En orientering om virksomheten for 2015.

En orientering om virksomheten for 2015. Bjugn og Ørland PPT er organisert som et interkommunalt selskap (IKS) eid av Bjugn og Ørland kommuner. En selskapsavtale for tjenesten er vedtatt i kommunestyrene i Ørland og i Bjugn. Tjenestens styrende organ er Styret for Bjugn og Ørland PPT. Styret representerer eierne og er valgt av Representantskapet, som igjen er valgt av kommunestyrene i de to eierkommunene. Styret består av to representanter fra hver kommune og en representant som er valgt blant de ansatte. Daglig leder er sekretær for styret. Styret har hatt 3 møter og Representantskapet har hatt 2 møter i 2015. Styret har ved siden av å behandle budsjett og regnskapssaker blitt orientert om, og aktivt drøftet spørsmål knyttet til drift av PP-kontoret, tjenesteprofil i arbeidet med satsingsområder for utvikling og arbeid med prosjektmålene knyttet til arbeidet med å redusere ventetid og saksbehandlingstid ved kontoret. I tillegg til å arbeide i kommunene Bjugn og Ørland, bidrar Bjugn og Ørland PPT med tjenester til de 4 andre kommunene på Fosen. Seks kommuner (Osen, Roan, Åfjord, Rissa, Bjugn og Ørland) samarbeider, også økonomisk, om to stillinger som er lagt til Bjugn og Ørland PPT. En samarbeidsavtale regulerer dette samarbeidet. PP-tjenesten er barnehagenes og skolenes faglige støttesystem og kommunenes sakkyndige instans i opplæringsspørsmål. PP-tjenesten skal, som en kompetansebedrift, "hjelpe skolen i arbeidet med kompetanseutvikling og organisasjonsutvikling". Dette innebærer at PP-tjenesten må kjenne de utfordringer og krav til utvikling som skoler og barnehager møter, samt de rammebetingelser de har for å arbeide med disse utfordringene. PP-tjenesten har som mål å medvirke til at barnehager og skoler utvikler kompetanse på de områder som etterspørres og som eierne krever. Siden 2012 har vi arbeidet for å "spisse" det systemrettede arbeidet i samarbeid med eierne. Et prosjektarbeid med tydelige mål for 1

ønsket utvikling i PP-tjenesten og for skolene har vært et viktig redskap i dette arbeidet. Dette blir beskrevet senere i denne orienteringen og en sluttrapport er utarbeidet. Hovedmengden av det arbeidet PP-tjenesten gjør er fortsatt direkte arbeid med barn og unge. Vi har også som mål å være en lett tilgjengelig veiledingstjeneste for foreldre/foresatte. Personalgruppa i Bjugn og Ørland PPT må betegnes som stabil. En ansatt gikk av med pensjon ved årsskiftet og en ny medarbeider er tilsatt fra 01.01.2016. Kontoret er interkommunalt og har siden det ble opprettet i 1998 hatt 4,8 fagstillinger som arbeider i Ørland og Bjugn kommune. Fra 2000 ble tjenesten, som nevnt over, styrket med to fagstillinger med Fosen som arbeidsområde. Disse stillingene skal bistå alle tre PPtjenestene som er på Fosen. Bjugn og Ørland PPT deler en sekretærstilling med PPT for videregående opplæring. Ved overgangen 2015 til 2016 sluttet en medarbeider og ble erstattet av en nytilsat. Stillingene er ved starten av 2016 fordelt slik; Leder/Psykolog 100 % stilling Ped. Psyk. rådgiver 100 % stilling Ped. Psyk. rådgiver 100 % stilling Ped. Psyk. rådgiver 100 % stilling Spesialpedagog 100 % stilling Spesialpedagog 100 % stilling Spesialpedagog 80 % stilling Sekretær 70 % stilling Den interkommunale PP-tjenesten for Bjugn og Ørland er fortsatt samlokalisert med PPT for videregående opplæring på Fosen. De har nå 2 stillinger. Vi har etablert et godt faglig miljø, der vi nå er 9 fagpersoner i 2. etg. i Jensenbygget, Strandveien 1, i Botngård. I 2015 arbeidet Bjugn og Ørland PPT med mål som går fram av Styringskortet for 2015. VISJON: HOVEDMÅL: VÆRE EN KVALITATIV GOD TJENESTE SOM BIDRAR TIL VEKST OG UTVIKLING Være en tjenesteyter som arbeider for å fremme læring, utvikling og livskvalitet SAMFUNN TJENESTE MEDARBEIDERE ØKONOMI Mål S 1:.PP-tjenesten skal arbeide for at de krav opplæringslova setter til saksbehandling og sakkyndig utredning følges S 2:.PP-tjenesten skal arbeide direkte og indirekte med barn/unge/voksne og foreldre for å medvirke til best mulig utvikling T 1: PP-tjenesten skal hjelpe skoler og barnehager med kompetanse- og organisasjonsutvikling T 2: Ivareta arbeidet med å utvikle kompetanse i Fosen-regionen innen områdene språk, skrive- og leseopplæring og psykososialt miljø gjennom systemrettet arbeid. T 3: Ta egne initiativ til forebyggende arbeid gjennom tverrfaglig samarbeid. M 1: PP-tjenesten skal ha medarbeidere med god kompetanse på satsingsområdene. M 2: PP-tjenesten skal ha medarbeidere som er engasjerte, trives og føler seg verdsatt. Ø 1: Holde budsjettet Suksesskriterier S 1:. Gode rutiner og prosedyrer for saksbehandling og sakkyndighetsarbeid. S 2:. Lav terskel for tilgjengelighet og kvalitet og høy kompetanse i møte med brukerne. T 1: God tilgjengelighet og økt etterspørsel etter systemrettet arbeid. T 2 Proaktivitet og fortsatt fokus på regional kompetanseutvikling og samarbeid T 3: Deltar og bidrar aktivt i forebyggende og tverrfaglig arbeid. M 1: Medarbeidere som opplever mestring i forhold til arbeidsoppgavene og har mulighet for utvikling av egen kompetanse M 2: Medarbeidere med mulighet for påvirkning av egen arbeidssituasjon som opplever gode samarbeidsrelasjoner, sosial støtte og god ledelse. Ø 1: Holde aktiviteten innen oppsatte rammer. Kvalitetskriterier S 1: Følge og kvalitetssikre saksbehandlingsrutiner ved bestilling av tjenester S 2: Alle brukerne blir møtt med anerkjennelse og respekt. T 1: Brukerundersøkelse og evaluering av registrert arbeid. T 2: Evalueringsrapport vedr. regional aktivitet. T 3: PPT vurderes av eierne som en viktig del av kommunenes tjenestetilbud til barn og unge. M 1: Medarbeidere som opplever lojalitet til egen organisasjon og har felles forståelse for kontorets mål. M 2 Medarbeiderundersøkelse Ø 1: Regnskapsrapporter innen budsjetterte rammer STYRINGSKORT 2009 2

Årsberetning basert på Mål i styringskortet for virksomheten: S1 - S2 I 2015 har Bjugn og Ørland PPT ikke hatt spesielle utfordringer med hensyn til personalressursen og arbeidskapasiteten ut over de utfordringene som følger av en lengre sykemelding og en ansatt som holder på å avslutte arbeidsforholdet. Arbeidet med å bedre skolenes kompetanse i å håndtere de utfordringer de står overfor ble videreført inn i 2015. Målet med dette arbeidet er blant annet å redusere antall henviste individsaker til PPT og øke etterspørselen etter kompetanse og systemrettet arbeid. Tabellen under viser noen aktivitetstall. Antall registrerte saker sier lite om arbeidsmengden knyttet til hver enkelt sak, men tallene gir et bilde på omfanget av etterspurte tjenester. Års oversikt 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Nye henvendelser 81 75 109 108 89 103 77 96 78 70 individsaker Individsaker fra 21 11 10 36 30 0 0 0 venteliste Avsluttet 77 86 57 97 91 93 88 153 81 91 individsaker Totalt antall 334 310 387 403 385 415 395 378 329 310 individsaker Nye henvendelser 60 58 43 136 91 146 Systemsaker Sakkyndige 28 24 70 68 52 72 50 40 38 58 vurderinger Sakkyndige vurderinger før inntak i videregående opplæring 22 23 16 14 26 26 0 0 Denne tabellen viser noen aktivitetstall knyttet til enkeltsaker. Antallet individhenvendelser hadde en reduksjon fra 2011 til 2012. Denne tendensen holdt seg ikke inn i 2013, men ble redusert igjen for 2014 og 2015. Antall saker det til enhver tid arbeides med er noe redusert de siste tre årene. Det er en ønsket utvikling. Bjugn og Ørland PPT arbeider likevel med en relativt stor andel av elevene i grunnskolen. Forespørselen etter nye sakkyndige vurderinger knyttet til behov for spesialundervisning i grunnskolen og spesialpedagogisk hjelp i barnehagen er redusert hvert år fra 2011 til 2014. For 2015 var det en økning på ca. 50 %. Fordelingen av nye henvendelser fra Ørland og Bjugn er over tid fortsatt relativt like, selv om disse kan variere noe fra år til år. Vi har ikke hatt saker på venteliste i 2015. Bjugn og Ørland PPT har som mål å redusere ventetid og saksbehandlingstid ved kontoret. 3

I perioden fra 2013 til 2015 har det saksbehandlingstiden fra inntak til oppstart fordelt seg slik antall saker og tid før oppstart: 70 60 50 40 30 20 10 0 2013 2014 2015 0-4 uker 5-8 uker over 9 uker Målet om mindre enn 4 uker fra inntak til oppstart prosentvis fordeling: 100,00% 80,00% 60,00% 40,00% 20,00% 0,00% 74,00% 21% 5% 85% 92,50% 0-4 uker 5-8 uker over 9 uker 15% 7,50% 0% 0% 2013 2014 2015 Antall anmodninger om Sakkyndige vurderinger knyttet til behov spesialundervisning ( 5-1) og spesialpedagogisk hjelp i barnehage ( 5-7), er redusert fra 2011 til 2014, men vi fikk en oppgang på ca. 50 % i 2015. Antall 100 80 60 40 20 0 Antall Sakkyndige vurderinger 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 Om en ser de syv siste årene sammen, er det et relativt høyt antall barn med enkeltvedtak om spesialundervisning. Årsaken til at forespørselen etter sakkyndige vurderinger en periode var svært høy, er usikker. Vi kan anta at skolenes ordinære opplæringstilbud ikke ble vurdert som tilfredsstillende nok for et stort antall elever. Vi vet ikke med sikkerhet om nedgangen i etterspørselen fram mot 2014 skyldes at skolene opplever sitt ordinære opplæringstilbud som bedret. Bjugn og Ørland PPT har arbeidet for at vurderinger og tiltak som skal bedre det ordinære opplæringstilbudets evne til å favne flere elev blir i fokus, j.fr. 5-4 i Opplæringslova. Antall elever med behov for spesialundervisning varierer mellom de ulike skolene i vår region. For 2015 har vi ikke fått tallene fra skolene om andelen elever med vedtak om spesialundervisning Bjugn Ørland Totalt 4

Fram til 2014 kan det se ut til at utviklingen med økning av antall elever med behov for spesialundervisning stoppet opp. Vi er ikke sikker på om denne tendensen har fortsatt. Antallet individuelle henvendelser til Bjugn og Ørland PPT kan variere fra år til år. Det viser at tjenester fra PPT etterspørres av brukerne. Et høyt sakstall på individuelle forespørsler medfører utfordringer for PP-tjenesten når det gjelder å opprettholde høy kvalitet på arbeidet, samtidig som vi arbeider for å ha en rask saksbehandling med ingen eller kort ventetid på etterspurte tjenester. Vi ser faren for at tjenestetilbudet kan oppleves for "lite", at PPtjenesten er fraværende og at vi får vansker med å innfri forventninger om tett nok og grundig nok oppfølging. I vårt interne arbeid har vi et kontinuerlig fokus på å videreutvikle gode rutiner og prosedyrer ved saksbehandling, utredninger og sakkyndighetsarbeid. T1 T2 T3: Systemrettet arbeid og forespørsel om deltakelse i utviklings- og kompetansefremmende tiltak i barnehager og skole etterspørres. Dette gjelder både innenfor kompetanseområdene språk, skrive- og leseopplæring og for arbeidet med å utvikle gode psykososiale miljø i skoler og barnehager. Vi i PP-tjenesten opplever at skolene og barnehagene er svært ulike med hensyn til hvilke tjenester og kompetanse som etterspørres og om PP-tjenesten ønskes med i utviklingsarbeid ved de ulike enhetene i vår region. Oppdragene innenfor satsingsområdene består både av omfattende og langvarige oppdrag, korte og begrensede problemstillinger, samt faglige bidrag inn i de faste møtepunkene vi har med skoler og barnehager. Arbeidet med å registrere dette arbeidet har vært utfordrende og er fortsatt mangelfullt. Hensikten med det systemrettede arbeidet er å bidra til å bygge gode organisasjoner der ansatte lærer mens de arbeider, utvikle adekvat kompetanse og hensiktsmessige rutiner for læring slik at de som profesjonelle voksne, nær de unge, blir mer kompetente - både faglig og relasjonelt. Vårt mål er å bidra til at skoler og barnehager utvikler rutiner som reduserer og/eller hindrer uheldig utvikling, særlig innen satsingsområdene, men også bidrar til å fremme de unges opplevelse av mestring; faglig og sosialt. Arbeidet for å bedre psykososialt miljø og bedre den ordinære opplæringen gjennom bedre kompetanse og utvikling av lærende organisasjoner, er viktige spor for PP-tjenesten i dette arbeidet. I første halvdel av 2015 oppsummerte Bjugn og Ørland PPT prosjektarbeidet som startet i 2012 for å redusere ventetid og saksbehandlingstid ved kontoret. Målsettingene i prosjektet var avhengig av at vi lyktes med å initiere endringer i arbeidet som skolene gjør ved å bedre kvaliteten, både faglig og sosialt. Målene for prosjektet er svært ambisiøse; Mål 1; Saksbehandlingstiden skal ikke overskride 4 uker. Det forstås slik at PPT er i gang med arbeidet 4 uker etter at "Bestilling av tjenester" er behandlet på Inntaksmøtet og at Sakkyndig Vurdering foreligger 4 uker etter at slik bestilling er mottatt. Mål 2; Ved Kartleggingsprøver og Nasjonale prøver skal antall barn under kritisk grense eller i laveste prestasjonsklasse være færre enn 15 %. Mål 3; Antall barn som mobbes, målt med Olweusprogrammets spørreskjema, skal være mindre enn 5 %. Ingen elever skal være mobbet over ett år. Mål 4; Arbeid med dette prosjektet skal føre til at antall barn med behov for spesialundervisning reduseres til under 5 %. Dette forutsetter en betydelig bedring av kvaliteten på den ordinære opplæringen. 5

Eierne, Bjugn kommune og Ørland kommune, har i prosjektperioden gitt sin tilslutning til dette arbeidet. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har etter søknad fra oss innvilget skjønnsmidler til dette arbeidet i 2012 og 2013. Arbeidet er videreført i 2014 og avsluttet i 2015. Flere av målene er en videreføring av det arbeidet som har vært satsingsområde i utviklingsarbeidet på Fosen de siste årene. Arbeidet mot mobbing har som mål å bidra til å utvikle gode psykososiale miljø, mest mulig fritt for uheldige og belastende opplevelser. Forskningen viser at å være utsatt for mobbing over tid er svært skadelig for barn og unges psykiske helse og for deres faglige utvikling. Et systematisk arbeid på dette området vil styrke forhold som fremmer vekst og utvikling for barn og unge. Alle skolene i Bjugn og en av skolene på Ørland er fortsatt med i Olweusprogrammet mot mobbing. Til sammen er 15-17 skoler på Fosen med i dette utviklingsarbeidet. Dessverre har intensiteten i og forpliktelsene knyttet til dette arbeidet "dabbet av", og arbeidsinnsatsen i enhetene for å arbeide med disse viktige målene har gått i bølger, om vi måler forespørslene til PPT. Skolene har fått tilbud om ytterligere opplæring i innføring av kvalitetssikringssystem opp mot Kap 9 A i Opplæringslova. På etterspørsel at vi også kompetanse og muligheter for å fungere som et innsatsteam for skolene i vanskelige saker. På tross av at tilbudet fra pp-tjenesten har vært tydelig, er vi usikre på om arbeidet med dette viktige temaet har høy nok prioritet. PP-tjenestens prosjekt prøver forøvrig å arbeide tett på øvrige kommunale utviklingsprosjekt vi er invitert inn i. Vi har vært med i Bjugn kommune sitt Læringsmiljøprosjekt. En ansatt ved Bjugn og Ørland PPT var prosjektleder med ansvar for opplæring av personalet i flere tema; blant annet Team-organisering og Klasseledelse. Som en del av dette prosjektet har "Foreldres opplevelse av samarbeid med skolen om mobbing" blitt gjennomført. Dette er en intevjuundersøkelse rettet mot alle foreldre til barn i skolene i Bjugn. Rapporten ble ferdigstilt og levert Utdanningsdirektoratet i august 2012. Bjugn og Ørland PPT har arbeidet med ulike tema i skoler og barnehager i denne perioden. Prosedyrer ved behov for spesialundervisning, bedre ordinær opplæring, Språkverksted som arbeidsmodell, utvikling av lærende organisasjoner, teamutvikling og læring i personalgrupper er aktuelle tema. Ansatt ved Bjugn og Ørland PPT har deltatt i opplæring av personalet i skoler og barnehager i Webster-Stratton programmet. Innen fagområder knyttet til språk, lesing og skriving gir Bjugn og Ørland PPT tilbud til skolene om å delta i faste i refleksjonsmøter. Dette skjer etter at skolene har gjennomført kartleggingsprøver og nasjonale prøver. Det er PP-tjenestens oppfatning at henvendelser etter kartlegginger i for liten grad medfører forespørsler etter økt kompetanse. Dette på tross av at resultatene fra skolenes kartlegginger og nasjonale prøver gir grunn til bekymring. Bjugn og Ørland PPT gjennomfører med jevne mellomrom kurstilbud til pedagogisk personale på Fosen i bruk av kartleggingsmateriale innen språk og lese- og skriveutvikling. I tillegg er det etablert kompetansenettverk for lærere på 1. trinn der fokus er skrive- og leseopplæring. Flere lærere på Fosen startet i 2011 på en studie i språk- og leseveiledning (SLV). Leseveilederne skal ha en nyttige plass i den enkelte skoles organisering og være viktige samarbeidspartnere for PP-tjenesten for dette fagutviklingsområdet. PP-tjenesten bidrar med å organisere et nettverk med leseveilederne. Når det gjelder Mål 2 i PP-tjenestens prosjekt har en i 2014 sett at det var nødvendig å utvide kompetansetilbudet til 3. trinn. I 2013 ble det spesielt satset på å utvikle lesekompetanse på 4. trinn. For 2015 var vårt tilbud både 3. trinn, 4. trinn og tilbud om oppfølging etter nasjonale prøver på 5. trinn. Det tilbudet står fortsatt ved lag, men etterspørselen fra skolene har vært lav. 6

Tall fra nasjonale prøver i lesing 5. trinn, nivå 1. Tall fra 2015 er hentet fra Skoleporten. 60 Andel elever - Nasjonale prøver - lesing - på nivå 1 - fra 2011-2015 50 40 2015 30 20 2015 2015 Nivå 1 10 0 Vi registrerer at den positive utviklingen i prosjektperioden ikke har vedvart i 2015 for alle skolene. Alt regionalt utviklingsarbeid inkluderer faglig samarbeid med eksterne sentra med høy kompetanse på de aktuelle fagområdene. Samarbeidet med Bredtvet kompetansesenter har bidratt i etableringen av Språkforum for Sør-Trøndelag og utviklet Språkverksted som arbeidsmodell i arbeid med språk- og begrepsutvikling. Dette arbeidet har vært ivaretatt i et samarbeid med StatPed Midt. RKBU-Vest er sentral samarbeidspartner i arbeidet med Olweusprogrammet og i arbeidet mot mobbing og for et bedre og tryggere psykososialt miljø. I samarbeid med flere barnehager på Fosen bidrar nå Bjugn og Ørland PPT med å utvikle kompetanse for å forstå, oppdage og gripe inn der små barn mobber og er utsatt. For 2015 har vi ikke fått tilsendt oversikt som viser omfanget av mobbing i skolene i vårt distrikt (Mål 3 i vårt prosjekt). Når det gjelder mål 4 har vi heller ikke oversikt som viser hvorvidt arbeidet som er gjort har medført bedring i den ordinære opplæringen og en varig nedgang i antall barn med behov for spesialundervisning. Eierne av PP-tjenesten uttrykker ønske om en proaktiv tjeneste som skal prøve å være utviklingsdrivende på de områdene som er nevnt ovenfor. Gjennom målene i prosjektet har vi prøvd å være proaktiv og finne utviklingsområder som vil være svært nyttige for elever og ansatte. Vi skal ikke legge skjul på at dette har vært vanskelig prosess. Implementeringsarbeidet har vært svært utfordrende. Det har særlig vært utfordrende å sette målsetninger for vårt arbeid målt med resultat i elevenes faglige og sosiale fungering i skolen. Det har vært spesielt utfordrende at enkeltelevers utfordringer i for liten grad finner gode utviklingstiltak i fellesskapets rammer. Bjugn og Ørland PPT har et mål om å bidra i det tverrfaglige samarbeidet i kommunene. Godt tverrfaglig samarbeid er nødvendig for gode resultat, både i arbeidet med den enkelte og for å lykkes i forebyggende arbeid. Vi ser fortsatt visse utfordringer i dette arbeidet. Bjugn og Ørland PPT må, som interkommunal tjeneste, finne sin plass i kommunenes ulikheter i 7

organisering av sine hjelpetjenester. Vi deltar i tverrfaglige team på kommunalt nivå og på alle skoler og barnehager som har etablert tiltaksteam eller forebyggende team. Det er også etablert et tverrfaglig samarbeid med BUP-Fosen der målet er å bedre kompetansen blant annet for å gi hjelp på et så tidlig tidspunkt som mulig. M1 M2 Bjugn og Ørland PPT har et stabilt personale som gir uttrykk for trivsel til tross for stort arbeidspress. Fraværsprosenten er lav; 0,5 % for 2015. Korttidsfraværet er også fortsatt svært lavt. Personalet vurderes som kompetente med tanke på de arbeidsoppgavene tjenesten har og i utføringen av dem. Det er i møte med utfordrende problemstillinger likevel viktig at vi har som mål å videreutvikle kompetansen; både faglig, relasjonelt og metodisk. Kompetanse utvikles ved at vi arbeider reflekterende med de daglige arbeidsoppgavene og ved deltagelse i interne og eksterne kompetanseprogram. En strukturert medarbeiderundersøkelse er heller ikke gjennomført for 2015. Egen arbeidssituasjon og relasjonelle forhold på arbeidsplassen drøftes i "utviklingsmøter" som gjennomføres to til tre ganger i året. Kontorets nære samarbeid med de andre PP-kontorene på Fosen vurderes som viktig, både faglig og sosialt. Ø1 Regnskapet for 2015 viser at Bjugn og Ørland PPT har opprettholdt en høy aktivitet innenfor budsjettets oppsatte ramme. Kommentarer til Regnskap 2015: Kostnader knyttet til lønn er noe høyere enn budsjettert. Dette skyldes i hovedsak at ansatt i PP-tjenesten arbeider i 20 % stilling som prosjektleder og lønnes av Bjugn og Ørland PPT. Disse utgiftene refunderes og føres som inntekt; post 17500. Utgifter til DRIFT viser et lite merforbruk enn budsjett 2015. Merutgiftene skyldes flere forhold: Utgiftene til husleie for 2015 er økt noe mer enn budsjettert. De ulike enkeltpostene knyttet til reiseutgifter og opplæring/kurs er samlet sett høyere enn budsjettert. Disse utgiftene er dekket opp av «bruk av bundne midler» i Post 19500 og knyttet til utgifter med avslutning av prosjektarbeidet. Postene 11953 og 11959 må sees i sammenheng. Vi har her hatt en lisensøkning både for journalprogrammet og bruk av utredningsmateriell (tester) som ikke var forutsett. Budsjettpostene Elektrisitet og Renhold dekkes av Bjugn og Ørland PPT. Refusjonskrav sendes Fylkeskommunen for deres andel av disse utgiftene, -post 17301. Som eget selskap belastes vi for konsulenttjenester til Lønn, Regnskap og Revisjon. Bjugn og Ørland PPT sine INNTEKTER er refusjon fra kommunene Bjugn og Ørland, som eier tjenesten. Kommunenes andel har vært samme beløp i 2012 til 2014, med en økning på kr. 50.000 for hver av kommunene i 2015. Bjugn og Ørland PPT har to stillinger med arbeidsområder som dekker Osen, Roan, Åfjord, Rissa, Bjugn og Ørland. Kostnadene knyttet til disse stillingene er regulert gjennom en Samarbeidsavtale og utgiftene er fordelt i samsvar med denne avtalen. Bjugn og Ørland PPT har ikke benyttede skjønnsmidler som har vært avsatt i bundet fond. Refusjoner fra Fylkeskommunen er områder der Bjugn og Ørland PPT og PPT for videregående opplæring deler utgiftene, men der Bjugn og Ørland PPT har forskuttert betaling. Som det går fram av post 17100 Sykelønnsrefusjon, har Bjugn og Ørland PPT hatt perioder med sykemeldinger. 8

For 2014 hadde Bjugn og Ørland PPT et mindre forbruk på kr. 481.534. Dette beløpet ble avsatt Disposisjonsfondet. I budsjettet for 2015 ble Kr. 331.500 brukt fra Disposisjonsfondet, for å holde kommunale andeler så lave som mulig. Bjugn og Ørland PPT har, i tidligere budsjettperioder med mindre forbruk, bygd opp en Egenkapital. Dette disposisjonsfondet er ved inngangen til 2015 på kr. 481.988. Det er enighet i Styret for Bjugn og Ørland PPT at et disposisjonsfond/egenkapital er viktig og nødvendig for et selskap som Bjugn og Ørland PPT IKS. Ved en slik ordning blir en relativt stor andel av Disposisjonsfondet benyttet til drift. Eventuelle mindre forbruk avsettes til dette Disposisjonsfondet. Regnskap 2015 viser et mindre forbruk på kr. 388.305. Grunnen til mindreforbruket skyldes i hovedsak; -refusjon av sykepenger, -overføring av midler fra bundet fond (prosjektarbeid) og inntekt på prosjektlederarbeid. Bjugn og Ørland PPT hadde ved inngangen til 2015 et "bundet fond" knyttet til arbeidet med prosjekt finansiert av skjønnsmidleer. Dette bundne fondet er ved årsskiftet kr 0. Mindreforbruket på kr. 388.305 settes av til Disposisjonsfondet. Jim Godø -leder- 9