Byrådssak 94/14. Tilstandskartlegging skoler. Handlingsplan 4. Løypemelding. ESARK

Byrådssak 94/14 Tilstandskartlegging skoler. Handlingsplan 4. Løypemelding. MEGJ ESARK-1642-201302335-34 Hva saken gjelder: I forbindelse med Arbeidstilsynets pålegg mot skolene i Bergen kommune i 2011, ble det igangsatt tilstandsvurderinger av samtlige 89 skoler. Så langt er bystyret blitt presentert for og har vedtatt Handlingsplan 1, 2 og 3. I denne saken presenteres Handlingsplan 4 (gruppe 4) som omhandler ytterligere 14 skoler: Bjørndalsskogen skole Bønes skole Haugland skole Hordvik skole Kjøkkelvik skole Kyrkjekrinsen skole Rothaugen skole Rå skole Storetveit skole Sælen skole Tertnes skole Ytrebygda skole Ådnamarka skole Åstveit skole I saken redegjøres det kort for den tekniske tilstanden ved skolene slik den fremkommer av oppsummeringene i de ulike tilstandsrapportene. I tillegg angis hva Etat for utbygging og Etat for bygg og eiendom har gjort av foreløpige vurderinger. Det er for tidlig å kunne si noe nærmere om både tiltak, fremdrift og konkrete kostnader før det er gjennomført nødvendige forprosjekt for skolene. Et forprosjekt har til hensikt å gi mer sikre opplysninger om hvilke tiltak som er nødvendig å utføre, hvilke kostnader som vil påløpe, samt fremdrift. Et forprosjekt har en varighet av 6-12 måneder og etableres der det er nødvendig i forkant av et skoleprosjekt og inngår på denne måten i de totale prosjektkostnader for hver skole. Forprosjektene vil også avklare om elevene kan være på skolen under utførelsen eller om de må ut i erstatningslokaler. Det presiseres at både valg av tiltak og estimerte kostnader som presenteres i Handlingsplan 4 på det nåværende tidspunkt er usikre. En tentativ fremdriftsplan og kostnadsoversikt for de 14 prosjektene må fremlegges når forprosjektene for skolene er gjennomført, i likhet med skolene i Handlingsplan 2 og 3. Det tas sikte på å etablere noen faste erstatningsskoler som flere skoler kan benytte, samt at det etableres paviljonger i tilknytning til skolene etter behov/der dette er mulig. Det understrekes videre at det å rehabilitere eller bygge ny skole er et omfattende og tidkrevende prosjekt. Det krever langsiktig planlegging og et bredt tverretatlig samarbeid. Det er mange instanser involvert og i mange tilfeller kryssende interesser å ivareta. Det skal foretas omreguleringer av tomter og etableres 1

uteareal, det skal utlyses konkurranser etter gjeldende regelverk, det skal prosjekteres og tegnes før selve byggeprosjektet kan igangsettes. En lang rekke myndighetskrav må imøtekommes, deriblant kravet om at alle nye bygg etter hvert skal bygges som passivhus. Uforutsette hendelser kan oppstå som kan forlenge et planlagt prosjekt. I gjennomsnitt må man regne ca. 4 år fra planleggingen av et byggeprosjekt starter til bygget kan stå ferdig. Fremdriftsplanene for kommende skoleprosjekter må i tillegg tilpasses organisasjonens prosjektkapasitet og situasjonen generelt i bygg- og anleggsmarkedet. Økonomi I saken redegjøres det for estimerte kostnader knyttet til hvert enkelt skoleprosjekt. Det understrekes at forprosjektfasen med stor sannsynlighet vil vise endringer i de estimerte kostnadene, eksempelvis ved at det for noen skoler velges andre tiltak enn forutsatt i tilstandskartleggingen. I premissene for vedlikeholdsplanen vedtatt av bystyret i mai ble det slått fast at Bergen kommune fra og med 2013 skal legge levetidsbetraktninger (LCC-analyser) til grunn ved investeringsbeslutninger. Disse analysene kan blant annet utløse endringer i valg av tiltak. I tillegg vil som nevnt markedssituasjonen til enhver tid ha avgjørende betydning. De estimerte kostnadene i saken gir derfor et foreløpig bilde av hva det vil koste å gjennomføre tiltakene ved skolene omfattet av Handlingsplan 4. Det samlede kostnadsanslaget (tiltak i et 10-års-perspektiv) 1 for de 14 skolene utgjør til sammen ca. kr 568,5 mill. (kr 7.922 pr. m2.) En del strakstiltak kommer i tillegg; dette er tiltak som uansett ville blitt utført som del av det løpende vedlikeholdet. Strakstiltakene (drift) vil derfor i hovedsak bli gjennomført innenfor eksisterende budsjettrammer i Etat for bygg og eiendom. De foreløpige kostnadsanslagene fordeler seg slik mellom skolene i handlingsplanen: Skole/prosjekt Strakstiltak Tiltak 1-10 år Skolens areal Bjørndalsskogen 0,3 mill. 14,8 mill. 4 340 Bønes 1,2 mill. 5,1 mill. 4 790 Haugland 0,6 mill. 26,3 mill. 1 772 Hordvik 0,6 mill. 40,5 mill. 4 025 Kjøkkelvik 1,1 mill. 63,0 mill. 6 117 Kjøkkelvik avdeling Nybø 0,4 mill. 15,4 mill. 2 127 Kyrkjekrinsen 1,0 mill. 21,9 mill. 5 503 Rothaugen 0,2 mill. 42,1 mill. 7 644 Rå 0,8 mill. 68,4 mill. 5 406 Storetveit 0,0 mill. 121,0 mill. 4 472 Sælen 0,7 mill. 47,0 mill. 4 590 Tertnes 1,0 mill. 24,5 mill. 4 597 Ytrebygda 0,1 mill. 37,6 mill. 7 127 Ådnamarka 0,1 mill. 11,7 mill. 5 048 Åstveit 0,9 mill. 29,2 mill. 4 207 SUM 9,0 mill. 568,5 mill. 71 765 Midler til forprosjekter Etter at arbeidet med ekstern tilstandskartlegging av byggene startet opp, er det med Handlingsplan 4 skole (HP4 skole) og også HP1 helsebygg til sammen presentert 5 handlingsplaner (løypemeldinger). I tillegg er HP1 skole behandlet i en oppdatert versjon, der tiltak og kostnader er ytterligere konkretisert. For å komme videre med de ulike rehabiliteringsprosjektene, er det nå behov for å iverksette forprosjekter ved flere av byggene før endelig innarbeiding i budsjett og økonomiplan. Forprosjektets omfang vil avhenge av tilstanden i det enkelte bygg. Det er så langt avsatt konkrete midler til forprosjekter for HP1 1 Tilstandsrapportene oppgir også tall totalt over et 20-års perspektiv (inkl. strakstiltak). Relevant tidshorisont i det videre arbeidet med handlingsplanen er likevel 10 år, da tiltakene planlegges utført innenfor denne tidshorisonten, og nye (reviderte) tilstandsrapporter vil foreligge i løpet av denne tiden. 2

skole, samt til 6 prioriterte bygg i hhv. HP2 og HP3 skole (bevilget i tertialrapport 1-2013). I tilleggsinnstillingen til budsjett 2014 ble det innarbeidet en investeringsramme (sekkepost) knyttet til skolene i HP2, da de første økonomianslagene for disse skolene forelå på dette tidspunktet. Investeringsrammen utgjør kr 1 270,1 mill., hvorav kr 117,8 mill. er avsatt i investeringsbudsjettet for 2014. Byrådet foreslår at deler av disse midlene omdisponeres til å igangsette forprosjekter ved de høyest prioriterte byggene i samtlige handlingsplaner. Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: Bystyrets overordnede oppgaver 1 «Oppgaver og enekompetanse for Bergen bystyre» (bystyresak 21-11): «Bystyret skal foreta den overordnede samordning og prioritering av kommunens utgifter og inntekter.» Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: 1. Bystyret tar løypemelding for tilstandskartlegging av skoler Handlingsplan 4 til orientering. 2. Økonomiske konsekvenser av handlingsplanen forutsettes innarbeidet i forbindelse med de løpende rulleringer av økonomiplanen. 3. Det iverksettes nødvendige forprosjekter ved de høyest prioriterte byggene i alle fremlagte handlingsplaner. Forprosjektene finansieres fra avsatt investeringsramme i 2014 til Handlingsplan 2 skole. 4. Byrådet gis fullmakt til å gjøre de nødvendige budsjettmessige tilpasninger. Dato: 18. mars 2014 Dette dokumentet er godkjent elektronisk. Ragnhild Stolt-Nielsen byrådsleder Liv Røssland byråd for finans, eiendom og eierskap Vedlegg: Samtlige tilstandsrapporter i gruppe 4 finnes på kommunens hjemmesider: https://www.bergen.kommune.no/aktuelt/tema/inneklimaet-i-skolen/9515/article-112948 3

Saksutredning: 1. Bjørndalsskogen skole Skolen har 353 elever og er en barneskole, uten svømmebasseng eller spesialavdeling. Eiendommen består av 4 bygg oppført i 3 byggetrinn mellom 1983 og 2004. Totalt BTA er 4340 m2. Av større tiltak de senere årene er vindu, taktekking og fasadekledning skiftet på hovedbygget og gymbygget i 2008, samtidig ble taktekking skiftet på nybygget. Hovedbygget ble innvendig oppgradert i 2008, hvor det blant annet ble montert nytt balansert ventilasjonsanlegg. Ventilasjonsanlegget i gymbygget ble skiftet i 2012. Hovedbygget er bygget i1983. Bygningen fremstår utvendig i god stand, og ble utvendig rehabilitert i 2008. Innvendig ble bygningen rehabilitert rundt 2005 med installasjon av nytt balansert ventilasjonsanlegg. Innvendig flater er bygningen preget av noe bruksslitasje i enkelte deler av bygget, men er jevnt over i ok stand. Det er registrert dårlig luftkvalitet og liten plass på kontorareal for lærere, for å bedre arbeidsforhold anbefales det å oppføre et nytt tilbygg. Utvendige areal er i jevnt over god stand, men det er problemer med dreneringen mot vestsiden av bygget, og det er noe dårlig fall på uteareal. Estimert kostnad i kommende 10.års periode utgjør 9,8 millioner, hvor 67 % er vedlikeholdskostnader og 33 % er utviklingskostnader. Estimert kostnad utgjør 6 135 kr/m2. Restlevetid for hovedbygget er estimert til minimum 50 år. Gymbygget er oppført i 1983. Utvendige overflater på bygningen er i god stand. Innvendig er spesielt garderober og dusjer for lærere preget av noe elde. Det er også registrert dårlig luftkvalitet i garderobe og dusjareal, disse rommene ligger i tilfluktsrommet. For øvrig er ventilasjonsanlegg til gymsal i god stand. Flere elektriske innretninger er preget av elde og har passert teknisk levetid. Bygningen er ellers vurdert å være funksjonell og i ok stand. Foreslåtte tiltak de neste 10 år utgjør 2,9 millioner, hvor 98 % er vedlikeholdskostnader og 2 % er utviklingskostnader. Estimert kostnad utgjør 6 603 kr/m2. Restlevetid for gymbygget er estimert til minimum 50 år. Nybygget er oppført i år 1997. Bygningen er generelt i god stand. Utvendige overflater er antatt fra byggeår, men med ny taktekking fra 2008. Innvendig er overflater i gjennomgående ok standard, men det er noe luktproblematikk på toalett. Ventilasjonsanlegg er funksjonelt, men det er målt tidvis for høye CO2 nivå og for høye temperaturer i to undervisningsrom. Dette er antatt grunnet møblering i forkant av tilluftskanaler, og feil plassering av temperaturfølere. Forøvrig er tekniske innretninger i ok stand. Foreslåtte tiltak de neste 10 år utgjør 0,3 millioner, hvor 100 % er vedlikeholdskostnader og 0 % er utviklingskostnader. Estimert kostnad utgjør 357 kr/m2. Restlevetid for gymbygget er estimert til minimum 50 år. Byggetrinn III er oppført i 2004. Bygningen fremstår med gode kvaliteter, både utvendig og innvendig. Det er kun registrert mindre bygningsmessige avvik. Det har vært noe problemer med lekkasjer fra taket, dette er antatt grunnet ferdsel på taket for uvedkommende. Adkomst til taket bør sperres av bedre. Ventilasjonsanlegget er i ok stand, men det oppleves dårlig inneklima i en av basene, dette er vurdert å være grunnet plasseringen av rommet, med vindu inn mot fjell. Elektriske innretninger er i god stand, men det er problemer med manglende lysnivå i ganger og på arbeidsplasser som er trukket inn fra fasade. Det er montert foldedører mellom heimkunnskapsrom og musikkrom, døren har ikke lydklasse. Foreslåtte tiltak de neste 10 år utgjør 1,7 millioner, hvor 100 % er vedlikeholdskostnader og 0 % er utviklingskostnader. Estimert kostnad utgjør 1 185 kr/m2. Restlevetid for gymbygget er estimert til minimum 50 år. Totalt for samtlige bygninger ved Bjørndalsskogen skole utgjør foreslåtte tiltak de neste 10 år 14,8 millioner. Det er etter Sweco Norge AS sin vurdering behov for at bygningene ved 4

Bjørndalsskogen skole typisk faller inn under kategorien «Ordinært vedlikehold/mindre etterslep». Etat for Utbygging og Etat for Bygg og Eiendom vurderer at Bjørndalsskogen skole har noen utfordringer knyttet til utbedring av overflater i mindre arealer og bedret/mindre justering ventilasjon i garderober og lærerarbeidsplasser. Oppgradering/utbedring av elektro vesentlig knyttet til belysning og varme er nødvendig. I tillegg bør en se nøyere på forhold knyttet til utvendig drenering. 2. Bønes skole Skolen har 317 elever og 48 lærere. Skolen er en barneskole med et hovedbygg og SFO-bygg, oppført i hhv år 1960 og 1985. Byggene har et BTA på totalt 3590 m2 og 1300 m2. I 2010 ble et omfattende rehabiliteringsprosjekt gjennomført på byggene. Hovedbygget ble rehabilitert i stor grad innvendig og utvendig, og komplett tak ble renovert på begge bygg. Hovedbygget er i generelt god tilstand etter rehabiliteringsprosjekt i 2010. Det er noen utfordringer med tette nedløp og overvannshåndtering i forbindelse med drift, som kan forbedres ved utarbeiding av skriftlig driftsrutine. Oppussingsprosjektet tok for seg nytt ventilasjonsanlegg i bygg B og bygg C, og en oppgradering av innvendige flater. Det er fortsatt noe slitasje på innvendige vegger i enkelte klasserom og kontor. SFO bygget er generelt i god stand. Arbeidsrom for lærere er vurdert som egnet og innenfor norm i kartlegging utført av BBS. Skolen vurderes som relativt bra universelt utformet. Det anbefales å etablere elektriske døråpnere for bedre tilgang. Forskjellige etasjehøyder mellom fløyene i hovedbygget gjør at elever med bevegelighetshemning må ut for å komme seg fra et bygg til et annet. Det VVS tekniske er i god stand både for hovedbygg og SFO bygg. Det aller meste er nytt og velfungerende. Det som kan bli bedre er BK fasiliteter. Toaletter i SFO delen er ikke nytt, men i god stand. De elektriske anleggene fremstår i god stand, hovedfordeling og noen underfordelinger er utbedret i senere år. Imidlertid anbefaler vi at det elektriske anlegget på SFO bygget blir oppjustert. Både det byggetekniske og tekniske installasjoner og er nylig utbedret. Dette vil forhåpentligvis også redusere energibruken ved skolen. Det er noen få enøktiltak igjen og det er bedre temperaturstyring og oppgradering av SD anlegg. Foreslåtte tiltak de neste 10 årene summeres til ca. 5,1 mill. kr. inkl. mva., hvor 97,5 % er vedlikeholdskostnader og 2,5 % er utviklingskostnader. Restlevetid for hovedbygg vurderes til år 2040. Estimert kostnad i kommende 10*års periode utgjør 1100 kr/m2. Restlevetid for SFO bygg vurderes til år 2040. Estimert kostnad i kommende 10*års periode utgjør 870 kr/m2. Det er etter Sweco Norge sin vurdering behov for at Bønes skole typisk faller inn under kategorien for bygg som har behov for ordinært vedlikehold/ mindre etterslep. Etat for Utbygging og Etat for Bygg og Eiendom vurderer at Bønes skole i all hovedsak er i god forfatning og behovet for oppgradering er begrenset. Eksempel på tiltak som skal vurderes nøye er oppgradering av det elektriske anlegget i SFO-bygget samt SD-anlegg. Utvidet kontroll av mulige lekkasjepunkter er også tiltak som bør prioriteres. Det samme gjelder å få lukket avvik avdekket i brannrapport. Ellers normalt vedlikehold. 3. Haugland skole Haugland barneskole har i alt 86 elever og 16 ansatte. Skolen består av en bygning med en eldre del, oppført i 1952, og et påbygg oppført i 1979. Skolen har totalt et bruttoareal på 1772 m2. I 5

forbindelse med oppføringen av påbygget i 1979, ble det gjennomført innvendige ombygninger i den opprinnelige bygningen. Innvendige vegger ble fjernet, nye vegger og dører ble satt opp og det ble bygget et utvendig takoverbygg for den nedre inngangen. De innvendige flatene og dørene er i all hovedsak fra ca. 1979, bortsett fra enkelte branndører og gulvbelegg/fliser i noen få lokaler som er skiftet i nyere tid. Med unntak av overflatebehandling er fasadene og takene opprinnelige fra byggeårene 1952/1979. Alle vinduene ble skiftet i 1979. Dreneringen antas også å være opprinnelig. Generelt har bygningsdeler og materialer fra byggeårene 1952 og 1979 enten utgått på dato, eller har i dag kort restlevetid. Skolens lekearealer består av en større asfaltert plass, en fotballbane med grus og noen lekeapparater på nordsiden av eiendommen. Bygningen har i hovedsak eldre røranlegg og sanitærutstyr, men noe av det eldste er skiftet til moderne og tilfredsstillende anlegg. Varmt tappevann kommer fra en gammel bereder fra 1979. De eldste delene av røranlegget har kort restlevetid, og bør i sin helhet oppgraderes om kort tid. Bygningen har tre eldre ventilasjonsanlegg som leverer lave luftmengder, har dårlig luftfordeling og gymsalen er det omluft, noe som gir dårlig innemiljø. Det anbefales å skifte alle ventilasjonsanleggene innen fem år. Det meste av elanleggene er fra 1973 og 1982, og er i dårlig stand og har utgått på dato. Underfordelere, kabler og brytere er modent for en full oppgradering. Varme og ventilasjon styres lokalt av eldre automatikk og undersentraler som må skiftes sammen med resterende anlegg. Belysningsanlegget er gammelt fra 1990- tallet, og gir flere steder dårlig lys. Belysningen for hele skolen bør skiftes i sammenheng med oppgraderingen av el-anleggene. El-anleggene kontrolleres regelmessig av kommunens egne fagfolk (internkontroll-elektro). Bygningen har nyere brannalarm- og innbruddsalarmanlegg som vurderes å være i god stand. Vårt hovedinntrykk er at skolen har et stort etterslep på vedlikeholdet og har behov for vesentlige oppgraderinger både bygningsmessig, for VVS og for de elektriske anleggene de neste 5 årene. Avvik vedrørende brannsikkerheten i bygningene må utbedres snarest. Bygningen har trinnfri adkomst, men ikke handikaptoaletter eller heis til 2. etasje. Skolen er generelt ikke spesielt egnet for personer med nedsatte bevegelsesevner, svaksynte o.l. Kartlegging og tiltak ifm. lærernes arbeidsplasser ved skolen oppgir at det er 5,0 m2arbeidsplass per lærer, noe som er over normen på min. 4,5 m2per lærer. Målinger foretatt av inneluften i 2012 viser overskridelse av CO2-nivåer for store deler av dagen, og i enkelte lokaler er det målt romtemperatur betydelig over anbefalte 20-22 C. En utskiftning av ventilasjonsanleggene vil kunne forbedre innemiljøet betydelig. Det er ikke rapportert om helseplager relatert til innemiljø. Det er ikke gjort noen energibesparende tiltak ved skolen siden byggeåret, bortsett fra vindusutskifting. Det er således et visst potensiale for energibesparende tiltak både bygningsmessig og teknisk (VVS og El.). De forslåtte tiltak, for kommende 10 års periode, utgjør i alt kr ca. kr 26 340 000,- inkl. mva. Av dette utgjør ca. 88 % vedlikeholdskostnader og 12 % utviklingskostnader. Restlevetid for bygningen, forutsatt normalt bra vedlikehold og nødvendige oppgraderinger, vurderes å være 40 år + dvs. til ca. 2050. Estimert kostnad for de neste 10 årene utgjør ca. 14 861 kr/m2 BTA. Det er OPAKs vurdering at Haugland skole faller inn under kategorien bygg som har behov for «større vedlikehold/stort etterslep», herunder behov for utvikling og modernisering. Etat for Utbygging og Etat for Bygg og Eiendom presiserer at oppgitte kostnadskalkyler primært relaterer seg til eksisterende bygningsmasse og trenger derfor nødvendigvis ikke samsvarer med budsjettbehov. I vurderingsprosessen videre kan andre kostnader påløpe som f.eks. behov for erstatningslokaler, reguleringsplanendringer, påbygg, modernisering og ombygging for bedre arealutnyttelse o.a. 6

4. Hordvik skole Hordvik barneskole har i alt 215 elever og 35 ansatte. Skolen består av tre sammenhengende bygg, henholdsvis hovedbygget på 2468 m2 (byggetrinn I) oppført i 1977, paviljongbygget på 673 m2 (byggetrinn II) oppført i 1997 og mellombygget på 885 m2 (byggetrinn III) oppført i 2007. Mellombygget ble oppført mellom hovedbygget og paviljongbygget, og binder de tre bygningene sammen til en bygningsmasse. Det ble i 2009/2010 gjennomført en fasaderehabilitering av hovedbygget, med utskiftning av vinduer. Alle vinduene, med unntak av vinduene i gymsalen og enkelte vinduer i helsesøsterdelen, ble byttet. Taket på gymsalen ble lagt om i 2002. Øvrige papptak på hovedbygget er eldre og i dårlig stand, uten fall til slukene og bør legges om innen kort tid. Innvendige flater i bygningene består i hovedsak av malte veggflater, systemhimlinger og banebelegg på gulvene. Hovedbygget er pusset opp innvendig de siste 10 årene. Banebelegg fra 1977 i enkelte rom bør skiftes innen kort tid og garderobeanlegget og alle innvendige flater i gymsalen har behov for en oppgradering. I hovedbygget er det avtrekksventilasjon og eldre ventilasjonsanlegg, som bør skiftes til balansert ventilasjon. Hovedbygget har forholdsvis nyere røranlegg, hvor mye av det eldste utstyret er skiftet til tilfredsstillende sanitærutstyr. Paviljongbygget og mellombygget har røranlegg, sanitærutstyr og balanserte ventilasjonsanlegg med gjenvinning fra byggeåret. El-anleggene i alle tre bygningene er fra 1990,tallet og frem til 2007, og fremstår i all hovedsak i tilfredsstillende stand. Enkelte arealer i hovedbygningen og paviljongbygget har for dårlig lys og her bør armaturen skiftes. Skolen har fulldekkende brannalarmanlegg som ser ut til å være i god stand. Det ble på befaringen registrert enkelte mangler vedrørende brannsikkerheten, bla. mangler brannklassifiserte dører i branncellebegrensende vegger. Lekeapparatene, sandkassene og fotballbanen på nedre del av skolegården ble utbedret våren 2013. På øvre del av skolegården er det ingen lekeapparater. Hovedinntrykket av bygningenes tilstand er generelt god, og er i all hovedsak preget av normal slitasje basert på forventede levetider. Det er behov for flere oppgraderinger i hovedbygget innen 1,5 år, mens paviljongbygget og mellombygget generelt har lengre restlevetid på bygningsdelene. Avvik vedrørende brannsikkerheten i bygningene må utbedres, og vi viser her til brannteknisk tilstandsvurdering av skolen fra 2009. Det er ikke meldt om noe helseplager, eller inneklimaproblemer for brukerne av bygningene. Det opplyses om problemer med lydgjennomgang mellom enkelte rom, som kan forstyrre undervisningen. Skolen har ikke heis og bygningene er dermed ikke tilpasset dagens krav til universell utforming. Skolen kan ved å montere to heiser, og med relativt enkle bygningsmessige midler, gjennomføre tiltak som vil bedre forholdene mht. kravene til universell utforming. Det er ikke gjort noen energibesparende tiltak ved skolen siden byggeåret, bortsett fra vindusutskifting. Det er således et visst potensiale for energibesparende tiltak både bygningsmessig og teknisk (VVS og El.). De forslåtte tiltak, for kommende 10 års periode, utgjør i alt kr ca. kr 40 490 000,- inkl. mva. Av dette utgjør ca. 80 % vedlikeholdskostnader og 20 % utviklingskostnader. Restlevetid for hovedbygget, forutsatt normalt bra vedlikehold og nødvendige oppgraderinger, vurderes å være 30 år + dvs. til ca. 2045. Rent teknisk anser vi på samme grunnlag at restlevetiden for paviljongbygget å være til år 2065+, og mellombygget å være til år 2065+. Estimert kostnad for de neste 10 årene utgjør ca. 10 000 kr/m2 BTA. Det er OPAKs vurdering at Hordvik skole faller inn under kategorien bygg som har behov for «ordinært vedlikehold/mindre etterslep». Etat for Utbygging og Etat for Bygg og Eiendom vurderer at Hordvik skole har behov for normalt vedlikehold på utvendige konstruksjoner, yttervegger og tak. I tillegg trengs en oppgradering av resten av det gamle røranlegget, sanitærutstyr og ventilasjonsanlegg i hovedbygget fra 1977. Det samme gjelder 7

garderober, dusjer etc. Som strakstiltak utbedres avvik registrert i tilstandsvurdering brann, branntetting og brannceller. 5. Kjøkkelvik skole Skolen har 400 elever og er en kombinert barneskole for mellomtrinn og ungdomsskole. Skolen har svømmebasseng og idrettshall. Det er en bygning oppført i 1970, totalt 6117m2 BTA. En toalettbygning ligger på fremsiden av bygningen med forbindelse via leskur. Skolen har et påbygg i nord med toaletter, byggeår er ukjent. Skolen ble rehabilitert i 2010.2012. Fasader og innvendige overflater ble utbedret, vinduer og ventilasjonsanlegg skiftet ut. Det ble ikke gjort tiltak i svømmehall og garderober for svømmehall, heller ikke i dusjer for gymnastikksal eller tilbygg for toalett og toalettbygning. Hovedinntrykket er at den visuelle tilstanden av skolen er god, men det er fremdeles en del inneklimaproblemer relatert til de nye ventilasjonsanleggene som ikke fungerer tilfredsstillende. Dette er under utredning. Universell utforming er middels, det er ramper foran inngangsdører og automatikk på en dør. Rampene er imidlertid høye og automatikk er ødelagt. Ellers er det mange høye terskler og smale korridorbredder, spesielt i klasserom og arbeidsrom. Svømmehall, garderober og toaletter er av eldre standard. Tekniske installasjoner i svømmehall er utdaterte og bassenganlegget er ikke tilfredsstillende hygienisk. Det innen 10 år behov for oppgradering av svømmehall, garderober og toaletter. Spesielt haster det å undersøke nærmere betongkonstruksjoner under svømmehall som er i dårlig tilstand. Enøk potensialet for Kjøkkelvik Skole ligger i nytt vannrenseanlegg for svømmebassenget. Det foreligger ingen midler for Kjøkkelvik Skole i vedtatt investeringsbudsjett. Foreslåtte tiltak de neste 10 årene summeres totalt til ca. 63 mill kr. inkl mva, der 73% er vedlikeholdskostnader og 27% er utviklingskostnader. Restlevetid med normalt vedlikehold vurderes til å være år 2050. Estimert kostnad i kommende 10.årsperiode utgjør 10 300 kr/m2. Det er etter Sweco Norge AS sin vurdering behov for at svømmehall, garderober for svømmehall og dusjer i gymnastikksal rehabiliteres. Likeens tilbygg med toaletter og toalettbygning. Fotballbane dreneres og beplantede uteområder oppgraderes. Asfalterte områder må reetableres med fall til kummer/vegetasjon. Det må utarbeides rapporter vedrørende tilstand løfteplattformer, lekeapparater, gymnastikkapparater, trafikksituasjon og brannteknisk tilstand. Brannplaner må oppgraderes. Kjøkkelvik skole faller typisk inn under kategorien for bygg som har behov for større vedlikeholdstiltak/etterslep. Etat for Utbygging og Etat for Bygg og Eiendom vurderer oppgraderingsbehovet til å være knyttet til områder ved skolen som ikke ble utbedret ved forrige rehabilitering. Det er i hovedsak svømmehall, garderober og toalettbygning. Noe oppgradering av utearealer kan synes nødvendig. Det presiseres at oppgitte kostnadskalkyler primært relaterer seg til eksisterende bygningsmasse. Kjøkkelvik skole avdeling Nybø Fra Tilstandsrapporten: Nybø (Kjøkkelvik) skole har cirka 192 elever og 23 ansatte. Bygningsmassen består av 2 bygninger; Hovedbygningen og Gamlebygget, oppført i henholdsvis 1960 og 1921. Avdeling Nybø er en del av Kjøkkelvik skole, og underviser trinn 104. Av større tiltak nevnes det utført rehabilitering av hovedbygget og påbygging av garderober i 8

2012. Videre er det tidligere bygget på for klasserom for 60årsgruppen på østlig fasade, rundt år 2000. Bygningene har et angitt brutto areal på 2127 m2. Tilstanden på hovedbygget ved Nybø (Kjøkkelvik) er jevnt over god. Det er registrert vedlikeholdsbehov på utvendige flater, manglende snøfangere, samt fortsatt enkelte problemer med overvannshåndtering. Videre har radonmålinger vist verdier over tiltaksgrensen i alle målinger med unntak av ett rom. Tiltak bør gjennomføres for å senke verdien på radon, og det opplyses at arbeid med dette pågår. Bygget har fått nytt ventilasjonssystem. Det er noen problemer med styringen av systemet som ikke er tilfredsstillende justert. Når problemene er forbedret vil skolen ha en god VVS0teknisk standard, og energiforbruket forventes å bli lavere enn før. El0systemet ved hovedbygget er stort sett av god kvalitet, med store oppgraderinger de siste år. Universell utforming er generelt god i hovedbygningen, men med noen utfordringer rundt dørterskler i underetasjen som tilsier at elever med bevegelighetsutfordringer må ut for så å komme inn igjen i et annet inngangsparti om de skal fra en del av bygget til et annet. Det er ikke stort potensialet for energisparing for Hovedbygget, da det meste av tiltak er utført. Det eneste som gjenstår er å få et SD anlegg som fungerer. Dette vil gi energibesparelser, men kan ikke kalles enøk da tilbakebetalingstiden blir mer enn 10 år. Gamlebygget Gamlebygget er ikke i like god stand, og har behov for omfattende rehabilitering av tak, vinduer og drenering. Enkelte ansatte opplever helseplager, og verneombud har varslet stengning av Gamlebygget til utbedringer er utført. Bygget har ikke gode VVS tekniske løsninger eller fasiliteter, men å gjøre noe med dette er vanskelig på grunn av byggets alder og funksjonalitet. Det foreligger ingen investeringsplaner i budsjettet for Kjøkkelvik Nybø skole. Gamlebygget har en varierende kvalitet på elanleggene, men det meste er av akseptabel standard og ingen store avvik med unntak av belysning. Det må allikevel påregnes en del suppleringer og utbedringer for å tilfredsstille dagens krav0 spesielt brann krav. Brannrapport fra 2009 vurderer Gamlebygget som ikke egnet for klasseromsundervisning. Gamlebygget anses ikke som universelt utformet i noen grad, men tiltak vil være vanskelig imot vernet status. Tilstanden på Gamlebygget egner seg ikke til enøktiltak. Foreslåtte tiltak de neste 10 årene summeres til 15,4 mill. kr. inkl. mva, hvor av 100 % er vedlikeholdskostnader. Restlevetid for Hovedbygget med normalt vedlikehold vurderes til å være minimum år 2040. Restlevetid for Gamlebygget med normalt vedlikehold må vurderes mot tiltak og vernestatus. Estimert kostnad i kommende 100årsperiode utgjør ca. 3 050 kr/m2 for Hovedbygget og ca. 15 030 kr/m2 for Gamlebygget. Det er Sweco Norge sin vurdering at Hovedbygget typisk faller inn under kategorien for bygg som har behov for ordinært vedlikehold/mindre etterslep. Tilsvarende havner Gamlebygget inn under kategorien for bygg som har behov for større vedlikeholdstiltak herunder behov for utvikling og rehabilitering. Etat for Utbygging og Etat for Bygg og Eiendom vurderer at utfordringene med Kjøkkelvik skole, avd Nybø knytter seg først og fremst til gamlebygget fra 1921 og da med hensyn på oppfyllelse av brannkrav, omfattende rehabilitering av tak, vinduer og dreneringsforhold. Et grundig forprosjekt vil kunne avdekke andre forhold som kan få betydning for det totale kostnadsbildet. f.eks. behov for erstatningslokaler, reguleringsplanendringer, påbygg, modernisering og ombygging for bedre arealutnyttelse o.a. 6. Kyrkjekrinsen skole Kyrkjekrinsen skole har i alt ca. 500 elever. Eiendommen består av i alt to bygg, hhv. «hovedbygget» på 5 244 m2 BTA og gamleskolen på 259 m2 BTA, som fremdeles benyttes til SFO/sløydsal i dag. Skolen har 9

et totalt BTA på 5 503 m2. Hovedbygget er oppført i 5 byggetrinn, hhv. 1958, 1975, 1985, 1997 og 1999. Gamleskolen er et gammelt trehus fra 1919. Hovedbygget har gjennomgått til dels omfattende oppgraderingsarbeider de seneste 10 årene, hovedsakelig av kosmetisk art. Fasadene er pusset opp med nye Steniplater, maling av mur,/betongflater og nye alu,/trevinduer. Dette ble utført i perioden 1997 frem til 2011. Det ble installert balansert ventilasjon i hele hovedbygget i 1997, med tilhørende tekniske rom. De elektriske anlegg er av ulik alder og utførelse, men hovedsakelig fra de ulike byggeårene. I den eldste fløyen på hovedbygget, og i gamleskolen er anleggene oppgradert på 1990,tallet og noe senere. Innvendige flater består hovedsakelig av malte veggflater og panelte vegger, noe nedforede himlinger og gulvbelegg av noe varierende alder og utførelse. Skolen har heldekkende brannalarmanlegg av ukjent alder, men i tilfredsstillende stand. Det ble oppført et lite tilbygg i 2. etasje med grupperom på 55,fløyen en gang etter år 2000. Utendørs ballbinge er fra 2004/2005. Gamleskolen som inneholder SFO og sløydsal, har også gjennomgått en del innvendige oppgraderinger, men fremstår likevel med svært enkel standard. Hovedinntrykket av tilstanden på skolen er generelt godt med unntak av den eldste fløyen fra 1955 i hovedbygget hvor det er et visst vedlikeholdsetterslep. Dette gjelder også for gamleskolen hvor det har vært en del vedlikehold, men fordi bygget er så gammelt, er det lite egnet til undervisning i dag. Det er ikke meldt om noen særskilte helseplager eller inneklimaproblemer for brukerne av noen av byggene. Inneklimaundersøkelse utført i 2012 avdekker imidlertid noen plager, men dette anses ikke være unormalt høyt. Hovedbygget har moderne, balansert ventilasjon fra 1997. Anlegget i gymsalen er av ukjent alder, trolig fra 1985 eller tidligere. Også i gamleskolen er det installert balansert ventilasjon, dette fra 2001. Både hovedbygget og Gamleskolen er relativt dårlig tilpasset kravene til universell utforming, som helhet, men enkelte fløyer har bedre tilpasninger. Det er montert en personheis fra Schindler Stahl, fra 1998 i hovedbygget. Det er ikke meldt om problemer med funksjonaliteten ved byggene eller plassmangel i særlig grad. Det opplyses imidlertid at skolen benytter andre lokaler i nabolaget for å få avviklet tilstrekkelig antall gymnastikktimer. Det er ikke gjort noen energibesparende tiltak ved skolen siden byggeåret, bortsett fra vindusutskifting i fløyene fra hhv. 1955 og 1975. Det er således et visst potensiale for energibesparende tiltak både bygningsmessig og teknisk (VVS og El.). De neste 10 årene anses det å være behov for utskifting av taktekkingen på deler av hovedbygget og på Gamleskolen. Videre er det behov for en fullstendig utvendig oppgradering av Gamleskolen. Det bør da også gjennomføres energibesparende tiltak bla. ved tilleggsisolering av tak og fasader. Etter de opplysninger som OPAK har fått venter skolen å få en elev med funksjonshemming neste skoleår. Det vil således være behov for en del tiltak mht. universell utforming, i det minste for deler av skolen. De forslåtte tiltak, for kommende 10 års periode, utgjør i alt kr 21 900 000,- inkl. mva. Av dette utgjør ca. 4,5 % ulike akuttiltak, ca. Av totalbeløpet utgjør omtrent 100 % vedlikeholdskostnader. Utviklingskostnader utgjør mindre enn 1%. Forutsatt normalt bra vedlikehold og at nødvendige oppgraderinger utføres ved behov, forventes hovedbygget å ha restlevetid til ca. 2050. For Gamleskolen anser vi levetiden å være utgått, men forutsatt regelmessig vedlikehold ser vi ingen ting i veien for å forlenge levetiden frem til ca. år 2045 forutsatt et det er behov for lokalene. Estimerte vedlikeholdskostnader for de neste 10 årene utgjør fra kr 3 899,-/m2 for hovedbygget og kr 5 611,-/m2 for Gamleskolen. Det er OPAKs vurdering at hovedbygget ved Kyrkjekrinsen skole faller inn under kategorien bygg som har behov for «ordinært vedlikehold/mindre etterslep», men den eldste fløyen har også behov for noen oppgraderinger, dersom en forventet restlevetid på 30 år + skal kunne holdes. Gamleskolen faller inne under kategorien bygg som har passert forventet levetid, men kan ved regelmessig vedlikehold forlenge levetiden i enda noen år. Hele skolen har et visst vedlikeholdsetterslep. Etat for Utbygging og Etat for Bygg og Eiendom anbefaler at utbedring av branntekniske forhold til brannceller, branntetting og lukke avvik i brannrapport samt skifte nød- og ledelys prioriteres. Hovedbygget trenger generell oppgradering i de to eldste fløyene spesielt, mens gamleskolen trenger 10

oppgradering av utvendige fasader, vinduer i tillegg til innvendige overflater og dører. Det er utfordringer knyttet til universell utforming. 7. Rothaugen skole Rothaugen skole har i alt 510 elever og er en ungdomsskole bestående av et stort murbygg fra 1912. Totalt BTA er 7 644 m2 inkl. et lite glasspåbygg fra 1999. Fasadene ble rehabilitert i 2008/2009, da også alle vinduene ble byttet. I ca. 1999 ble en del av de innvendige arealene oppgradert samt deler av ventilasjonsanleggene. Taket ble lagt om i ca. 1992 med tegltakstein. Store deler av elanleggene ble også oppgradert på 1990-tallet. Generelt vurderes byggets teknisk tilstand som tilfredsstillende. Det er få helseplager blant de ansatte som kan tilskrives inneklima, i følge undersøkelsen som er foretatt blant de ansatte ved skolen. Blant det som er rapportert, har svie og irritasjon i øynene, tørrhet, irritasjon i huden, tetthet i luftveiene, irritasjonsfølelse i luftveiene og unormal trøtthet, høyest forekomst. Skolen har et visst enøkpotensiale, men byggets alder og arkitektur setter begrensninger hva angår fasadene. Skolen er ikke tilpasset dagens krav til universell utforming, men det er installert en heis i bygget. Byggets funksjonalitet er tilfredsstillende, men lærernes arbeidsplasser er noe trange og dusjforholdene ikke tilfredsstillende i forhold til normen, iht. BBS sin kartlegging av forholdene. Den ene gymsalen benyttes i dag som bibliotek og elevene sendes i stedet til en idrettshall et stykke unna. Bygget er relativt lite fleksibelt i forhold til mer moderne bygg, med mange tunge konstruksjoner. Det er dessuten ingen plass for utbygginger/utvidelser. Det har ikke vært utført noe planmessig vedlikehold av bygget, og det er derfor et visst etterslep på vedlikeholdet innvendig i hele bygget. Det er også opplyst om, og registrert, en del feil/mangler hva angår brannsikkerheten ved bygget. Foreslåtte tiltak de neste 10 årene er estimert til totalt ca. kr 42 110 000,- hvorav ca. 70 % er vedlikehold og ca. 30 % utviklingskostnader. Restlevetiden for bygget er vanskelig å anslå, men en forventet restlevetid på 30 år +, forutsatt regelmessig vedlikehold og utskiftinger ved behov, bør være realistisk. Estimert kostnad i kommende 10 års periode utgjør kr 5 509,-/m2. Det er OPAKs vurdering at Rothaugen skole typisk faller inn under kategorien for bygg som hovedsakelig har behov for ordinært vedlikehold/utskiftinger, men også noe utvikling og moderniseringer. Bygningens utforming/alder setter imidlertid en del begrensninger mht. sistnevnte. Etat for Utbygging og Etat for Bygg og Eiendom presiserer at oppgitte kostnadskalkyler inneholder en viss grad av usikkerhet og trenger derfor nødvendigvis ikke samsvare med budsjettbehov. Forhold knyttet til bla universell utforming og fleksibilitet i læringsarealene er en utfordring i slike gamle bygg. 8. Rå skole Rå Ungdomsskole har i alt ca. 360 elever. Eiendommen består av i alt tre bygg, hhv. hovedbygg på 4 757 m2 BTA, gymnastikkbygg på 514 m2 BTA, inneholdende gymsal og kontorer for helsesøster, og en vaktmesterbolig på 135 m2 BTA, som benyttes til undervisning i dag. Skolen har et totalt 11

BTA på 5 406 m2 og ble oppført i perioden 1961+1963. Det ble påbygget en liten fløy mot sør (på hovedbygget) i 1972. Skolen (hovedbygget) har gjennomgått til dels omfattende oppgraderingsarbeider de seneste 10 årene. Fasadene er pusset opp med nye Steniplater, maling av mur+/betongflater og nye alu+/trevinduer. Dette ble utført i to etapper og avsluttet i 2010. Det ble installert nytt ventilasjonsanlegg i hovedbygget i 2011, med tilhørende tekniske rom på taket. Innvendige flater består hovedsakelig av malte veggflater og en del panelte vegger, noe nedforede himlinger og gulvbelegg av noe varierende alder og utførelse. Det ble installert nytt heldekkende brannalarmanlegg i 2011. Det ble oppført et lite tilbygg, på en etasje, med nye elevtoaletter i 2012. Utendørs ballbinge er fra 2004/2005. Også vaktmesterboligen fikk en kosmetisk oppgradering innvendig rundt 2010/2011. Gymnastikkbygget som også inneholder kontorer for helsesøster, har et stort vedlikeholdsetterslep, noe bygget bærer tydelig preg av i dag. Hovedinntrykket av tilstanden på skolen er generelt godt med unntak av gymnastikkbygget hvor vedlikeholdsetterslepet er betydelig. For vaktmesterboligen er tilstanden tilfredsstillende, men med et utvendig vedlikeholdsbehov de neste fem årene. Det er ikke meldt om noen helseplager eller inneklimaproblemer for brukerne av hovedbygget, men avfuktingsanlegget i svømmehallen er gammelt og modent for utskifting. I gymnastikkbygget derimot, er det meldt om helseplager blant de ansatte på helsestasjonen. Det er imidlertid ikke funnet noen konkret årsak til dette, men det mistenkes ( av skolen) å være problemer forårsaket av fukt. Det er kun en enkel avtrekksvifte fra dusjanlegget i gymnastikksalen. Bygget har ellers kun naturlig avtrekksventilasjon, som ikke fungerer tilfredsstillende. Både hovedbygget og gymnastikkbygget er relativt godt tilpasset kravene til universell utforming. Det er montert HC+heis i hovedbygget hvor det også er brede korridorer og generelt terskelløse, brede dører. Det er imidlertid kun en inngangsdør med rampe. Bortsett fra ønske om noen flere grupperom, er det ikke meldt om problemer med funksjonaliteten ved byggene eller plassmangel i særlig grad. Det er ikke gjort noen energibesparende tiltak ved skolen siden byggeåret, bortsett fra vindusutskifting. Det er således et visst potensiale for energibesparende tiltak både bygningsmessig og teknisk (VVS og El.). De neste 10 årene anses det å være behov for utskifting av taktekkingen på deler av hovedbygget og på gymnastikkbygget. Videre er det behov for en fullstendig utvendig oppgradering av gymnastikkbygget. Det bør da også gjennomføres energibesparende tiltak bla. ved tilleggsisolering av tak og fasader og innstallering av et ventilasjonsanlegg. De forslåtte tiltak, for kommende 10 års periode, utgjør i alt ca. kr 68 400 000,- inkl. mva. Av dette utgjør ca. 90 % vedlikeholdskostnader og 10 % utviklingskostnader. Forutsatt normalt bra vedlikehold og at nødvendige oppgraderinger utføres ved behov, forventes hovedbygget å ha restlevetid til ca. 2045. Forutsatt en snarlig oppgradering av gymnastikkbygget anser vi restlevetiden for dette også å være frem til ca. år 2045. Rent teknisk anser vi restlevetiden for vaktmester+boligen å være 30 år +, men dette avhenger i stor grad av den videre bruken. Estimerte vedlikeholdskostnader for de neste 10 årene utgjør fra ca. kr 12 108,-/m2 for hovedbygget og kr 17 984,-/m2 for gymnastikkbygget. For vaktmesterboligen utgjør totalbeløpet kr 11 111,-/m2 over de neste 10 årene. Det er OPAKs vurdering at hovedbygget ved Rå skole faller inn under kategorien bygg som har behov for «ordinært vedlikehold/mindre etterslep», mens gymnastikkbygget faller inne under kategorien bygg som har behov for «Større vedlikeholdstiltak/etterslep herunder behov for utvikling/ modernisering». Vaktmesterboligen faller inn under den samme kategorien som hovedbygget forutsatt dagens bruk. Etat for Utbygging og Etat for Bygg og Eiendom vurderer at Rå ungdomsskole har behov for generelt vedlikehold på hovedbygget blant annet med større arbeider på oppgradering av svømmeanlegg og garderober dersom dette skal videreføres. Gymnastikkbygget trenger en grundig opprusting både utvendig og innvendig. 12

9. Storetveit skole Storetveit ungdomsskole har ca. 440 elever inneværende år. Eiendommen består i prinsippet av to bygg på 2-3 etasjer. Blokk A huser administrasjonen, og henger sammen med blokk U som er selve undervisningsbygget. Begge ble oppført i 1967 og er på hhv. 745 m2 og 3 727 m2. Blokk K inneholder gymsal, svømmehall og helsesøsterstasjon, er et separat bygg, men ble oppført samme tid som de to øvrige. Ettersom blokk A og U er bygget samtidig, med og etter de samme prinsipper, velger vi å behandle dette som ett bygg(heretter kalt blokk A&U). Blokk A&U har gjennomgått endel oppgraderinger de senere årene. Blokk A er oppgradert innvendig. Fasadene på blokk A+U fikk nye vinduer og kledning i perioden 2010+2012. Taket ble også lagt om i 2009. For øvrig er det innvendig kun utført det mest nødvendige av vedlikehold, bortsett fra toalettene og personalfløyen. Bygget har kun avtrekksventilasjon med tilluft via spalteventiler under vinduene. Fasadene på blokk A&U fremstår i god vedlikeholdt stand, mens blokk K har et stort etterslep på vedlikeholdet. Det samme gjelder for innvendige flater hvor også vedlikeholdsetterslepet er stort for blokk K men også blokk A&U har et viset etterslep, og har generelt en noe gammel standard. De tekniske anleggene er av ulik standard, men de er hovedsakelig utdatert basert på vanlige levetidsbetraktninger. Blokk K har balansert ventilasjon med gjenvinning for bassenganlegget som er fra 1991. For gymsalen er det 3 avtrekksvifter uten gjenvinning. Hovedinntrykket, etter befaring og gjennomgang av tilgjengelig dokumentasjon, er at blokk A&U generelt fremstår med akseptabel standard og i tilfredsstillende vedlikeholdt stand. Det er dog registrert et visst etterslep på vedlikeholdet innvendig. På blokk K fremstår også det utvendige i dårlig stand med et stort vedlikeholdsetterslep. Det er utført en kartlegging av helseplager hos de ansatte i 2012. Denne viser at kun et meget lite antall har plager som kun relaterer seg til skolen, mens 10 har plager både hjemme og på skolen. Innestengt og dårlig luft er en gjenganger i klagene, samt støy og vekslende temperatur. Skolen har et visst energi+innsparingspotensiale, både hva angår bygningsmessige forhold, og det tekniske. Hva gjelder funksjonalitet og arealeffektivitet, er det i følge BBS sin kartlegging av arbeidsplasser og OPAKs egen vurdering at forholdene tilfredsstillende arbeidsplasser for lærerne, men det er mangel på grupperom og mangelfulle dusjmuligheter for personalet. Det er montert en HC+heis i bygget, men ellers er det ikke gjort særskilte tilpasninger hva angår universell utforming. Byggene er imidlertid relativt godt tilgjengelig for bevegelseshemmede tross byggeform, og kan med enkle midler forbedres ytterligere. Fleksibiliteten i bygningsmassen gir få muligheter for store endringer, men påbygg kan relativt enkelt utføres, spesielt i høyden. Hovedsakelig vil det de neste 10 årene være behov for en planmessig oppgradering av arealene i blokk U og dels A, både hva angår bygningsmessige forhold og tekniske. For blokk K vil det være nødvendig med omfattende vedlikehold og oppgraderinger de nærmeste årene, ikke minst på det bassengtekniske. Foreslåtte tiltak for de neste 10 årene utgjør totalt ca. kr 121 030 000,- inkl. mva. Av dette utgjør 77 % vedlikeholdskostnader, mens 23 % er utviklingskostnader. Restlevetid for blokk A og U, forutsatt normale vedlikeholds intervaller, vurderes til 30 år +, mens levetiden for blokk K vurderes å være utgått pga. mangelfullt vedlikehold over lengre tid. Vi har beregnet vedlikeholdskostnadene for å bringe bygget opp på et forsvarlig nivå i forhold til dagens krav til slike bygg. Estimerte 13

vedlikeholdskostnader i kommende 10 års periode utgjør kr 56 084,-/m2 for blokk K. For blokk A&U utgjør kostnadene kr 12 493,-/m2. Det er etter OPAKs vurdering behov for at blokk A&U typisk faller inn under kategorien bygg som har behov for ordinært vedlikehold/mindre etterslep, mens blokk K, basert på en totalvurdering, anbefales revet innen år 2018. Rivekostnadene er estimert til ca. kr 850 000,+ ekskl. mva. for blokk K. Vedlikeholdskostnader frem til rivning er ikke medtatt da dette kan holdes på et absolutt minimum. Etat for Utbygging og Etat for bygg og eiendom presiserer at oppgitte kostnadskalkyler primært relaterer seg til eksisterende bygningsmasse og trenger derfor ikke nødvendigvis samsvare med budsjettbehov. I vurderingsprosessen videre kan andre kostnader påløpe som f.eks. behov for erstatningslokaler, reguleringsplanendringer, påbygg, modernisering, rivning og ombygging for bedre arealutnyttelse o.a. 10. Sælen skole Skolen har 397 elever og er et oppveksttun med egen barnehageavdeling. Totalt er det oppført to bygninger, hovedbygning i 1954 som ble utvidet med et tilbygg i 1968 og tilskuddsbygget som ble bygget i 1994. Totalt areal for de to byggene er 4590 m² (BTA). Barnehagedelen som holder til i tilbygget fra 1968 ble rehabilitert innvendig i 2006, det ble da også bygget et tilbygg for garderobe og omkledning. I 2010 ble det utført en bygningsmessig oppgradering av tak og fasader, takstein og tekking ble skiftet, vinduer ble byttet og fasader ble overflatebehandlet. Hovedbygning Utvendig framstår hovedbygning i god stand. Innvendig fremstår midtfløy, spesialromsfløy og gymnastikksal med slitte overflater og tekniske anlegg er utdaterte. Det er også i disse arealene at det er flest klager på inneklima og dårlig luft. Bygningen er ikke spesielt tilpasset universell utforming og det bør settes et fokus på dette ved fremtidige rehabiliteringer. Midtfløy i hovedbygningen har små klasserom kun 48 m² og har en låst rominndeling med bærende vegger hver 8 meter. Hovedbygningen har et ENØK potensial igjennom innstallering av lysstyring, SD anlegg, balansert ventilasjonsanlegg og ved å etterisolere dekke mot kaldt loft. Det foreslås en innvendig oppgradering av overflater og fornying av de tekniske anleggene, tiltakene er i hovedsak foreslått utført i 2017. Det vurderes også å være behov for utbedring av drenering langs kjellervegg. Gulv i gymnastikksal bør undersøkes nærmere og utbedres innen 2015. Tilskuddsbygg Utvendig fremstår bygget i god stand med nye vinduer og delvis ny veggkledning, men taket er mosegrodd og bør vaskes og renskes. Innvendig fremstår bygningen i ok stand, men det registreres enkelte slitte overflater. Bygningen er ikke spesielt tilpasset universell utforming og HCWC brukes i dag som lager, og det er ikke heis i bygningen. Dette gjør at personer i rullestol må kjøres ut og rundt om de skal opp i 2. etasje. Det er registrert verdier av radon over tiltaksnivå i alle rom som er målte vinteren 2013. Tilskuddsbygget har ett ENØK potensial igjennom innstallering av lysstyring. Det foreslås en innvendig oppgradering av overflater og utskifting av ventilasjonsanlegget i 2020. Vask og rensk av tak bør utføres i løpet av 2014. Det må utarbeides en plan for å redusere radonnivået i bygningen. I både hovedbygning og tilskuddsbygg er det ved hjelp av sporfilmer registrert radonverdier over tiltaksgrense. Forbedringstiltak pågår. 14

Foreslåtte tiltak det neste 10 årene summeres til totalt ca. 47 millioner inkl. mva., hvor ca. 90% er vedlikeholdskostnader og ca.10% er utviklingskostnader. Estimert kostnad for hovedbygning i kommende 10års periode utgjør totalt ca. 43 millioner fordelt 87% vedlikehold og 13% på utvikling som utgjør 10673 kr/m². Restlevetid for bygningen er vurdert å være til år 2040, forutsatt at tiltak som er foreslått i analyseskjema gjennomføres. Estimert kostnad for tilskuddsbygning i kommende 10års periode utgjør totalt ca. 4.2 millioner fordelt 100% på vedlikehold som utgjør 7564 kr/m². Restlevetid for bygningen er vurdert til år 2050. Det er etter Sweco Norge AS sin vurdering behov for at Hovedbygning typisk faller inn under kategorien «større vedlikeholdstiltak/ etterslep herunder behov for utvikling og modernisering». Og at tilskuddsbygget faller inn under kategorien «Ordinært vedlikehold/mindre etterslep». Etat for Utbygging og Etat for Bygg og Eiendom vurderer at Sælen skoles hovedbygg trenger en oppgradering av overflater og tekniske installasjoner. Det bemerkes at det finnes utfordringer knyttet til universell utforming for bygninger fra ulike tidsepoker, slik Sælen skole er. Det presiserer at oppgitte kostnadskalkyler er forbundet med usikkerhet og trenger derfor nødvendigvis ikke samsvare med budsjettbehov. 11. Tertnes skole Tertnes barneskole har i alt 310 elever og 42 ansatte. Skolen består av to bygg, henholdsvis hovedbygget på 4173 m2og gymbygget på 424 m2, begge er opprinnelig oppført på 1960-tallet. Hovedbygget har senere blitt påbygget med to nye fløyer i ca. 1971, og ytterligere to fløyer i 2005. Innvendige flater i bygningene består i hovedsak av malte veggflater, systemhimlinger og banebelegg på gulvene. I forbindelse med utbyggingen i 2005 ble det gjennomført innvendige vedlikeholdsarbeider hvor de fleste innvendige flatene ble pusset opp i hovedbygningen. I 2009 ble det gjennomført en rehabilitering av alle fasadene, takene og alle vinduene fra 1960 og 1970-tallet ble skiftet ut. Det tidligere flate taket på gymbygget ble revet, og ombygget til skrått tak. Elevdusjene i gymbygget blir pusset opp i 2013, men ikke lærerdusjene som har fliser fra byggeåret. Generelt har alle innvendige flater i gymbygget behov for en oppgradering. Røranleggene i hovedbygget er i all hovedsak fra byggeårene. De eldste delene av røranlegget fra 1960 og 1970-tallet har en restlevetid på ca. 5 år. Mye av sanitærutstyret er skiftet ut. Det er varmt tappevann fra to eldre beredere fra 1987 og 1986 og en nyere fra 2004 i hovedbygget. I gymbygget er det en bereder fra 1984. I hovedbygget er det moderne ventilasjonsanlegg fra 2005, med gjenvinning og rikelige luftmengder. Ventilasjonsanlegget i gymbygget bør skiftes da det er uten gjenvinning, har utgått på levetid, har lave luftmengder og er lite energiøkonomisk. I hovedbygget er el-anleggene oppgradert på 1990-tallet og frem til 2005, og fremstår i all hovedsak i tilfredsstillende stand. I gymbygget er el-anleggene stort sett fra byggeåret 1960 og fungerer tilfredsstillende, men bør skiftes ut da anlegget har overgått sin levetid. Det meste av brytere, stikkontakter og ledninger bør skiftes i gymbygget, mens noe også bør skiftes i hovedbygget. Gamle stråleovner og gjennomstrømsovner i begge bygningene bør skiftes til oljefylte ovner. Gymbygget har eldre underfordelere, belysningsanlegg og varmeovner som må skiftes. El-anleggene kontrolleres regelmessig av kommunens egne fagfolk (internkontroll-elektro). Varme og ventilasjon styres av tidsriktig SD-anlegg som er tilknyttet web-basert system. Begge bygningene har nyere brannalarm- og innbruddsalarmanlegg som vurderes å være i god stand. Utendørs er det et naturområde på eiendommen som brukes til lek, men få lekeapparater. 15