Styre og bli styrt Hvordan praktisere god etatsstyring? Hvordan kan virksomhetene utnytte sitt handlingsrom og fullmakter i styring og ledelse? Marianne Andreassen Administrerende direktør i Lånekassen 24. september 2014
Felles utfordringer - stort behov for endring og innovasjon i staten Offentlige utgifter som andel av Fastlands-BNP og andel offentlige ansatte er høy (sammenlignet med andre OECD-land) Kostnadsutfordringer (Baumol) Etterspørselsvekst (Wagner) Aldring av befolkningen Perspektivmeldingen 2013: Offentlig forvaltning ½ prosent mer effektiv hvert år, der halvparten tas ut i reduserte utgifter, gir en reduksjon i bruk av arbeidskraft og andre innsatsfaktorer på 13 prosent frem mot 2060.
Handlingsrom - innenfor rammene av vedtatt politikk Politiske mål og budsjettrammer Operasjonalisering Fullmakter Prosess- og prosedyrekrav Stort mangfold av ulike virksomheter Styringen må tilpasses egenarten Gripe de mange mulighetene som er innenfor rammebetingelsene Men også påvirke rammebetingelsene gjennom faglige innspill og analyser/beslutningsgrunnlag
Styringsproblemer i staten godt dokumentert og debattert!
Hva har vi lært? Mål- og resultatstyring som styringsprinsipp er ikke problemet, men styringspraksis Et styringsprinsipp for delegasjon og frihetsgrader Økt bevissthet om viktige dilemma Overordnet styring og detaljstyring Gjennomføring og forankring Åpenhet og sikkerhet
Konsekvenser av detaljert styring på høyt nivå Utydelig ansvar For mye rapportering Redusert oppmerksomhet på helhet og sammenhenger Ineffektivitet fordi man ikke utnytter kompetanse Stor opplevd kontroll, men liten reell kontroll. I verste fall alvorlig målforskyvning.
Felles forståelse for hva som er viktigst! Bevilgning Politiske mål Finansielle midler Ressurser Aktiviteter Tjenester Effekter Finansiell styring Aktivitets- og ressursstyring Mål- og resultatstyring
Mål for det som teller ikke nødvendigvis det som lett kan telles Måleproblemer må ikke hindre oss i å ha mest oppmerksomhet på det som er viktigst Kvantitativ resultatmåling er et startpunkt for resultatdialogen ikke et sluttpunkt Samfunnsøkonomiske analyser og budsjettvurderinger som forplikter Mer analyse i resultatrapporteringen ledelsesvurdering og sunn dømmekraft
Prioritere Sterke mekanismer for å legge til mer, svake mekanismer for ta noe bort Stor oppmerksomhet på feil og mangler fra mange hold, for svake motkrefter Riksrevisjonen Media (herunder «eksempeltyranni») For sterk vektlegging på prosess- og prosedyrekrav fremfor å oppnå resultater Resultater med effektiv ressursbruk
Økt vekt på å ta muligheter utnytte handlingsrommet Felles verdier Lojalitet til politiske beslutninger Likebehandling og rettsikkerhet Faglig integritet Effektivitet Økt risiko? Flere feil? Økt gevinstrealisering tøffere omstillingsprosesser Mer medvirkning og mer bruk av styringsrett
Etatsstyringen Tydelige mål og resultatkrav Størst oppmerksomhet på viktige endringer i de årlige tildelingsbrevene Avviksstyring for øvrig Støtte til lederrollen Anerkjenne gode resultater og la manglende resultater ha konsekvenser Mer åpenhet om (akseptert) risiko, mer toleranse når risikoer inntreffer Aksept for utprøving
Gjennomføring av reformer Lære av suksesser Digitalisering av Skatteetatens tjenester EFFEKT-programmet UDI Perform-prosjektet i Statens Pensjonskasse MATS-prosjektet i Mattilsynet Lånekassens digitalisering Viktige hindre: manglende analyser av konsekvenser undervurdering av kompleksitet for lite tid og ressurser til gjennomføring ivrige politikere som detaljstyrer DIFI-rapport 2014:1
Lånekassens digitalisering et eksempel Klart overordnet politisk mål, strategivalg og hovedvirkemiddel Samfunnsøkonomisk analyse Politisk evne og vilje over tid Bevilgninger til investeringer Uvanlig tøffe krav til egenfinansiering i selve programperioden (40 %) Ikke store regleverksreformer, men tilpasse regelverket til digitale løsninger Departementet har vært tett på, men ikke detaljstyring Oppmerksomhet på effekter Budsjettkutt i forkant
God styring handler også om god politisk styring