Vedlegg 3 Ord og uttrykk Akvakultur Akvifer Brakkvann Departementsgruppa Direktoratsgruppa Drikkevann Effektkjøring Elveforbygning Erosjonssikring Ferskvann Forvaltningsplan Oppdrett av levende organismer i vann. En eller flere geologiske formasjoner med tilstrekkelig permeabilitet til at en betydelig mengde grunnvann kan strømme gjennom eller utvinnes. Del av overflatevann der ferskvann og saltholdig sjøvann blandes til en vanntype som er litt saltholdig, men som for øvrig preges klart av ferskvannstilførselen. Ansvaret for gjennomføringen av rammedirektivet for vann i Norge er fordelt på flere departementer. Miljøverndepartementet er gitt koordineringsansvaret for den nasjonale gjennomføringen, skal rapportere om gjennomføringen til ESA og representerer Norge i samarbeidet mellom Norge og EU-landene om gjennomføringen av direktivet. Direktoratene under berørte departementer har sentrale oppgaver både i forberedelsen og gjennomføringen av direktivet, og en direktoratsgruppe er opprettet til dette formålet. Direktoratsgruppen vil også være en viktig rådgiver for gjennomføringen av direktivet på regionalt nivå, og vil delta i europeisk samarbeid om direktivet. Direktoratet for naturforvaltning (DN) koordinerer arbeidet på direktoratsnivå. Vann som er definert som drikkevann i forskrift om vannforsyning og drikkevann (Drikkevannsforskriften). Raske endringer i kjøring av vannkraftverk. Det er økt kraftutveksling med utlandet som har aktualisert endret kjørestrategi i eksisterende og i nye kraftverk. Særtrekk ved effektregulering er raskere endringer i de fysiske forholdene i vassdraget enn vi er vant med ved dagens kraftverksdrift, eks. raskere endring av vannstand i regulerte innsjøer og vannføringen på elvestrekninger nedstrøms kraftverksutløp. Steinfyllinger langs elver. Formålet er å hindre erosjon/graving langs elvekanten og sikre jordbruksareal, bebyggelse, veger m.m. Se under elveforbygning. Elver, innsjøer og grunnvann. En samlet plan for forvaltning av vannforekomstene i en vannregion. Skal angi miljømål for vannforekomstene og sammenfatte tiltaksprogrammet som viser hvordan miljømålene kan nås innen vannforskriftens frister. Genbank Eksempel på dette Statkrafts anlegg på Bjerka i Hemnes (i Nordland) som fungerer som levende genbank for de utrydningstrua laksestammene i Ranaelva, Røssåga, Vefsna og Fusta. Grunnvann Vann under jordens overflate i den mettede sonen i grunnen.
Gyrodactylus salaris Habitat Hydrologiske endringer Hydromorfologiske egenskaper Kanalisering Kantvegetasjon Karakterisering Kjemisk tilstand Klassifisering Kostholdsråd Kunstig vannforekomst Kvantitativ tilstand Kystvann Lakselus Landskapsvernområ de Lokkeflom Manøvreringsreglem ent Det latinske navnet på en ca. 0,5 mm lang parasitt/snylter som i hovedsak lever og formerer seg på laksunger. I infiserte vassdrag dør mer enn 90 % av laksungene pga skadene parasitten gir. G. salaris regnes som den mest alvorlige, menneskeskapte trusselfaktor som har rammet norske laksebestander de siste årene. Det området hvor et dyr eller en plante lever. For eksempel endringer i vannføring og vannstand, oppholdstid i innsjøer, permanente innsjøsenkinger, vannuttak og endret salinitet i fjorder på grunn av regulerte vassdrag. Vannmengde og variasjon i vannføring og vannstand, samt bunnforhold og vannforekomstens fysiske beskaffenhet. Elvestrekninger som rettet ut for å redusere faren for oversvømmelse av nærliggende areal og for å kunne utnytte områder til oppdyrking, bebyggelse, veger m.m. Belte av skog, kratt og annen vegetasjon langs elver og innsjøer. Vurdering av miljørisiko for avgrensede vannforekomster basert på en forenklet analyse av kjente belastninger og miljøtilstanden. Uttrykk for den kjemiske tilstanden i en forekomst av overflatevann eller grunnvann, se også klassifisering. Gjøres på basis av de endringer som menneskelig virksomhet forårsaker ved å sammenligne vannstatus med tilsvarende vannforekomster som er uberørt og i naturlig tilstand. Overflatevann klassifiseres ut fra økologisk og kjemisk tilstand i fem klasser. Grunnvann klassifiseres ut fra kjemisk og kvantitativ tilstand i to klasser. Høye nivå av miljøgifter har medført at myndighetene har funnet det nødvendig å gi kostholdsråd i enkelte havner og fjorder. Kostholdsrådene retter seg mot inntak av bestemte typer matvarer, for eksempel fisk og skjell, og gjelder for geografisk avgrensede områder. En forekomst av overflatevann som er skapt ved menneskelig virksomhet. Utrykk for i hvilken grad en forekomst av grunnvann er påvirket av direkte eller indirekte uttak. Saltvann fra grunnlinjen og inntil land eller ytre grense for brakkvann, likevel ut til den ytre grensen for territorialfarvannet med hensyn til kjemisk tilstand. Små parasittiske krepsdyr som sitter festet på huden til laksefisk og lever av fiskens slim, hud og blod. Kan forårsake store skader, redusert vekst og økt dødelighet på både oppdrettsfisk og villfisk (laks, sjøørret og sjørøye). Lusa lever i sjøvann/brakkvann. Område vernet etter naturvernloven. Dette er den minste strenge formen for vern. Periodevis slipp av ekstra vannføring på elvestrekninger nedstrøms kraftverk for å øke oppvandringslysten hos fisk, primært laks og sjøørret. Når det gis tillatelse/konsesjon til en vannkraftutbygging blir det i tillegg til konsesjonsvilkårene fastsatt et reglement for
Miljøgift Minstevannføring Morfologiske endringer Mudring Nasjonal laksefjord Nasjonalpark Nasjonalt laksevassdrag Naturtype Naturreservat Nedbørfelt Overflatevann PAH Planprogram Prioriterte naturtyper Prioriterte stoffer manøvrering av kraftverket. Eks. hvilke innsjøer som skal reguleres, høyeste og laveste tillatte vannstand i de aktuelle innsjøene, hvilke elver/bekker som skal overføres, minstevannføringer på aktuelle elvestrekninger og eventuelle andre regler. Grunnstoffer og forbindelser som har skadelig virkning på planter, dyr og/eller mennesker, og som ikke, eller bare langsomt, lar seg bryte ned av naturlige prosesser. I en del vannkraftutbygginger er det stilt krav til utbygger om at det på aktuelle elvestrekninger skal slippes en viss vannføring. Den kan variere over året, med gjerne lavest minstevannføring på vinteren og høyest om sommeren. Formålet med minstevannføringer er primært å redusere de negative effektene på fisk og andre vannlevende organismer. For eksempel forbygning, demninger, drenering/kanalisering, kulverter, bekkelukninger, kaianlegg og endring av terskler. Enhver forsettelig forflytning av masser fra bunnen, herunder slamsuging, forskyvning eller fjerning av bunnsedimenter. Mudring omfatter ikke oppvirvling som følge av normale aktiviteter i sjø eller vassdrag, herunder normal skipstrafikk. Fjordområde utenfor nasjonalt laksevassdrag hvor Stortinget har vedtatt spesielle regler som skal ivareta hensynet til laksen. Mlangen og Reisafjorden har fått status som nasjonal laksefjord. Område vernet etter naturvernloven. Normalt mindre strenge verne-bestemmelser enn i naturreservat, men strengere enn i landskaps-vernområde. Spesielt verdifullt og/eller produktivt laksevassdrag der Stortinget har vedtatt spesielle regler som skal ivareta hensynet til laksen. I Norge har totalt 52 vassdrag fått status som nasjonale laksevassdrag. Troms har 2 av disse, Målselva og Reisaelva. En ensartet, avgrenset enhet i naturen som omfatter alt plante- og dyreliv og de miljøfaktorer som virker. Naturtype brukes som en praktisk betegnelse på økosystemtyper. Eksempler: fjell, skog, myr, kystlynghei. Område vernet etter naturvernloven. Naturreservat er den strengeste verneformen. Landareal med avrenning til et bestemt utløpspunkt i en elv, innsjø, fjord eller i hav. Kystvann, brakkvann og ferskvann, unntatt grunnvann. Polysykliske aromatiske hydrokarboner, tunge organiske forbindelser ("tjærestoff") bygd opp av fem og seks ringer av karbon og hydrogen. Flere av dem er kreftframkallende. Fremdriftsplan og arbeidsprogram for utarbeidelse av forvaltningsplan. Dette er naturtyper som er spesielt artsrike, sjeldne, truet, har en viktig økologisk funksjon, er levested for sjeldne, trua eller sårbare arter ( rødlistearter ) eller av andre grunner er viktig for biologisk mangfold. Stoffer som er identifisert som prioriterte stoffer på listen i
Prioriterte farlige stoffer Referansegruppe (RG) Refugie Regulert vassdrag Rotenonbehandling Settefisk Smolt Småkraftverk Sterkt modifisert vannforekomst (SMVF) Terskel Tungmetall Vandringshinder Vannforekomst vannfor-skriftens vedlegg VIII. Stoffer som er identifisert som prioriterte farlige stoffer på listen i vann-forskriftens vedlegg VIII. Et konsulterende organ for vannregionmyndighet og vannregionutvalg. Består av representanter fra berørte rettighetshavere og private og allmenne brukerinteresser i vannregionen. Refugie et kunstig terskelbasseng avsnørt fra hovedmagasinet. Hovedhensikten er å sørge for en lavere belastning (mindre vannstandsendringer) på litoralsonen (strandsonen) i deler av magasinet. Det finnes to typer: bassenger som er helt avsnørt fra hovedmagasinet, og hvor effekt kun oppnås i det avsnørte bassenget, eller bassenger som er i kontakt med hovedbassenget. Vassdrag som utnyttes til produksjon av vannkraft. Rotenon er et naturlig stoff som benyttes i forbindelse med kjemisk behandling av vassdrag infisert av lakseparasitten Gyrodactylus salaris. Rotenon tar livet av både parasitten og verten, dvs. fisken. Infiserte vassdrag i vannområde Ranfjorden, blant annet Ranelva og Røssåga, ble behandlet med rotenon i 2003-2004. Fisk som produseres i anlegg og settes ut i vassdrag. I Nordland har flere kraftregulanter pålegg om å sette ut fisk. I tillegg foregår det en del private utsettinger. Alle utsettinger krever tillatelse fra fylkesmannen eller Direktoratet for naturforvaltning. Unger av laks, sjøørret og sjørøye som er klare til å vandre ut fra elvene til oppvekstområdene i havet. Smoltifisering betyr at fiskeungene gjennomgår både en utseendemessig (blir sølvblanke) og fysiologisk forandring som gjør at de blir tilpasset et liv i saltvann. Vannkraftverk med en effekt på inntil 10 MW. Overflatevann som på grunn av fysiske endringer i vesentlig grad har endret karakter. Som oftest gjelder dette vassdrag med store vannkraftanlegg eller forbygninger, kystvann med havner eller fjorder med forandret ferskvannspåvirkning. Kan være en markert påbygning eller nedsenking i elveprofilet på tvers av elveleiet, med konstant eller varierende høyde/dybde. Terskler finnes naturlig i alle vassdrag i varierende grad, men de bygges også for ulike formål. F. eks skape vannspeil eller basseng Samlebetegnelse på metaller med tetthet over 5,0 g/cm³. Typiske eksempler på miljøskadelig tungmetaller er bly, kadmium og kvikksølv. Naturlig (foss) eller menneskeskapt hindring (demning, kryssende veg m.m.) for oppvandrende fisk i elv eller bekk. En avgrenset og betydelig mengde av overflatevann, for eksempel en innsjø, magasin, elv, bekk, kanal, fjord eller kyststrekning, eller en avgrenset mengde grunnvann i et eller flere grunnvannsmagasin.
Vannkraftutbygging Vannmagasin Vannområde Vannområdegruppe (VOG) Vannregion Vannregionmyndighe t (VRM) Vannregionutvalgt (VRU) Vannressurs Vassdrag Verneområde Økologisk potensial Økologisk tilstand Bygging av kraftverk i vassdrag for å utnytte vannkraften i til produksjon av elektrisk strøm. Oppdemt innsjø, fungerer som magasin for vannkraftproduksjon. Del av vannregion som består av flere, ett enkelt eller deler av nedbørfelt med eller uten kystområde og som er satt sammen til en hensiktsmessig forvaltningsenhet. En gruppe nedsatt for å komme med faglige innspill til arbeidet med tiltaksprogram/forvaltningsplan på regionalt nivå. Gruppen er sammensatt med tanke på særlige utfordringer i det aktuelle vannområdet. Ett eller flere tilstøtende nedbørfelt med tilhørende grunnvann og kystvann som er satt sammen til en hensiktsmessig forvaltningsenhet. Består gjerne av flere vannområder. Utvalgte fylkesmannsembeter er satt til å være vannregionmyndighet for en bestemte vannregion. Vannregionmyndigheten skal, i nært samarbeid med vannregionutvalget, koordinere arbeidet med å gjennomføre de oppgavene som følger av vannforskriften. Et samarbeidsorgan for vannregionmyndigheten i arbeidet med å gjennomføre vannforskriften. Vannregionutvalget skal bestå av repre-sentanter fra berørte sektormyndigheter, fylkesmannsembeter, fylkeskommuner og kommuner og er oppnevnt og ledet av vannregionmyndigheten. Vann som grunnlag for næringsvirksomhet og annen bruk/utnyttelse. Elver og innsjøer. Område vernet etter naturvernloven. Uttrykk for mulig økologisk tilstand i en sterkt modifisert eller kunstig forekomst av overflatevann. Utrykk for tilstanden når det gjelder sammensetning og virkemåte for økosystemet i en forekomst av overflatevann, se også klassifisering.