Arkivsak. Nr.: 2014/1411-57 Saksbehandler: Peter Ardon Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret Kommunereformen - endelig vedtak Rådmannens forslag til vedtak Inderøy kommune går inn for "selvstendighetsalternativet". Dermed vil Inderøy kommune fortsatt bestå som egen kommune. Det legges særlig vekt på Inderøy kommunes lokalisering midt i en større bo- og arbeidsmarkedsregion på Innherred hvor samarbeidsmulighetene er store i begge retninger. Et bærekraftig selvstendighetsalternativ forutsetter betydelige kostnadsreduksjonstiltak, herunder strukturtiltak på oppvekst og på helse-, bistands- og omsorgsområdet, samt inntektsforbedringstiltak (eiendomsskatt). Selvstendighetsalternativet forutsetter også vesentlige reduksjoner i løpende investeringsnivåer. Vedlegg 1 Kommunereformen og kommunenes sluttbehandling Bakgrunn Saken tar utgangspunkt i følgende: Brev fra Fylkesmannen, datert den 15. mars 2016, om kommunens sluttbehandling i forbindelse med kommunereformprosessen, samt tidligere utredningsarbeid, både internt og eksternt, knyttet til kommunereformen, og tidligere fattede vedtak i sakens anledning. Fylkesmannens brev vedlegges. Det henvises videre til kommunens hjemmeside for mer utdypende informasjon om tidligere politiske behandlinger og/eller utredninger. En vurdering av de senere utviklingene, både når det gjelder kommunereformprosesser i omkringliggende kommuner og økonomiske rammebetingelser
Det er på bakgrunn av dette at rådmannen skal gi sin anbefaling når det gjelder kommunens endelige valg i tilknytning kommunereformen. Saken vil ha følgende disposisjon: En beskrivelse av hvordan kommunen har jobbet med kommunereformen. I dette vil man gi en kort beskrivelse av vedtak som er fattet i forbindelse med kommereformprosessen. Dette vil også gi et innblikk i framdriftsplanen. En beskrivelse av hvordan berørte interessenter har vært hørt i prosessen. Her vises det også til gjennomført innbyggerundersøkelsen. En oppsummering av de utredningene som er foretatt. En oppsummering av de vurderingene som er gjort etter at siste vedtak ble fattet i januar 2016. Hvordan har kommunen jobbet med kommunereformen? Kommunereformen har vært tema i Inderøy kommunestyre og i Inderøy formannskap, som beslutningssaker eller referat/orienteringssaker, fra reformen ble lansert i forbindelse med kommuneøkonomiproposisjonen i 2014. Inderøy kommune har søkt å koordinere både prosess og utredning med øvrige kommuner i Inn-Trøndelagssamarbeidet spesielt - og samarbeidende kommuner i Innherred spesielt. Vedtak i Kommunestyret - 13.10.2014 Rådmannens notat tas til orientering. Inderøy kommune slutter seg i hovedsak til vurderingene i rådmannens notat og ber om at det gjennomføres en lokal utredning slik Stortinget har ønsket. Utredningen skal belyse temaer som er omtalt i tilleggsnotatet. Rådmannen bes vurdere om det er mulig og forsvarlig å gjennomføre dette innen fristen som Stortinget har satt og hvilke ressurser som er nødvendige. Utredningen skal fokusere på fordeler og ulemper for kommunens innbyggere. Kommunestyret viser til at Stortinget har forutsatt at kommunesammenslåing skal være frivillig og kommunestyret tar endelig stilling til sammenslåingspørsmålet etter folkeavstemmingen. Vedtaket i kommunestyret 13.10.2014 er enstemmig og i samsvar med formannskapets innstilling. Rådmannens notat finnes på vår hjemmeside. Notatet sammenfatter kommunereformens bakgrunn og begrunnelse, tolker det statlige utredningskravet og skisserer et foreløpig opplegg for arbeidet med kommunereformen i Inderøy kommune. Kommunestyrets vedtak klargjør at Inderøy kommune vil ivareta sitt utredningsansvar og forberede en sak om framtidig kommunestruktur innen de frister som staten har trukket opp. Det innebærer at kommunene innen medio 2016, skal fatte vedtak om framtidig strukturløsning. Det forutsettes en rådgivende folkeavstemning før en eventuell beslutning om sammenslåing. Dette klargjør at kommunestyret ikke vil nøye seg med ulike former for høringer, innbyggerundersøkelser mv som grunnlag for en så vidt viktig beslutning.
Kommunestyret fattet i 10.12.2014 et nytt vedtak med følgende ordlyd: Det arbeides videre med kommunereformen ut fra en framdriftsplan med endelig beslutning våren 2016. Utredning på konseptnivå for alternativene «Inderøy kommune» som egen kommune og «Kommune Inn-Trøndelag» (4 K med Verran, Snåsa, Steinkjer og Inderøy) basert på dagens regionsamarbeid kan igangsettes så langt det er formålstjenlig. Det opprettes et arbeidsutvalg bestående av formannskapet og en representant fra hvert av de partiene som ikke er representert i formannskapet. Nærmere mandat som grunnlag for eventuell endelig utredningsbeslutning, behandles og konkluderes i kommunestyret i marsmøtet. Før kommunestyrets behandling i mars bør det på konseptnivå vurderes alternative eller supplerende løsninger til 4-K slik: Kommune Inn-Trøndelag (4-K alternativet) med Verdal/Leksvik/Namdalseid. Inn-Trøndelags/Innherredskommunen. En større kommunekonstruksjon på Innherred som også inkluderer Levanger/Frosta. Kommune «Inderøy med en eller flere av Verdal/Levanger/Frosta" Dette vedtaket klargjør på nytt at utredningsansvaret skal ivaretas innen statlige gitte frister og gir en noe mer presis retning på utredningen. Det klargjøres at en utredning på konseptnivå av alternativet 4-K, kan igangsettes. Dette er klarsignal til å bruke ressurser på en tidligfaseutredning av 4-K-alternativet (dagens regionsamarbeid) dog slik at dette alternativet ikke skal utredes på et nivå som kan oppfattes som om Inderøy kommune har tatt noe retningsvalg (nord/sør) for en eventuell kommunesammenslåing. Et mer presist mandat for en utredning som grunnlag for en mulig beslutning om retningsvalg, ble forskjøvet til mars med utgangspunkt i noen foreløpig skisserte hovedalternativer. Med grunnlag i dette vedtaket og delvis på noen punkter likelydende vedtak i andre kommunestyrer i Inn-Trøndelagssamarbeidet ble det initiert et tidligfasearbeide med en 4- K- utredning. Inderøy kommunestyres vedtak bidrog også til å utløse en henvendelse fra Leksvik kommune om en mulig felles utredning. Formannskapene møttes ultimo januar 2015 for en gjensidig orientering. Det ble ikke konkludert i møtet. Som kjent har Leksvik i ettertid prioritert utredning sørover mot Rissa og levert søknad om kommunesammenslåing med Rissa. Kommunestyret hadde saken på ny på dagsorden i møte 23.03.2015: Redegjørelsen tas til orientering. Avklaring av alternative utredninger, jfr. Kommunestyrets vedtak i desember, utsettes til juni. Det vises til kommende oppgave- og regionmeldinger.
Utredninger av alternative kommunestrukturløsninger i Inn-Trøndelag/Innherred bør skje i et tett samarbeid på tvers av grensene for nåværende samarbeidsregioner Inderøy kommune deltar i felles innbyggerundersøkelse, jfr. invitasjon fra KS og fylkesmannen. Oppdatert plan for informasjon og medvirkning kan legges til grunn for videre arbeid. Inderøy kommune slutter seg til utkast til mandat for en utredning omkring framtidig kommunestruktur i regi av Inn-Trøndelagsregionen. Styringsgruppen for Kommunereformen utvides med tillitsvalgtrepresentasjon tilsvarende representasjon i Administrasjonsutvalget og to ungdomsrepresentanter utpekt av Ungdomsrådet. Vedtaket i mars innebærer en forlenget utsettelse av beslutning om konkrete alternativer for retningsvalg. Dette må forstås på bakgrunn av behovet for samtidige vedtak i andre kommunestyrer om felles utredninger. På dette tidspunkt forelå ikke konkrete samarbeidsinvitasjoner om felles utredninger fra andre enn de øvrige 4-K kommunene. Vedtaket presiserer behovet for et utvidet samarbeid på Innherred omkring utredningen. Dette punktet er senere fulgt opp gjennom den fellesutredningen om primært faktagrunnlag omfattende kommunene fra Frosta til Namdalseid. Kommunestyret vedtok å gjennomføre en innbyggerundersøkelse som et ledd i forankrings- og informasjonsgrunnlaget og godkjente en oppdatert plan for informasjon og medvirkning. Etter marsmøtet i kommunestyret, har styringsgruppen for kommunereformen bestått av administrasjonsutvalget, med tillegg av representanter fra partier ikke representert i formannskapet og to ungdomsrepresentanter. Behandling i utvidet formannskapsmøte den 30.10.2015 I dette møte var "Rapport felles utredning for Frosta, Levanger, Verdal, Inderøy, Verran, Steinkjer, Snåsa og Namdalseid" gjenstand for politisk behandling. Det var på bakgrunn av behandling av denne rapporten at følgende vedtak ble fattet: Rådmannen bes om å følge opp den videre prosessen på følgende måte: I forhold til fakta vi har per i dag knyttet til kommunereformen, anser vi at Inderøy kan opprettholdes med dagens grenser. Rådmannen bes sikre en grundig utredning av selvstendighetsalternativet. Inderøy kommune vil fortsette samarbeidet med nabokommunene også i fremtida etter blant annet vertskommunemodellen. Vi vil også se etter nye felt for dette samarbeidet for å kunne gi gode fagmiljø og effektive tjenester. Inderøy er fortsatt opptatt av at det påbegynte samarbeidet om innherredsprogram del III videreutvikles, og rådmannen bes å bidra til framdrift i arbeidet. Vi tar forbehold om at kommuner rundt oss ikke organiserer seg slik at det påvirker vår situasjon vesentlig.
Det er på bakgrunn av dette vedtaket at rådmannen foretok en utredning av selvstendighetsalternativet. Denne utredningen ble forelagt kommunestyret den 29. januar 2016. Vedtak i Kommunestyret - 29.01.2016 Inderøy kommune går inn for "selvstendighetsalternativet" i den videre prosessen knyttet til kommunereformen. Det legges særlig vekt på Inderøy kommunes lokalisering midt i en større bo- og arbeidsmarkedsregion Innherred hvor samarbeidsmulighetene er store i begge retninger. Et bærekraftig selvstendighetsalternativ forutsetter betydelige kostnadsreduksjonstiltak, herunder strukturtiltak på oppvekst og på bistands- og omsorgsområdet, samt inntektsforbedringstiltak (eiendomsskatt). Selvstendighetsalternativet forutsetter også vesentlige reduksjoner i løpende investeringsnivåer. Med utgangspunkt i en fortsatt usikkerhet rundt framtidig inntektssystem, oppgavetildeling, regionløsninger og omkringliggende kommuneløsninger, er det naturlig for Inderøy kommune å være i dialog med våre naboer om mulige alternative løsninger og betingelsene for dette. Inderøy ønsker å være en pådriver for videre samarbeid og utvikling i hele Innherred. Kommunestyret vedtar at det skal gjennomføres en innbyggerundersøkelse. Formannskapet får ansvaret for gjennomføringen av innbyggerundersøkelsen. Folkeavstemning gjennomføres ikke dersom innbyggerundersøkelsen viser flertall for selvstendighets-alternativet. Dersom innbyggerundersøkelsen eller endrede forutsetninger viser at kommunesammenslåing er aktuelt, skal det avholdes folkeavstemming før endelig vedtak fattes. Et kontaktutvalg oppnevnes for å ivareta kontakten med innherredskommunene, og som består av: ordfører, varaordfører, en representant fra ikke-samarbeidende gruppe (Signar Berger) og en representant fra de hovedtillitsvalgte. Rådmannen er utvalgets sekretær Det er på bakgrunn av dette vedtaket at det er gjennomført en innbyggerundersøkelse. Resultatet av innbyggerundersøkelsen ble presentert i kommunestyremøtet den 29.02.16. På bakgrunn av dette resultatet, valgte kommunestyret å opprettholde sitt vedtak fra kommunestyremøte den 29.01.16. Utover ovennevnte politiske behandlinger, er kommunereformen og framdrift vært gjenstand for politisk diskusjon i det tidligere omtalte utvidete kommunereformgruppen. Dette blant annet for å vurdere hvor vidt det er oppstått "vesentlige endringer" i forutsetningene for selvstendighetsalternativer. I denne sammenheng har det primært vært økonomiske
rammebetingelser og utviklingen i omkringliggende kommuner, som vært gjenstand for politisk diskusjon. Informasjons- og forankringsprosesser Regjeringen har i sitt opplegg for utforming av en kommunereformprosess, vektlagt informasjon og brede høringsprosesser. Målsettingen er å få til en bred diskusjon om fordeler og ulemper ved den nåværende kommunestruktur ut i fra en antagelse om at en slik bevisstgjøring vil øke sannsynligheten for frivillige valg om kommunesammenslutninger. Inderøy kommunes har søkt å ivareta utredningsplikten ut fra våre forutsetninger og med en fremdriftsplan søkt samordnet med våre samarbeidende kommuner i Innherred både i og utenfor Inn-Trøndelagssamarbeidet. Konkrete oppfølgningspunkter kan sammenfattes på følgende måte: 1. Utvikling av en prosjektside for kommunereformen på hjemmesiden. 2. Bruk av de faste sidene i Kommunal info i Inderøyningen for presentasjon av kommunereformen. 3. Etablering av utvidet styringsgruppe med bredest mulig politisk representasjon og representasjon fra organisasjonene og ungdom. Tilnærmet månedlige møter i styringsgruppen. 4. Gjennomføring av innbyggerundersøkelse i mars 2015 for innhenting av informasjon; en undersøkelse om hvilke faktorer som Inderøys befolkning er opptatt av i relasjon til kommunereformen. 5. Gjennomføring av ungdomskonferanse for elevene ved Inderøy ungdomsskole i april 2015 for å innhente synspunkter og vurderinger fra ungdom - i regi av Ungt entreprenørskap. 6. Gjennomføring av 6 åpne grendemøter i månedsskiftet mai/juni 2015 for informasjon og foreløpig høring. Ordfører presenterte fakta og kommuneledelsens foreløpige vurderinger av prosessen. Gruppearbeid og synspunkts- og spørsmålsrunder. 7. Felles formannskapsmøte mellom kommunene Inderøy, Levanger, Verdal og Frosta den 13. januar 2016. Møtet var å betrakte som et mer uformelt sonderingsmøte. 8. Folkemøte den 10. februar 2016, hvor utredning av selvstendighetsalternativet var tema. 9. Gjennomføring av innbyggerundersøkelse som oppfølging av vedtak, fattet i kommunestyremøte den 29.01.16
10. Kontaktmøter mellom politisk valgt kontaktutvalg fra Inderøy kommune og forhandlingsutvalget fra Steinkjer, Verran og Snåsa, samt møte med Verdal kommune for å diskutere framtidig samarbeid. Når det gjelder resultat av innbyggerundersøkelsen som ble gjennomført i februar 2016 kan følgende nevnes: Innbyggerundersøkelsen ble gjennomført ved telefonisk kontakt med et representativt utvalg av innbyggere. Det var 400 personer som ble bedt om å ta stilling til følgende spørsmål: Ønsker du at Inderøy skal slå seg sammen med andre kommuner, eller ønsker du at Inderøy skal bestå som egen kommune? Og: Dersom det uansett skulle gå mot en fremtidig kommunesammenslåing, i hvilken retning kunne du tenke deg at Inderøy kommune gikk? Her fikk innbyggere velge mellom alternativene Retning Nord: Steinkjer eventuelt med flere, eller Retning Sør: Verdal eventuelt med flere. Resultatet av innbyggerundersøkelsen foreligger nå og dette har innbyggerne svart: Ønsker at Inderøy skal bestå som egen kommune 70% Retning Nord: Steinkjer eventuelt med flere 51% Ønsker at Inderøy skal slå seg sammen med andre kommuner 21% Retning Sør: Verdal eventuelt med flere 43% Ikke sikker/vet ikke 9% Ikke sikker/vet ikke 6% Slå sammen vs. bestå Ved sammenslåing: hvilken retning? Det viser seg at et klart flertall av kommunens innbyggere ønsker at Inderøy kommune skal bestå som egen kommune (70 %). På spørsmålet om retningsvalget er kommunen imidlertid mer delt. Nordalternativet får et lite flertall på 51 %, mens 43 % av de spurte vil heller slå seg sammen sørover. Det er blant annet på bakgrunn av dette resultatet at kommunestyret valgte selvstendighetsalternativet. Delutredninger Innherredsutredningen. Felles utredning for Frosta, Levanger, Inderøy, Verran, Steinkjer og Snåsa og Namdalseid. Som ledd i arbeidet med å utrede et samlet grunnlag for valg av fremtidig kommuneløsning, har disse kommunene samarbeidet om en felles analyse/utredning. En administrativ/faglig arbeidsgruppe la i oktober 2014 fram en rapport.
Denne ble behandlet i styringsgruppen for kommunereformen og formannskapet i møte 21.10.2015. I samme møte gjorde formannskapet vedtaket som danner utgangspunkt for nullalternativsutredningen /selvstendighetsalternativet og med et punkt som nærmest konkluderer selvstendighetsalternativet som prioritert med forbehold om vesentlige endringer i rammebetingelser (naboers valg i kommunereformprosessen og endringer i inntektssystemet). Rapporten er, som nevnt tidligere, å finne på vår hjemmeside under Kommunereformen. Rapporten har et omfattende vedleggsmateriale over nøkkeltall, kommunevis og for de alternativene som er aktuelle. Hovedpunktene er sammenfattet i rådmannens saksforelegg til sak 91/15 og det vises til disse. Noen få postulater eller konklusjoner fra rapporten av relevans sammenfattes: - Rapporten konkluderer med at det ikke er grunnlag i tallene for å konkludere alternativ. Det er ikke funnet overraskende forhold som hverken er i favør eller i disfavør av aktuelle alternativ. - Med grunnlag i den observasjon at arbeidsregionene er mye større enn dagens kommuner, anføres at kommunene pr i dag i stor grad primært tar ansvar for næringsliv i egen kommune, og slik kan dagens kommuneinndeling hemme en samlet utvikling av arbeidsregionene. 4-K utredningen. Utredning av kommunestruktur for Steinkjer, Verran, Snåsa og Inderøy. Trøndelag forskning og utvikling har fått utarbeidet en større rapport som beskriver forutsetninger og konsekvenser av alternative løsninger for kommunene Steinkjer, Verran, Snåsa og Inderøy. Disse kommunene samarbeider i dag innenfor for Inn-Trøndelagsregionen. Denne utredningen er forankret i vedtak i politisk styringsgruppe for Inn-Trøndelagsregionen med grunnlag i bakenforliggende politiske vedtak i kommunestyrene. Rapporten sammenligner 4 K-alternativet med selvstendighetsalternativet for de fire kommunene. Rapporten bygger på kvantitative data og spørreundersøkelser blant kommunenes politikere og ledelse. Rapporten inngår som en del av grunnlaget for Inderøy kommunes behandling av framtidig kommuneløsning. Rapporten kan leses på vår hjemmeside Kommunereformen. Rapporten sammenligner selvstendighetsalternativet med et 4-K alternativ ut fra kommunenes kjerneansvarsområder tjeneste(velferdsproduksjon), myndighetsutøvelse, samfunnsutviklerrollen og demokratirollen. Det gis en rangering etter de antatt viktigste kriterier for evaluering av kvaliteten i disse rollene. Det er 4-K rapporten som gir den grundigste beskrivelse av et alternativ til selvstendighetsalternativet Egen kommune. 8-K rapporten er mer summarisk og mindre beskrivende av andre alternativer. 4-K utredningen kan på mange måter oppfattes som en generell beskrivelse av konsekvenser av en kommunesammenslåing for vår kommune. Det er liten grunn til å tro at de beskrevne effekter for Inderøy, ville kommet ut vesentlig annerledes om en kommunesammenslåing, f.eks. sørover, ble beskrevet.
En oppsummering av de vurderingene som er gjort etter at siste vedtak ble fattet i januar 2016 Som tidligere nevnt har det vært jevnlig møtevirksomhet i den utvidete kommunereformgruppen for å vurdere hvor vidt det har skjedd "vesentlige endringer" i forutsetninger knyttet til selvstendighetsalternativet. I denne sammenheng er det primært økonomiske rammebetingelser og forhandlingsprosessen i omkringliggende kommuner som har vært tema. Denne møtevirksomheten har satt ordfører i stand til å oppdatere kommunereformgruppen om møtevirksomhet som kontaktutvalget har hatt med forhandlingsutvalgene av henholdsvis Steinkjer, Verran og Snåsa i nordlig retning, samt Verdal i sørlig retning. Vurdering Rådmannen vurderer det slik at prosessen knyttet til kommunereformen har vært grundig. Det er foretatt flere utredninger, og kommunestyret har kunnet fatte sine vedtak på et bredt beslutningsgrunnlag. Videre har man hatt et bredt fokus på innbyggerinnvolvering med den tidligere nevnte innbyggerundersøkelsen (2016) som et av de viktigste "høringsverktøy". I løpet av prosessen har det ikke vært signaler som skulle tilsi at kommunestyret ønsket å fravike sitt vedtak fattet den 29.01.2016 om at man prefererer selvstendighetsalternativet. Utover de vurderingene som er foretatt i tidligere nevnte saker, vil rådmannen i denne saken ta for seg to momenter som potensielt kan påvirke det politiske valget som må tas i forbindelse med kommunereformprosessen. Disse momentene er: En vurdering av Inderøy kommunes økonomiske situasjon på bakgrunn av de siste signalene som har kommet fra Regjeringen i kommuneproposisjonen. En vurdering av Inderøy kommunes situasjon når det gjelder inngåtte intensjonsavtaler mellom kommunene Steinkjer, Verran og Snåsa i nordlig retning, og Verdal og Levanger i sørlig retning. Inderøy kommunes økonomiske situasjon prognoser fra kommuneproposisjonen I utredningen av selvstendighetsalternativet, tok rådmannen utgangspunkt i et scenario hvor kommunen kunne miste mellom 5 og 12 millioner av sitt inntektsgrunnlag, primært knyttet til gradering av basistilskudd og endring i inntektssystemets kostnadsnøkkel. Videre var det usikkerhet knyttet til hvordan regionalpolitiske tilskudd kunne falle ut for Inderøy kommune. Rådmannen konkluderte med at selvstendighetsalternativet fortsatt kunne være et reelt alternativ, forutsatt at det tas grep, både med tanke på effektivisering av tjenesteproduksjonen og med tanke på å øke kommunens inntektsgrunnlag i form av innføring av generell eiendomsskatt. Det henvises i denne sammenheng til vedtak fattet i saken knyttet til behandling av selvstendighetsalternativet. Kommuneproposisjonen 2017 ble lagt fram den 12. mai 2016. Her presenteres vekst i frie inntekter og effekt av nytt inntektssystem for 2017. Av tabellen nedenfor framgår isolert effekt av nytt inntektssystem for 2017 anslått av Fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Beregningen viser en reduksjon i frie inntekter på 3,826 mill kroner i 2017.
Basistilskudd Ny kostnadsnøkkel Distriktstilskudd Totalt -2 349-2215 738-3 826 Effekt endring av inntektssystem beregnet av FM i Nord-Trøndelag Tabellen viser at Inderøy kommune vil få en reduksjon på vel 3,8 mill. kroner knyttet til de varslede endringer i inntektssystemet. Dette vil si at man ligger under de prognosene man la til grunn ved utredning av selvstendighetsalternativet. Inntektsanslagene i kommuneproposisjonen legger videre en realvekst i frie inntekter på 1,1-1,2%. Det varsles om mulige merutgifter knyttet til demografi og pensjon. For å beregne inntektsanslaget for frie inntekter benytter kommunen KS sin prognosemodell (STOLP). Denne viser følgende for 2017: Rammetilskudd ekskl INGAR Anslag 2017 Endring fra 2016 Innbyggertilskudd (likt pr innbygger) 156 196 3049 Utgiftsutjevning 21 085 Gradering av basistilskudd -2 648-2648 Overgangsordning INGAR -387 Saker særskilt fordeling (inkl nedtrapping -4 640 1 855 arbeidsgiveravgift) Distriktstilskudd Sør-Norge 6 764 634 Ord.skjønn og skjønn inntektssyste 2011 0-600 Endring saldert budsjett 2016 969 25 Netto inntektsutjevning 34 166 68 Sum rammetilskudd ekskl INGAR 230 124 423 Tabellen viser at anslaget av rammetilskudd for 2017 ligger omtrent på det samme nivået som rammetilskudd for 2016. Dette vil si at økte/nye behov og lønns- og prisstigning i 2017 må ivaretas innenfor den samme inntektsrammen som vi har for 2016. I praksis vil dette si at anslaget for neste års rammetilskudd forutsetter forholdsvis omfattende effektiviserings- og inntektsøkende tiltak for å kunne levere et budsjett og økonomiplan i balanse. Dessuten nevnes det at at kommunen fortsatt mottar et inndelingstilskudd på vel 18 millioner kroner som vil bli trappet ned over en 5-årsperiode fra 2027. Dette, kombinert med den ovennevnte reduksjonen i statlige overføringer og høy gjeldsgrad, tilsier at selvstendighetsalternativet fortsatt forutsetter gjennomføring av effektiviseringstiltak, samt innføring av generell eiendomsskatt som et ledd i å øke kommunens inntektsgrunnlag. Det påpekes at kommunen har en betydelig lånegjeld. Kommunen har de siste årene investert vesentlig mer enn tidligere. Av figuren nedenfor framgår at årlige investeringer har økt fra vel 50 mill. kroner i årene 2012 2013 til over 150 mill. kroner 2015 og 2016.
200000 150000 100000 50000 Investeringer i anleggsmidler 0 2012 2013 2014 2015 2016 Investeringsnivå 2012-2016 Investeringene har resultert i at netto lånegjeld ekskl. startlån på 541,7 mill. kr. ved utgangen av 2015. Gjeldsgraden målt i forhold til driftsinntektene er 103 %. Av figuren nedenfor framgår konsekvensene av høye investeringer og låneopptak - en vesentlig økning i avdrag på lån. 40000 35000 30000 25000 20000 15000 10000 5000 0 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019 2020 Avdrag på lån 2012-2016 Avdrag Oversikten viser en betydelig økning av netto lånegjeld fra 2015. Dette gjør kommunens økonomi meget sårbar for svingninger i lånerente. For Inderøy kommune som selvstendig kommune, vil det dermed være viktig å ha fokus på reduksjon av kommunens lånebelastning, og nedbetaling av gjeld er i denne sammenheng et viktig tiltak. Dette understreker nødvendigheten med effektiviserings- og inntektsøkende tiltak, selv om reduksjonen i kommunens rammetilskudd ikke ble så stor som fryktet. Inderøy kommunes situasjon, sett i forhold til kommunereformprosesser i omkringliggende kommuner Kommunereformprosessen i Inn-Trøndelag Etter at folkeavstemningen er gjennomført i Steinkjer, Verran og Snåsa, foreligger følgende resultat: Valgdeltakelse Resultat Steinkjer 24,5 % 61,8 % JA, 37,2 % NEI til ny Steinkjer kommune Verran 55,1 % 73,8 % JA, 26.2 % NEI til ny Steinkjer kommune Snåsa 72,8 % 29,4 % JA, 69,8 % NEI til ny
Steinkjer kommune Ovenstående resultat tilsier at det går mot en kommunesammenslåing mellom Steinkjer og Verran, mens Snåsa består som egen kommune. Mulige konsekvenser for Inderøy kommune kan oppsummeres som følger: - Alle gjeldende avtaler innenfor Inn-Trøndelagssamarbeid skal reforhandles siden den nye Steinkjer kommune utgjør en ny avtalepart. - Innkrevingsfunksjon som pr. i dag ivaretas av Inn-Trøndelag regnskap og lønn, blir overført til Verran som en oppfølging av den inngåtte intensjonsavtalen. Rådmannen stiller seg selvsagt negativ til at intensjonsavtalen tar utgangspunkt i at innkrevingsfunksjonen tas ut av det etablerte samarbeid knyttet til regnskap og lønn. I denne sammenheng forutsetter rådmannen at Inderøy kommune, som vertskommune for dette samarbeidet, blir involvert i denne overføringsprosessen, samt at de ansattes rettigheter vil bli ivaretatt på en god måte. Videre vil rådmannen gjøre oppmerksom på at interkommunalt samarbeid mellom Inderøy og resten av Inn-Trøndelag, er ivaretatt i intensjonsavtalen. Det videre samarbeidet er dermed er sikret. Etter rådmannens vurdering vil man, med andre ord, kunne opprettholde det eksisterende samarbeidsnivå på en tilfredsstillende måte. Slik sett vil man, også framover i tid, kunne ivareta et tilfredsstillende tjenestenivå innenfor de områdene som pr. i dag ivaretas gjennom interkommunale samarbeidsordninger i Inn-Trøndelagssamarbeidet. Kommunereformprosess i Verdal og Levanger Det er inngått en intensjonsavtale mellom Levanger og Verdal, og på bakgrunn av denne avtalen skal det avholdes en rådgivende folkeavstemning i begge kommunene den 6. juni. I skrivende stund foreligger det med andre ord ikke et konkret resultat, og det vil dermed være vanskelig å kunne forskuttere om det vil bli en kommunesammenslåing mellom de to nevnte kommunene. Rådmannen forutser imidlertid ikke de store utfordringer, dersom den videre politiske behandlingen i Verdal og Levanger fører til en sammenslåing. Det etablerte interkommunale samarbeidet er godt forankret i flere kommuner, og det finnes ingen indiksjoner på at dette samarbeidet vil bli påvirket i vesentlig grad. Dersom det blir sammenslåing, vil man selvsagt også her måtte belage seg på forhandlinger omkring nye avtaler. Konklusjon I sak 01/2016 (Kommunereform valg av videre prosess) som ble behandlet i Inderøy kommunestyre den 29. januar 2016, forsøkte rådmannen å finne svar på blant annet følgende spørsmål: 1. Vil selvstendighetsalternativet være et reelt alternativ med utgangspunkt i kommunesektorens fire primære oppgaver? 2. Hvis svaret er "ja" hvilke virkemidler må tas i bruk for å gjøre selvstendighetsalternativet bærekraftig over tid og i hvilken grad er selvstendighetsalternativet å foretrekke fremfor en kommunesammenslåing?
Med utgangspunkt i den kunnskapen man hadde på daværende tidspunkt, var det rådmannens konklusjon at selvstendighetsalternativet var et reelt alternativ, forutsatt at det foretas effektiviseringsgrep, samt grep for å øke kommunens inntektsgrunnlag. Når det nå skal fattes et endelig vedtak i kommunereformprosessen, er det nødvendig å ta for seg den vurderingen som ble foretatt i forbindelse med ovennevnte sak. Dette for å kontrollere om faktorer som har kommet på bordet etter vedtak i saken i januar 2016, har medført vesentlige endringer i forutsetninger som man la til grunn den gang. Som det framkommer vurderer rådmannen det slik at det også ved de nye kommunekonstellasjoner som nå utvikler seg, finnes rom for et interkommunalt samarbeid innenfor forskjellige tjenesteområder. Man må imidlertid regne med at det i første omgang vil være vanskelig å etablere samarbeid innenfor andre tjenesteområder enn i dag siden hovedfokuset i nabokommunene vil være rettet mot å få etablert en ny kommune. Det siste er et viktig moment å ta med seg, særlig hvis den nye oppgaveporteføljen for kommunesektoren blir mer konkretisert. Videre framkommer det at rådmannen fortsatt legger til grunn at selvstendighetsalternativet forutsetter effektiviseringstiltak og økning av inntektsgrunnlag. Dette til tross for at de første prognosene knyttet til kommuneproposisjon for 2017, er mindre negative enn fryktet. I tillegg til at prognosen viser en nedgang i kommunens rammeoverføringer, ligger begrunnelsen for dette primært i at kommunen har høy lånebelastning og at inndelingstilskuddet vil bli trappet ned gradvis.