Pasientforløp somatikk 2030

Pasientforløp somatikk 2030 Kristiansand 23.08.2013 Glenn Haugeberg, gruppeleder SSHF Sørlandet sykehus HF

Pasientforløp somatikk 2030 Side 2 av 35 INNHOLD 1. Bakgrunn... 3 2. Organisering av arbeidet... 3 3. Metode... 4 3.1 Fremskriving av aktivitet... 4 3.2 Forutsetninger for kapasitetsberegning... 5 3.2.1 Døgnplasser... 5 3.2.2 Intensiv... 5 3.2.3 Poliklinikk... 5 3.2.4 Dagplasser... 6 3.2.5 Operasjon... 6 4. Diagnosegrupper for pasientforløpene... 6 5. Dagens aktivitet... 8 5.1 Døgnopphold... 9 5.2 Dagopphold og poliklinikk... 10 5.3 Operasjon... 10 6. Aktivitetsutvikling ved SSHF 2009-... 11 7. Demografisk fremskriving... 13 8. Endringsdrivere... 15 9. Effekter av endringer på fremtidige pasientforløp... 15 9.1 Epidemiologi og endringer i medisinsk behandling... 15 9.2 Overordnede (nasjonale, regionale eller lokale) strategier... 18 9.3 Oppgavefordeling mellom sykehus... 18 9.4 Oppgavefordeling mellom sykehus og kommuner... 19 9.5 Omstilling fra døgn til dag/poliklinikk... 20 9.6 Intern effektivisering av arbeidsprosesser og pasientforløp... 21 9.7 Tilbuds- og etterspørselspress... 22 9.8 Endring i oppholdsmåter i spesialisthelsetjenesten... 23 9.9 Oppsummert effekt av endringene for SSHF fram mot 2030... 25 9.10 Organisasjon og kompetanse som endringsdriver... 25 10. Fremtidig aktivitet oppsummert... 26 10.1 Barn... 26 11. Kapasitetsbehov SSHF 2030... 27 11.1 Døgnplasser... 27 11.2 Intensiv og tung overvåking (intermediær)... 27 11.3 Dagplasser og poliklinikkrom... 28 11.4 Operasjon... 29 11.5 Sammenligning med andre... 29 12. Konsekvenser av lokalisering ett eller flere steder... 31 13. Organisering av et fremtidig tjenestetilbud... 32

Pasientforløp somatikk 2030 Side 3 av 35 1. Bakgrunn SSHF er i gang med utarbeidelse av en Utviklingsplan for virksomhet og bygg fram mot 2030. Som et grunnlag for beregning av fremtidig kapasitets- og arealbehov og beskrivelse av den kliniske virksomheten gjennomføres det pasientforløpsanalyser. Resultatet fra pasientforløpsanalysene skal legges fram for "virksomhetsgruppen" og prosjektledelsen, som sammen med analyser og fremskriving av annen virksomhet og analyser av bygg og infrastruktur, analyser av transport og avstander, vil beskrive en retning for utvikling av Sørlandet sykehus. 2. Organisering av arbeidet Utviklingsplan for SSHF er organisert med en styringsgruppe, prosjektgruppe og arbeidsgrupper som figuren under viser. SINTEF, Faveo, Nordic architects og Rambøll er rådgivere. SINTEF har ansvar for å lede gjennomføring av pasientforløpsanalyser med aktivitets- og kapasitetsfremskriving.

Pasientforløp somatikk 2030 Side 4 av 35 I arbeidsgruppe pasientforløp somatikk har følgende deltatt: Glenn Haugeberg (gruppeleder), Overlege Revmatologisk avdeling, SSK Ole-Georg Torjusen, Overlege Gyn/obstetrikk, SSA Arthur Berger Halvorsen, Overlege Anestesi, SSK Astri L Mathiassen, Avdelingsleder Operasjon, SSK Brit Ingeborg Danielsen, Avdelingsleder Lab Biokjemi, SSK Johanne Røssland Nupen, Kvalitetskoordinator Radiologisk avdeling, SSK Anne Kari Thomassen, Avdelingsleder Fysikalsk medisin og rehabilitering. Martin Weisshaar, Avdelingsleder Nevrologisk avdeling, SSK og SSA. Audun Hasund, Lege Medisinsk avdeling, SSK Helge Abrahamsen, Avdelingsleder Prehospitale tjenester Johan Unhammer, Helsenettverk Lister, kommune representant Eirik Abildsnes, Knutepunkt Sørlandet, kommune representant Svein Mjåland, Avdelingsleder Senter for Kreftbehandling Ole I. Høie, Avdelingsoverlege Medisinsk avdeling, SSA Paula Axelsen, Avdelingsleder Kirurgiske senger, SSA Inger Johanne W Hansen, Overlege Revmatologisk avdeling, SSK Øystein Hjalmar Berg, Avdelingsleder Ortopedisk avdeling, SSK Aage Valdemar Andersen, Overlege Kirurgisk avdeling, SSA Ole Rysstad, Avdelingsoverlege Medisinsk avdeling, SSK Ole Bjørn Kittang, Overlege Barneavdelingen, SSK Annette Echricht Solinski, Avdelingsleder Medisinsk avdeling, SSF Marit Modalsli Larsen, kst. avdelingsleder kirurgiske fag, SSF (deltatt t.o.m. 07.03.2013) Ingeborg Rønning Eikeland, Ass. Enhetsleder kirurgiske fag, SSF (deltatt f.o.m 07.03.2013) Birgitte Langedrag har vært prosjektkoordinator fra SSHF og Marte Lauvsnes og Hilde Tradin fra SINTEF Helse har vært rådgivere og prosessledere. 3. Metode 3.1 Fremskriving av aktivitet For å fremskrive fremtidig aktivitet til 2030 er det benyttet en fremskrivingsmodell som er utviklet på oppdrag fra Kompetansenettverk for sykehusplanlegging. Modellen tar utgangspunkt i dagens aktivitet og fremskriver denne demografisk til planhorisonten 2030. Deretter er aktivitetsdata for SSHF analysert og endringsdrivere gjennomgått sammen med arbeidsgruppen. Det er innhentet referanser fra strategiske planer nasjonalt, regionalt og lokalt og vurdert beste praksis på områdene. Analyser av pasientforløp er den kvalitative delen av fremskrivingsmodellen som forutsetter kunnskap om utviklingstrender, strategier og beste praksis. Konsekvensen av endringene som forutsettes i pasientforløpsanalysene får betydning for organisering, kompetanse og bemanning. Medvirkning og dialog med fagmiljøet og andre som

Pasientforløp somatikk 2030 Side 5 av 35 berøres av endringene er vesentlig både for analysene og for implementering av endringene. I fremskriving av aktivitet har det vært hovedfokus på døgnopphold, dagopphold og polikliniske konsultasjoner. Det er også diskutert intensiv, overvåking og operasjonsvirksomhet. Radiologi og laboratorievirksomhet er ikke diskutert spesifikt, med unntak av forutsetningene om tilgjengelighet som er diskutert i forbindelse med pasientforløpsanalysene. 3.2 Forutsetninger for kapasitetsberegning 3.2.1 Døgnplasser For beregning av kapasitetsbehov for antall døgnplasser er det for SSHF lagt inn en utnyttelsesgrad på 85 %. Dette tar høyde for variasjoner i belegg ved at man i perioder skal kunne ta økt antall øyeblikkelig hjelp pasienter, og at det er lavere utnyttelse av senger i ferieavviklinger, høytider og helger. Det legges inn en noe lavere utnyttelsesgrad for observasjonsplasser (80 %) og for pasienthotellplasser (75 %) for å ta høyde for variasjoner og lavdriftsperioder. 3.2.2 Intensiv For intensiv er for SSHF lagt til grunn "Walesmodellen" (Lyons 2000) som også er brukt i andre norske sykehusprosjekter. "Walesmodellen" har følgende forutsetninger: 1 enhet 1 /500 000 befolkning = 29 intensiv og 56 intermediær 2 senger (gjennomsnittsbehov) 1 enhet/500 000 befolkning = 39 intensiv og 69 intermediær senger (for å dekke variasjon i behovet 95 % av tiden) 3 enheter/500 000 befolkning = 48 intensiv og 81 intermediær senger (for å dekke variasjon i behovet 95 % av tiden) 5 enheter/500 000 befolkning = 51 intensiv og 87 intermediær senger (for å dekke variasjon i behovet 95 % av tiden) I beregningene er det inkludert alt fra hjerte- og nevrokirurgiske intensivsenger til step down og hjerteovervåkingssenger (intensive-care and high-dependency beds). Antall senger man trenger for å kunne møte variasjoner i etterspørsel avhenger av størrelsen på og antall enheter, samt grad av aksept for å kunne flytte pasienter. Tung overvåking er et relativt vidt begrep og omfatter både desentrale overvåkingssenger i ordinære sengeområder slik som for eksempel slagenhet og overvåkingsrom i barneavdelinger og lungeavdelinger og mer sentraliserte enheter slik som medisinsk overvåking eller tilsvarende. 3.2.3 Poliklinikk For beregning av antall poliklinikkrom (generelle undersøkelse/behandlingsrom) benyttes en utnyttelsesgrad på 230 dager/år og 7 timer/dag, samt et gjennomsnitt på 45 minutt per undersøkelse. Det vil være store variasjoner mellom fagområdene i 1 Enhet = Sykehuslokasjon 2 I dokumentet videre benevnes intermediærsenger som tung overvåking. Dette er en benevnelse som benyttes i klassifikasjonssystem fro sykehusbygg. Intermediærsenger benyttes også i andre sammenhenger slik som i kommunale enheter.

Pasientforløp somatikk 2030 Side 6 av 35 åpningstider og konsultasjonstid. Dette vil bli korrigert når et slikt underlag skal benyttes i et byggeprosjekt. Dersom man får en deling av aktiviteten på 3 lokasjoner vil det kunne være en utfordring med å oppnå en utnyttelse 230 dager/år og 7 timer/dag i gjennomsnitt. I poliklinikkene er det også spesialrom som ikke er generelle, men spesielle på grunn av utstyr eller bruksmåte. Det kan være endoskopirom, nukleærmedisin, hjerte/lunge lab osv. I denne beregningen er det gjort et anslag når det gjelder spesialrom. 3.2.4 Dagplasser Dagplasser inndeles her i dagplasser/hvileplasser for dagopphold i forbindelse med utredninger, undersøkelser og for eksempel behandling med legemiddelinfusjoner (biologiske legemidler, kjemoterapi), dagplasser for pasienter som skal til dagkirurgi og dialyseplasser. For dagplasser til medisinsk behandling og utredninger regnes 230 dager per år, 8 timer, 4 t/pas. For dialyseplasser regnes 2 pasienter/plass/dag 5 dager/uke og 1 pasient/plass/dag 2 dager/uke. For dagplasser til dagkirurgi regnes 2 dagplasser per operasjonsstue. Disse kommer i tillegg til postoperative overvåkingsplasser som utgjør 1,5 per operasjonsstue. 3.2.5 Operasjon For operasjon regnes en gjennomsnittlig utnyttelsesgrad på 230 dager per år og 7 timer per dag. Det er tatt utgangspunkt i dagens operasjonsstuetid for å beregne kapasitetsbehov for operasjonsstuer. For postoperativ overvåking beregnes det 1,5 plass per operasjonsstue. Som for poliklinikkene vil en deling av virksomheten på flere lokasjoner kunne føre til en lavere utnyttelsesgrad for kapasiteten totalt sett dersom virksomheten er relativt lik. 4. Diagnosegrupper for pasientforløpene For å gjennomføre analyser av dagens virksomhet og fremskriving til 2030 for SSHF er det benyttet pasientforløp der pasientdata grupperes i forhold til diagnosegrupper, ICD10 koder 3. For å analysere effekten av demografisk fremskriving og vurdere potensialer for omstilling og forventede fremtidige endringer er diagnosegrupper erfaringsmessig et godt utgangspunkt. Selv om diagnosekoding er basert på utskrivingsdiagnose gir det på et slik overordnet nivå en god oversikt over aktiviteten og et godt utgangspunkt for dialog med fagmiljøene når det gjelder innholdet i fremtidens spesialisthelsetjeneste. I tillegg til informasjon om diagnoser og pasientenes alder er det også i analysene benyttet øvrige data om pasientforløpene slik som øyeblikkelig hjelp, liggedager, pasientenes bostedskommune, kirurgiske DRG'er (som viser om det har vært operasjonsstuekrevende prosedyrer), bidiagnoser mm slik at man ved gjennomgang av pasientforløpene får dannet et nyansert bilde av pasientgruppen. 3 ICD-kodeverket er den internasjonale statistiske klassifikasjonen av sykdommer og beslektede helseproblemer. Kodeverket er et redskap for systematisk klassifisering og registrering av sykdommer og beslektede helseproblemer.

Pasientforløp somatikk 2030 Side 7 av 35 Diagnosegruppene som benyttes i fremskrivingen er gruppert i ICD10 koder på følgende måte: A00-B99 C00-C99 D00-D48 D50-D89 E00-E90 F00-F99 G00-G99 H00-H59 H60-H95 I60-I69 I20-I25 Rest I J40-J99 Rest J K00-K93 L00-L99 M00-M14 M14-M99 N00-N19 N20-N51 N60-N99 O00-O99 P00-P96 Q00-Q99 R00-R99 S00-S09 S10-S69 S70-S99 T40-T65 Rest S T Z37 Z49 Z50 Z51 Rest Z Visse infeksjonssykdommer og parasittsykdommer Ondartede svulster Godartede svulster, in situ svulster Sykdommer i blod og bloddannende organer og visse tilstander som angår immunsystemet Endokrine sykdommer, ernæringssykdommer og metabolske forstyrrelser Psykiske lidelser og atferdsforstyrrelser Sykdommer i nervesystemet Sykdommer i øyet og øyets omgivelser Sykdommer i øre og ørebensknute Hjernekarsykdommer (hjerneslag) Ischemske hjertesykdommer Sykdommer i sirkulasjonssystemet Kronisk obstruktiv lungelidelse, astma Sykdommer i åndedrettssystemet Sykdommer i fordøyelsessystemet Sykdommer i hud og underhud Infeksiøse og inflammatoriske leddsykdommer Rest sykdommer i muskelskjelettsystemet Nyresvikt, nefritter Sykdommer i urinveier og mannlige kjønnsorganer Sykdommer i kvinnelige kjønnsorganer Svangerskap, fødsel og barseltid Visse tilstander som oppstår i perinatalperioden Medfødte misdannelser, deformiteter og kromosomavvik Symptomer, tegn, unormale kliniske funn og laboratoriefunn, ikke klassifisert annet sted Hodeskader (commotio mm) Skader i ekstremiteter og buk (ekskl. hofte/lår/underekstr.) Skader i hofte og lår, underekstremiteter Intox Skader, forgiftninger og visse andre konsekvenser av ytre årsaker Resultat av forløsning (fødsel) Dialyse Rehabilitering Kjemoterapi, strålebehandling Faktorer som har betydning for helsetilstand og kontakt med helsetjenesten Disse diagnosegruppene dekker den totale aktiviteten ved SSHF for somatikk.

Pasientforløp somatikk 2030 Side 8 av 35 5. Dagens aktivitet I tråd med Strategiplan for Sørlandet sykehus 2012-2014 er "Agderperspektivet" lagt til grunn for dette arbeidet. Det er SSHFs samlede aktivitet som fremskrives og analysene gjennomføres uavhengig av dagens lokalisasjoner. Dagens aktivitet er tall for SSHF fra (vedlegg 1). Tabell 1 viser den samlede aktiviteten for SSHF (Arendal, Kristiansand, Flekkefjord og Kongsgård). Tabell 1 Aktivitetsdata for SSHF Aktivitet Antall Kommentarer Døgnopphold 48 000 Avdelingsopphold Liggedager 172 000 Døgnopphold, barn 5 400 Andel av totalt ant. døgnopphold Liggedager, barn 14 800 Andel av totalt ant. liggedager Dagopphold 48 000 Polikliniske konsultasjoner 247 000 Polikliniske kontroller 124 000 Andel av totalt ant. konsultasjoner Operasjoner 21 600 Operasjoner, dagkirurgi 10 200 Andel av totalt ant. operasjoner I tillegg til aktiviteten vist i tabellen over er det også bruk av sykehustjenester hos private for befolkningen i SSHFs opptaksområde. Dette er vist i tabell 2. Tabell 2 Aktivitet i private sykehus for befolkningen i SSHFs opptaksområde (Kilde analyseavdelingen Helse Sør-Øst RHF) 442 døgnopphold totalt for 2012 er en liten økning fra (374 døgnopphold). Dersom hver pasient hadde 3 døgn i gjennomsnittlig liggetid, ville det utgjøre totalt 1323 liggedager.

Pasientforløp somatikk 2030 Side 9 av 35 5.1 Døgnopphold Tabell 3 viser den samlede aktiviteten for SSHF når det gjelder døgnopphold. Tabell 3 Aktivitetsdata døgnopphold totalt for SSHF i (ekskl. Kongsgård) Døgnopphold Aktivitet døgnopphold SSHF Øhj døgnopphold % andel døgnopphold øhj Kir DRG døgnopphold Liggedager Gjennom snittlig liggetid Totalt SSHF 46929 35588 75,8 11861 161813 3,4 Tabellen viser at nesten 76 % av døgnoppholdene er som øyeblikkelig hjelp. 25 % av alle døgnoppholdene hadde en kirurgisk DRG (dvs. operasjonsstuekrevende prosedyre). Gjennomsnittlig liggetid for pasienter med døgnopphold (avdelingsopphold 4 ) i var 3,4 døgn i SSHF. Dersom man sammenligner SSHF med andre HF slik det er gjort i SAMDATA (tabell 4) viser det at SSHF ligger relativt lavt i gjennomsnittlig liggetid. Dette kan være begrunnet i effektive pasientforløp med kort liggetid per pasient, men kan også skyldes en høy andel pasienter med korte liggetider som kunne vært behandlet som dagpasienter. Tabell 4 Sammenligning av gjennomsnittlig liggetid 5 mellom HF(Kilde SAMDATA ) Sammenligning gjennomsnitt liggetid Sørlandet sykehus og andre HF. SAMDATA Døgn opphold Ikke kir døgn Kir døgn HF totalt opphold opphold Sørlandet sykehus 3,8 3,5 4,6 Sykehuset Telemark 4,0 3,8 4,8 Sykehuset Vestfold 4,2 4,1 4,9 Vestre Viken 4,2 3,9 5,1 Sykehuset Innlandet 4,3 4,0 5,0 Sykehuset Østfold 3,7 3,4 4,8 Helse Stavanger 4,7 4,4 5,8 Helse Fonna 3,8 3,5 5,7 Møre og Romsdal HF 4,4 4,3 4,9 Helse Nord-Trøndelag 4,0 3,8 4,8 I tillegg til aktivitetstallene vist i tabell 3 er det også aktivitet ved Kongsgård som er registrert særskilt. Det er i hovedsak rehabilitering, og utgjorde i i underkant av 10 000 liggedager. Dette er vist i tabell 5 og legges til i fremskriving av aktivitet til 2030. 4 Gjennomsnittlig liggetid er noe høyere ved bruk av sykehusopphold, ref tabell 4 5 Sykehusopphold

Pasientforløp somatikk 2030 Side 10 av 35 Tabell 5 Aktivitet døgnopphold Kongsgård, Aktivitet døgnopphold Kongsgård Antall døgnopphold Antall liggedager Gj.snitt liggetid Ant døgn opphold øhj Avdelingsnavn Kongsgård 792 9869 12,5 0 Totalt 792 9869 0 Fordelingen mellom de tre sykehuslokasjonene i SSHF viser at 56 % av de 172 000 liggedagene var i sykehuset i Kristiansand (inklusiv Kongsgård), 34 % i Arendal og 10 % i Flekkefjord i. Ca. 5 400 av døgnoppholdene ved SSHF er registrert med 0 liggedager. Det er pasienter som har hatt polikliniske konsultasjoner, dagkirurgiske inngrep eller korte opphold før overføring til annen enhet. Denne aktiviteten flyttes over som grunnlag for beregning av poliklinikkrom, dagkirurgiske plasser og observasjonsplasser. 5.2 Dagopphold og poliklinikk Tabell 6 viser antall dagopphold og polikliniske konsultasjoner i. Tabell 6 Aktivitetsdata dagopphold og polikliniske konsultasjoner for SSHF i Aktivitet dagopphold og polikliniske konsultasjoner SSHF Dagopphold Polikl. konsult Øhj polikl. konsult % andel øyeblikkelig hjelp poliklinikk Kontroller polikl. konsult % andel kontroller polikl konsult Totalt 43499 242934 29028 11,9 123959 51,0 5 400 døgnopphold med 0 liggedager kommer i tillegg. 80 % av disse er øyeblikkelig hjelp henvendelser, dvs. i praksis øyeblikkelig hjelp poliklinikk som foregår i poliklinikkene eller som observasjonsopphold i akuttmottaket. Noen av pasientene som er registrert med døgnopphold og 0 liggedager er dagkirurgiske pasienter som har behov for en dagplass. Det legges derfor til et anslag på ca. 400 dagopphold, 3000 opphold i observasjonsenhet og 2000 polikliniske konsultasjoner. 1 800 pasienter som er registrert som polikliniske er pasienter som har fått utført dagkirurgisk inngrep. Det overføres derfor 1 800 polikliniske konsultasjoner til dagopphold som grunnlag for dimensjonering av dagplasser. 5.3 Operasjon Data fra operasjonsregistrene ved SSHF viser at det i var utført ca. 21 600 operasjoner og litt i overkant av 10 000 operasjoner var utført dagkirurgisk. SAMDATA

Pasientforløp somatikk 2030 Side 11 av 35 viser i sin sammenligning med andre at SSHF ligger lavere enn andre sammenlignbare HF når det gjelder andel dagkirurgiske operasjoner av totalt antall elektive inngrep. Tabell 7 Sammenligning andel dagkirurgi SSHF og andre helseforetak (Kilde SAMDATA ) Sammenligning dagkirurgi Sørlandet sykehus og andre HF. SAMDATA HF Antall dkir pst endring 10-11 Andel dagkir Sørlandet sykehus 9688-1,5 58,1 Sykehuset Telemark 6394 12,4 67,3 Sykehuset Vestfold 7772 0,3 61,3 Vestre Viken 12983-0,1 63,0 Sykehuset Innlandet 15521-0,9 65,4 Sykehuset Østfold 8354-0,3 68,8 Helse Stavanger 13467-1,1 70,1 Helse Fonna 5724 5,7 70,9 Møre og Romsdal HF 9572-2,9 65,2 Helse Nord-Trøndelag 4776-7,5 67,9 Statistikk fra operasjonsstueregistrene ved SSHF viser at andel dagkirurgi har holdt seg relativt stabilt de siste tre årene. Det er størst dagkirurgisk aktivitet i Arendal. 7000 6000 5000 4000 3000 2000 1000 0 Kristiansand Arendal Flekkefjord Dagkirurgi 2009 Dagkirurgi 2010 Dagkirurgi Figur 1Antall dagkirurgiske operasjoner 2009- i SSHF, fordelt på sykehuslokasjon Det er høyest andel operasjoner utført som øyeblikkelig hjelp i Kristiansand, ca.30 %, mens Arendal og Flekkefjord har hhv 18 og 22 % av operasjonene som øhj. Arendals lave andel øyeblikkelig hjelp henger sammen med høy andel dagkirurgi og at de har et stort antall øyeoperasjoner. 6. Aktivitetsutvikling ved SSHF 2009- En fremskriving tar utgangspunkt i et bestemt år, og for utviklingsplanen for SSHF er basisåret. Dette er det nærmeste år med komplette aktivitetsdata. For å vurdere om er et representativt år for virksomheten er det gjort sammenligninger med aktiviteten de siste tre år. Figur 2 viser at aktivitetsnivået ved SSHF samlet sett har vært

Pasientforløp somatikk 2030 Side 12 av 35 relativt stabilt de senere årene. Det har vært en svak økning på 2-4 % i aktivitet fra 2009 til for alle aktiviteter unntatt for dagopphold som har hatt en økning på ca. 35 % over 2 år. Figur 2 Aktivitetsutvikling SSHF, somatikk i perioden 2009- Fra 2009 til har antall døgnopphold i SSHF økt med 4 %. Det er spesielt innenfor aldersgruppen 55-69 år det har vært en økning på hele 12 % i denne perioden, mens man for den eldste aldersgruppen, 70 +, ser en reduksjon i antall døgnopphold på i underkant av 2 %. Tabell 8 viser en sammenligning av aktivitetsdata for og 2012. Det er aktivitetstall for døgnopphold med tilhørende liggedøgn, dagopphold og poliklinisk aktivitet. Somatikk Arendal, Kristiansand, Flekkefjord og Kongsgård er inkludert i tallene. Tabell 8 Aktivitetsdata for og 2012 SSHF (Kilde Analyseavdelingen SSHF) Kilde: SS Rapport 2012 DØGNBEHANDLING Antall utskrevne pasienter - døgnbehandling 46 021 46 361 Antall liggedøgn - døgnbehandling 175 881 167 517 DAGBEHANDLING Antall dagbehandlinger 28 797 29 324 POLIKLINISK VIRKSOMHET Ant. inntektsgivende polikliniske konsultasjoner 257 775 267 657 Tallene viser at det er en svak økning i døgnopphold og dagopphold og en reduksjon med ca. 8 000 liggedager. Polikliniske konsultasjoner har økt med ca. 10 000 konsultasjoner (4 %) fra til 2012.

Pasientforløp somatikk 2030 Side 13 av 35 Ut i fra en samlet vurdering av årene 2009 til og og 2012 vurderes som et representativt år for å gjennomføre en fremskriving. 7. Demografisk fremskriving Befolkningen i SSHFs opptaksområde forventes å øke i perioden 2012 til 2030 med 25,5 % totalt, gitt SSBs demografiske fremskriving med middels vekst (alternativ MMMM). Den eldre del av befolkningen øker relativt sett mer enn den yngre. Tabell 9Befolkningsutvikling i Aust- og Vest-Agder i perioden 2012 til 2030. SSB's alternativ MMMM Befolkningsutvikling oppsummert for Aust- og Vest Agder 2012-2030, sortert fra høyest til lavest befolkningtall i 2030 Endring antall 2012- Kommune 2012 2015 2020 2025 2030 2030 % endring 2012-2030 Kristiansand 83243 86556 92911 98872 104052 20809 25,0 Arendal 42801 44805 47961 50822 53242 10441 24,4 Grimstad 21301 22608 24725 26725 28535 7234 34,0 Vennesla 13583 14456 15898 17278 18495 4912 36,2 Mandal 15149 15746 16836 17858 18739 3590 23,7 Søgne 10855 11601 12831 14012 15054 4199 38,7 Lillesand 9878 10445 11398 12262 12989 3111 31,5 Lyngdal 7895 8253 8882 9466 9991 2096 26,5 Farsund 9433 9573 9850 10137 10346 913 9,7 Flekkefjord 9046 9207 9506 9832 10065 1019 11,3 Songdalen 6165 6547 7140 7702 8199 2034 33,0 Risør 6899 7068 7402 7733 8039 1140 16,5 Birkenes 4828 5174 5822 6437 6976 2148 44,5 Froland 5257 5552 6055 6542 6989 1732 32,9 Tvedestrand 6019 6197 6494 6770 6985 966 16,0 Kvinesdal 5834 5984 6295 6567 6821 987 16,9 Lindesnes 4753 4878 5135 5382 5602 849 17,9 Evje og Horne 3496 3579 3877 4168 4403 907 25,9 Marnardal 2286 2399 2611 2835 3043 757 33,1 Gjerstad 2478 2512 2599 2689 2762 284 11,5 Sirdal 1816 1892 2012 2135 2251 435 24,0 Vegårshei 1933 1995 2063 2148 2219 286 14,8 Audnedal 1689 1757 1875 2008 2127 438 25,9 Hægebostad 1665 1725 1852 1970 2077 412 24,7 Åmli 1825 1870 1949 2019 2069 244 13,4 Iveland 1298 1371 1521 1665 1803 505 38,9 Bykle 970 1027 1138 1245 1338 368 37,9 Valle 1293 1280 1305 1331 1361 68 5,3 Bygland 1219 1188 1192 1208 1208-11 -0,9 Åseral 912 921 961 1011 1042 130 14,3 Totalt 285819 298166 320096 340829 358822 73003 25,5 Med utgangspunkt i dagens aktivitet i SSHF koblet til befolkningsprognosen fram mot 2030 vil aktiviteten ved SSHF endres som vist i tabell 10. Dette er med en forutsetning om det ikke skjer noen andre endringer eller omstillinger. Effekten av ulike drivere for

Pasientforløp somatikk 2030 Side 14 av 35 endring som valgte strategier, omstillingsprosesser, epidemiologi og medisinsk utvikling eller forventninger i befolkningen, beskrives i neste kapittel. I en slik fremskriving vil aktivitetsendringene være sterkere enn befolkningsendringene fordi forbruket av spesialisthelsetjenester er relativt større i de aldersgrupper i befolkningen som vokser mye. Tabell 10 Effekt av demografisk fremskriving på aktivitet i SSHF, døgnopphold og liggedager, -2030, ekskl. Kongsgård Aktivitet døgnopphold og liggedager SSHF, demografisk fremskriving til 2030 Døgnopphold Døgn opphold 2030 Øhj døgnopphold Øhj døgn opphold 2030 Liggedager Tabell 10 viser at effekten av demografisk fremskriving utgjør en økning på ca. 50 % eller nesten 82 000 liggedager, noe som tilsvarer 264 senger gitt en generell utnyttelsesgrad på 85 %. Tabell 11 viser at dagopphold øker med 46 % mens polikliniske konsultasjoner øker med 40 % når demografisk fremskriving legges til grunn. Tabell 11 Effekt av demografisk fremskriving på aktivitet i SSHF, dagopphold og polikliniske konsultasjoner, -2030, ekskl. Kongsgård For å beregne effekten av demografisk fremskriving på antall operasjoner er det lagt inn effekten av den demografiske fremskrivingen på pasienter som er registrert med kirurgisk DRG (= operasjonsstuekrevende prosedyrer). Det utgjør en økning på 45 % fra til 2030. Tabell 12 Demografisk fremskriving av operasjonsstueaktivitet SSHF, -2030 Liggedager 2030 Totalt 46929 68178 35588 51523 161813 243725 Aktivitet dagopphold og polikliniske konsultasjoner SSHF, demografisk fremskriving til 2030 Dagopphold Dagopphold 2030 Polikl. konsult Polikl konsult 2030 Kontroller polikl. konsult Kontroller polikl. konsult 2030 Totalt 43499 63658 242934 340920 123959 177634 Fremskriving av aktivitet, operasjon SSHF, -2030 Demografisk fremskriving, Totalt antall 43 % økning til 2030 Kirurgisk avdeling 8216 11749 Ortopedisk avdeling 5642 8068 Gynekologisk avdeling 3016 4313 ØNH 1657 2370 Kjeve 804 1150 Øye 2321 3319 Totalt 21656 30968

Pasientforløp somatikk 2030 Side 15 av 35 8. Endringsdrivere I fremskrivingsmodellen er det med utgangspunkt i aktiviteten for gjennomført en demografisk fremskriving som vist i kapittel 7. I tillegg er det gjort vurderinger av pasientforløpene for hver diagnosegruppe for å se på effekter av strategiske føringer, forventede endringer i utviklingen fremover og potensialer for effektivisering. Følgende endringsdrivere er diskutert i arbeidet med pasientforløpene: Epidemiologi Endringer i medisinsk behandling Effekt av økt forventningspress, etterspørsel Overordnede (nasjonale, regionale eller lokale) strategier Oppgavefordeling mellom sykehus Oppgavefordeling mellom sykehus og kommuner Omstilling fra døgn til dag/poliklinikk Intern effektivisering av arbeidsprosesser og pasientforløp Det er også for diagnosegruppene diskutert alternative oppholdsmåter. Alternativene kan være opphold i ordinære sengeområder, dagenheter, observasjonsenheter, pasienthotell. Teknologi er en viktig driver for endring. Den er inkludert i kulepunktene over der kommunikasjonsteknologi og medisinsk teknikk kan bidra til å effektivisere arbeidsprosesser, gi nye behandlingsforløp og mulighet til å kommunisere mellom helsepersonell og pasienter og mellom ansatte på ulike nivå i helsetjenesten. Dagkirurgi, rehabilitering. Under kapittel om struktur i SSHF. Fordeling av offentlig virksomhet og private helseaktører. Faktorer slik som økt utnyttelsesgrad og endrede i åpningstider påvirker kapasitetsbehov direkte og omtales under kapittel 11. 9. Effekter av endringer på fremtidige pasientforløp Arbeidsgruppen har i møter og workshop og mellom møter kommet med innspill i forhold til endringsdriverne og hvilke effekter de har på pasientforløpene. SINTEF har i tillegg innhentet kunnskap fra faglige handlingsplaner fra HF og RHF, dokumentasjon fra Helsedirektoratet, Norgeshelsa, Folkehelseinstituttet og internasjonale kilder. 9.1 Epidemiologi og endringer i medisinsk behandling De fleste endringer knyttet til epidemiologi er relatert til utvikling i befolkningens alderssammensetning (dvs. demografi). For noen grupper vil det i tillegg fram mot 2030 være endringer i sykelighet. Det er ikke skrevet om alle diagnosegrupper dersom det ikke er vesentlige forventede endringer ut over befolkningsutviklingen som påvirker aktivitet. Det kan også omfatte effekt av forebygging og også nye behandlingsmåter og medisinsk utvikling.

Pasientforløp somatikk 2030 Side 16 av 35 Kreft Insidensen er forutsatt å øke ut over endringer som skyldes økt alder og flere eldre i befolkningen. Samtidig øker også overlevelse og levetid med en kreftdiagnose, slik at antall henvendelser per pasient kan øke noe. På den annen side ser man at tidlig diagnostisering kan gi behandlingsformer som blir mindre omfattende og derved reduserer ressursbruken. Befolkningens forventninger til bruk av tilgjengelige livsforlengende legemidler er i første rekke et kostnadsspørsmål men kan også gi økt kapasitetsbehov innen dagbehandling. For noen kreftformer slik som hudkreft ser man en økning, mens for andre kreftformer ser man en reduksjon, som for eksempel tarmkreft. Det observeres en fortsatt lett økning i antall lungekreft for menn frem mot 2030 og en tydelig økning for kvinner frem mot ca. 2023, så en avflatning. Screening er innført for brystkreft. Dette har gitt en økning i antall personer som har mistanke om eller får verifisert kreftdiagnose. Det er diskusjoner omkring screening for prostatakreft og tykktarmskreft og om nytten av screening og om for mange vil bli behandlet unødig. For prostatakreft forventes det mer spesifikke diagnostikkmetoder, noe som vil redusere antall pasienter som må behandles. For barn er kreftinsidens nærmest uendret de siste 20 årene. Behandlingsmuligheter og overlevelse har økt betydelig. Det er usikkert hvilken betydning senfølger av behandling vil ha på aktivitet i spesialisthelsetjenesten. Kjemoterapibehandling av kreftsykdommer har økt betydelig ved at mange pasienter lever lenger med sin sykdom og får flere behandlingsperioder og at kjemoterapi benyttes både til kurativ og palliativ behandling. Man kan anta at denne økningen vil fortsette ut over den aktivitetsøkningen som forutsettes gjennom demografisk utvikling. I utviklingsplan for SSHF forutsettes det en økning på 10 % i tillegg fram mot 2030. Infeksjonssykdommer Tuberkulose og seksuelt overførbare sykdommer har økt noe 6 i Norge. Det er få, men ressurskrevende pasienter mht isoleringsregime. Økt migrasjon ved immigrasjon til Norge og nordmenn som bor/ferierer i utlandet fører til at smitte overføres i større grad enn tidligere over landegrenser. Overføring av resistente mikrober er en stor utfordring mht isolasjonskapasitet. Det er økt antall pasienter som får aggressiv behandling med kjemoterapi og som er spesielt utsatt for infeksjoner. Dette kan gi en økning i antall infeksjonspasienter. På den annen side kan utvikling av nye vaksiner (f.eks. mot RS virus) føre til en reduksjon i antall pasienter. Man ser imidlertid at f.eks pneumokokker tilpasser seg og lager nye varianter som "fyller i hullene". Samlet antas det ikke å gi økt kapasitetsbehov. Endokrine sykdommer, ernæring, metabolske sykdommer Inkluderer livsstilsykdommer som vil være et økende helseproblem Ca. 20 % av den voksne befolkningen i Norge har BMI > 30 kg/m2, og er da definert med fedme. Forekomsten øker med alderen og er høyest hos 50-60 åringer. Som en følge av dette vil vektrelaterte sykdommer øke, eksempler på dette er Diabetes 2 og høyt blodtrykk. Fedme og livsstilsykdommer blant barn og unge er et økende helseproblem, og det har vært en jevn økning de siste 30 årene 7. Omfanget og konsekvenser for sykehusene vil være avhengig av primærforebygging og en velfungerende primærhelsetjeneste. 6 Folkehelseinstituttet 7 Folkehelseinstituttet faktaark, oppdatert 23.04.2013

Pasientforløp somatikk 2030 Side 17 av 35 Hjerneslag Insidens henger sammen med alder, og vil med økt antall eldre øke i SSHF. Økt andel i befolkningen med diabetes vi også kunne øke risiko for hjerneslag. Forebygging og tidlig behandling av hjerte-kar sykdommer (høyt blodtrykk, hjerteflimmer), regulering av diabetes og reduksjon i røyking 8 vil kunne redusere forekomsten, men samtidig gir økt overlevelse også sannsynligvis en økt prevalens 9 ved at noen får flere slag. Av disse er det flere som overlever og ikke har funksjonsnedsettelse men en del kan bli pleietrengende. Dette vil sannsynligvis først og fremst gi økt ressursbehov i kommunene. Tidlig igangsetting av trombolysebehandling vil for en del slagpasienter gi reduksjon i liggetid 10. Samlet antas det ikke å gi økt kapasitetsbehov for ordinære døgnplasser, men vil i stor grad ha opphold i observasjonsplasser. Sykdommer i muskel- og skjelettsystemet Behandling av revmatikere er betydelig endret de siste årene. Biologiske legemidler gir behov for gjentatte behandlinger som genererer behov for dagplasser. Det reduserer bruk av andre behandlingsmåter betydelig, både medisinske og kirurgiske. Pasientene behandles hovedsakelig poliklinisk eller ved dagbehandlingsenhet og har i liten grad bruk for døgnplasser. For pasienter med artroser (ortopedi) vil man kunne se en økning på grunn av økte forventninger i befolkningen om å iverksette kirurgi. Terskelen for å behandle er lavere enn tidligere og nye, skånsomme behandlingsmåter gjør at flere kan bli operert. I forhold til befolkningstallet opereres det inn bare halvparten så mange kneproteser i Norge som i Sverige 11. Det er forutsatt en økning i ortopediske operasjoner på 5 %. Rygg, kne-, skulder; mer konservativ behandling. Nyresvikt og dialysebehandling Insidens henger for disse gruppene sammen med alder. Diabetes, hjerte-kar sykdom og høyt blodtrykk er grunnlidelser som kan gi kronisk nyresvikt dersom det ikke reguleres godt. Tidlig intervensjon, forebygging og livsstilsendring kan virke inn på og redusere insidensen og alvorlighetsgraden av kronisk nyresvikt. Det er registrert at frekvens for dialyse er lavere i Norge enn anbefalt i Europeiske retningslinjer 12. For utviklingsplanen legges det inn 5 % økning i aktivitet for dialyse ut over effekten av demografisk endring. Fødsler, svangerskapsavbrudd 80 % av svangerskapsavbrudd foregår nå ved hjelp av medikamentell behandling alene. Dette får noe betydning for kapasitetsbehov i operasjonsenhetene. Arbeidsgruppen påpeker at kosthold og ernæring har stor betydning både i behandling og forebygging for flere av pasientgruppene. Ernæringsfysiolog er et udekket behov i dag både i spesialisthelsetjenesten og i kommunen. Denne tjenesten kan ha betydning for aktiviteten men er ikke tallfestet her. 8 US Stroke statistics, www.strokecenter.org 9 Tidsskriftet 2007 10 Ringelstein, E. B., Chamorro, A., Kaste, M., Langhorne, P., Leys, D., Lyrer, P.,... Toni, D. (2013). European stroke organisation recommendations to establish a stroke unit and stroke center. Stroke, 44(3), 828-840. 11 Tidsskrift for den norske legeforening, nr. 18, 10.august 2002 12 Retningslinjer for forebygging og behandling av kronisk nyresykdom (-2015), Helsedirektoratet

Pasientforløp somatikk 2030 Side 18 av 35 Konklusjon for Utviklingsplan for SSHF 2030: For SSHF er det i fremskriving lagt inn 10 % økning i antall liggedager ut over effekten av befolkningsutviklingen (alderssammensetning) for diagnosegruppen ondartede svulster. For gruppen muskel/skjelettsykdommer er det lagt inn en økning på 5 % for økning i ortopediske operasjoner. Det er i tillegg lagt inn en forventet økning i dagopphold og polikliniske konsultasjoner på 5 % på diagnosegruppen dialyse og 10 % for kjemoterapi. 9.2 Overordnede (nasjonale, regionale eller lokale) strategier SSHF har i sin strategiplan for 2012-2014 skrevet at ulike former for ambulante polikliniske tilbud og modeller for desentralisert spesialisthelsetjeneste skal vurderes. Nærhet til tjenesten er spesielt understreket for pasienter med langvarig behandling og palliativ fase av sykdommen. Virkemidlene og målsettingene i samhandlingsreformen har stor betydning for endring i pasientstrømmene mellom sykehus og kommuner. Konklusjon for Utviklingsplan for SSHF 2030: Det forutsettes at en andel av polikliniske kontroller flyttes ut av sykehuset og over til fastleger, alternativt til desentrale poliklinikker eller som telefonkonsultasjoner. 9.3 Oppgavefordeling mellom sykehus SSHF har i dag en meget høy egendekning. De fleste tjenester tilbys lokalt med noen unntak slik som nevrokirurgi, hjertekirurgi og behandling av noen kreftformer. Den største utfordringen framover i forhold til fortsatt høy egendekning, er krav til kvalitet, kompetanse og rekruttering. Det vil trolig bli noe endring ved at en del pasienter som har behov for høyspesialisert behandling vil få sin initielle behandling ved et universitetssykehus, for så å ha restbehandlingen og oppfølging i SSHF. Dette vil kunne være aktuelt for noen kreftformer, noen pasienter med traumer og for hjerte/kar sykdommer. Dagens organisering internt med kompetanse fordelt på tre lokasjoner gjør opprettholdelse av et høyspesialisert tilbud utfordrende. Tabell 13 viser antatt reduksjon i operasjonsvirksomheten i SSHF på grunn av sentralisering av oppgaver.

Pasientforløp somatikk 2030 Side 19 av 35 Tabell 13Fremskriving av operasjonsaktivitet SSHF -2030, demografi og endringsfaktorer Fremskriving av aktivitet, operasjon SSHF, -2030 Endring i Demografisk oppgavefor Totalt antall fremskriving, 43 % økning til 2030 deling mellom sykehus Totalt 2030 Kirurgisk avdeling 8216 11749-5 % 11161 Ortopedisk avdeling 5642 8068 8068 Gynekologisk avdeling 3016 4313-5 % 4097 ØNH 1657 2370 2370 Kjeve 804 1150 1150 Øye 2321 3319 3319 Totalt 21656 30968 30165 I tillegg til omfordeling innad mellom helseforetakene i spesialisthelsetjenesten vil private aktører kunne påvirke framtidig aktivitet og kapasitetsbehov. Effekten av eventuelle endringer ut over det bidraget private aktører har i dag er ikke tatt inn i denne beregningen, men bør analyseres som et scenario. Konklusjon for Utviklingsplan for SSHF 2030: For SSHF er det i fremskriving lagt inn en reduksjon på 5 % i antall operasjoner ut over effekten av befolkningsutviklingen (alderssammensetning) for fagområdene kirurgi og gynekologi (kreftkirurgi) ved at en andel pasienter vil få utført operasjoner i universitetssykehus/regionsykehus. 9.4 Oppgavefordeling mellom sykehus og kommuner Samhandlingsreformen vil være en pådriver for endring i pasientstrømmer der en del av pasienter som i dag behandles i spesialisthelsetjenestene vil bli behandlet hjemme eller i institusjoner drevet av kommunene, eller i et samarbeid mellom kommuner og spesialisthelsetjenesten. Lokalmedisinske senter er allerede opprettet, og tall fra Helsedirektoratet fra 2012 viser at kommunene har startet opprettelse av tiltak for å imøtekomme samhandlingsreformens krav til endringer. Det er ennå noe usikkerhet om hvilke planer kommunene har for å møte forventningene om endringer knyttet til samhandlingsreformen. Med et tidsperspektiv til 2030 vil man imidlertid kunne forvente at man har fått etablert gode samhandlingsarenaer og samarbeid i oppgavefordeling som har effekt både for sykehus og kommuner. Et samarbeid mellom kommuner og sykehus om desentraliserte spesialisthelsetjenester er viktig for å gi befolkningen et tilbud nært sitt bosted. Dette er mest relevant for store pasientgrupper eller der reiseavstand skaper spesiell ulempe for pasientene. Ved en overføring av aktivitet fra spesialisthelsetjeneste til kommuner og ved desentrale tjenestetilbud forutsettes det at det er gode IKT system der pasientdata kan hentes fram uavhengig av hvor tjenesten ytes. Dette gjelder både pasientens kjernejournal og data fra radiologi og laboratorietjenester. Konsekvens for organisering av tjenestetilbudet i kommunene er en viktig forutsetning for at omstillingen som beskrevet i punktene over er mulig å gjennomføre. I vedlegg 2 finnes de ulike diagnosegruppene og effekter for hver av dem i form av endring i antall

Pasientforløp somatikk 2030 Side 20 av 35 liggedager og polikliniske konsultasjoner for SSHF. Dette vil være utgangspunktet for en felles strategi for samhandling omkring kompetanseoppbygging, koordinering og ressursbruk mellom kommuner og spesialisthelsetjeneste. Konklusjon for Utviklingsplan for SSHF 2030: KOLS; 20 % av liggedagene kan ha deler av oppholdet i kommunale institusjoner. De fleste pasienter som kan tas hånd om i kommunene er imidlertid alt overført. Infeksjoner; kommunen kan ta en del av liggedagene for pasienter som har langtids intravenøs antibiotika behandling. 20 % av liggedagene for pasienter innlagt i somatiske avdelinger med psykisk sykdom kan behandles i kommunene 15 % av liggedagene for slagpasienter kan overføres til kommunene, enten direkte til hjemmet med oppfølging av hjemmetjeneste eller til etterbehandling eller rehabilitering i kommunen. 20 % av liggedager for pasienter med skader i hofte/lår kan tas hånd om som restbehandling i kommunene. 20 % av liggedager for rehabilitering kan tas hånd om i kommunale rehabiliteringsinstitusjoner eller hjemme med oppfølging fra hjemmetjeneste. En stor andel av diabetes 2 pasientene følges i dag opp i kommunen. Det forutsettes at denne trenden vil fortsette ytterligere, der en stor andel av polikliniske kontroller for endokrine sykdommer kan overføres til kommunen Det forutsettes at totalt ca. 23 000 liggedager overføres til kommunehelsetjenesten. Det forutsettes en reduksjon på 100 000 polikliniske konsultasjoner. Dette er i første rekke kontroller som kan overføres til primærleger eller som kan utføres desentralt i samarbeidsordninger mellom kommunal- og spesialisthelsetjeneste. 9.5 Omstilling fra døgn til dag/poliklinikk Omstilling fra døgn til dagopphold og polikliniske konsultasjoner har foregått over lang tid i SSHF, men arbeidsgruppen legger til grunn at det fortsatt er potensial for ytterligere omstillinger dersom forholdene legges til rette for det. I følge SAMDATA har SSHF i underkant av 60 % dagkirurgi (av elektiv kirurgi). For pasientgrupper slik som revmatologi er det allerede tatt ut effekten av omstilling til dagbehandling. Med nye behandlingsmåter innenfor kreftbehandling, øyeblikkelig hjelp og med rask tilgang til diagnostikk, kan man forvente ytterligere overgang til dagbehandling. For noen pasienter vil dette kunne oppnås dersom man i tillegg har opphold i pasienthotell eller extended recovery 13. Nyere operasjonsteknikker og anestesiformer gir muligheter for dagkirurgisk tilbud til pasienter som i dag er innlagt for kirurgi. 13 Extended recovery = Overnatting med overvåkingsmulighet for dagkirurgiske pasienter. Spesielt for pasienter med sammensatte sykdomsbilder og/eller kompliserte inngrep der det er behov for å overvåkes over natten postoperativt.

Pasientforløp somatikk 2030 Side 21 av 35 For de fleste elektive, kirurgiske inngrep kan preoperativ liggetid reduseres til tilnærmet null ved å etablere en preoperativ poliklinikk. Arbeidsgruppen hevder at SSHF har et potensiale her. Pasienten møter fastende om morgenen og det utføres sammedagskirurgi. En klarering på forhånd av pasienter som skal til elektive operasjoner krever også tilpassing av logistikk fra medisinske servicefunksjoner slik som blodbank, radiologi, prøvetaking, fysioterapi osv. Mottak av pasienter til sammedagskirurgi kan organiseres via dagkirurgiske enheter selv om de skal ha innleggelse etter operasjonen dersom det tilrettelegges for dette. For enkelte diagnosegrupper kan medikamentell behandling utsette eller erstatte operasjon. Artroser, prostatahypertrofi mfl er eksempler på dette. Disse pasientgruppene vil da få polikliniske utredning og oppfølging ved spesialisthelsetjenesten eller hos fastlegen. Etablering av øyeblikkelig-hjelp poliklinikk og en bedre organisering av akuttmottaket vil både hindre innleggelser og gi et bedre pasientforløp for pasientene. Erfaringer fra enkelte avdelinger ved SSHF har positiv erfaring med øyeblikkelig hjelp poliklinikk. Konklusjon for Utviklingsplan for SSHF 2030: De diagnosegrupper der det vil bli størst endring av pasientforløpene fra døgn- til dagopphold er innenfor kirurgiske fag slik som muskel-skjelett (ortopedi; protese, leddopr.), operasjoner i urinveier og innenfor gynekologi. Det forutsettes også at en andel av pasientene i ICD10 gruppe R (symptomer, tegn, unormale kliniske funn og laboratoriefunn, ikke klassifisert annet sted) kan få et tilbud som dagpasienter. Det reduseres i overkant av 21 000 liggedager for pasienter som i 2030 vil få behandling på dagtid. Det utgjør en reduksjon som tilsvarer 69 senger. 9.6 Intern effektivisering av arbeidsprosesser og pasientforløp SSHF har over flere år arbeidet med prosjekt for optimale pasientforløp/ behandlingslinjer for å bedre kvalitet og optimalisere ressursbruken for enkelte pasientgrupper. Dette gjelder for eksempel pasienter med leddgikt og Bekhterev sykdom, geriatriske pasienter, slagpasienter, KOLS pasienter, spesialisert rehabilitering og pasienter med hjernesvulst. Effektive arbeidsprosesser kan oppnås gjennom reduksjon i ventetider i løpet av oppholdstiden. Det kan være i hele pasientforløpet og vi har vist det i figur 3 oppdelt i tre stadier i forløpet: Input Throughput Output. Input På vei inn Throughput På vei gjennom Output På vei ut Figur 3 Stadier i et pasientforløp for effektivisering av arbeidsprosessene

Pasientforløp somatikk 2030 Side 22 av 35 Input Pasientens vei inn i sykehuset: Akuttmottak og prehospitale tjenester er viktige ressurser for å styre virksomheten gjennom tidlig diagnostisering og behandling. Diagnostikk i ambulanser kan gi tidlig avklaring og igangsetting av behandling slik at man får kortere oppholdstid i sykehuset. Høy kompetanse og gode muligheter for diagnostikk i akuttmottaket og bruk av observasjonsplasser vil kunne gi økt kvalitet, færre innleggelser, kortere oppholdstid og bedre styring av pasientstrømmene for øyeblikkelig hjelp pasienter 14. For elektivt innlagte pasienter vil sammedagskirurgi redusere oppholdstid ved at preoperativ oppholdstid minimeres. Pasientene kommer til sykehuset samme dag som de skal opereres. Dette forutsetter en god planlegging med preoperativ poliklinikk på forhånd, samt tilrettelegging for god logistikk innleggelsesdagen. Throughput Pasientens vei gjennom sykehuset: Fast track for enkelte kirurgiske forløp vil kunne korte ned oppholdstiden uten av kvaliteten i tilbudet reduseres. Som eksempel kan nevnes at man for ortogeriatri ved SSHF har laget fast track for hoftebruddpasienter, og St. Olavs Hospital har integrert ambulansetjenesten i fast track ved at de tar pasienten direkte til røntgenavdelingen. For elektiv kirurgi er det også i mange sykehus utviklet fast track der pasientene er forberedt på forløpet og godt informert. God kommunikasjon og optimalisering av behandlingsforløpet vil kunne korte ned ventetider. En viktig faktor her er tilgang på diagnostikk (radiologi, laboratorieprøver, spesialundersøkelser) og på beslutningskompetanse. Fokus på pasientsikkerhet med tiltak for å redusere uønskede hendelser vil også redusere liggetid. Output Pasientens vei ut av sykehuset: Med en forutsetning om rask tilgang til diagnostikk og tilgjengelig medisinsk kompetanse for å ta beslutninger, endring i arbeidsprosesser som for eksempel utskrivingsprosedyrer vil man kunne redusere oppholdstiden ytterligere. Jobbglidning med sykepleierstyrt utskriving, god kommunikasjon tidlig med hjemmebasert omsorg, utskrivingskoordinatorer er tiltak som har gitt effektive pasientforløp og kortere oppholdstid. For lav kapasitet (kompetanse og bygg) kan i seg selv være et hinder for "output". Dette vurderes under kapasitetsberegningene. Konklusjon for Utviklingsplan for SSHF 2030: I denne fremskrivingen som i første rekke handler som sykehusets interne organisering er det satt et mål om 8 % effektivisering av liggedager (etter andre endringer) fram mot 2030. Det innebærer i snitt ca. 0,5 % reduksjon i liggedager per år. For ett av pasientforløpene (M, sykdommer i muskel/skjelettsystemet) er det forventet en ytterligere reduksjon knyttet til redusert preoperativ liggetid ved økning i andel sammedagskirurgi. 9.7 Tilbuds- og etterspørselspress Kostnader og aktivitet i spesialisthelsetjenesten har de siste årene økt parallelt med økningen i BNP. Helsetjenester er i stor grad tilbudsdrevet. Nye tilbud som for eksempel screening vil kunne øke behov for oppfølging ved polikliniske konsultasjoner og dagopphold og eventuelt operasjoner. 14 Trommald M. et al: Observasjonsposter like godt tilbud til lavere kostnader? Tidsskrift for den Norske legeforening, 2000

Pasientforløp somatikk 2030 Side 23 av 35 Vi antar at økningen i aktivitet som skyldes forventninger hos publikum i første rekke treffer polikliniske konsultasjoner, dagopphold, radiologi og laboratorier. Det er svært stor usikkerhet mht prognoser for den økonomiske utviklingen og fordeling av kostnader innenfor helsetjenesten. Med signaler fra myndighetene om en økt satsing på kommunale helsetjenester vil man kunne se endringer i fordeling av økonomiske midler. Samtidig vil det være et etterspørselspress på spesialisthelsetjenesten for å tilby tidlig og avansert diagnostikk og behandling. Økt tilfang av private tjenesteytere med nye tilbud kan øke aktiviteten. Omfanget av dette er usikkert og tas ikke inn i denne beregningen. Konklusjon for Utviklingsplan for SSHF 2030: For SSHF er det lagt til en antatt økning i etterspørsel etter polikliniske konsultasjoner og dagopphold på 15 % fram mot 2030 i tillegg til demografisk utvikling. Dette er lagt inn likt for alle diagnosegruppene. 9.8 Endring i oppholdsmåter i spesialisthelsetjenesten I gjennomgang av fremtidige pasientforløp er det også for diagnosegruppene diskutert alternative oppholdsmåter; opphold i ordinære sengeområder, observasjonsenheter, pasienthotell og overvåkingsenheter. Observasjonsplasser i tilknytting til akuttmottak med døgnopphold for øyeblikkelig hjelp pasienter fra noen få timer til inntil 24-48 timer har vært i fremvekst i norske og danske sykehus og sykehusprosjekter. Nytt østfoldsykehus (Kalnes og Moss) har for eksempel planlagt 67 observasjons- og korttidsplasser for en befolkning på 300 000 innbyggere. Observasjonsplasser/korttidsplassene vil for en stor andel av øyeblikkelig hjelp innleggelser representere porten inn og ut av sykehuset. Det er spesielt for pasienter med forventede korte oppholdstider der det er behov for rask tilgang på diagnostikk og behandling. I pasientforløpsanalysene er det spesielt pasienter i diagnosegruppe R, S og T som vil være mest aktuelle for opphold i observasjonsenhet. Figur 4 viser liggetid for pasienter innenfor disse diagnosegruppene, der pasienter med 1 liggedag er dominerende. Figur 4 Liggetid for pasienter i diagnosegruppe R, S og T, SSHF