Rolleoppfatninger og rollekonflikter Faglærer: Nils Tarberg Situasjon: Et verksted for service og reperasjon av traktorer. Det kreves god samhandling mellom ledelsen (verksmester) og de tilsatte (fagarbeidere og lærling) om verkstedet skal oppnå gode resultater. Hver av samhandlingspartene tenker i situasjonen ut fra a) sine tidligere erfaringer fra liknende situasjoner, b) oppfatninger av situasjonen i øyeblikket, og c) det den enkelte personen venter samhandlingspartnerne vil gjøre i øyeblikket og i framtida. Forventninger Resultatet av tenkningen kalles forventninger. De kan være positiv, nøytral eller negativ. En positiv forventning er å ønske en bestemt atferd fra en persons side, mens en negativ forventning er å frykte en bestemt atferd. En forventning kan være basert på kjennskap til det som vanligvis skjer, eller en vurdering av hva den andre/andre bør gjøre. Reelle eller fiktive forventninger Forventninger kan være reelle eller fiktive. De reelle bygger på faktiske budskap fra andre. De fiktive er resultat av at den som tenker innbiller seg at budskapene eksisterer, eller gjennom sansebedrag oppfatter budskap. Det mest ekstreme eksempel på fiktive forventninger ser vi hos schizofrene som hører "stemmer" omkring seg. Ikke bare enkeltpersoner, men også hele miljøer kan oppleve forventninger som ingen sender. Rommetveit (1953) fant f.eks. at ungdommene i en bygd på Vestlandet følte at deres jevnaldrende ventet at de skulle være mer religiøse enn de faktisk var, noe det ikke var grunnlag for i de andres faktiske forventninger. Det kan kalles et fiktivt sosialt press. En sosial norm Når en- eller et sett forventninger regelmessig blir gjentatt hver gang en bestemt sosial situasjon oppstår, kalles det en sosial norm. Sosiale normer er følgelig varige og stabile forventninger om atferd i bestemte situasjoner. 1
Den belønning eller straff - faktisk eller fiktiv - som er forbundet med normene, også kalt sanksjoner - sikrer at forventningsmønstrene - normene - blir mønstre for menneskenes atferd. Ofte består sanksjoner av en kombinasjon mellom belønning og straff. F.eks. stopper vi for rødt lys for å unngå ulykker, og å unngå å bli bøtelagt av politiet. I dagliglivet ser vi ofte bruk av uformelle sanksjoner: hoderistning, kjeftbruk, latterliggjøring, klapp på skulderen, oppmuntringer, anerkjennelse, kjærtegn osv. Formelle sanksjoner av typen: utbetaling av lønn, tildeling av medaljer, seier i et valg, forfremmelser, degradering, bøter, fengsling, osv. benyttes i arbeids- og organisasjonslivet. Selvkontroll Forventninger er en viktig del av den enkelte persons selvkontroll, dvs. forventninger til egen person, og atferd ut fra det. Den viser seg gjennom nærmest refleksiv atferd ut fra foreldreinstansens normer slik de er internalisert i minnesporene. Og gjennom bevisste handlinger ut fra jegets bevisste tenkning om rett og galt, sant og falsk, godt og dårlig, basert på foreldreinstansen og andre kilder. Sosiale roller Når en serie forventninger om en bestemt atferd er rettet mot hvordan oppgaver som hører til en bestemt plass i samfunnet skal løses, kalles det settet av forventninger en sosial rolle. Enkelte slike plasser eller posisjoner er det mange av i samfunnet. Det er mange mødre, lærere, mekanikere, fotballspillere, osv. Andre posisjoner som: konge, statsminister, sjef for marinen, nyhetsoppleser på tv, o.l. er det få av. En sosial rolle kan grovt sett sies å bestå av to typer av normer: konstituerende og strategiske. Konstituerende normer De konstituerende normene beskriver a) hvilke oppgaver som tilligger en posisjon, og b) hvilke midler som kan brukes i løsningen av oppgavene. Strategiske normer De strategiske normene klargjør a) hvordan en rolleinnehaver best går fram for å fylle rollen, og b) hvilke hensyn til samhandlingspartene det er fornuftig å ta. Rolleatferden Den måten en rolleinnehaver fyller sin rolle - dvs. lever opp til rolleforventningene på, kalles rolleatferden. Det finnes mange språklige uttrykk for skillet mellom rolle og rolleatferd: en god mor, en dyktig lege, en pålitelig kasserer osv. "God", "dyktig", "pålitelig" er ord som beskriver graden av samsvar og avvik mellom normer og atferd, mellom ideal og realitet. 2
Komplementære roller Mange samhandlingssituasjoner er sosiale relasjoner mellom ulike roller. Når situasjoner er slik at den skaper to gjensidig avhengige posisjoner, sier vi at normene utgjør komplementære roller. Eksempel på det er pasient - lege, barn - far, lærer - elev. Rollene er komplementære m.a. fordi den enes rettigheter er den andres plikter. Rollesett Til en rolle kan det være flere normsendere. En lærerrolle er forventningene fra elevene, elevenes foreldre, andre voksne i samfunnet, vedkommendes kollegaer, rektor, vedkommendes fagforeningskollegaer, osv. Summen av disse forventningene kalles et rollesett. Alle mennesker har mer enn ett rollesett. Her følger en figur hvor jeg forsøker å illustrere noen av rollesettene Ola Gårdbruker har. Rollesettene er i figuren symbolisert med de svarte rammene. Figurene uten ramme symboliserer Olas svar på forventningene i de ulike rollesettene. Vi ser at Ola har familie, og er far til to barn. To rollesett gjør seg der gjeldende: ektefellerolla, og foreldrerolla. Ola har to yrker, gårdbruker og forsker. Det er to ulike rollesett. Han er videre med i styret for Gartnerhallen, som gir han nok et rollesett. Vi kunne også ha tatt med at han er trønder. Også den rolla har et rollesett. Erværvede roller Enkelte roller, f.eks. lege, får vi gjennom utdanning og/eller praktisk erfaring. Av vedkommende som innehar rollen forventes da handlinger som er like uansett hvem som innehar den. 3
Spesifikke eller diffuse roller Roller kan i ulik grad være spesifikke eller diffuse. Morsrolla er kanskje et godt eksempel på en diffus rolle, fordi rolleforvent-ningene er både ubegrensede og lite spesifikke. Rollekonflikter Det er ikke vanskelig å tenke seg at det lett kan oppstå konflikt mellom roller. Rollekonflikter kan deles i to grupper: rollesettkonflikter og interrollekonflikter. Rollesettkonflikt Når innehaveren av en bestemt rolle blir utsatt for både forenlige og uforenlige forventninger, kan det sies å være en rollesettkonflikt. Vi står overfor en rollesettkonflikt når rolleinnehaveren ikke oppfyller de yrkesmessige krav som stilles til vedkommende. Den faktiske yrkesutøvelsen ut fra personens egen rolleoppfatning er da i strid med andres forventninger til utøvelse av yrkesrolla. Eksempel på en slik konflikt er elevers klage på en lærers atferd. Vi står overfor en rollesettkonflikt når rolleinnehaveren ikke har klart for seg hva som forventes av vedkommende. Eksempel: Som kommunens kulturstyremedlemmer, er Kari Nilsen invitert til en mottakelse om bord i S/S Christian Radich i anledning skipets besøk i byen. En tilsvarende mottakelse har Kari Nilsen ikke tidligere deltatt i. Hun spør deg om hvordan hun bør kle seg og te seg om bord. Vi står overfor en rollesettkonflikt når rolleinnehaveren blir utsatt for forventninger, fra en rollesender, som er innbyrdes motstridende. Denne type rollekonflikt blir også kalt intrarollekonflikt. Eksempel: Kontorsjef A har i ulike sammenhenger kritisert saksbehandler B for at han har utredet saker uten å konferere med ham og andre. En dag da A var fraværende fikk B en henvendelse fra C. Det galt et spørsmål innen B's saksområde som C ønsket umiddelbart svar på. B fant det vanskelig å gi svar uten først å konferere med A. Han bad derfor C om å vente på svar til A var tilbake. Da A kom tilbake og ble orientert om henvendelsen, kritiserte han B for å vise liten grad av service overfor C, ved ikke å gi ham svar umiddelbart. Det å blir utsatt for motstridende og selvmotsigende budskap fra foreldreinstansen under oppveksten innebærer å komme i en intrarollekonflikt. De alvorligste tilfeller av slike intrarollekonflikter kan lede til schizofreni. Vi står overfor en rollesettkonflikt når rolleinnehaveren blir utsatt for forventninger som strider mot vedkommendes samvittighet, politiske eller religiøse overbevisning. Interrollekonflikt 4
Når innehaveren av flere roller blir utsatt for motstridende forventinger, sier vi at vedkommende har en interrollekonflikt. Vi står overfor en interrollekonflikt når rolleinnehaveren blir møtt med forventninger fra ulike rollesendere - seg selv inkludert, og disse forventningene er i konflikt med hverandre. Martinussen skriver at "enkelte sosiologer (kfr. Goode,1960) mener dette er normaltilstanden for en samfunnsborger, og kaller dette generelle problemet for rollestress, fordi konflikten gjelder fordeling av ressursene tid, krefter, oppmerksomhet osv."[1] Eksempel: Når Ola Gårdbruker i figuren ovenfor på samme dag skal være ektefelle, far, gårdbruker, styremedlem, osv. kommer han lett opp i en interrollekonflikt. Vi står overfor en interrollekonflikt når rolleinnehaveren raskt må omstille seg fra en rolle til en annen, uten å få tid til å forberede seg. 5
Rollekonflikt - en behovsblokkering En rollekonflikt er å betrakte som en behovsblokkering, og reaksjonene på den vil være bruk av psykologiske forsvarsmekanismer inntil personen finner en løsning på den. Løsninger på ulike rollekonflikter Martinussen presenterer følgende oversikt over løsninger av rollekonflikt: Konflikt om bruken av tid som et knapt gode Konflikt om innholdet i rollene Litteratur: Rollesettkonflikt Slå sammen roller. Dele opp en rolle i flere roller, og gi dem bestemte tidsrom. Utsette problemene, flykte. Isolere normsenderne. Snakke ulike språk til dem. Spille megler. Endre rolla Interrollekonflikt Prioritere mellom rollene. Gi opp en eller flere av posisjonene. Isolere rollene. Atskille normsenderne. Spille dobbeltspill. Rettferdiggjøre ulikhetene. Smelte sammen rollene Bateson, G et al., Toward a Theory of Schizofrenia. Behavioral Science, 1956. Martinussen, W., Sosiologisk Analyse, Univ.forlaget 1984. Rommetveit, R., Social Norms and Roles, U.forlaget. Oslo 1953 Noter: [1]. Martinussen (1984).s.98 6