Allemannsretten og fri ferdsel - en hellig og ufravikelig regel eller finnes det muligheter for å regulere ferdsel? Innspill til debatt Håvard Steinsholt, NMBU, 2016
1. Allemannsretten (ferdsel) 2. Hellig --- regel? 3. Muligheter for å regulere ferdsel? Konklusjon / råd?
1.1. Allemannsrett: Definisjon 1. En allemannsrett er en lovlig adgang for alle og enhver til bruk av visse typer arealer eller ressurser, uavhengig av eiendoms- og eierforhold 2. ressursbruken har et legalt fotfeste - ved at den er relativt konkret beskrevet som allemannsrett i lov eller tilsvarende sikker sedvane. (Steinsholt, LØF 4/95 s 5).
Eiendomsstruktur i skog Eidskog, Hedmark
Eiendomsstruktur i skog Tolga, Hedmark
Eiendomsstruktur Innmark Bleik, Nordland
1.2. Allemannsrett (ferdsel): AVGRENSING av bruken 1. Aktivitetsform ikke-motorisert (ferdsel eller aktivitet, prinsipielt ikke «fast adkomst») 2. Areal-type «Slik arealet framstår» UTMARK ( Sti og veg i utmark ) ( vinter) 3. Faktiske / sannsynlige konsekvenser (tålegrense: skade / plage for eier/bruker (andre, naturgrunnlaget?). 4. Skikk og bruk.? (gjensidig kunnskap og aksept) (uenighet, krangel men lite konflikt)
1.3. Allemannsrett: PRINSIPP Ikkemotorisert ferdsel og aktivitet (herunder typer av høsting) i UTMARK er fri for alle. Allemannsrett er av PRIVATRETTSLIG art. Bruk av allemannsrett skjer på utøverens eget ansvar (skade på person og materiell) Eier plikter ikke annet enn å la vær å hindre lovlig aktivitet Den tyske forbundrepublikk, grunnloven artikkel 14 Eigentum verpflichtet. Sein Gebrauch soll zugleich dem Wohle der Allgemeinhet dienen. Liknende prinsipper om fri bruk finnes i de fleste land
1.3. Allemannsrett: PRINSIPP (næring) Men: MEN Allemannsrett omfatter organisert og/eller kommersiell utnytting Bruk av allemannsrett i seg sjøl er gratis: Ikke adgang til direkte betaling for bruken (unntak: godkjent avgift: FL 14). Man kan ta betalt for andre tjenester knyttet til alemannsrettsbasert bruk (overnatting, servering, utstyr, guiding osv.): - Skade og plage» skal ikke overstige tålegrense. - Ikke ekskludere andre (konkurrenter eller gratisbrukere) - Gir ingen adgang til aktivitet eller tiltak innenfor grunneiers domene (bygging, merking (?), motorisert bruk av privat vei osv.) STOR FRIHET men likevel fornuftig med (gentlemens-) avtaler for fastere virksomhet på naboeiendommer.
2. Hellig og ufravikelig? 2.1. Politisk omforent utgangspunkt (men ofte situasjonsbetingede meningsforskjeller): - partipolitisk - samfunnslag / klasser - sektorer (men med ulik tilnærming) - eiere og andre 2.2. Kulturelt / praktisk - Stor oppslutning rundt friluftsliv - Ofte voldsomme reaksjoner på inngrep i fellesgoder (vektlegging ved planlegging og utvikling kan være noe annet)
Hellig og ufravikelig 2.3. «Loven» - Gamle, «globale» og funksjonelt fornuftige prinsipp. (fra 5. Mosebok 24.20-21 til FL 5.2): - Forutsetning for andre lover, regler og strukturer. - Generell endring / omfordeling krever lovendring. MEN: Ikke erstatningsvern ved lovlig arealbruksendringer (herunder ekspropriative inngrep).
Hellig og ufravikelig 2.4. Overordnet / «konstitusjonelt preg» Sveriges grundlagar /regeringsformen (forslag også i Norge): Alla ska ha tillgång till naturen enligt allemansrätten. Verdenserklæringen for menneskerettigheter, Artikkel 13.1: «Enhver har rett til å bevege seg fritt og til fritt å velge oppholdssted innenfor en stats grenser». Relevant??
3. Muligheter for å regulere ferdsel: JA! 3.1. Utgangspunkt: Allemannsrett er av PRIVATRETTSLIG karakter: - VERKEN det offentlige eller private kan ved AVTALE regulere, innskrenke eller forby aktivitet innafor lovens rammer. - Offentlig regulering krever HJEMMEL i lov (og andre generelle saksbehandlingsprinsipp ved inngrep i borgernes liv) og etter Friluftsloven: i de situasjoner loven beskriver:
3.2.: Hvem kan regulere ferdsel 1. Grunneier 2. Lovgiver 3. Friluftsmyndighet (Friluftsloven) 4. Planmyndighet, miljøvernmyndighet og andre arealforvaltende sektormyndigheter ------ 5. Politimyndighet; Politivedtekter (trafikk), Helsemyndighet; Helsevedtekter (drikkevann), Forurensingsmyndighet.
3.2.1. Grunneiers muligheter for regulering 1. Lovlig endre arealbruken fra utmark til (like med-) innmark 2. Positiv tilrettelegging / kanalisering 3. Lovlig stenge private veier for bilkjøring osv. 4. Bruke friluftsloven direkte: 11.(Ferdselskultur og eierens bortvisingsrett) «Grunnens eier eller bruker har rett til å vise bort folk som opptrer hensynsløst eller ved utilbørlig atferd utsetter eiendommen eller berettigete interesser for skade eller ulempe.» (operativt?) 5. Initiere offentlige ferdselsregulering i friluftsloven 15. (Regulering av ferdsel på visse friluftsområde) 16. (Sperring av særlig utsatt område) 18. (Krav om innløsning av særlig utsatt område) (operativt?) OBS: Ofte(-st) er grunneier IKKE bonde/skogbruker Ofte(-st) bor grunneier IKKE i bygda (mangfoldige typer av eier-interesser!)
3.2. Lovgivers muligheter for regulering 1. Endre lovverk f.eks. prinsippene i Friluftsloven - Bevisst - «Ubevisst»?: Friluftsloven 1.(Lovens formål)(tilføyd 1996): (fremme) friluftsliv som en helsefremmende, trivselskapende og miljøvennlig fritidsaktivitet. 2. Opprette via forskrift verneområder og tilsv. med ferdselsrestriksjoner. 3. «Stramme opp ansvarsregler»: betaling for unødvendige redningsaksjoner. Påstand: Store muligheter for svak funksjon og utilsiktede (negative) konsekvenser
3.3 Friluftsmyndigheten (Friluftsloven) 1.(Lovens formål) verne friluftslivets naturgrunnlag og sikre almenhetens rett til ferdsel, opphold m.v. i naturen, slik at muligheten til å utøve friluftsliv som en helsefremmende, trivselskapende og miljøvennlig fritidsaktivitet bevares og fremmes. 15. (Regulering av ferdsel på visse friluftsområde) Til regulering av ferdselen på område hvor utfarten er stor, kan kommunen med samtykke av eieren eller brukeren fastsette atferdsregler som enhver som ferdes på området plikter å følge. Reglene skal særlig ta sikte på å opprettholde ro og orden, verne dyre- og plantelivet og fremme helsetiltak og sanitære forhold. Kommunens vedtak må stadfestes av fylkesmannen. 16. (Sperring av særlig utsatt område) Blir en eiendom i særlig grad utsatt for almenhetens ferdsel kan kommunen med samtykke av eieren eller brukeren bestemme hel eller delvis sperring av eiendommen ikke over 5 år om gangen.
3.4. Regulere ferdsel- andre myndigheter 4. Planmyndighet: Kommunen: - Reguleringsplaner (vel kun planformåla «bevaring» og «friområdepark» kan regulere ferdsel umiddelbart) - Positiv tilrettelegging, finansiering - Kontakt med grunneiere og friluftsorganisasjoner. 5. Miljøvernmyndighet (tilsvarende kulturvern, forsvaret og andre) - Foreslå, utrede og forvalte verneområder. - Positiv tilrettelegging / kanalisering osv.. - Innspill i plansaker. - Miljøvernetaten er gjerne også (personidentisk) med Friluftsetat i kommuner, fylker og direktorat og også i mange kommuner. Tilnærming/verdensbilde? Ressursbruk/årsverk? Kompetanse? Vektlegging allemannsrettsbruk og avledet næring?
FERDSELSREGER PRAKTISKE PROBLEM tenkte eksempler - Hvor sette «porten» / hvor og hvordan ha kontroll? - Stenge for øvrig fri ferdsel? Annen fornuftig aktivitet. - Hvem betaler ordningene? - Forholdet til Grunneiere? - Ansvar ved tilrettelegging? - Beholde merkenavn og good-will (lokalt og nasjonalt). - Virkninger (problem eller mulighet) for næringsliv. - Forståelse og forståelighet?
FORVALTNING : - Regulering og oppfølging via naturforvaltningsregimet. Terrengløp juli: Max 30! Holdninger / Natursyn Kapasitet Kompetanse: - Natur - Landskap/ park - Rekreasjon - Reiseliv - Skogskjøtsel Osv. Flyktningeløpet skogsløp på sti: Max 50! Verneområde for friluftsliv (avgrensing mot nord) vernet etter 11 i markaloven
KONKLUSJON.? 1. Hvis det ikke er noe «problem» ikke løs det! 2. ikke stort, omfattende og vedvarende så er det ikke noe «problem»! 3. Kunnskap om og respekt for Norsk lov og system. Kunnskap og fornuft - ikke SNUSFORNUFT! 4. Gjør ikke skadene større! Generelle (lov-) endringer på grunnlag av isolerte problem (i tid og rom) gir ofte utilsiktede konsekvenser og klønete løsninger - for mange aktører. 5. Klok positiv konkret problemløsning og tilrettelegging og kanalisering /forståelig, korrekt informasjon først. 6. Reguleringshjemler finnes, men offentlig regulering sliter (både ved utforming og oppfølging) med: - Sektortilknyttede begrensede fokus - Ressursbruk - Kompetanse Særlig med hensyn på rekreasjon og tilknyttet næring.
KONKLUSJON.! Markedsfør og tilrettelegg destinasjoner og opplevelser for OSS PYSER Vi er flest Vi har flest penger Vi er lette å lure Vi blir lett fornøyd