Nytorget, en kulturell møteplass!

Like dokumenter
GLOBUS. Kultur - Mangfold - Liv - Historie. Presenteres av Sigrid Salicath, Simon Amdal, Audun Bakke

Dialogmøte Nytorget. Sølvberget, 17. juni 2015

Gjeldene planer Nytorget

Nytorget STUDIE AV NYTORGET SOM STED I BYEN ALEXANDRIA ALGARD STUDIE AV NYTORGET SOM STED I BYEN

Kafédialog 29. april 2015

Saksframlegg. Sammendrag STATUS NYTORGET OG NYTT TINGHUS STAVANGER KOMMUNE. Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Figur 72 Klubbgata i dag

Byutviklingsprosjektet HVORDAN KAN KONGSBERG BLI EN BEDRE BY?

Byplan Sortland Eksempel fra Tromsø. Næringsforeningen, , Kristine Røiri, arkitekt/ byplanlegger, Byutvikling, Sortland kommune

BESTEMMELSER TIL DETALJREGULERING FOR STORTORGET OG MORTERUDS GATE

Dette er. Grandkvartalet

TILGJENGELIGE SENTRUM - DEN INVITERENDE BY

Pop-up og Kommuneplan i Langgata SUNN. Sandnes - i sentrum for framtiden

Byutvikling med kvalitet -

Gode byrom er viktig for gående!

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering: Saken omfatter en prosjektbeskrivelse som omfatter følgende delprosjekter:

WORKSHOP UNGDOM MEDVIRKNING V/UF OG METROPOLIS

REGULERINGSPLAN FOR FYLLINGSDALEN SENTRALE DELER KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

GATEBRUKSPLAN OG FORTETTINGSSTUDIE

Miljøvernavdelingen. Tett, men godt! rådgiver Carolin Grotle. Tegning: Carolin Grotle. Fylkesmannen i Oslo og Akershus

Byplan og byanalyse. Hvorfor ny byplan? Hvor er vi nå? Hva forteller byanalysen

Merknad til Kommunedelplan for Stavanger sentrum

STAVANGER KOMMUNE Reguleringsbestemmelser for Plan 2647, detaljregulering for Jernalderveien 40, Madla bydel

Strategisk plan for Hovinbyen. Klimasmart byområde med nye boliger Prosjektleder Silje Hoftun, PBE

PARALLELLOPPDRAG SYKEHUSOMRÅDET I DRAMMEN

Fortetting med kvalitet. «Utvikling av Otta som regionsenter» Prosjektleder Line Brånå

DEN STADIG TETTERE BYEN HVORDAN SIKRER VI KVALITET Hilde H. Erstad KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

Planlagt behandling i følgende utvalg: Sak nr.: Møtedato: Votering:

Verksted Retningslinjer

Områderegulering for Konnerud sentrum

Reguleringsbestemmelsene gjelder for det området som på kartet er vist innenfor planens begrensing.

Aktivitetsanlegg for eldre «Seniorparken» i Drammen Park. - status byggeprosjektet - orientering om Øvre Storgate

Innherred samkommune. Levanger sentrum- E6 utenom byen

Oslo kommune Bydel Bjerke Bydelsadministrasjonen Protokoll 3/13

BYENS FESTPLASS I HVERDAGEN - EN CASESTUDIE AV TORGET I STAVANGER

Kommunedelplan 3 Fornebu Byplangrep. Nina Koren Viksjø, avd. områdeutvikling Bærum kommune

H v o r d a n u t v i k l e e t l e v e n d e h a n d e l s - o g n æ r i n g s l i v?

RINGGATAS FORLENGELSE VOLUMSTUDIER TIL REGULERINGSPLAN

BYEN det menneskelige habitat

Kvadratur 1. Forslag til utvikling av Liabøparken. 1. Fra matematikken; Bestemmelsen av flatestykkets flateinnhold.

Estetikk og kvalitet i Randaberg sentrum. Tonje K. Doolan, plan- og miljøsjef Randaberg kommune

Anbefalinger for utforming av Spikkestad kirkeog kultursenter

Attraktive steder for mennesker som ikke kjører bil. Øystein Bull-Hansen arkitekt og byplanlegger MNAL

Mulighetstudie Bøveien 11 BØVEIEN 11 MULIGHETSTUDIE

H O L M E G ATA F R A BI L G ATE TI L P AR K

Oslo kommune Levende Oslo

Synlige resultater av strakstiltak i sentrumsplanen for Horten Horten. Mulighetene er akkurat her.

Handlingsdel

Levedyktig sentrum. Mulighetsstudie kvartal og Mosjøen - April AtelierOslo

MITT TØYEN EN STUNT-STUDIE. utført av FORMLØS. architecture. for TØYENS INNBYGGERE og til TØYENFEST

Fillan Mobilitetsvurderinger

KDP 3 Fornebu Utkast til byplangrep. Kommunaldirektør Arthur Wøhni

REGULERING RISVOLLAN SENTER: UTEROM. Fra planprogrammet: Utredning ved Pir II AS,

Ås mart n innspill fra innbyggerne om Ås sentrum

Kommunedelplan for Stavanger sentrum

Kommunedelplan 3 Fornebu Byplangrepet

Den viktigste funksjonen campus har er å legge til rette for at folk møtes for faglig og sosial samhandling.

Byrom, uterom og bokvalitet i sentrumsplanen

Dialog STAVANGER KOMMUNE

En helhetlig plan for Lille Uranienborg!

Erfaringer fra Brøset

Cecilie Thoresens vei

INSPIRASJON TIL... INNOVASJON NETWORKING NYE HØYDER

Revitalisering av Tønsberg historiske sentrum

Medvirkning på Sårpsborg Scene 15. mårs

ARENDAL KUNNSKAPSHAVN ARENDAL KUNNSKAPSHAVN

Velkommen til Stavanger. Ole Martin Lund Seniorrådgiver

TREKANTTOMTEN. k u n s t r e i s e n

SARPSBORGS GÅGATE - prosjekt for et bedre bymiljø!

BYROM SOM VERDISKAPENDE PREMISS FOR BYUTVIKLING OG FORTETTING

BÆRUM KOMMUNE REGULERING

Basiskart. Os kommune D-1

Miljøavtale. mellom Sagene Arbeiderparti Miljøpartiet De Grønne Sagene Sagene SV Rødt Sagene

MOSAIKK GJENBRUK AV MURBYEN

BEBYGGELSESPLAN BESTEMMELSER FOR LØRENSKOG SENTRUM FELT B, E1, E2 OG F

Merknad til Kommunedelplan for Stavanger sentrum

Varsel om endring i områdereguleringsplan Oppdal sentrum - Høring

Reguleringsplan Setermoen sentrum Bardu kommune

Sentrum som næringsarena i Framtidens byer

FAGNOTAT FOR IKKE-PRISSATTE KONSEKVENSER ETTER HÅNDBOK V712

Konkurranseprogram. Begrenset plan- og designkonkurranse for Nytorget

5 BESKRIVELSE AV OPPDRAGET

Strategisk plan for Hovinbyen. Silje Hoftun, prosjektleder for strategisk plan Plan- og bygningsetaten, Oslo kommune

arkitekt kunstner arkitekt arkitekt byplanlegger

VINKELBYGGET. - nytt kontorbygg

INNOV ASJON JØRPE LAND

Har du konseptet? www. shopinbergen.com. - har vi beliggenheten!

RJUKAN RING BYENS SCENE

Vedrørende vedtak i Planutvalget Kommentarer til momenter Planutvalget ønsket belyst

Surnadal sentrum. Jostein Bjørbekk 1. Desember 2011

BYTRANSFORMASJON OG PRIVAT/OFFENTLIG SAMARBEID OM BYUTVIKLING.

RINGGATAS FORLENGELSE VOLUMSTUDIER TIL REGULERINGSPLAN

ARKITEKTUR 6 / Flaket Gruppenummer A8 Kenneth Lønning Jonas Velken Kverneland Christopher Wilkens PROSJEKTBESKRIVELSE /

OMRÅDEREGULERING - RANDABERG SENTRUM REGULERINGSBESTEMMELSER

Idégrunnlag for kommuneplan Hole Sundvollen Dato: HINDHAMAR AS

OPPDATERING AV MÅL OG STRATEGIER FRA KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL

Kongsvinger 2050 strategier for fremtidig byutvikling KONGSVINGER KOMMUNE

WORKSHOP FOR NABOMEDVIRKNING I PARADIS 23. JANUAR. WORKSHOP FOR OPPSUMMERING PARADIS-WORKSHOP Stavanger, 23. januar 2019

FEM ARGUMENTER FOR ET NYTT RÅDHUS KONSEPT ARKITEKTKONKURRANSE NYE BODØ RÅDHUS "UNION"

Stjørdal sentrum. Uterom, møteplasser og miljøvennlig transport

Transkript:

Visjon, mål og strategi Nytorget, en kulturell møteplass! Gjennom 6 mål og tilhørende strategi styrkes Nytorget som en kulturell møteplass. Dette er sentrale premisser for videre utvikling av Nytorget, blant annet til som grunnlag i konkurranseprogrammet til plan- og designkonkurransen. 1. Mål: Et sted hvor alle føler seg velkommen; for unge og gamle, alle nasjonaliteter og fra hele byen Tilrettelegge for økt aktivitet og liv for å kunne være et attraktivt og levende torg gjennom døgnet og årstidene 2. Mål: Et sted som fungerer for alle; et trygt sted for opphold og samvær, med et bredt tilbud; handel, kultur og service Tilrettelegge for ulike aktiviteter og virksomheter med god kontakt til torget, samt for alle trafikantgrupper med særlig fokus på fotgjengere og syklister 3. Mål: Et sted for å oppleve kunst og kultur; på torget og i bygningene rundt, midlertidig og permanent Vitalisere eksisterende kulturtilbud og tilføre funksjoner og aktiviteter med kulturinnhold 4. Mål: Et grønt sted i sentrum med trær og beplantning, på bakken, i krukker og på tak og fasader Beholde det som er mulig av eksisterende trær og intensivere den grønne karakteren på selve torget og bygningene rundt 5. Mål: Et sted med sterk historisk identitet og åpenhet for nyskapning; med intim karakter, rom for gammelt og nytt, det tradisjonelle og det innovative Ivareta karakter, innhold og elementer som er viktige for Nytorgets identitet og samtidig gir rom for nye tiltak 6. Mål: Et sted som kobler Sentrumshalvøya med Storhaug Øst; et møtested som bidrar med egen identitet, vitalitet og utforming til økt sammenheng i sentrum Styrke fysiske koblinger og forbindelser mellom funksjoner og aktiviteter i sentrum på Nytorget og videre østover 1

Bakgrunn Nytorget i dag og i fremtiden. Mange elsker Nytorget akkurat slik det er i dag, det sjarmerende, litt rufsete byrommet med det store hjertet. Imidlertid er store deler av Nytorget i dag okkupert av biler, enten som vei eller parkeringsplasser, deler av bebyggelsen rundt Nytorget er preget av forfall, det samme gjelder gatene og plassen. Vi kunne tenkt oss både flere tilbud, mer kultur, mer grønt, flere sitteplasser og soner som er forbeholdt folk. Hvordan kan vi bevare kvaliteten og identiteten som særpreger Nytorget og samtidig utvikle dette til å bli et enda kjekkere sted å være og å møtes, drive forretning, kafe, spisested, galleri, ungdomshus og kanskje noe helt annet? 2

1. Mål: Et sted hvor alle føler seg velkommen; for unge og gamle, alle nasjonaliteter og fra hele byen Tilrettelegge for økt aktivitet og liv for å kunne være et attraktivt og levende torg gjennom døgnet og årstidene Det er viktig at alle som er på Nytorget i dag også skal føle seg velkommen i fremtiden. Nytorget skal fortsatt være en uformell møteplass med lav terskel, menneskelig skala og intim karakter, samt et urbant område med et vesentlig innslag av grønt. Nytorget skal være et sted som gir gode opplevelser og en plass som inviterer til deltakelse. Det er en samværsarena som er attraktiv for alle mulige aktiviteter, små og mellomstore, opptredener, konserter, arrangementer og markeder. Her det er det rom for spontane aktiviteter, et sted hvor det uventede kan skje. Det skjer noen, 24/7, hele året, på og rundt torget. 2. Mål: Et sted som fungerer for alle; et trygt sted for opphold og samvær, med et bredt tilbud; handel, kultur og service Tilrettelegge for ulike aktiviteter og virksomheter med god kontakt til torget, samt for alle trafikantgrupper med særlig fokus på fotgjengere og syklister Det er viktig at 1. etasje av eksisterende og ny bebyggelse har åpne fasader med flere innganger og publikumsrettet funksjoner som bidrar til samspill mellom det som skjer ute på torget og inne i bygningene. For at Nytorget skal være et torg for ulike aktiviteter og virksomheter, handel, kultur og service, må vi fysisk legges til rette for det. Nytorget skal kunne fungere i all slags vær og til ulike årstider, med muligheter for overbygg og strømuttak og med arealer som er garantert bilfri, men samtidig tilgjengelig for varelevering og arrangementer. Nytorget skal være en plass med stor fleksibilitet. Nytorget skal bli mer tilgjengelig og ha økt areal til både opphold og aktivitet. I dag er Nytorget mer et trafikkområde enn et torg. For å gjenskape et torg, et område for opphold, må kjørearealet reduseres og forholdene for gående og syklende bli bedre. Man må kjenner seg trygg og kunne bevege seg fritt. Derfor minimeres parkering på bakken og (gjennomgangs)trafikk på Nytorget. Kjøreatkomst til ABC gata, Vinkelgata og tilliggende bebyggelse ivaretas, samt varelevering, noe korttidsparkering, av- og påstigning og HC-parkering i nærheten av næring, handel og bevertning. 3. Mål: Et sted for å oppleve kunst og kultur; på torget og i bygningene rundt, midlertidig og permanent Vitalisere eksisterende kulturtilbud og tilføre funksjoner og aktiviteter med kulturinnhold Nytorget skal brukes for konserter, opptredener, arrangementer og markeder (bl.a. bruktmarked). Det er ønskelig å beholde de eksisterende kulturvirksomhetene som er på Nytorget i dag (Ungdom og Fritid med Metropolis og Rogaland kunstsenter). Nytorget trenger et mangfoldig kulturprogram; store og små, med en sunn balanse mellom kommersielle og ikke kommersielle funksjoner. Samspill mellom innendørs- og utendørsfunksjoner og -aktiviteter må optimaliseres. Dette gjelder også eksisterende virksomheter som f.eks. kulturkirken St. Petri og spisesteder (bl.a. Puben 3

Martinique). Utearealer på Nytorget har et stort potensial for å styrke matkulturen, de mange internasjonale spisestedene (take away) og gjøre dem mer synlig bl.a. med bedre mulighet for uteservering. Et variert tilbud kjennetegner Nytorget. Som torg er Nytorget også et område for handel og næring i fremtiden i form av markeder på selve plassen og med butikker rundt torget. Her bør legges særlig vekt på virksomheter, spesialbutikker og nisjenæringer som kan styrke Nytorgets identitet. 4. Mål: Et grønt sted i sentrum med trær og beplantning, på bakken, i krukker og på tak og fasader Beholde det som er mulig av eksisterende trær og intensivere den grønne karakteren på selve torget og bygningene rundt Nytorget er et viktig offentlig byrom i sentrum. Uten Nytorget vil det være 700 meter mellom de nærmeste parkene; Byparken, Kyviksmarka og Geoparken. Utforming av Nytorget må få et innhold og en betydning som styrker dagens identitet og bruk, å samtidig forsterket det grønne. Nytorget skal bli bindeleddet mellom parkene i sentrum og parkene som ligger øst for sentrumskjernen. Nytorget skal være en uformell møteplass med et urbant uttrykk og vesentlig innslag av grønt og med menneskelig skala og intim karakter. Det er viktig at ny bebyggelse og grønt skal optimalisere sol- og vindforhold på Nytorget så at det skal være en attraktiv samlingsplass for opphold og aktiviteter. For Stavanger betyr klimaendringene bl.a. økt gjennomsnittlig nedbørsmengde og hyppigere styrtregn med stor intensitet. Derfor skal denne nye grønne lungen i sentrum også bidra til å fordrøye overflatevann som et element i overvannshåndteringen. Nytorget som grønt område i sentrum er avgjørende for å tilfredsstille kravet om blågrønn faktor jfr. gjeldende kommuneplan. 5. Mål: Et sted med sterk historisk identitet og åpenhet for nyskapning; med intim karakter, rom for gammelt og nytt, det tradisjonelle og det innovative Ivareta karakter, innhold og elementer som er viktige for Nytorgets identitet og samtidig gir rom for nye tiltak I fremtiden skal Nytorget fortsatt beholde sin historiske identitet, fra Jugendmur til lave trehus. Nytorget skal også være et sted hvor man kan skape noe nytt gjennom å vitalisere, videreutvikle og styrke det historiske. Viktige historiske elementer utenom trehusene som har stor symbol verdi er St. Petri kirke, Jugendmuren, Jugend-bygget (Rogaland kunstsenter) og de store trærne. De endringer som gjøres på Nytorget må ta hensyn til historien og symbolverdiene; enten ved å ta vare på, med små inngrep, å ta ned for så å sette opp, bygge på eller bygge om. Ny bebyggelse må forholde seg til småskalaen og den intime grønne karakteren. For å kunne beholde Nytorgets identitet er det også viktig ta hensyn til virksomheter og aktiviteter som er der i dag, også i anleggsfasen. 4

6. Mål: Et sted som kobler Sentrumshalvøya med Storhaug Øst; et møtested som bidrar med egen identitet, vitalitet og utforming til økt sammenheng i sentrum Styrke fysiske koblinger og forbindelser mellom funksjoner og aktiviteter i sentrum på Nytorget og videre østover Nytorget skal være en møteplass og tyngdepunkt i senteret, et sted som kobler Sentrumshalvøya med Urban Sjøfront; handel med kultur og det tradisjonelle med det utradisjonelle. Ulike atmosfærer møtes på Nytorget; det etablerte sentrum med stor fokus på handel, det mest internasjonale boligområdet Storhaug og byomformingsområdet i Østre bydel med stort kulturelt engasjement. Nytorget er et heterogent og sammensatt område hvor «alt» er mulig og «alt» passer. Nytorget er et tyngdepunkt på en av de 5 kulturaksen i Stavanger Sentrum (kulturarenaplanen 2013-2015). Dette er et viktig argument for å vitalisere kulturtilbudet og kulturrelaterte aktiviteter og virksomheter her og for å kunne utvikle Nytorget videre som en kulturellmøteplass. Sammenheng mellom funksjoner fra sentrum til Nytorget og fra Nytorget østover må styrkes. I tillegg er det viktig å styrke forbindelser til Sentrumshalvøya og Urban Sjøfront, fra Arneageren til Tou Scene. Et tiltak er å forbedre forbindelser til Klubbgata og Hospitalsgata med attraktive forbindelser for gående og syklende. Nytorget skal være en viktig kulturell møteplass som portal for byomformingsområdet i Urban Sjøfront, for Stavanger sentrum og selvsagt også for hele Storhaug og dermed for hele byen. 5