Den intensive leseopplæringen

Like dokumenter
Intensive lesekurs ganger pr. uke. 2. Arbeidsøkt 90 minutter. 3. Varighet 8-10 uker. 4. Maks 4 elever med tilnærmet lignende pedagogiske behov

Struktur, prinsipper og tilpassede oppgaver

Når motet svikter. Når lesing og følelser har gått i lås. Fagdag for prof. Bente Hagtvet,

PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 2.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG

Viktige forhold med tanke på senere leseferdighet. Bjørg Liseth Pedersen

Tidlig innsats. Når lesing blir vanskelig. Vigdis Refsahl. BroAschehoug - grunnskole

Organisering og kvalitetssikring av intensive lesekurs

Kartlegging av barn og unges lese- og skrivevansker med Arbeidsprøven.

Kvalitetssikring av tiltak

Hvordan skape gode og glade lesere? Struktur og system på leseopplæringen.

Lesing i fokus! Lesing - en grunnleggende ferdighet i alle fag. Det betyr at alle lærere må være leselærere. Anita Hapnes Tjensvoll skole Stavanger

Lesing og skolens satsingsområder

arbeidsmåter Jørgen Frost Signature (unit, name, etc.)

Lesing. Planlegge Justere lesingen : skumme, søke eller lese grundig. Setninger og tekstbånd. Litterære virkemidler. Strukturelle Virkemidler

Oppdatert januar 2012 Helhetlig leseopplæringsplan Olsvik skole

Kvalitetssikring av praksis

Fagplan for lesing som grunnleggende ferdighet i Bergen kommune

Hvorfor gjetter spor 1-deltakere så mye når de leser? Ingrid Alnes Buanes og Jon Olav Ringheim Nygård skole

God leseutvikling på 3. og 4. trinn. «Alt dette, -og så bare 29 bokstaver»!

Innhold. Forord Introduksjon Bokens intensjon Den forskende student Bokens oppbygging og innhold... 16

PLAN FOR LESE OG SKRIVEOPPLÆRING VED SODIN SKOLE KLASSE

Ny GIV Når lesinga og skrivinga blir ekstra vanskelig. v/ Iris Hansson Myran

Faktorer som kan påvirke ordavkodings- og staveferdighet. Dette lærer du. Innledning

Veiledet lesing Åset skole. Hilde Kristin Lorentsen, Språk- og leseveileder v/åset skole

Skolens strategiske plan

Barnehage + skole = sant Stavanger, mars 2011

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Godlia skole

STRATEGI FOR SPRÅK, LESING OG SKRIVING

Innhald. Del 1 Teoretisk grunnlag... Forord... Innleiing... 1 Lese- og skrivevanskar i lys av kognitiv læringsteori

Leveres ut 3. desember 2012 kl 0900 Innlevering 5. desember 2012 kl til Institutt for spesialpedagogikk, 4. et. rom 434

VEILEDET LESING. Kristin Myhrvold Hopsdal

PEDAGOGISK RAPPORT for vurdering av elevens læringsutbytte

Jamen da vet jeg jo ikke hvor jeg skal gjøre av alt sammen!

Som spesialpedagog med fordypning i spesifikke lærevansker får du i oppdrag å utarbeide en plan. Planen har som målsetting å:

PLAN FOR LESE- OG SKRIVEOPPLÆRINGEN 1.TRINN FOR HOBØL, SKIPTVET OG SPYDEBERG

Systemarbeid i et interkommunalt prosjekt Hallingdal

En forskningsbasert modell

Sammen for kvalitet. Strategisk plan for Kringlebotn skole

Ski kommune. Dysleksiplan. Skolene i Ski kommune

SAMMENDRAG AV DE MEST VESENTLIGE SOL-PRESENTASJONER FRA REKTORMØTER APRIL 2011 TIL MARS

LOKAL LÆREPLAN I NORSK

Visjon, verdier, elevsyn og læringssyn

Hvordan skal vi gjennom fokus på læringsmål og elevvurdering skape et økt utbytte for den enkelte elev?

Innhold. Forord til tredje utgave... 11

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Godlia skole

STRATEGISK PLAN SLÅTTHAUG SKOLE. 1. Skolens verdigrunnlag. 2. Skolens arbeid med elevenes faglige og sosiale kompetanse

Veiledning og kurs Blindernveien skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Morellbakken skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Uranienborg skole

ÅRSPLAN I NORSK 1.TRINN

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2014/2015

Strategisk plan for Fridalen skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Karlsrud skole

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Uranienborg skole

ALU i 6 K. Fra kartlegging til til tiltak

lesing Fagplan for som grunnleggende ferdighet

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Fernanda Nissen skole

Utdanningsetaten i Oslo. Elverhøy skole. Veiledning og kurs

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk Plan Uranienborg skole

2MIT05 Tilpasset opplæring i et vidt didaktisk perspektiv

Dysleksiplan. Skolene i Oppegård kommune

STRATEGISK PLAN FOR ÅSTVEIT SKOLE

Det er språket som bestemmer!

INDERØY KOMMUNE Sakshaug skole Vennavn INDERØY PLAN FOR KVALITETSSIKRING AV LESEOPPLÆRINGA VED SAKSHAUG SKOLE

Sandefjord 20. september Førstelektor Vigdis Alver

Om kartlegging og vurdering

PEDAGOGISK VURDERING

Tiltaksplan for Eidsvåg skole Skoleår:

«Bruk av arbeidsplaner» Oppsummert fra artikkel av Sidsel og Einar M. Skaalvik. 7. og 8. november -12. Terje Agledahl

SKOLENS PLAN FOR DEN VIDERE LESEOPPLÆRINGEN TRINN

Årsplan i norsk 1.klasse Breivikbotn skole 2013/2014

SKOLEKONFERANSE I TROMSØ

Utvalg Utvalgssak Møtedato. Inderøy kommune stiller seg positiv til at skolene i Inderøy søker om å bli dysleksivennlige skoler fra høsten 2017.

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Bjørnsletta skole

Påstander i Ståstedsanalysen bokmålsversjon

Kartlegging av Bedre læringsmiljø. Thomas Nordahl

TILSTANDSRAPPORT FOR KROER SKOLE Kroer skole Foto: Ivar Ola Opheim

4. Utviklingsplan

Kvalitets- og utviklingsmelding for Selvik skole Tilstandsrapport

Innhold. Vedlegg

TIDLIG INTERVENSJON FORANKRET I EVIDENSBASERTE TILTAK I EN LÆRENDE ORGANISASJON SAKSHAUG SKOLE I SAMARBEID MED SAKSHAUG BARNEHAGE

Å arbeide med ord og begreper er en viktig del av leseopplæringen.

Vi jobber for: Tett på-tidlig innsats. Fra ord til handling Sammen med Greveløkka. Digital kompetanse. Læring strategier. Lærende organisasjoner

ALU i 6 K regionen. Å tenke igjennom egne forkunnskaper

VIRKSOMHETSPLAN FOR OTTA SKOLE

Oslo kommune Utdanningsetaten. Strategisk plan Veitvet skole

Innholdsfortegnelse. Innledning Disponering og oppbygging av boka... 18

Hovedtema Kompetansemål Delmål Arbeidsmetode Vurdering Lær å lære. Lesekurs. (Zeppelin språkbok) Bison- overblikk. Nøkkelord. VØL- skjema.

Kvalitetsplan

I-PALS. Integrert skoleomfattende læringsstøtte: Skolefaglig og sosial mestring, to sider av samme sak. Wilhelm Meek-Hansen og Anne Arnesen

Plan for språkutvikling - muntlig og skriftlig Tynset barneskole 2014 PLAN FOR SPRÅKUTVIKLINGEN MUNTLIG OG SKRIFTLIG

TILGANG TIL LIVET GJENNOM LESING OG SKRIVING. Tidlig innsats. 1. mars 2018

Kvalitetsplan for Hafrsfjord skole

LESE- OG SKRIVEOPPLÆRING

Overgang fra barnehage til skole - læring og muligheter ved skolestart

Tidlige intensive tiltak for elever i faresonen for å utvikle lese og skrivevansker Erfaringer fra På sporet - prosjektet

Tips og retningslinjer for den dysleksivennlige lærer.

Handlingsplan for Vassøy skole «LÆRING MED MENING»

Spesialpedagogisk leseopplæring - en veileder

KVALITET I BARNEHAGE OG SKOLE

Transkript:

Den intensive leseopplæringen

Innhold Innledning... 17 Lese- og skrivevansker på mellomtrinnet... 17 Et behov for intensivert satsing på lesing på mellomtrinnet... 19 I spenningsfeltet mellom individets utbytte og inkluderende opplæring... 20 Et delprosjekt innenfor en forskningsramme... 25 Bokas oppbygging... 26 DEL I BAKGRUNN OG RELEVANT TEORI... 29 Kapittel 1 Intensiv leseopplæring på mellom- og ungdomstrinnet... 31 Sentrale elementer i intensiv leseopplæring på mellomtrinnet... 31 Leseproblemenes følgevirkninger... 32 Et delt eierskap til lesevanskene... 33 Samspills- og helhetsorienterte løsninger... 34 Teoretiske veimerker for god praksis... 35 Utviklingspsykologiske perspektiver... 35 Sammenhenger mellom talespråklig og skriftspråklig utvikling... 37 Hva er årsaken(e) til dysleksi?... 39 Perspektiver på læring... 42 Personlighetspsykologiske perspektiver... 44 Lesekursets form og innhold... 46 Et eksempel: «Skedsmo-prosjektet»... 48 Overordnet plan og endringsstrategi... 49 Individet i systemet... 50 Endringsprosessen... 51 Mål og arbeidsmåter... 53 Sammenfatning... 54

8 innhold Kapittel 2 Strategiendring gjennom samarbeid og dialog... 55 Opplæringens dialogiske grunnlag... 55 Didaktisk hovedutfordring... 55 Teoretisk innramming... 56 Noen kjerneideer... 56 Medierende handlinger i elevens nærmeste utviklingssone... 58 Dynamisk kartlegging... 60 Mellom kartlegging og læring fokus på strategier... 62 Dialogisk arbeid med elever med lese- og skrivevansker... 62 Strategiorientert undervisning... 62 Veiledningsutfordringer... 63 Sammenfatning... 65 Kapittel 3 Når lesingen blir vanskelig: leseutvikling og de følelsene som følger med. 66 Trinnene i leseutviklingen og betydningen av en utviklingsmodell... 66 Typisk utvikling som grunnlag for å beskrive forsinkelser og avvik... 68 Variasjoner i utviklingen... 69 Fra logografisk til alfabetisk lesing... 71 Avvikende utvikling og generelle støttemuligheter fra logografisk til alfabetisk lesing... 76 Betydningen av å møte bokstavene som byggesteiner i språk: funksjonell bokstavkunnskap... 76 Fra talt til skrevet ord: det analytiske grunnlaget for selvlæringsstrategier og tre eksempler på metodiske framgangsmåter... 79 Fra alfabetisk til ortografisk lesing... 82 Avvikende utvikling og generelle støttemuligheter fra alfabetisk til ortografisk lesing... 86 Betydningen av presis ordavkoding: noen metodiske innganger og begrunnelser... 86 Samspillet mellom ordavkoding og ordmening... 88 Fire sentrale stimuleringsområder... 90 Fra ortografisk til prosessorientert lesing... 94 Avvikende utvikling og generelle støttemuligheter for utvikling av prosessorientert lesing... 95 En oppsummerende beskrivelse av Spear-Swerling og Sternbergs leseutviklingsmodell... 97 Avsporing 1 Logografisk lesing... 100 Avsporing 2 Kompensatorisk lesing... 101

innhold 9 Avsporing 3 Langsom lesing... 101 Avsporing 4 Forsinket lesing... 102 Når motet svikter... 103 Eleven i samspill med sitt læringsmiljø... 103 Skolefungering og selvoppfatning... 106 Selvvurdering og forventninger... 110 Selvoppfatning og attribusjon... 111 Prestasjoner og læringsmiljø... 112 Sentrale pedagogiske endringsdimensjoner... 114 Sammenfatning... 116 Kapittel 4 Lesekurs som arbeidsmetode... 117 Organisering og etablering... 117 Bakgrunn og formål... 120 Metodiske valg og teoretiske begrunnelser... 124 Bakgrunn for metodevalg... 124 Helhetslesingens metodiske ramme... 125 A. Helhet 1 (fortrolighet med teksten) (A)... 125 B. Oppbygging av metalingvistisk kunnskap (detaljarbeid)... 126 C. Helhet 2 (samordning og automatisering)... 126 Det språkteoretiske grunnlaget for Helhetslesing... 127 Språk og språklæring i tale og skrift... 127 Tre trinn i meta-språklig utvikling... 128 Forskningsmessig underbygging... 131 Planlegging og gjennomføring av lesekurset... 133 Fase I: Introduksjon (1 2 uker)... 133 Fase II: Fokus på arbeidsmåter og strategier (2 3 uker)... 134 Fase III: Internalisering (2 3 uker)... 135 Fase IV: Automatisering (2 3 uker)... 136 Etterarbeid... 137 Sammenfatning... 137 DEL II UTREDNING OG TILTAKSUTVIKLING... 139 Noen forhold som påvirker valg av strategi for utredning og tiltaksutvikling... 139 Hvem «eier» lesevanskene?... 140

10 innhold Kapittel 5 Tre fortellinger om elevene og deres læringsmiljøer... 143 Fortellingen om E... 144 Foreldrenes blikk... 144 Lærernes og rektors blikk... 144 Forskerblikk 1: E på skolen... 145 Forskerblikk 2: E i førskole og tidlig skolealder... 146 Forskerblikk 3: læringsmiljøet... 149 Fortellingen om U... 152 Foreldrenes blikk... 152 Lærernes og rektors blikk... 152 Forskerblikk 1: U på skolen... 153 Forskerblikk 2: U i førskole og tidlig skolealder... 155 Forskerblikk 3: læringsmiljøet... 157 Fortellingen om N... 157 Foreldrenes blikk... 157 Lærernes og rektors blikk... 158 Forskerblikk 1: N på skolen... 159 Forskerblikk 2: Ns utvikling i førskole og tidlig skolealder... 159 Forskerblikk 3: læringsmiljøet... 161 E, U og N tre ulike elever med flere likhetstrekk... 162 Sammenfatning... 165 Kapittel 6 Kartlegging av elevenes lesing og skriving... 166 Kartleggingsstrategi skriftspråklige ferdigheter... 166 Kartlegging av selvstendig mestringsnivå... 169 Kartleggingsverktøy... 170 Sammenfatning av resultater selvstendig mestringsnivå... 171 Kartlegging av potensielt mestringsnivå... 175 Framgangsmåte ved dynamisk kartlegging... 176 Oppstarten til den dynamiske kartleggingen: avklaring av to grunnleggende spørsmål... 178 Å utrede balansen mellom avkoding og forståelse... 179 Å finne passe tekstnivå... 180 Å kartlegge setningsbevissthet og kunnskap om ords og setningers mening... 181 Å kartlegge ordavkoding... 184 Gjenlesing... 187 Samspillet mellom arbeidsmåte og støttestrategier... 188

innhold 11 Sammenfatning og analyse av den dynamiske kartleggingen... 189 Dynamisk kartlegging med elevene N og E... 191 Sammenfatning... 193 Kapittel 7 Kartlegging av sosial-emosjonell fungering... 194 Delt skyld og ansvar... 194 Framgangsmåter og kartleggingsverktøy... 195 Kartleggingsstrategi sosial-emosjonelle forhold... 196 Observasjon i klassen... 197 Samtaler med elevene... 199 Semistrukturerte elevsamtaler... 199 Strukturerte elevintervjuer: selvoppfatning og attribusjon... 200 Kartleggingen: erfaringer og analyser... 203 Elev E: Elevens selvrapport og attribusjonsmønster... 203 Elev N: selvoppfatning og attribusjonsmønster... 207 Elev U: selvoppfatning og attribusjonsmønster... 209 Sammenfatning... 209 Kapittel 8 Kartlegging av læringsmiljø... 211 Informanter og samarbeidsarenaer... 212 Kartleggingsverktøy... 214 Intervjuer... 214 Observasjon av undervisningssituasjoner... 216 Logg... 217 Elevlogg... 218 Lærerlogg... 219 Forskerlogg... 220 Kartleggingen: resultater og analyser... 221 Opplæringstilbudet: overordnet perspektiv... 221 Tverretatlig og tverrfaglig samarbeid... 221 Rektors rolle og skolenes pedagogiske tilbud... 223 Lese- og skriveopplæringen i praksis... 224 Utdypende erfaringer fra observasjoner i klasserom og på lesekurs... 228 Opplæringssituasjonen sett fra foreldrenes synsvinkel... 230 Elevenes opplevelse av skolesituasjonen... 232 Sammenfatning... 233

12 innhold Kapittel 9 Analyse- og tiltaksplanlegging... 234 Fra kartlegging til analyse... 234 Komplekse årsaksmønstre og tiltak langs flere spor... 234 Utdyping av sentrale endringsområder... 235 Lese- og skriveutvikling... 235 Selvoppfatning, attribusjon og motivasjon... 236 Sosial fungering... 238 En interaktiv analysemodell med pedagogisk profil... 239 Den interaktive modellen som analyseverktøy... 242 Anvendelse av modellen: case U... 243 Fra analyse til tiltak... 245 Sammenfatning... 246 DEL III GJENNOMFØRING AV TILTAK... 249 Kapittel 10 Gjennomføring av lesekurs... 251 Fra overordnet tiltaksplan til plan for lesekurs... 252 Innsatsområder på makro- og mikronivå... 252 Innsatsområder på makronivå... 253 Læringsmål på mikronivå... 256 En dag på et lesekurs... 257 Forberedelse: valg av tekst... 258 Fase A (Helhet 1): Å bli fortrolig med teksten (forståelse og språklig kontroll)... 259 Fase B (Detaljarbeid): Oppbygging av metalingvistisk kunnskap språklig bevisstgjøring, avkoding og staving... 262 Å dele ord i stavelser... 264 «Brikkestaving»... 267 «Puslehistorie»... 271 «Hentediktat»... 274 Oppsummering av detaljfasen... 276 Fase C (Helhet 2): Gjenlesing Samordning og automatisering... 277 Logg metakognitiv læring og motivasjon... 278 Sammenfatning... 279

innhold 13 Kapittel 11 Sentrale pedagogiske utfordringer... 281 Å styrke arbeidsmåter og generell skolefungering... 282 Å styrke elevens selvoppfatning... 282 Å sikre struktur og forutsigbarhet... 283 Å bruke tydeliggjøring som støttestrategi... 285 Å sikre grundige arbeidsmåter... 286 Å støtte opp under elevens tålmodighet... 289 Å gi emosjonell støtte... 289 Å styrke språklig og metakognitiv fungering... 291 Å styrke språkforståelse... 292 Utvikling av ordmening... 292 Å oppdage hvilke ord en ikke forstår... 294 Å oppdage ords struktur: morfembevisstgjøring... 295 Å styrke meningssøkende lesestrategier... 295 Å avklare hva en forstår og ikke forstår mens en leser... 296 Å aktivere elevenes bevissthet om hva de kan og ikke kan... 296 Å aktivere elevenes forkunnskaper ved tekstskaping... 298 Å sikre automatisering av lesingen... 299 Sammenfatning... 302 DEL IV VIRKNINGER AV INTERVENSJONEN... 303 Kapittel 12 Evalueringsstrategi... 305 Opplæring og evaluering hånd i hånd... 306 En bred evalueringsstrategi... 307 Evalueringsplan... 309 Et felteksperiment... 312 Evaluering i praksis... 315 Sammenfatning... 316 Kapittel 13 Endringer på elevnivå... 317 Lese- og staveferdigheter... 317 Avkoding og leseforståelse... 317 Lesing og staving ved intervensjonens start og i fortsettelsen... 319 Hvor svake var Ns resultater ved intervensjonens start?... 322

14 innhold Endring i leseferdighet i løpet av lesekurset... 323 Endringer i leseferdighet fram mot posttest 2... 324 Stavefeil og ortografisk bevissthet ved de tre vurderingspunktene... 325 Endringer i lesestrategier... 327 Oppsummering: endringer i lesing og staving, Elev N... 328 Erfaringer fra lesekursene til U og E... 330 Elev U... 330 Elev E... 333 Arbeidsmåter, selvoppfatning og sosial-emosjonell fungering... 337 Arbeidsmåter og holdning til å lære... 337 Selvoppfatning og attribusjon, Elev E... 341 Selvoppfatning... 343 Læring og skolemotivasjon... 344 Trivsel og sosial fungering... 347 Fysisk og emosjonelt selvbilde... 348 Attribusjon... 349 Selvoppfatning og attribusjon, elevene N og U... 351 Oppsummering sosial-emosjonell fungering... 353 Sammenfatning... 358 Lesevansker og motvindsfaktorer... 359 Kapittel 14 Læringsmiljøet: kvaliteter og endring... 362 Om betydningen av å skape et prosjekt-sameie... 362 Sentrale endringsfaktorer... 363 Miljøfaktorers rolle i endringsprosesser... 365 Organisatoriske forhold... 366 Rektors rolle... 366 Fellesundervisningen... 369 Et innholdsmessig referansepunkt for lesekurset... 369 Tilpasset opplæring i fellesundervisningen?... 370 Elevene i fellesundervisningen... 373 Lesekurset... 375 Helhetlig arbeidsmåte og daglig mestring... 375 Bemanning og opplæring... 375 Endringer i læringsmiljøet... 377 Lærernes og elevenes vurderinger av lesekurset... 379 Skole-hjem-samarbeid... 383 Lærerkompetanse... 385

innhold 15 Støtte- og veiledningsressurs... 389 Noen sentrale utfordringer... 390 Veiledningsprosessen... 391 Bruk av logg... 392 Sammenfatning... 397 Etterord... 401 Noen nøkkelelementer i gode endringsprosesser... 402 Bredde i angrepsvinkel... 402 Tid og kompetanse... 403 En skole med kultur for læring og faglig samarbeid... 404 Hvilke funn gjorde sterkest inntrykk?... 406 Litteratur... 411 Om forfatterne... 426