutt hjerneblødning. Dette krever umiddelbar behandling. Argumentet for å igangsette behandling mot pasientens samtykke, kan begrunnes generelt utfra Straffeloven 387 og spesielt for legen utfra Helsepersonell-loven 7. Dersom det blir nødvendig å anvende tvangsmidler for å iverksette behandling, er det også aktuelt å henvise til nødrett. Alt i alt må legen ta skritt for å få kvinnen under medisinsk behandling. Oppgave 7 Spørsmål oppgave 7 a) Hvilke lover og bestemmelser kommer til anvendelse? Helsepersonell-loven 32 Uten hindrer av taushetplikt etter 21 skal helsepersonell av eget tiltak gi opplysninger til sosialtjenesten, når det er grunn til å tro at en gravid kvinne misbruker rusmidler på en slik måte at det er overveiende sannsynlig at barnet vil bli født med skade, jf Lov om sosiale tjenester 6-2a. 12
Ifølge Sosialtjenesteloven 6-2a kan det vedtas at en gravid rusmisbruker uten eget samtykke skal tas inn på institusjon og holdes tilbake der i hele svangerskapet dersom misbruket er av en slik art at det er overveiende sannsynlig at barnet vil bli født med skade, og dersom hjelpetiltak etter 6-1 ikke er tilstrekkelig. 6.1 sier at sosialtjenesten gjennom råd, veiledning og hjelptiltak skal hjelpe den enkelte til å komme bort fra misbruk av alkohol og andre rusmidler. Spørsmål 7 b) Hva vil du gjøre videre? Dersom det ikke er mulig gjennom frivillige tiltak å hjelpe kvinnen og det barnet hun bærer, skal man av eget tiltak melde fra til Sosialtjenesten om forholdet. Avveiningen om hvorvidt det er overveiende sannsynlig at barnet vil bli skadet, kan være vanskelig. Det er også et problem at ved å følge en veldig hard linje, kan man skremme gravide stoffmisbrukere fra å gå til svangerskapskontroll. Hensynet til kvinnens integritet veier tungt i vårt samfunn, men hensynet til å forebygge alvorlig skade hos barnet har blitt tilkjent forkjørsrett da bestemmelsen trådte i kraft 01.01.1996. Oppgave 8 Spørsmål 8) Vil du melde forholdet til politiet? Fyllekjøring er en forseelse. For å bryte en taushetsplikt må du kunne forebygge en fremtidig alvorlig forbrytelse. Det vil derfor stride mot den taushetsplikten du som lege har etter Straffeloven 144 å gå til dette skrittet. Argumenter for likevel å melde forholdet til politiet kan være at pasientens kjørerute går gjennom et tettbygget strøk, for eksempel forbi en skole med mange mindreårige barn som skal gå hjem på den tid fyllekjøringen finner sted. Da kunne man trolig henvise til nødrett. Dersom fyllekjøringen skjer over en kort strekning på en øde landevei, er nok begrunnelsen for å melde forholdet til politiet betydelig svakere. Oppgave 9 Spørsmål 9a) Hvilke lovbestemmelser er aktuelle? Helsepersonell-loven 12 om undersøkelse i forbindelse med straffbare forhold. Leger, sykepleiere og bioingeniører skal etter anmodning fra politiet ta blodprøve eller foreta lignende undersøkelse av person som er mistenkt for straffbart forhold under påvirkning av alkohol eller annet berusende eller bedøvende middel når dette er hjemlet i lov og kan skje uten fare. I dette tilfellet hjemler veitrafikkloven for at du skal foreta blodprøvetakning. Ifølge Helsepersonell-lovens 12 har du imidlertid ikke plikt til å foreta blodprøvetakningen av ektefelle, samboer, registrert partner, forlovede eller av slektninger i rett opp- eller nedadstigende linje, søsken eller like nær besvogrede. Likt med slektskap regnes adoptiv- og fosterforhold. Du har heller ikke plikt til å ta blodprøve av en person som du har til behandling. Spørsmål 9b) Hva vil du gjøre? Du må ta blodprøven dersom det kan skje uten fare. Dersom man truer med å gå til angrep på deg og ødelegge ditt kontor, er du ikke pliktig. Dersom politiet stiller med tilstrekkelig mannskap for å holde ham fast, må du ta blodprøven, 13
14
DEL IV: KUNNSKAPSHÅNDTERING Oppgave 10 (sett ring rundt valgt svaralternativ, lever inn skjemaet) Ta stilling til noen fordeler og ulemper ved ulike måter å treffe faglige valg på i klinisk og samfunnsmedisinsk praksis: Praksiserfaring er tilstrekkelig for å bedømme svære effekter (av et tiltak som hjelper nesten alle) 85% av norske leger leser hvert nummer av Tidsskrift for Den norske lægeforening og det er nok for å holde seg faglig oppdatert Ekspertdokumenter, f.eks. fra Statens Legemiddelverk, gir alltid en pålitelig oppsummering av foreliggende viten Det er alltid mulig å se hvordan lærere på studiet kommer fra premisser til konklusjon (dvs. at rådene er eksplisitte) Ta stilling til følgende utsag om design (forsøksutforming, metode): Fordelen med en meta-analyse er at man kan øke presisjonen i effektestimatet Kohortstudier er den beste måten å vurdere diagnoser på Randomisering er viktig av en eneste grunn; nemlig for å sikre at gruppene er jevnstore (sammenlignbare er noe annet enn jevnstore) I kvalitative design er det viktigere med strategiske utvalg av informanter enn statistisk representative utvalg I en randomisert kontrollert studie ønsket man å vurdere rehabilitering ved hjelp av (1) ryggskole og (2) fysioterapibehandling, sammenlignet med vanlig behandling hos allmennlege. Utfallsmålet var tilbakeføring til arbeidslivet og pasientene hadde alle vært sykmeldt i mer enn seks og mindre enn 12 uker på grunn av lave rygsmerter. Etter seks måneder var fortsatt åtte (16%) personer i ryggskolegruppen sykmeldt, sammenlignet med 19 (39%) i fysioterapigruppen og 28 (49%) i allmennlegegruppen. Ta stilling til følgende utsagn: En feilmargin (konfidensintervall) rundt effektestimatet vil ikke hjelpe oss i fortolkningen av tallene (konf.intervall hjelper alltid) 15
Number needed to treat (ryggskole vs. allmennlege) er tre, i løpet av seks måneder Det betyr (i gjennomsnitt) at tre pasienter har nytte av tiltaket og så kommer det en som ikke har nytte av det (omvendt) Oppgave 11 Scenario/artikkelvurdering Som fastlege i helsetjenesten i en stor kommune har du mange pasienter som kommer til svangerskapskontroll. Du blir stadig vekk slått av hvor mange som opplever svangerskapskvalme. Det bekymrer deg at dere ikke har noe felles, oppdatert faglig opplegg for håndtering av disse pasientene. Nå har du imidlertid påbegynt en gjennomgang av rutinene sammen med kollegene i praksis. En av legene er veldig opptatt av akupunktur og kommer med en artikkel fra Tidsskriftet som beskriver akupressur som behandling. Han hevder at artikkelen viser at dette er gunstig og tilbyr seg å ordne med akupressurmateriell til salg på legekontoret. Her er hva du skal gjøre på eksamen: a) Gjør en kritisk vurdering av artikkelen (det skjemaet som ble brukt under ordinær eksamen skal ikke brukes og er ikke vedlagt). Dette er en god studie, godt metodisk gjennomført (bl.a. fikk kontrollgruppa alternativ behandling og randomiseringen fungerte godt svakheten er subjektive mål (umulig å unngå)) b) Oppsummer på eget ark din vurdering av studiens gyldighet (sannhetsverdi) Relativ høy c) Gi et kort svar på spørsmålet om dere bør ta metoden i bruk i din praksis. Resultatene var ikke så imponerende d) Beskriv kort hvilken tilleggsinformasjon du kunne ønske deg for å vurdere metodens gyldighet og effekt i en bredere sammenheng. Denne undersøkelsen burde vurderes sammen med alle andre tilsvarende studier Referanse til studien: Akupressur mot svangerskapskvalme. Tidsskr Nor Lægeforen 2001; 121: 2712-5. 16