Oppsummering Plandataforum for Norge digitalt Statens kartverk Oslo Fredag 26 september 2008 - kl 09:30 til 15:00 1. Planinformasjon i Norge digitalt status v/kåre Kyrkjeeide, Plandataforum funksjon og form Viktige satsinger og tiltak framover - Diskusjon Kåre Kyrkjeeide ønsket på vegne av Norge digitalt-samarbeidet velkommen til det første møtet i Plandataforum. Møtet samler denne gang en fin representasjon av lokale, regionale og nasjonale parter se vedlagte deltagerliste. I tillegg har utviklingsaktiviteter det siste året vært basert på aktiv medvirkning fra en rekke bidragsytere. Det ble gitt en kort oppsummering av status for arbeidet med planinformasjon i Norge digitalt. (Se vedlagte lysark med presentasjon). Arbeidsgruppen som ble etablert i fjor høst framla sin rapport i Referansegruppen 18. februar 2008. Denne konkluderte med behov for å iverksette tiltak på 5 hovedområder. Opprettelsen av Plandataforum er et tiltak for å etablere en faglig møteplass for den videre utviklingen av dette fagområdet innenfor samarbeidet. Følgende målsetting og mandat legges til grunn ved opprettelsen av Plandataforum: Plandataforum skal være et møtested for partene i Norge digitalt, der spørsmål knyttet til planinformasjon diskuteres. Fokus vil være på overordnede føringer og veileding knyttet til ulike tema som standardiseringstiltak, kvalitetskontroll, plantjenester, metadata og rettighetsspørsmål. Plandataforum har følgende funksjoner: beskrive den grunnleggende infrastrukturen for forvaltning av planinformasjon i Norge være et samlingspunkt for faglige spørsmål og diskusjoner på tvers av fagområder og etater ha ansvaret for at det blir iverksatt utviklingsaktiviteter med forankring i Norge digitalt bidra til at det blir spredt informasjon og utviklet kompetansetilbud for partene Normalt avholdes inntil 3 møter i året. Møtene er åpne for alle parter i samarbeidet, samt for privat bransje og utdannings-/forskningsinstitusjoner. Plandataforum har ikke besluttende myndighet i Norge digitalt, men fremmer saker for behandling og eventuelle beslutninger i Referansegruppa. Det er ønskelig med innspil på mandatet for Plandataforum, slik at vi kan foreta eventuelle justeringer. Videre ble forumet utfordret til å komme med synspunkter på følgende: Planinformasjon i Norge digitalt Plandataforum o Trenger vi det? o Mandat o Organisering og ledelse Viktige felles satsinger framover Tibakemeldinger til Referansegruppa
Noen synspunkter som kom fram undervegs i gjennomgangen: Metodikk for digitalt framstilling av plankart er en viktig utfordring. Det må synliggjøres gode løsninger. Dagens veileder er rettet mot papirplankartet. Spesifikasjonsarbeidet som er igangsatt ble nevnt som et bidrag på dette området. Realiseringen av digital planinformasjon og elektronisk saksbehandling er ikke et teknisk, eller økonomisk problem, men heller et organisatorisk problem. Mange er opptatt av det blir tilrettelagt for en tjenesteorientert arkitektur med kommunale plantjenester. I den forbindelse må arbeidet med strukturering og spesifikasjon av plantjenester intensiveres. Videre må det arbeides videre med tjenestekataloger som gjør det mulig å få oversikt over det tilgjengelige datatilfanget som bygges opp. Dagens tjenestekataloger er ikke gode nok for dette formålet. Dette krever også at systemleverandørene tilrettelegger for integrasjon av tjenestekataloger. Det ble stilt spørsmål med hvorfor anbefalingen fra rapporten og en egen arbeidsgruppe (for avklaring av rettigheter og kostnader) om å iverksette nasjonale harmoniseringsprosjekter ikke ble tatt videre av Referansegruppen. Referansegruppen understreker betydningen av at planinformasjon innarbeides i Norge digitalt. Basert på gjennomgangen av saken i referansegruppen sitt møte i juni ble det vedtatt å ikke etablere nasjonale prosjekter med bidrag fra partene til arbeidet med harmonisering av planinformasjon for avtaleperioden 2009. Dette til tross for at mange av partene i dag bruker store ressurser på å gjøre den samme jobben hver for seg. Usikkerhet med hensyn til nytt lovverk, gjennomføringsevne og reell nytteverdi for partene blir framholdt som viktige årsaker til å bruke mer tid på å forberede en slik satsing. Det er derfor leveranser basert på frivillighet som legges til grunn for den videre organiseringen i 2009. Flere av deltagerne i forumet understreker betydningen av felles nasjonale løsninger og at et slikt felles satsningsprosjekt (oversikt reguleringsplan omriss) vil ha stor nytteverdi. Spesielt vil en slik felles løsning kunne være viktig for kommuner som ikke er kommet så gått i gang med digitale planbaser. Avklaring av roller på regionalt nivå er viktig. Trenger en klarer rollefordeling og beskrivelse Statistikk rundt bruk av plandata i kommunene, foreligger noe slikt? Samspill mellom ulike aktører i kommunene. Her er det ulike behov internt i kommunene som bør utredes. Dette kunne vært lagt til grunn for prosjektarbeid i et utvalg kommuner. Hva med dialogen mot næringsaktørene (byggenæringen med mer), disse må ikke glemmes. Det er viktig å legge til rette for denne samhandlingen. Utfordring å få til det digitale spranget i mange små kommuner, trenger samarbeidsprosjekter Effektivitet og samarbeid kommunene mellom er interessant, men interkommunalt samarbeid er ikke mulig for alle kommuner. Stort gap mellom de store kommunene som bestemmer og hva som er mulig å få til i mindre kommuner. Det må ikke stilles samme krav til alle kommuner. Vi må finne fram til naturlige trappetrinn på veien mot realisering. Matrikkelen kan videreutvikles med funksjonalitet og mekanismer for kobling mot et lag for plandata. Dette kan være en mulighet for små kommuner. Dette må i tilfelle utredes nærmere og er ikke tatt med i dagens planer for utvikling av Matrikkelen. Det vil kunne gi svært interessante koblingsmuligheter mellom eiendomsinformasjon og planinformasjon men det må sikres et godt samspill med kommunale planregistre. 2. Ny Plandel til PBL forberedelser for ikrafttredelse - Hans Jacob Neumann, MD - Gjennomgang av den nye plandelen - Nye arealformål og hensynssoner - Kommunale planregistre Hans Jacob Neumann orienterte om arbeidet med ny plandel til Plan- og bygningsloven. Han presenterte den nye lovens virkemidler når det gjelder kommunale arealplaner med spesiell vekt på nye gjennomgående arealformål og hensynssoner se vedlagte presentasjon.
Ny plandel av plan- og bygningsloven stiller blant annet krav om at kommunene skal ha et planregister. Dette gjør det nødvendig å standardisere kravene til den planinformasjonen som skal inngå i registeret. Plan er i loven definert som arealkart med tilhørende bestemmelser ( 12-1 om reguleringsplan). Den nye plandelen inneholder endringer i forhold til gjeldende lov som gjør det nødvendig å revidere SOSI-kodeverket. Det omfatter både endringer i arealformål og introduksjon av hensynssoner som nye kategorier. Loven forventes å bli satt i kraft 1. juli 2009. Arbeidet med modeller og SOSI blir nå organisert som et eget prosjekt. Problemstillinger som ble diskutert: Det ble reist spørsmål om hvordan hensynssoner skal følges opp i planen for eksempel når det gjelder overlappende soner og grafisk presisjon. Jernbaneloven som opererer med 30 meter soner ble nevnt som et eksempel. Dette er en praktisk utfordring som må løses i det videre arbeidet der det skal jobbes med skillet mellom grafisk presentasjon og bruk av tekst og plansignaturer. Det ble pekt på problemstillingen med særlover, hvordan få fram denne informasjonen til alle kommunene. Dette må tydeliggjøres. Reguleringsplan, kun en plantype i ny lov. Områderegulering er et kommunalt ansvar og detaljregulering retter seg som regel mot private utbyggere. Arealformålene er de samme med unntak av LNRF. Her er det fortsatt en jobb å gjøre med ytterligere underinndeling. Det kan gis 14 ulike bestemmelser til reguleringsplan noen av disse er kartrelatert, Bevaring ikke karttema lenger, må legges inn i bestemmelsene. Det ble stilt spørsmål om det vil være en hjemmel for etablering av tidligere vedtatte planer. Fra MD ble det svart at det ikke blir noen slik hjemmel. Det blir krav til bruk av standarder ved etablering av nye planer. For øvrig må det legges opp praktiske og gode løsninger gjerne under Norge digitaltsamarbeidet. For kommunale planregistre skal det utarbeides nye bestemmelser og det skal settes krav til utforming av elektroniske planregistre. I denne forbindelse må det arbeides en del med modeller, begreper og et rammeverk for slike registre. Forhold rundt det å aggregere informasjon til bruk for nasjonal politikkutforming må også komme inn. Det å legge inn nye planer er utgangspunktet, men forvaltningen må også omfatte gamle planer - hvordan dette skal håndteres er ikke bestemt ennå og inngår i det videre prosjektarbeidet. Prosessen framover vil vise hvor langt man pålegger og hva som blir frivillig. (ingen fasit pr dd) Hva skal skje i overgangen? Overgangsordninger? Dette må informeres nærmere om. Det må vurderes en forskriftsfesting av Sosi-plan Nasjonal standard på hva som er lovlig eller ei, alle planene må følge standarden på sammen måte. MD ønsker å begrense underinndeling/underformål (detaljering), det er her forskjellene oppstår. Viktig da å finne skillelinje mellom kart og verbal beskrivelse. Arealregnskap, kan være mulig å få på plass bedre løsninger for dette. Det er behov for eksempler og standarder. Må gjøres likt med bruk av standardiserte retningslinjer Det ble fra flere deltagere understreket at det er behov for standardiserte (nasjonale) løsninger. Det blir umulig dersom hver kommune skal ha sin måte å tilgjengeliggjøre planinformasjon på. Ny SOSI standard og planeksempler Kåre Kyrkjeeide, SK - Gjennomføring Prosjektorganisering Kåre Kyrkjeeide informerte om den bestillingen som Mijøverndepartementet har gitt til Statens kartverk i forhold til å utvikle SOSI-koder og eksempler for plandelen i ny PBL 2009. Reviderte SOSI-koder skal på plass når loven trer i kraft 1. juli 2009. Dagens gjennomgang har vist at det er kartografiske og standardiseringsmessige utfordringer som må løses før loven trer i kraft. Særlig understrekes betydningen av å finne grensesnitt mellom kartfesting og verbal beskrivelse.
Statens kartverk og Statens byggetekniske etat skal organisere disse aktivitetene sammen med kommuner og systemleverdører. Arbeidet er lagt opp med en inndeling i 3 delprosjekter: 1. Rammeverk, standardiserings og spesifikasjonsarbeid 2. Presentasjon av planframstillinger 3. Eksempeldata, forvaltning og leveransemetoder Prosjektet ønsker å knytte til seg kommunal planfaglig kompetanse og det er behov for innspill til gode eksempeldata som kan legges til grunn for arbeidet. Under delprosjekt 1 legges det opp til å gjennomføre følgende aktiviteter: 1. Beskrive et felles rammeverk for planregistre og standarder Beskrive innhold og funksjon for kommunale planregistre Vurdere grensesnittet mellom kartfesting og verbale bestemmelser Gjennomgang av arealformål og nye kategorier Begrepsavklaringer og definisjoner Eksempler på planframstillinger og formidling av planbestemmelser 2. Gjennomgang av SOSI datamodell og kodeverk samt rapport fra Norkart 3. Utarbeide ny SOSI datamodell og kodeverk i henhold til ny PBL 4. Utarbeide nye produktspesifikasjoner Se vedlagte presentasjon for nærmere detaljer om prosjektarbeidet og de øvrige delprosjektene. 3. Produktspesifikasjoner for SOSI 4.0 - Hilde J Bakken, SK - Formålet med produktspesifikasjoner - Status - utkast til spesifikasjoner - Videreføring av arbeidet Hilde J. Bakken orienterte om arbeidet med å etablere enhetlig produktspesifikasjoner i henhold til SOSI 4.0 for ulike bruksområder se vedlagte presentasjon. Dette arbeidet ble startet på initiativ fra Norge digitalt basert på konklusjoner fra den tidligere nevnte rapporten. Produktspesifikasjoner er et prioritert satsingsområde i Norge digitalt og det er utviklet eget verktøy for å lette dette arbeidet (SOSI-PS). Det er etablert en arbeidsgruppe som har vært i aktivitet i vår og høst. Utkast til spesifikasjoner blir sendt ut på høring etter neste møte i arbeidsgruppen 17.oktober. Dette vil først bli presentert spesifikasjon for reguleringsplan, og siden vil det bli arbeidet med spesifikasjon for kommuneplan. Spesifikasjon i henhold til ny planlov vil det bli arbeidet med etter hvert, men denne overgangen forventes ikke være så stor - men vil måtte basere seg på nye kodelister og endringer i modellen. Fokus er med andre ord på å få frem spesifikasjoner i henhold til gjeldende lov som kan brukes nå. Plandataforum anbefales gi innspill i forhold til den utsendte spesifikasjonen. Disse kan sendes til Hilde J Bakken bakhil@statkart.no 4. Prosjektet Plan- og byggesak 2010 - Tore Bø, Fylkesmannen i Telemark - Rammer for arbeidet med digitalisering av regulerings-og bebyggelsesplaner Tore Bø orienterte om prosjektt Plan- og byggesak 2010 som har følgende målsettinger: Alle kommuner bruker ByggSøk bygg på en vesentlig del av byggesakene (50 % av alle?) All regulering skjer gjennom elektroniske prosesser Alle FDV-oppgaver på plan- og byggesaksområdet skjer elektronisk All gjeldende regulering er lett tilgjengelig for alle Aktuelle brukere har enkel adgang til alle formaliteter og fakta
Tore fokuserte på erfaringene rundt de 2 siste kulepunktene. Digitalisering av en reguleringsplan i henhold til den løypa som er brukt i dette prosjektet koster ca 3000 kr - kommunen betaler ca 60 % av kostnaden. Målet er at: Gode data gjør det gøy på jobben! Se vedlagte presentasjon og http://fylkesmannen.no/infofag.aspx?m=47197) for nærmere informasjon. 5. Erfaring med analyse av plandata - Erik Anders Aurbakken, SLF Erik Anders Aurbakken orienterte om erfaringer fra et prosjekt der de har analysert kommunale arealplandata i forhold til data for omdisponeringer av landbruksareal rapportert via Kostra. Dette er et eksempel på behov for data til nasjonale analyser for oppfølging av nasjonale politikkområder. Det ble opprinnelig valgt ut 55 kommuner. På grunn av problemer med konsistensen på flere av datasettene fra kommunene krympet dette til at det ble kjørt analyse på 42 kommuner. Omriss av reguleringsplaner som var delvis overlappende, uklare formål, ikke lukket polygoner, vedtaksdata og i kraft dato var uklar. Noen planer manglet et ordentlig omriss. Historikken blir ikke alltid tatt vare på. Vi trenger trolig en årlig kopi versjoner for å være i stand til å ivareta historikken - her blir planregister viktig. Kommuner som framstår med såkalt gode sosi-data viser å ikke alltid være så gode, en del kompetanse mangler. Det er sjelden kommunene bruker dataene til denne typen analyser. (Vet da ikke hva som kreves). Metadata for plan er med andre ord for dårlig. Resultater i forhold til erfaringene med de tilgjengelige plandata: ganske mye avvik, bortfall av enkelte planer, digitale rapporter er viktige for SLF for å få med alt. Rapporteringen stemmer sjelden det kan da være bedre å gjøre felles analyser. Viktig at dataene er godt strukturert. Trykk på felles standarder er viktig. Prosjektet ferdigstilles og rapporteres fra SLF med det første. SSB trenger på tilsvarende måte også historiske data. MD kommenter at det er økende fokus på arealovervåking og at dette er blitt tilgodesett i statsbudsjettet. 6. Oppsummering Det var enighet i møtet om at det er behov for et Plandataforum og at de tema som var valgt for dagens møte var relevante i forhold til de utfordringer vi står overfor i tiden framover. Det er viktig at Plandataforum får en klar profil og gjennom det en avklart og stabil deltagelse fra de samarbeidende parter. Det er fra Norge digitalt-sekretariatet sin side ønskelig at det oppnevnes en leder for Plandataforum fra en av partene i samarbeidet. Det ble understreket at lederen for Plandataforum må ha bred faglig bakgrunn og god forståelse for den samfunnsmessige betydningen av de infrastrukturoppgavene som forumet er tenkt å bidra til utviklingen av. Sekretariatet vil gå videre med saken og konsultere Miljøverndepartementet. Det er ikke kommet innspill til endringer i mandatet for Plandataforum. Det trekkes fram at Plandataforum må engasjere bredt og få med forskjellige brukergrupper. Det er viktig at Mijøverndepartementet deltar og følger opp Plandataforum framover. Basert på diskusjonene i dagens Plandataforum oppsummerer vi følgende viktige felles satsninger innenfor Norge digitalt-samarbeidet i tiden framover:
Miljøverdepartementet sin prosjektbestilling vedr. SOSI standard og planeksempler Plandataforum kan benyttes som viktig referansemiljø for resultatene fra dette arbeidet. SK bør ta opp med MD hvordan et program for mer langsiktig oppfølging av planinformasjon i Norge kan legges opp noen innspill fra møtet: PBL bør sette premisser som er justert til dagens praktiske arbeidsmåter basert elektroniske arbeidsprosesser. Norge digitalt bør være den avtalefestede infrastrukturen som legges til grunn for realiseringen Det bør legges opp til et program som kan bidra til bedre bestillerkompetanse og harmonisering av eksisterende data Felles kompetansetiltak Kvalitetskontroll av plandata basert på nye SOSI produktspesifikasjoner er et nærliggende område å starte opp med kompetansetiltak på. Videre utvikling av tjenestelaget i en distribuert infrastruktur Struktur for plantjenester må videreutvikles og standardiseres. Videre blir det vesentlig å etablere samspill i forhold til en tjenestekatalog. En tjenestekatalog må tilpasses et bredt bruksområde med et svært omfattende nasjonalt distribuert datasett. Felles nasjonale innsynsløsninger bør vurderes. Matrikkelen sin rolle og funksjon må avklares i forhold til en tjenestebasert infrastruktur. Nyttevurderinger og gode eksempler på formidling av planinformasjon i kommunene internt og eksternt Her kan det trolig etableres prosjektsamarbeid med kommuner som kan bidra til å dokumentere gode løsninger, kartlegge behov i brukermiljøer og frambringe erfaringstall/nyttevurderinger. Etablerings- og harmoniseringsprosjekter Det er en klar tilbakemelding fra Plandataforum at dagens situasjon for tilgang til planinformasjon er lite holdbar - med et utall forskjellige måter å levere planinformasjon på til hundretalls brukersteder. Dette fører til mye dobbeltarbeid og kostnader som vi bør ha ambisjon om å redusere. Nytt møte Sekretariatet kommer med forslag til nytt møte. Vi minner om Teknologiforum som arrangerer 2-dagers workshop 6-7 nov på Hurdalsjøen - se www.norgedigitalt for nærmere informasjon