Om grunnlaget for lønnsvekst Parats tariffkonferanse 3. mars 2014 Roger Bjørnstad Samfunnsøkonomisk analyse roger.bjornstad@samfunnsokonomisk-analyse.no
Frontfagsmodellen: Konkurranseevnen er utgangspunktet Relative timelønnskostnader i industrien. 2003 = 100. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri til DN 5. februar 2014: «Det er uforsvarlig å gjennomføre lønnsoppgjøret uten å se totallet» «Målet er å redusere lønnstakernes andel av verdiskapingen» Kilder: Conference Board, SSB og Beregningsutvalget. 3. mars 2014 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS Side 2
2012M01 2012M02 2012M03 2012M04 2012M05 2012M06 2012M07 2012M08 2012M09 2012M10 2012M11 2012M12 2013M01 2013M02 2013M03 2013M04 2013M05 2013M06 2013M07 2013M08 2013M09 2013M10 2013M11 2013M12 2,5 BNP-vekst 2013 (IMF) Investeringer 2013, mrd. kr. 2 2 1,9 Offentlig; 108; 16 % 1,5 1 105 Eksport, mrd. 2010-kr 1,3 Ledighet Olje; 210; 31 % 80 0,5 100 75 0-0,5 70-1 65-0,4 Tradisjonelle 95 Norge, F-N (SSB) Eurosonen varer USA OECD Næring; 217; 32 % 90 85 Bolig; 147; 21 % 60 55 80 75 70 Tjenester 50 3
Prognoser for arbeidsmarkedet Arbeidsledighet (AKU), nivå Årslønn 6,3 5,4 4,6 3,3 4,1 3,4 2,5 2,6 4,2 3,2 3,7 3,6 4,2 4 3,9 3,3 3,5 3,7 3,9 3,6 3,6 3,6 3,2 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 Kilde: SSB, prognoser 6. des. 2013 3. mars 2014 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS Side 4
Kroner per euro 5 6,6 6,8 7,0 7,2 7,4 7,6 7,8 8,0 8,2 8,4 8,6 8,8 28.2.2014 28.1.2014 18.12.2013 7.11.2013 27.9.2013 19.8.2013 9.7.2013 29.5.2013 18.4.2013 8.3.2013 28.1.2013 18.12.2012 7.11.2012 27.9.2012 17.8.2012 9.7.2012 29.5.2012 18.4.2012 8.3.2012 27.1.2012 19.12.2011 8.11.2011 28.9.2011 18.8.2011 8.7.2011 30.5.2011 19.4.2011 9.3.2011 27.1.2011 17.12.2010 8.11.2010 28.9.2010 18.8.2010 8.7.2010 28.5.2010 19.4.2010 9.3.2010
Konjunkturoppgang først i 2015 Prosentvis vekst i BNP Fastlands-Norge 4,4 4,8 5,3 1,5 1,7 2,5 3,4 1,8 2,1 2,5 3,1 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016-1,6 Kilde: SSB, prognoser 6. des. 2013 3. mars 2014 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS Side 6
Hva sier Aukrust? - Lønnsnivået må være langs hovedkursen I 1965 vant Per Borten valget ved å love å få kontroll over prisstigningen. Borten oppnevnte Odd Aukrust til å lede et utredningsutvalg Hovedkursen er trendene i den innenlandske lønns- og prisutviklingen som gir 1. Normale eierinntekter i konkurranseutsatt industri, og 2. Normalt forhold mellom lønnsnivået i tjenestenæringene og lønnsnivået i industrien. Aukrust-utvalget, 1966 7
Hovedkursen for lønnsveksten Lønnsvekst i tjenestenæringene Produktivitetsvekst i industrien + Eksportprisvekst for industrien = Lønnsvekst i industrien = Normale eierinntekter Normalt forhold mellom lønnsnivået i tjenestenæringene og industrien 8
Stabile eierinntekter 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% 1970 1971 1972 1973 1974 1975 1976 1977 1978 1979 1980 1981 1982 1983 1984 1985 1986 1987 1988 1989 1990 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 2013 Fordeling av inntektene i industrien Lønnskostnadsandel Eierinntektsandel 9
Norsk produktivitet i verdenstoppen BNP per innbygger i Norge relativt til OECD-snittet Stabile eierinntektsandeler Produktivitet i verdenstoppen Lønnsveksten har vært riktig Kilder: TBU, OECD og SSB 10
Lønnsnivået er høyt fordi vi fortjener det Lønnsnivå Produktivitetsnivå 11
Hva er produktivitet? Hvor mye vi klarer å produsere i forhold til hvor mye arbeidskraft vi bruker Vi kan produsere mye ved å bruke mye arbeidskraft, men tema her er altså motsatt: Kan vi produsere mye ved å bruke lite arbeidskraft? Verdiskaping Antall timeverk Produktivitet 12
Produktivitetsveksten har avtatt siste årene 3 Arbeidskraftsproduktivitet. 1970 = 1 2,5 2 1,5 1 0,5 0 1. Bruttoprodukt per timeverk 2. Varehandel, transport, Post, Hotell og restaurant, finanstjenester, eiendomsdrift, teknisk tjenesteyting, forretningsmessige tjenester Kilde: SSB Industri Privat tjenesteyting Fastlands-Norge 13
Lavere produktivitetsvekst: Bør forskjeller i produktivitetsvekst mellom sektorer også gi forskjellig lønnsvekst? Produktivitet (verdiskapning per sysselsatt) Individuell kunnskap Effektivt samarbeid og organisasjon Mye kapital og teknologi per sysselsatt Nei, skyldes ikke den enkelte 14
Individers lønn må ikke knyttes til sektorens produktivitet Skal en person kunne skifte jobb til en annen sektor, gjøre mindre innsats, og likevel få høyere lønn? Feil ansatte i feil yrker Bare høyt utdannete i kapitalintensive bransjer, selv om de strengt tatt kunne klart seg med lavt utdannete Bare lavt utdannete i tjenestenæringer, selv om de hadde hatt stort utbytte av høyt utdannete Må skille mellom innsats og produktivitet Grunn til å minne produktivitetskommisjonen om det Den norske modellen har vært motsatt (Rehn-Meidner-modellen): Høy lønn til de lavest utdannete har tvunget fram høy kapitalintensitet og investeringer i ny teknologi. Har gitt høy produktivitet i makro Må ikke «belønne» uproduktive virksomheter med lav lønnsutgifter. Det bevarer svak næringsstruktur. 15
Små lønnsforskjeller gir høy produktivitet fordi kapital og arbeidskraft har ulik kvalitet Kapital Arbeidskraft Ny teknologi Høyt utdannet Hva skjer hvis billig? Gammel teknologi Lavt utdannet Hva skjer hvis dyrt? 16
Lavere produktivitetsvekst: Bør forskjeller i produktivitetsvekst mellom sektorer også gi forskjellig lønnsvekst? og vekst i offentlig sektor Produktivitet (verdiskapning per sysselsatt) Individuell kunnskap Effektivt samarbeid og organisasjon Mye kapital og teknologi per sysselsatt Nei, skyldes ikke den enkelte Skyldes arbeidsinnvandringen 17
Også konjunkturene spiller inn Produktiviteten går ned i dårlige tider og opp i gode Labour hoarding: Ulønnsomt og vanskelig å justere arbeidsstokken til endringer i salget Verdiskaping Antall timeverk Produktivitet 18
Fast kapital per timeverk Forskjeller sier ikke noe om ansattes ferdigheter 900 600 300 Undervisning og helse- og sosialtj. Varehandel, post, overnatting, servering og forretningsmessige tjenester Industri Bygg og anlegg 0 350 370 390 410 430 450 470 490 Bruttoprodukt per timeverk Lavere produktivitet ved næringsendringer Mindre industri og mer offentlig sektor gir lavere produktivitet Større konjunktursvingninger i privat sektor enn i offentlig Lavkonjunktur: Lavere produktivitet 19
Før vi gjør endringer må vi huske på hvorfor vi er verdens mest produktive: Små lønnsforskjeller Produktivitet (verdiskapning per sysselsatt) Individuell kunnskap Effektivt samarbeid og organisasjon Mye kapital og teknologi per sysselsatt Skaper tillit og effektivt samarbeid og organisering Investeres i teknologi 20
Sosial kapital De tradisjonelle kapitalartene forklarer kun 75% av inntektsforskjellene Trenger noe mer: Sosial kapital Harvard-professor Robert Putnam: Sosial kapital er mellommenneskelig tillit (ref: Bowling alone) Moderne arbeidslivet preges av samarbeid ingen produserer alene. Sosial kapital er graden av samarbeidsevner og øker effektiviteten av øvrig kapital Norge: 65% sier at man kan stole på de fleste mennesker (Inglehart og Baker, 2000) Danmark og Sverige: 2. og 3. plass. Nordvest-Europa for øvrig: 40-50%. USA: 37%. Sør-Amerika, Sør-Europa og Øst-Europa: Under 30% 3. mars 2014 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS 21
Før vi gjør endringer må vi huske på hvorfor vi er verdens mest produktive: Små lønnsforskjeller Produktivitet (verdiskapning per sysselsatt) Individuell kunnskap Effektivt samarbeid og organisasjon Mye kapital og teknologi per sysselsatt uten å hindre at vi tar utdannelse Skaper tillit og effektivt samarbeid og organisering Investeres i teknologi 22
Utdanningsnivå 23
Men oljen spiller også inn Høy produktivitet Høy lønn 24
Rikdommen gjør oss produktive Hovedkursen har virket, dvs. industridøden er produktivitetsdrevet Produktivitet Eksportpriser Lønn 3 3 6 4 3 2 4 3 2 25
Rikdommen gjør oss produktive Hovedkursen har virket, dvs. industridøden er produktivitetsdrevet Men er rikdommen reell? Produktivitet Eksportpriser Lønn 3,5 3,5 7 4 3 2 4 3 2 26
Produktivitetsvekst fra oljen ønsket eller uønsket? Ønsket dersom oljeinntektene som tas i bruk er permanente Handlingsregelen er f.eks. OK Uønsket dersom inntektene egentlig er formuestapping Oljeskatten er for lav 3. mars 2014 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS Side 27
Milliarder kroner Staten får stadig mindre av oljen 900 800 700 600 500 Produksjonsverdien i petroleumssektoren Statens totale kontantstrøm fra petroleumssektoren Skatt fra petroleumssektoren 400 300 200 100 0 Kilde: SSB 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 28
Tåler systemet superlønnsomme næringer? 29
Verdiskapingen må fordeles Verdiskaping Lønnskostnader Driftsresultat 3. mars 2014 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS 30
Skal vi opprettholde det gode systemet må verdiene fordeles jevnt Dette er en forutsetning for å få til koordineringen Vi er ikke sikret gjennom frontfagsmodellen alene, at inntektsfordelingen blir stabil Årsaken til at frontfagsmodellen likevel gir stabile inntektsforskjeller mellom eiere og lønnstakere, og mellom lønnstakergrupper, er at den krever koordinering på tvers av næringer. Da må fagforeningene i tjenestenæringene være sterke. Sterke fagforeninger favner brede lag av befolkningen og stiller som krav til koordineringen at verdiskapingen fordeles jevnt. Lavlønnstillegg og kvinnetillegg, må ses i lys av et genuint krav brant brede medlemsgrupper om små lønnsforskjeller for å være med på koordineringen som frontfagsmodellen krever. 3. mars 2014 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS Side 31
Lønnsforskjeller Lønnsforskjeller og koordinering 2.5 2 US CA Ulikhet i øverste halvdel Ulikhet i nederste halvdel ØS 1.5 1 JA UK CH AU FR DK NO 0 2 4 6 8 10 IT TY BE NE FI SV Koordineringsgrad (tre indikatorer) Kilder: Koordineringsindikatorene er gjengitt i Barth og Moene (2000). Likhetsmålene er fra OECD (1997). 32
Pengene finner veien til norsk økonomi 450 Etterspørsel fra petroleumsvirksomheten. Milliarder kroner 400 350 300 250 200 150 Investeringer Lønninger Kjøp av varer og tjenester 100 50 0 2008 2009 2010 2011 2012 Kilde: SSB 33
Lønningene i petroleumsindustrien har skutt i været Figur hentet fra masteroppgaven til Korbu og Eriksen, BI: The petroleum Industry and the petroleum rent 34
Også i leverandørindustrien Figur hentet fra masteroppgaven til Korbu og Eriksen, BI: The petroleum Industry and the petroleum rent 35
Ser det også i fylkesvise tall Figur hentet fra masteroppgaven til Korbu og Eriksen, BI: The petroleum Industry and the petroleum rent 36
1970 1972 1974 1976 1978 1980 1982 1984 1986 1988 1990 1992 1994 1996 1998 2000 2002 2004 2006 2008 2010 2012 Også andre nyter godt av oljepengene 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% Eierinntektsandel innen finansiering og forsikringsvirksomhet 3. mars 2014 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS 37
Månedslønn for ledere i finansforetak medlem av Finansnæringens arbeidsgiverforening (FA). Regulativlønte = 1 Månedslønn for heltidsansatte innen finanstjenester. Hele landet = 1 2,5 2,4 2,3 2,2 2,1 1,4 1,3 1,2 1,1 1 2 2003 2004 2005 2006 2007 Direktører og banksjefer i alt Forretningsbanker Andre banker 2008 2009 2010 Bankvirksomhet Sparebanker 2011 Forsikringsvirksomhet 2012 Kilde: Statistisk sentralbyrå, lønnsstatistikken * I og med sammenslåingen med Sparebanken NOR er DNB i denne statistikken klassifisert som sparebank Finanstjenester totalt Regulativlønte Regulativlønte unntatt bonus Side 38
Bør tarifforhandlingene avstå fra lønnsvekst? Lavere lønnsvekst reduserer ikke inntektsveksten i Norge Den fordeler den bare til eiere, ledere og ansatte med frie forhandlinger Et spørsmål om fordeling Lønnsdannelsen kan bare ha ansvar for konkurranseevnen dersom aktiviteten i økonomien og inntektsveksten totalt er stabil Myndighetene må stabilisere aktiviteten Renta Statsbudsjett Petroleumsutvinning Konkurranselovgivning Ikke bruke tvungen lønnsnemnd for å ramme én part 3. mars 2014 COPYRIGHT: Samfunnsøkonomisk analyse AS 39
Holden III: Solid, vidtdekkende og faglig god rapport Frontfagsmodellens suksess godt dokumentert Bevarer konkurranseevnen, sikrer høy sysselsettingsandel og lav ledighet og bidrar til effektiv omstillingsevne Frontfagsmodellen har fungert etter hensikten Industrien har vært lønnsleder Andre næringer fulgt om lag samme lønnsvekst Ikke grunn for vesentlige endringer Kan ikke designe frontfaget for å gi lav gjennomsnittlig lønnsvekst. Må ha «troverdig norm for lønnsdannelsen i Norge» 40
Utfordringene ligger utenfor modellen Etter utvalgets mening har disse forholdene gjort koordineringen mer krevende: Avtakende organisasjonsgrad, særlig i organisasjoner med sentral samordning Endringer i næringssammensetningen i økonomien Økt internasjonalisering i næringslivet Flere arbeidsinnvandrere Det er viktig at koordineringen så langt som mulig omfatter alle grupper, også ledere og grupper utenfor det organiserte arbeidslivet. Høy organisasjonsgrad og høy dekningsgrad for tariffavtalene er også viktig for å få til en koordinert lønnsdannelse. Myndighetene må også støtte opp under dette. 41
Koordinering: Tjenestenæringene følger frontfaget Innebærer at lønnsveksten i tjenestenæringene ikke knyttes til lønnsevnen i næringene Dette skaper utfordringer Kriterier for fortsatt koordinering: 1. Myndighetene må hindre at private næringer utenfor industrien utvikler seg til å bli svært lønnsomme. 2. Vi må ha sterke fagforeninger i de private tjenestenæringene og i offentlig sektor med reell forhandlingsmakt. 3. Arbeidslivsspørsmål må i hovedsak reguleres gjennom tariffavtaler. 42
Konklusjoner Må bedre konkurranseevnen ved å bremse oljevirksomheten, ikke ved å øke inntektsforskjellene Lønnsveksten til alle bør følge produktivitetsveksten i industrien Svake utsikter taler likevel for lav lønnsvekst Kronekursen skaper eksportoptimisme 43