RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE

RISIKO- OG SÅRBARHETSANALYSE for Bykle kommune Valle kommune Bygland kommune Evje og Hornnes kommune Iveland kommune 2010 Det er sannsynlig at noe usannsynlig skjer

2 Innholdsfortegnelse Side 1. Innledning 3 2. Sammendrag 4 3. Organisering av arbeidet 6 4. Målsetting 8 5. Definisjoner 9 6. Undersøkte hendelser 12 7. Konklusjoner 13 8. Tiltaksplan 16 9. Arbeidet videre 23 Vedlegg: 1. Skjema for registrering av risiko og sårbarhet 2. Lover og forskrifter 3. Detaljerte 3T-ark (tilstand, trussel, tilstand) for hver av hendelsene.

3 1. INNLEDNING. I Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og sivilforsvaret (sivilforsvarsloven) står det følgende etter en lovendring som ble iverksatt fra 01.01.2010: 15a. Kommunen plikter å kartlegge hvilke uønskede hendelser som kan inntreffe i kommunen, vurdere sannsynligheten for at disse hendelsene inntreffer og hvordan de i så fall kan påvirke kommunen. Resultatet av dette arbeidet skal vurderes og sammenstilles i en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse. Risiko- og sårbarhetsanalysen skal legges til grunn for kommunens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, herunder ved utarbeiding av planer etter lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven)(plandelen). Risiko- og sårbarhetsanalysen skal oppdateres i takt med revisjon av kommunedelplaner, jf. lov 27. juni 2008 nr. 71 om planlegging og byggesaksbehandling (planog bygningsloven) (plandelen) 11-4 første ledd, og for øvrig ved endringer i risikoog sårbarhetsbildet. Kongen kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om gjennomføring av risiko- og sårbarhetsanalysen. Forventningene til at alle deler av samfunnslivet skal fungere 100 % effektivt til enhver tid er utbredt i vår del av verden. Vi har etter hvert vent oss til at alle våre ønsker og behov skal kunne etterkommes straks og til enhver tid. Man kan gjerne kalle det 24/7 samfunnet der alt skal fungere og vi skal ha tilgang til alle goder hele døgnet, hele året. Bortfall av vannforsyning, strømforsyning eller telesamband, skaper straks krisestemning i samfunnet. Alvorlige ulykker og katastrofer avslører ofte at samfunnet ikke er godt nok forberedt på å håndtere en uvanlig og vanskelig situasjon på en tilfredsstillende måte. Mennesker har til enhver tid måttet leve med naturkatastrofer. Men den teknologiske og økonomiske utviklingen som har skjedd de siste hundreårene, har medført at man på mange måter er blitt mer sårbar for det ekstraordinære. Risiko- og sårbarhetsanalysen skal være en hjelp til å finne fram til de risikoene som er i denne regionen og i hvilke situasjoner lokalsamfunnet er spesielt sårbart. Denne analysen skal være et grunnlag for å utarbeide beredskapsplaner og kriseplaner i kommunene. Gjennom analysen skal man også identifisere hvilke forebyggende og avhjelpende tiltak som bør iverksettes for å redusere sannsynligheten for ulike typer hendelser og begrense konsekvensene dersom disse hendelsene likevel skjer. Analysen fokuserer i hovedsak på hendelser som inntrer i fredstid, men kommunene har også ansvar for befolkningens ve og vel i krigssituasjoner.

4 2. SAMMENDRAG. Arbeidet med en felles risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) for de 5 kommunene i Setesdal; Bygland, Bykle, Evje og Hornnes, Iveland og Valle pågikk første halvår i 2010. For å utarbeide ROS-analysen ble det nedsatt en styringsgruppe som besto av rådmennene i de 5 kommunene, en prosjektgruppe som besto av beredskapskoordinatorene i de 5 kommunene samt brannsjefen i Setesdal brannvesen IKS, samt følgende arbeidsgrupper: sentraladministrasjon, helse og sosial, oppvekst og opplæring, teknisk. Hver arbeidsgruppe hadde 1 representant for hver av kommunene. Det ble benyttet innleid konsulent som rådgiver i prosjektet. Konsulenten har også skrevet selve ROS-analysen med vedlegg. I kap. 4 finner man målsettingene for prosjektet, som har vært å gjennomføre en ROS-analyse som avdekker risiko og sårbarhet i lokalsamfunnene i Setesdal og som skulle danne grunnlag for arbeidet med beredskapsplaner i kommunene. ROSanalysen skulle beskrive tilstander, trusler og konsekvenser, og skulle i tillegg inneholde forslag til forebyggende og avhjelpende tiltak. I kap. 5 finner man definisjoner og forklaring av terminologi som benyttes i ROSanalysen. I kap. 6 er de til sammen 28 ulike hendelsene som er analysert i dette prosjektet listet opp. I kap. 7 er alle de 28 hendelsene plassert i diagrammer ut fra den sannsynlighet og de konsekvenser hendelsen antas å få for mennesker (liv og helse), økonomi, miljø og drift (kommunenes tjenesteproduksjon) vist. De hendelsene som har høyest risiko (kombinasjonen av høy sannsynlighet og store konsekvenser) er de som kommer i de feltene som er farget. Jo mørkere farge, desto større risiko. I forhold til mennesker (liv og helse), er det følgende hendelser som har høyest risiko: Brann i institusjon med heldøgns boform. Stor ulykke med personskade på veg. Flom Brann i ikke-kommunale bygninger og anlegg. I forhold til økonomi, er det følgende hendelser som har høyest risiko: Brann i skoler. Brann i institusjon med heldøgns boform. Flom. Brann i ikke-kommunale bygninger og anlegg. Når det gjelder miljø, er det følgende hendelser som har høyest risiko: Stor ulykke med personskade på veg. Forurensning til jord, vann og luft. Når det gjelder kommunal drift og produksjon er det følgende hendelser som har høyest risiko: Epidemi med smittsom sykdom i befolkningen.

5 I kap. 8 er det en tiltaksplan som lister opp alle de forebyggende tiltakene som er anbefalt i detaljstudien av de 28 hendelsene som finnes som Vedlegg 3. Dette er i hovedsak tiltak som den enkelte kommune bør følge opp for å redusere risikoen (enten ved å redusere sannsynligheten for at en uønsket hendelse skal skje eller for å begrense skadevirkningene dersom hendelsen likevel skjer). Tiltakene er delt opp i engangstiltak og fortløpende tiltak. Også tiltak som andre aktører bør gjennomføre er listet opp. I kap. 9 er det videre arbeidet med risiko og sårbarhet, samt beredskap, beskrevet. Høsten 2010 skal det utarbeides beredskapsplaner for kommunene med utgangspunkt i herværende ROS-analyse. Det er krav i sivilforsvarsloven om at ROSanalysen skal legges til grunn for kommunens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, deriblant ved utarbeidelse av planer etter plan- og bygningsloven (kommuneplaner, reguleringsplaner). I den samme loven er det også krav om at ROS-analysen skal oppdateres i takt med revisjon av kommuneplaner og ved endringer i risiko- og sårbarhetsbildet. Som Vedlegg 1 finnes det skjemaet som ble benyttet for å identifisere de hendelsene hver arbeidsgruppe har arbeidet med. Som Vedlegg 2 finnes en opplisting av lover og forskrifter som berører arbeidet med risiko, sårbarhet og beredskap i kommunene. Vedlegg 3 inneholder de 28 detaljskjemaene som arbeidsgruppene har utarbeidet i sitt arbeid med å bedømme sannsynlighet og konsekvenser. Hvert av skjemaene er bygget opp etter den såkalte 3T-modellen; tilstand, trussel og tiltak. Tiltak er igjen delt opp i forebyggende og avhjelpende tiltak, der de avhjelpende tiltakene er de som settes inn etter at en uønsket hendelse har inntrådt.

6 3. ORGANISERING AV ARBEIDET. I 2009 ble det bestemt at det skulle gjennomføres en felles risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse) for de 5 kommunene i Setesdal. Det ble videre bestemt at det i dette prosjektet skulle opprettes en styringsgruppe, en prosjektgruppe og flere arbeidsgrupper. Styringsgruppa har bestått av følgende: Rådmann Trine Pettersen Grønbech, Bygland kommune Rådmann Tallak Hoslemo, Bykle kommune Rådmann Jens Arild Johannessen, Evje og Hornnes kommune Rådmann Håkon Rissmann-Bredesen, Iveland kommune Rådmann Arne Tronsen / Elise Marie Kringen, Valle kommune Prosjektgruppa har bestått av beredskapskoordinatorene i hver kommune, samt brannsjefen: Vidar Frøysnes, Bygland kommune Finn Øvrevik, Bykle kommune Gro Tveit, Evje og Hornnes kommune Egil Mølland, Iveland kommune Frode Buen, Valle kommune Brannsjef Jerry Remme, Setesdal brannvesen IKS Følgende arbeidsgrupper er etablert: Sentraladministrasjon: Bygland: Vidar Frøysnes Bykle: Finn Øvrevik Evje og Hornnes: Svein Olav Ween Iveland: Egil Mølland Valle: Jorunn Tveiten Opplæring og oppvekst: Bygland: Beate Messel Bykle: Bjørn Bakken Evje og Hornnes: Line Løvdal Iveland: Bente Voreland Valle: Elise Marie Kringen Teknisk sektor: Bygland: Bykle: Evje og Hornnes: Iveland: Valle: Kjell Lande Knut Arne Midtveit Torgeir Hodne Tor Gaudestad Tarald Flateland Helse, sosial og omsorg: Bygland: Wenche Tove Sjurseth Bykle: Anja Holmeide

7 Evje og Hornnes: Iveland: Valle: Ann Margret Haaland Kåre G. Dale Hanne Tangeraas Straume Brannvern- og beredskapsrådgiver 1 ble leid inn for å bistå i prosjektet. ROS-analysen ble gjennomført fra januar til juni 2010. Fram til august 2010 var forslaget til ROS-analyse på en høringsrunde. Deretter ble det gjennomført noen mindre endringer / tilføyelser i analysen.

8 4. MÅLSETTING. Følgende målsetting er vedtatt for prosjektet: Det skal gjennomføres en ROS-analyse som avdekker risiko og sårbarhet i lokalsamfunnene i Setesdal og som skal danne grunnlag for arbeidet med beredskapsplaner i kommunene. ROS-analysen skal beskrive tilstander, trusler og konsekvenser, og skal i tillegg inneholde forslag til forebyggende og avhjelpende tiltak.

9 5. DEFINISJONER. Risiko: Risiko benyttes for å angi en fare, og er knyttet til uønskede hendelser der det kan oppstå skader, ulykker eller tap av produksjon / og eller materielle verdier. Risiko er i denne sammenheng definert som produktet av sannsynligheten for en uønsket hendelse og konsekvensen av denne hendelsen (hvor stor / alvorlig blir skaden?). Risiko = sannsynlighet x konsekvens. De hendelsene som har stor sannsynlighet og store konsekvenser er de som gir størst risiko. Hendelser som har liten sannsynlighet og små konsekvenser, gir liten risiko og har dermed liten interesse i en ROS-analyse. De hendelsene som har liten sannsynlighet og store konsekvenser er ofte de som gir de største utfordringene både å identifisere og finne passende tiltak mot. Nedenstående tabell viser kombinasjonen av sannsynlighet og konsekvens. Jo mørkere farge i tabellen, desto høyere risiko. Meget sannsynlig Sannsynlig Ufarlig En viss fare Kritisk Farlig Katastrofal Mindre sannsynlig Lite sannsynlig Sårbarhet: En organisasjons evne til å fungere og oppnå sine mål når den utsettes for påkjenninger. I dette tilfellet vil det gjelde kommunens evne til å fungere og yte sine tjenester til innbyggerne når den utsettes for påkjenninger, som ulykker, branner, bortfall av strøm, telesamband, vegforbindelse m.v. Risiko- og sårbarhetsanalyse (ROS-analyse): Kartlegging av hvilke hendelser det er aktuelt å forebygge eller planlegge tiltak mot. I analysen kobles sårbarhet mot risiko. Beredskapsplaner: Planer for tiltak som skal gjennomføres for å møte ulykker og andre uønskede hendelser, der hendelsen er av en slik karakter eller av et slikt omfang at det går ut over det som regnes som normalrisiko eller normalbelastning i fredstid. Utarbeidelse av slike planer kommer etter at ROS-analysen er gjennomført. Barrierer: Disse kan deles inn i to typer: - Forebyggende barrierer. Dette er barrierer som skal forhindre at en teknisk eller organisatorisk svikt skal utvikle seg til en ulykke / uønsket hendelse.

10 Opplæring i brannvern og ringledninger på vannforsyning er eksempler på slike forebyggende barrierer. - Avhjelpende barrierer. Dette er gjerne barrierer som iverksettes når en uønsket hendelse allerede har skjedd. Sikkerhetsbelter i skolebusser og bygging av flomvoller er eksempler på avhjelpende barrierer. Også disse barrierene må være på plass før hendelsen skjer for å ha sin tiltenkte funksjon. Barrierer kan også grupperes på følgende måte: - God design som har en høy grad av teknisk sikkerhet. - Vedlikehold av teknisk utstyr og prosedyrer. - Operasjonelle barrierer (overvåking, prosedyrer, opplæring, beredskapsrutiner m.v.) Sannsynlighet: Sannsynligheten for at en organisatorisk eller teknisk svikt m.v. skal føre til en ulykke eller annen uønsket hendelse avhenger av hvilke barrierer som er bygget inn i systemet. Ved gradering av sannsynlighet, har man lagt seg på følgende intervaller: Meget sannsynlig: Skjer i gjennomsnitt mer enn 1 gang per år. Sannsynlig: Skjer i gjennomsnitt 1 gang i løpet av 1-10 år. Mindre sannsynlig: Skjer i gjennomsnitt 1 gang i løpet av 10-100 år Lite sannsynlig: Skjer i gjennomsnitt sjeldnere enn 1 gang per 100 år. Konsekvens for mennesker: Ved gradering av konsekvenser for mennesker, har man lagt seg på følgende inndeling: Ufarlig: Ingen personskader / sykdomstilfeller. En viss fare: Få og små personskader / sykdomstilfeller. Kritisk: Få men alvorlige personskader / sykdomstilfeller. Farlig: Opp til 5 døde, opp til 20 alvorlig skadde / syke. Katastrofal: Mer enn 5 døde, mer enn 20 alvorlig skadde / syke. Økonomiske konsekvenser: Ved gradering av økonomiske konsekvenser, har man lagt seg på følgende inndeling: Ufarlig: Skader opp til 100.000 kr. En viss fare: Skader mellom 0,1 og 1 mill. kr. Kritisk: Skader mellom 1 og 10 mill. kr. Farlig: Skader mellom 10 og 50 mill. kr. Katastrofal: Skader over 50 mill. kr. Det presiseres at det er samfunnets samlede økonomiske konsekvenser som er vurdert. Konsekvenser for miljø: Ved gradering av konsekvenser for miljø, har man lagt seg på følgende inndeling: Ufarlig: Ingen miljøskader En viss fare: Mindre miljøskader. Kritisk: Omfattende skader på miljøet. Farlig: Alvorlige skader på miljøet. Katastrofal: Svært alvorlige og langvarige skader på miljøet.

11 Konsekvenser for drift / produksjon: Ved gradering av konsekvenser for drift og produksjon, har man lagt seg på følgende inndeling: Ufarlig: Ingen driftsproblemer En viss fare: Mindre driftsproblemer Kritisk: Omfattende driftsproblemer. Farlig: Alvorlige driftsproblemer Katastrofal: Svært alvorlige og langvarige driftsproblemer Det presiseres at konsekvensene for drift / produksjon kun er vurdert i forhold til konsekvenser for kommunenes drift / produksjon av tjenester. Akseptkriterier: Når man har identifisert aktuelle hendelser og kommet fram til sannsynlighet og konsekvenser, må man vurdere om kombinasjonen av sannsynlighet og konsekvenser er akseptabel eller ikke. Dette er akseptkriterier. Akseptkriteriene baserer seg til dels på forskrifter, standarder, erfaringer og / eller teoretiske kunnskaper. Et eksempel på et forskriftsbasert akseptkriterium er kravet i Forskrift om tekniske krav til byggverk, der man i 7-3 finner at byggverk og tilhørende uteareal skal plasseres, dimensjoneres eller sikres mot skred, herunder sekundærvirkninger av skred, slik at største nominelle årlige sannsynlighet er 1/1.000 (1 gang per 1.000 år) når konsekvensen ved et skred er middels. Man kan akseptere en alvorlig skade dersom sannsynligheten er tilstrekkelig lav. Man kan også akseptere en lite alvorlig skade selv om sannsynligheten er stor.

12 6. UNDERSØKTE HENDELSER. I dette prosjektet har man analysert følgende 28 hendelser: 1. Brann i administrasjonslokaler (inkl. helsesenter). 2. Bortfall av strøm i 4-12 timer. 3. Bortfall av strøm i mer enn 12 timer. 4. Sammenbrudd i telenettet og / eller i nødetatenes samband. 5. Sammenbrudd i kommunens datasystemer. 6. Båtulykke på Byglandsfjorden ( D/S Bjoren ). 7. Driftsstans på stolheis i alpinanlegg. 8. Brann i skoler, barnehager og lokaler for voksenopplæring. 9. Ulykke ved transport av elever i skolesituasjon / skoleskyss, samt transport av barn i barnehage. 10. Gisseltaking i skole / barnehage. 11. Bortføring av barn fra skole / barnehage. 12. Ulykker / forsvinning i forbindelse med turer og ekskursjoner som arrangeres av skoler / barnehager. 13. Brann i institusjon med heldøgns boform. 14. Epidemi med smittsom sykdom i befolkningen. 15. Epidemi med smittsom sykdom hos dyr. 16. Radioaktivt nedfall / atomulykker. 17. Stor ulykke med personskade på veg og jernbane. 18. Klimarelaterte uønskede hendelser. 19. Fysisk overgrep / vold mot ansatte. 20. Stengte veger i mer enn 3 timer. 21. Ras / skred. 22. Sterk vind. 23. Branner i naturen. 24. Dambrudd. 25. Flom. 26. Bortfall av eller forurensning i vannforsyningen. 27. Forurensning til jord, vann eller luft. 28. Brann i ikke-kommunale bygninger og anlegg.

13 7. KONKLUSJONER. Etter å ha arbeidet med ROS-analysen har man kommet til følgende konklusjoner for de 28 aktuelle hendelsene: Risiko for mennesker: Meget sannsynlig Ufarlig En viss fare Kritisk Farlig Katastrofal Sannsynlig 2 3, 5, 8 (skole), 4, 7, 11, 12, 17 (veg), 28 20, 22, 23 14, 15,19, 26, 27 Mindre sann- 1,8 (barneh.) 9,10,21 6, 16, 18 13, 25 synlig Lite sann- 17 (jernb.), 24 synlig Følgende hendelser er plassert i farget felt: 4. Sammenbrudd i telenettet og / eller nødetatenes samband. 6. Båtulykke på Byglandsfjorden (D/S Bjoren). 7. Driftsstans på stolheis i alpinanlegg. 11. Bortføring av barn fra skole / barnehage. 12. Ulykker / forsvinning i forbindelse med turer og ekskursjoner som arrangeres av skoler / barnehager. 13. Brann i institusjon med heldøgns boform. 14. Epidemi med smittsom sykdom i befolkningen. 15. Epidemi med smittsom sykdom hos dyr. 16. Radioaktivt nedfall / atomulykker. 17. Stor ulykke med personskade på veg og jernbane. 18. Klimarelaterte uønskede hendelser. 19. Fysisk overgrep / vold mot ansatte. 24. Dambrudd. 25. Flom. 26. Bortfall av eller forurensning i vannforsyningen. 27. Forurensning til jord, vann eller luft. 28. Brann i ikke-kommunale bygninger og anlegg.

14 Risiko for økonomi: Meget sannsynlig Ufarlig En viss fare Kritisk Farlig Katastrofal Sannsynlig 2, 5, 19 3, 4, 20 7,11,12,14,15 8(skole), 28 17(veg),22,23 26, 27 Mindre sann- 10,21 1,6, 8(barneh) 13, 25 synlig 9, 16, 18 Lite sann- 17(jernb.), 24 synlig Følgende hendelser er plassert i farget felt: 1. Brann i administrasjonslokaler (inkl. helsesenter). 6. Båtulykke på Byglandsfjorden (D/S Bjoren). 7. Driftsstans på stolheis i alpinanlegg. 8. Brann i skoler, barnehager og lokaler for voksenopplæring. 9. Ulykke ved transport av elever i skolesituasjon / skoleskyss samt transport av barn i barnehage. 11. Bortføring av barn fra skole / barnehage. 12. Ulykker / forsvinning i forbindelse med turer og ekskursjoner som arrangeres av skoler / barnehager. 13. Brann i institusjon med heldøgns boform. 14. Epidemi med smittsom sykdom i befolkningen. 15. Epidemi med smittsom sykdom hos dyr. 16. Radioaktivt nedfall / atomulykker. 17. Stor ulykke med personskade på veg og jernbane. 18. Klimarelaterte uønskede hendelser. 22. Sterk vind. 23. Branner i naturen. 24. Dambrudd. 25. Flom. 26. Bortfall av eller forurensning i vannforsyningen. 27. Forurensning til jord, vann eller luft. 28. Brann i ikke-kommunale bygninger og anlegg.

15 Risiko for miljø: Meget sannsynlig Ufarlig En viss fare Kritisk Farlig Katastrofal Sannsynlig 2, 5, 8(skole), 3, 4, 7, 22, 23 17(veg), 27 11, 12, 14, 15, 28 19, 20, 26 Mindre sann- 1,6, 8(barneh) 21 16, 18 25 synlig 9, 10, 13 Lite sann- 17 (jernb.) 24 synlig Følgende hendelser er plassert i farget felt: 17. Stor ulykke med personskade på veg. 24. Dambrudd. 25. Flom. 27. Forurensning til jord, vann og luft. Risiko for kommunens drift / produksjon: Meget sannsynlig Ufarlig En viss fare Kritisk Farlig Katastrofal Sannsynlig 7, 12, 19 2, 11,15, 3, 4, 5, 14 17 (veg), 20, 8 (skole), 26, 22, 23, 28 27 Mindre sann- 6, 9 10,16, 21 1,8(barneh.) 13, 25 synlig 18 Lite sann- 17 (jernb.) 24 synlig Følgende hendelser er plassert i farget felt: 3. Bortfall av strøm i mer enn 12 timer. 4. Sammenbrudd i telenettet og / eller nødetatenes samband. 5. Sammenbrudd i kommunenes datasystemer. 8. Brann i skoler. 13. Brann i institusjon med heldøgns boform. 14. Epidemi med smittsom sykdom i befolkningen. 24. Dambrudd. 25. Flom. 26. Bortfall av eller forurensning i vannforsyningen. 27. Forurensning til jord, vann eller luft.

16 8. TILTAKSPLAN. Nedenfor er de forebyggende tiltakene som fremkommer i Vedlegg 3 listet opp. Dette er tiltak som bør utføres i hovedsak av den enkelte kommune og som skal være med på å redusere risikoen ved de ulike hendelsene ved enten å redusere sannsynligheten for at den uønskede hendelsen skal skje og / eller redusere konsekvensene av den uønskede hendelsen dersom den likevel skjer. Tiltakene er ikke ført opp i prioritert rekkefølge, men er nummerert av hensyn til kommunikasjon mellom aktørene. Sentraladministrasjonen: Engangstiltak : 1. Installere brannalarmanlegg med direkte varsling til brannvesenet i de administrasjonsbygningene som mangler dette. 2. Sikre arkivrom / datarom på en tilfredsstillende måte. 3. Installere bevegelsesdetektorer på utvendig belysning rundt administrasjonsbygningene. 4. Utbedring av bygningsmessige feil som har betydning for brannsikkerheten i administrasjonsbygningene. 5. Peke ut og forberede alternative lokaler for kriseledelsen og drift av kommunale tjenester. 6. Innkjøp av alternative strømkilder til utsatte kommunale bygninger (nødstrømsaggregat og batterier /UPS), inkl. viktige bygninger / utstyr for kommunenes datasystemer. 7. Pålegge beredskapsmessig samarbeid mellom teleaktører. Ta initiativ overfor eks. OFA (Felles innkjøpsordning på Agder) for å be dem legge inn dette som et krav i kontrakt ved kjøp av tjenester. 8. Innkjøp av satellittelefoner. 9. Installere CO 2 brannslukkingsanlegg eller tilsvarende i serverrommet i knutepunktet. 10. Etablere en enhetlig organisering av IKT-tjenesten i Setesdal, hvor de som arbeider med IKT er samlokalisert. Når man har flere å fordele belastningen på kan en også legge opp til vaktordning 24/7. Fortløpende tiltak: 11. Ha tilstrekkelig med slukkeutstyr i administrasjonsbygningene: - Håndslukkeapparater, husbrannslanger - Automatisk slukking i datarom og arkivrom (CO 2 eller tilsvarende) 12. Gjennomføre regelmessige brannøvelser for alle ansatte i administrasjonsbygningene. 13. Gjennomføre regelmessige tilsyn med elektrisk anlegg, brannalarmanlegg og utstyr i administrasjonsbygningene. 14. Sikre frie rømningsveier til enhver tid i administrasjonsbygningene. 15. Forskriftsmessig oppbevaring / sikring av brannfarlig vare i administrasjonsbygningene. 16. Bevissthet rundt avfallshåndtering i / ved administrasjonsbygningene.

17 17. Utarbeidelse av statusrapporter for administrasjonsbygningene til brannvesenet etter faste avtaler. 18. Etablere / ajourføre system for prioritering av strømkunder (planverk fra AEN). 19. Kommunen må ha oversikt over hjemmeboende personer som er avhengig av livsviktig medisinsk utstyr som trenger strøm. 20. Ha oversikt over eldre og pleietrengende som bor aleine og som kan utgjøre en sikkerhetsrisiko for seg selv og andre. 21. Etablere / ajourføre varslingsrutiner ved bortfall av strøm. 22. Info til publikum (f.eks. hvor sykebil er stasjonert, patruljering med brannbil). 23. Utarbeide / ajourføre liste over lokale kommunikasjonsnett (Walkie Talkie, jaktradioer, satelittelefoner, skogsikringsradioer). 24. Klarlegge teleselskapenes ansvar og beredskap. 25. Registrere sårbare strekninger og punkter i telenettet. 26. Pålegge teleselskapene å sikre sårbare strekninger og punkter. 27. Retningslinjer for bruk av kommunens datasystem etableres, og hver av de ansatte må signere på disse. Opplæring og oppvekst: Engangstiltak : 1. Installere brannalarmanlegg med direkte varsling til brannvesenet i skoler og barnehagebygninger som mangler dette. 2. Utbedre bygningsmessige avvik som er avdekket og som har betydning for brannsikkerheten. 3. Avklare hvilke alternative bygninger som kan brukes for hver skole / barnehage. Fortløpende tiltak: 4. Gjennomføre forskriftsmessig opplæring og brannøvelser i skoler og barnehager. 5. Ha tilstrekkelig med slukkeutstyr i skoler og barnehager. 6. Gjennomføre regelmessige tilsyn med elektrisk anlegg, brannalarmanlegg og utstyr i skoler og barnehager. 7. Sikre frie rømningsveier til enhver tid i skoler og barnehager. 8. Bevissthet rundt avfallshåndtering i / ved skoler og barnehager. 9. Utarbeide statusrapporter for skoler og barnehager til brannvesenet etter faste avtaler. 10. Utarbeide / ajourføre trafikksikkerhetsplan i hver kommune. 11. Utarbeide / ajourføre beredskapsplaner i samarbeid med busselskapene. 12. Rutiner i forhold til gisseltaking i skoler og barnehager utarbeides og ajourføres. 13. Etablering av varslingssystemer i skolene / barnehagene i forbindelse med gisselsituasjoner vurderes. 14. Liste over hvem som kan hente det enkelte barn i barnehage og SFO utarbeides / ajourføres. Hvis andre prøver å hente, tar man en rutinemessig kontrolltelefon. 15. Skolene og barnehagene har liste over barn som er utsatte, og varslingsrutiner ved uregelmessigheter. Hele personalet må kjenne til denne lista. 16. Gjennomføre elevbasert ROS-analyse før turer / ekskursjoner med skoler / barnehager. Se egen modell for enkel ROS-analyse på DSBs hjemmesider

18 DAGROS. Fylkesmannens beredskapsavdeling har undervisningsopplegg. 17. Tellerutiner, sjekkpunkter, tilpasset aldersgruppa ved turer / ekskursjoner med skoler / barnehager. 18. Vurdering av voksentetthet ved turer / ekskursjoner for skoler og barnehager. Helse og sosial: Engangstiltak : 1. Installering av brannalarmanlegg med direkte varsling til brannvesen i de institusjonene som mangler dette. 2. Lukke avvik av bygningsmessig art som har betydning for brannsikkerheten i institusjonene. 3. Avtale med annen institusjon eller nabokommune om nødplasser for sykehjemsbeboere. 4. Installering av sprinkleranlegg i institusjoner. 5. Innkjøp av evakueringslaken til alle senger i institusjonene. 6. Innkjøp av beskyttelsesutstyr for behandlere. 7. Innkjøp av forbruksvarer til evt. isolasjon / nødhospital. 8. Lager av basismedikasjon til vanlige infeksjonstilstander antibiotika, væske og smertestillende. 9. Lager av prøvetakingsmedier til diagnostikk / smitteoppsporing. 10. Utpeke nødhospital. 11. Vaksinering av husdyr hvis dette er tilgjengelig for aktuelt agens. 12. Opplæring i hygienetiltak i samarbeid med sykehus ved epidemi med smittsom sykdom hos dyr. 13. Innkjøp av beskyttelsesutstyr og opplæring for personer som skal håndtere kadavre. 14. Lager av basismedikasjon til vanlige infeksjonstilstander hos dyr. 15. Lager av prøvetakingsmedier til diagnostikk / smitteoppsporing ved epidemi med sykdom blant dyr. 16. Inngå forhåndsavtaler om godkjente deponier for kadavre. 17. Se 11 tiltak på Strålevernets hjemmesider; www.nrpa.no. Fortløpende tiltak: 18. Utarbeide og ajourføre gode sikkerhetsrutiner mht. brann på institusjonene. 19. Gjennomføre forskriftsmessige øvelser og opplæring av alle ansatte på institusjonene, og evt. evakueringsøvelser. 20. Utarbeide og ajourføre en gjennomtenkt evakueringsplan for institusjonene. 21. Termografering og ettersyn av elektrisk anlegg på institusjonene. 22. Ha tilstrekkelig med slukkeutstyr i institusjonene. 23. Gjennomføre regelmessige tilsyn med elektrisk anlegg, brannalarmanlegg og utstyr i institusjonene. 24. Sikre frie rømningsveier til enhver tid i institusjonene. 25. Bevissthet rundt avfallshåndtering i / ved institusjonene. 26. Utarbeidelse av statusrapporter for institusjonene til brannvesenet etter faste avtaler.

27. Opplæring i hygienetiltak ved epidemier med smittsom sykdom blant mennesker. 28. Utarbeide og ajourføre planer for tjenesteyting under epidemier smittevernplan inkl. pandemiplan og tuberkulosekontrollplan. 29. Utarbeide og ajourføre planer for omlegging til endret drift av helsetjenesten med endrede prioriteringer av oppgaver. 30. Kontinuitetsplanlegging for alle som yter samfunnskritiske tjenester. 31. Utarbeide og ajourføre gode samarbeidsrutiner med sentrale myndigheter / Folkehelsa. 32. Kommunene må ha lokal kunnskap om dyrehold. 33. Kommuneledelsen må ha kjennskap til Mattilsynets beredskapsplaner. 34. Utarbeide / ajourføre gode samarbeidsrutiner med sentrale myndigheter / Mattilsynet. 35. Se 11 tiltak på Strålevernets hjemmesider; www.nrpa.no. 36. Utarbeide og ajourføre planer for formidling av informasjon fra sentrale myndigheter til publikum om forholdsregler. Atomberedskapsplanen. 37. Kjennskap til beskyttende bekledning hvis en må bevege seg utendørs i forbindelse med radioaktivt nedfall. 38. Utarbeide og ajourføre planer for distribusjon av jodtabletter, og evt. tilsetningsstoffer til dyrefor. 39. Utarbeide og ajourføre planer for gjennomføring av samfunnskritiske oppgaver ved ferdselsbegrensning. 40. Utarbeide og ajourføre planer for alternativ drikkevanns- og næringsmiddelforsyning i akuttfasen dersom lokale ressurser er forurenset. 41. Kommunen må kjenne Jernbaneverkets / NSBs egne kriseplaner, for å unngå uhensiktsmessig ressursplanlegging. Kommunen bør ha en dialog med Jernbaneverket / NSB for å avklare gjensidige forventninger i tilfelle ulykke. 42. Kommunen bør ha oppdatert oversikt over skogsbilveger / driftsveger langs jernbanen. 43. Kommunen må ha god oversikt over disponible mannskaper og redningsutstyr som er relevant for innsats ved jernbaneulykke. Inkl. entreprenører, tyngre materiell. Planlegge første samleplass for evakuerte nær banelegemet. 44. Bevissthet i forhold til arealplanlegging (kommuneplaner / reguleringsplaner) i forbindelse med klimaendringer. 45. Øke kompetansen på å tilpasse virksomheten til endrede klimatiske forhold. 46. Overvåke endringer i klimaet som har betydning for samfunnssikkerheten. 47. Informasjon / kunnskap til innbyggerne om virkningene av klimaendringer. 48. Utarbeide / ajourføre beredskapsplaner ved ekstremvær. 49. Benytte skjermet avdeling for aktuelle pasienter. 50. Undervisning / kurs for ansatte med målrettet opplæring på konfliktforebyggende atferd og risikoreduserende tiltak / øvelse i å omgås potensielle voldsutøvere. 51. Samtalegrupper i forbindelse med fysiske overgrep / vold mot ansatte. Snakke om vanskelige situasjoner. 52. Rekruttere / utdanne / beholde fagpersonell. 53. Benytte avviksmeldinger i forbindelse med fysiske overgrep / vold mot ansatte. 19

20 54. Gjenopprette kvalitetsgruppe i forbindelse med fysiske overgrep / vold mot ansatte. 55. Benytte primærkontakt. 56. Rutinebeskrivelser / pleieplaner for hvordan man behandler aktuelle pasienter. 57. Etablere veilederkompetanse i forbindelse med fysiske overgrep / vold mot ansatte. 58. Fatte vedtak om tvang. 59. Gi faglig forsvarlig behandling. 60. Bruke ressursene der de trengs, slik at arbeidsplassen blir fysisk og psykisk trygg. 61. Debrifing av ansatt som har vært utsatt for vold. 62. Sette inn ekstra personale. 63. Flytting av ressurser. Teknisk: Engangstiltak : 1. Bygge rasvoller i utsatte områder. 2. Flytting / avsperring av ras- / skredutsatte områder. 3. Bygge flomvoller. 4. Utarbeide flomsonekart for aktuelle sidevassdrag. 5. Bygge vannforsyningsanlegg av god kvalitet. 6. Benytte ringledninger på vannforsyningen i størst mulig grad. 7. Tilbakeslagsventiler for å hindre innsig av forurensinger til vannledninger. Fortløpende tiltak: 8. Kartlegging av rasutsatte / skredutsatte områder / objekter. 9. Bevisst arealplanlegging i forhold til ras / skred. 10. Fjellsikring på utsatte steder. 11. Utarbeide / ajourføre varslingssystemer for ras / skred. 12. Rydding av skog som kan medføre fare / skade. 13. Sikring av bygg mot vindskader. 14. Spesielle krav ved nybygg. 15. Delta i skogbrannovervåkning / varsling. 16. Informasjon og holdninger om branner i naturen. 17. God skogbrannberedskap. 18. Etablere / ajourføre varslingsrutiner ved dambrudd. 19. Bevisst arealplanlegging i forhold til flom. 20. Restriksjoner på nye tiltak i flomsoner. 21. Rydding av flomløp, bekker, stikkrenner osv. 22. Etablere / ajourføre varslingsrutiner ved flom. 23. Informasjon og holdninger i forhold til flom (eks bading i tørrlagte områder). 24. Bevisst arealplanlegging i forhold til nedbørsfelt for vannforsyning. 25. Sikring av vannkilder (klausulering m.v.). 26. Gode drifts- og vedlikeholdsrutiner på vannverkene. 27. Private og næringsdrivende som har stort behov for å ha tilgang til vann til enhver tid oppfordres til å ha et lite lager av vann. 28. Reparere kjente lekkasjer i distribusjonsnettet for vann. 29. Vurdere behov for alternative vannkilder. 30. God kontroll og rutiner på gjødsellagring og -spredning.

21 31. God kontroll og rutiner på kloakkbehandling. 32. Ha god beredskap med hensyn til lenser og verneutstyr for innsatspersonell. Andre aktører: Vegeier (kan være private, kommunen, fylkeskommunen eller Staten): 1. Rassikring av utsatte strekninger for skolebusser. 2. Utbedring av vegstandard på Rv. 9. Stille krav til vegvedlikehold (vedlikehold av asfaltdekke, strøing, salting, brøyting). Fartsregulering og trafikk-kontroller, særlig i utfartsperioder. 3. Utbedring / sikring av tunneler. 4. Rassikring av utsatte vegstrekninger. 5. Rydding av skog langs veger. 6. Utbedring av / flytting av veger som kan være utsatt for stengning. 7. Vedlikehold / utbedring av stikkrenner, bekke- / elveløp. 8. Strø med sand istedenfor salt på veier. 9. Godt vegvedlikehold. 10. Omlegging og utbedring av utsatte vegstrekninger. Kraftleverandører: 1. Bygge ut strømforsyningsnettet der det er kun 1 trase i dag. 2. Nettselskapene må rydde kraftlinjegater. Teleselskapene: 1. Ringledninger / omfordeling på telesambandet. 2. Bedre ledningskartverk. Info ved gravetillatelse og gravemelding oppdateres. 3. Opprette system for reetablering av samband (trådløs link). Busselskaper som kjører skolebarn: 1. Sørge for at det er sikkerhetsseler i alle skolebusser. Eierne av D/S Bjoren: 1. Tilsyn og vedlikehold av fartøyet gjennomføres ihht. sertifiseringskrav. 2. Beredskapsøvelser gjennomføres i samspill med lokalt støtteapparat. 3. Utarbeide / ajourføre liste over telefonnummer til personer som kan komme til med båt, og bistå ved evakuering av passasjerer og mannskap. Diverse bygningseiere: 1. Installering av brannalarmanlegg med direkte varsling til brannvesen fra flere bygninger. 2. Installering av sprinkleranlegg i flere bygninger. 3. Gode rutiner for brannforebyggende arbeid, inkl. tilsyn fra brannvesenet. 4. Brannvernøvelser og opplæring for ansatte i utsatte bygninger. Eiere av alpinanlegg med stolheis: 1. Nedfiringssystem skal være forbedret i forhold til tid / frykt / frostskader. 2. Redningssystem skal være forbedret ift personalet, varsling til 110 og støtteapparat lokalt. Politi / Statens vegvesen: 1. God kontroll og rutiner på kjøre- og hviletidsbestemmelser.

22 Politi / ambulanse / brann: 1. Utarbeide / ajourføre planer for beredskap som håndterer personskade og redning. Tilstrekkelig mannskaper disponible hos nødetater i utfartsperioder. Øve samhandling mellom nødetater på skadested. Politi: 1. God oversikt over omkjøringsmuligheter. Tilstrekkelig kapasitet hos politiet for trafikkdirigering og skadestedhåndtering. Eiere av store dammer: 1. Regelmessig kontroll av tilstanden på dammene.

23 9. ARBEIDET VIDERE. Det er bestemt at det allerede høsten 2010 skal utarbeides beredskapsplaner i kommunene på grunnlag av denne ROS-analysen. Som det fremkommer i sivilforsvarsloven 15a (se side 3), er det krav om at ROSanalysen skal legges til grunn for kommunens arbeid med samfunnssikkerhet og beredskap, deriblant ved utarbeidelse av planer etter plan- og bygningsloven (kommuneplaner, reguleringsplaner). I sivilforsvarslovens 15a er det også krav om at ROS-analysen skal oppdateres i takt med revisjon av kommuneplaner og ved endringer i risiko- og sårbarhetsbildet. Det er viktig at når det skjer spesielle eller uvanlige hendelser i andre kommuner i Norge eller i utlandet, så tenker man gjennom om dette er en hendelse som også kunne hendt hos oss, og som bør medføre at ROS-analysen suppleres / justeres.