SÅTE-GIS GIS-samarbeid mellom Stor-Elvdal, Åmot, Trysil og Engerdal Krav til utarbeiding av reguleringsplaner Digital fremstilling Veiledning for kommuner og tiltakshavere 1
Generelt Reguleringsplan er et arealplankart med tilhørende bestemmelser som angir bruk, vern og utforming av arealer og fysiske omgivelser. Reguleringsplan kan utarbeides som områderegulering, jf. PBL 12-2, eller detaljregulering, jf. 12-3. Det anbefales at forslagsstiller på et tidlig tidspunkt tar kontakt med kommunen. Erfaring viser at prosessen da blir mer effektiv. Sentrale bestemmelser om utarbeidelse og behandling av ulike typer planer finnes i Plan- og bygningsloven. PBL krever at reguleringsplaner skal utarbeides av fagkyndige. Dersom de ønsker å utarbeide planforslag, men selv ikke innehar slik kompetanse, anbefales de å kontakte konsulent som kan dette. Forskrift om Kart og stedfestet informasjon gir kommunen hjemmel til å kreve arealplaner utarbeidet digitalt etter gjeldende standarder. En tidlig og god dialog mellom forslagsstiller og kommunen er avgjørende for et godt resultat innenfor akseptable tidsrammer. 2
SAKSGANG Forslagsstiller tar kontakt med kommunen. Forslagsstiller opplyser kommunen om hva slags plan som ønskes og fremmes og det avtales tid for oppstartmøte. PLANUTARBEIDELSE Forslagsstiller har hovedansvaret Oppstartmøte Planprogram / evt. krav til KU Varsel om oppstart Forslagsstiller informerer kommunen om den foreslåtte planen. Det lages en gjensidig avtale/referat vedrørende planarbeidet. Jf. PBL 4-1 skal det for planer som kan få vesentlig virkninger for miljø og samfunn utarbeides planprogram. Varsel om oppstart av planarbeidet sendes offentlige instanser og berørte parter, kunngjøres i minst èn avis og gjennom elektroniske medier. Se vedlegg 1 for mal og høringsmottakere. Innsending av planforslag Komplett planforslag leveres kommunen. 12-ukersfristen begynner å løpe når kommunen har mottatt et komplett planforslag. PLANBEHANDLING Kommunen har hovedansvaret 1.gangsbehandling Offentlig ettersyn 2.gangsbehandling Vedtak i kommunestyret Kommunen vedtar om planen skal legges ut til offentlig ettersyn. Planen med planbeskrivelse skal kunngjøres i minst en avis samt på kommunens hjemmeside. Offentlige instanser og direkte berørte parter underrettes ved brev. Kommunen går gjennom merknader og eventuelle innsigelser. Planen justeres etter anbefalinger fra kommunen før saken legges frem til ny politisk behandling. Kommunestyret vedtar planen. Kunngjøring av vedtatt plan Planen med bestemmelser, beskrivelse og kommunestyrets vedtak skal kunngjøres og berørte parter samt offentlige instanser underrettes ved brev. 3
PLANUTARBEIDELSE Oppstartmøte Forslagsstiller tar kontakt med kommunen og redegjør for hva slags plantype han ønsker å fremme, og det avtales tidspunkt for oppstartmøte. Kommunen ønsker å få tilsendt kart med planavgrensing, skisser av tiltaket samt annet relevant materiale i god tid før oppstartmøtet. Planomrisset skal så tidelig som mulig inn i kommunens planarkiv. Forslagsstiller oppfordres til å tenke gjennom følgende før oppstartmøtet: Gi kommunen en kort presentasjon av planidèen. Hvordan samsvarer planidèen med overordnede planer Begrunnelse for foreslått planavgrensning. Krever tiltaket planprogram. Krever tiltaket konsekvensutredning. Er det spesielle utredninger som bør foretas som en del av planarbeidet. Krav til universell utforming Forholdet til barn og unge Er det potensielle interessekonflikter som følger av planideen. Tidsskjema. Behov for utbyggingsavtaler. Kommunen ber om at forslagsstiller går igjennom vedlagt mal for referat oppstartsmøte før møtet, se vedlegg 3 (spesielt fokus på punkt 6). Denne vil bli gjennomgått i møtet, og referat godkjennes i møtet. Det diskuteres om hvorvidt planen skal inn til regionalt planforum før behandling i kommunen. Kommunen ønsker en felles befaring i planområdet med forslagsstiller så tidlig som mulig for å vurdere hovedtrekkene i planen. Dette kan gjerne gjennomføres i sammenheng med oppstartmøtet. Planprogram For planer som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det utarbeides planprogram i henhold til PBL 4-1. Planprogram kan unnlates for nærmere bestemte reguleringsplaner når disse er i samsvar med kommuneplanens arealdel eller områderegulering og hvor virkningene er tilfredsstillende beskrevet i overordnet plan. Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger. Forslag til planprogram skal sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn senest samtidig med varsel om oppstart i minst én avis samt på kommunens hjemmeside. Frist for uttalelse skal være minst 6 uker. 4
Ved behandling av planprogrammet kan kommunen fastsette at det skal gjennomføres en områderegulering dersom dette er nødvendig for en forsvarlig planavklaring og plangjennomføring for bygge- og anleggstiltak, flerbruk og vern i forhold til berørte private og offentlige interesser. For planer som ikke er i henhold til kommuneplanens arealdel, eller vil medføre vesentlige virkninger for miljø og samfunn, vil det kunne stilles krav til utarbeidelse av en konsekvensutredning for planen. Dette vil avklares gjennom arbeidet med planprogrammet. Varsel om oppstart Etter oppstarmøte skal det varsles oppstart av planarbeidet på følgende måte: - Oppstart annonseres i minst én avis, samt på kommunens hjemmeside. Kommunens mal på oppstartannonse skal benyttes. Se vedlegg 1. - Berørte offentlige organer og andre med interesse i planarbeidet skal varsles ved brev. Saksbehandler vurderer hvem som er aktuelle parter til saken og sender ut adresseliste til forslagsstiller. Liste over parter som skal varsles tas med i oppstartmøtet. - Oppstartvarselet sendes kommunen for publisering på kommunens hjemmeside. For oppstartvarsel uten krav til planprogram settes det en frist på 4 uker til å komme med innspill, for oppstartvarsel med planprogram er fristen 6 uker. Innsending av planforslag til politisk behandling Planbeskrivelse En planbeskrivelse skal avklare alle forhold som anses å være viktige i en plansak. Dette gjelder forhold i planforslaget og konsekvenser planforslaget vil kunne gi for planområdet og omgivelsene. Planbeskrivelsen skal være slik utformet at den kan brukes sammen med saksfremlegget. Planbeskrivelsen må derfor gi en balansert framstilling av alle konsekvenser. Bakgrunn: - Avklare hvem som fremmer forslaget og på vegne av hvem - Hensikten med planen Planstatus: - Overordnede arealplaner vedtatt i kommunen som blir berørt og hva området er avsatt til - Gjeldende reguleringsplaner som eventuelt helt eller delvis skal erstattes og hva området i dag er regulert til - Hva sier eventuelle temaplaner for området - Andre forhold som eventuelt vedkommer planstatusen 5
Planområdet: - Beliggenheten i kommunen - Historikk - Eksisterende bebyggelse - Vei og trafikkforhold, herunder parkering og tilrettelegging for sykkel - Terrengforhold, landskap og vegetasjon - Områdets egnethet - Grunnforhold - Mulig forurensning og andre miljøbelastninger området er eksponert for - Verneinteresser - Universell utforming - Fjernvarme - Grøntområder - Lekearealer - Biologisk mangfold - Vann, avløp og renovasjon Eiendomsforhold: - Alle eiendommer innenfor planområdet skal listes opp - Eiendomsforhold som kan komplisere gjennomføring av planen - Andre relevante opplysninger som har med eiendomsforhold å gjøre Planprosess og medvirkning: - Dato og referat fra oppstartmøte - Utsendelse og frist fra kunngjøring om oppstart - Avklaring fra offentlige myndigheter - Medvirkning fra frivillige organisasjoner, direkte berørte parter, naboer og lignende - Andre forhold som er viktig for beskrivelsen av foreløpig saksgang Innkomne merknader: - Forslagsstiller skal kommentere og vurdere merknader fortløpende. Det er spesielt viktig å begrunne hvorfor man eventuelt ikke har kunnet imøtekomme ønsker/krav som er kommet inn. Planfaglig utdyping av løsningene i planforslaget: - Begrunnelse for valgte løsninger er særlig viktig på eventuelle punkter hvor forslaget ikke er i overensstemmelse med gjeldende planer. Begrunnelse for valgte løsninger er også viktig på eventuelle punkter hvor høringsinstanser eller andre kan komme med innvendinger. Dette gjelder også punkter hvor kommunen har signalisert planfaglige innvendinger. Vurderte alternativer burde også omtales. Utbyggingsavtaler: - I de plansakene hvor det er aktuelt med utbyggingsavtaler utarbeides utbyggingsavtalen samtidig med planforslaget. 6
Planbestemmelser Reguleringskartet skal sammen med reguleringsbestemmelsene være entydige. Reguleringsbestemmelser skal supplere de arealformål og hensynssoner som er vist på reguleringsplankartet og gi nærmere vilkår for utnyttelse av arealet. Innen for PBL 12-2 er det vid adgang til å gi bestemmelser. Krav til kvalitet: - Være juridisk holdbare og ha hjemmel i PBL. - Inneholde betegnelser som gir en entydig forståelse (henvise til norsk standard, byggforskrifter og lignende) - Være konkret. Unngå bør -formuleringer og legge vekt på -formuleringer. - Være i samsvar med formålsbetegnelser og bokstaver og tall på plankartet. - Påføre dato for siste revisjon av plan og bestemmelser. Krav til innhold: - Fullstendig opplisting over reguleringsformål som er brukt på plankartet. Betegnelser og rekkefølge på de ulike formål skal være i henhold til PBL 12-5. - Reguleringsformålene skal være i henhold til PBL 12-7. - Sette krav til maks tillat høyde for gesims, møne og kote. Antall etasjer skal ikke benyttes som høydebegrensning. - Sette krav til prosent bruksareal (%-BRA) eller prosent bebygd areal (%-BYA). - Hensynet til universell utforming skal ivaretas. - For fellesområder angis hvilke eiendommer områdene er felles for. I vedlegg 2 finnes mal for reguleringsbestemmelser. Bestemmelsene leveres i standard tekstformat slik at de kan redigeres av kommunen. Plankart Generelle krav til plankartet: - Planforslaget skal inneholde digitale kartdata i siste gjeldende SOSI-format. - Digitale plankart for reguleringsplaner skal være i best egnet målestokk. - Plankart skal produseres i ISO A4-A0. - Det skal påføres rutenett og koordinater i kommunens gjeldende koordinatsystem. Krav til avgrensning: - Planområdet skal avgrenses klart og entydig på plankartet. - Formålsgrensene skal omslutte formålsområdene. Tekst og tegnforklaring: 7
- Tegnforklaring skal være i overensstemmelse med de formål, benevnelser, streksymboler og lignende som benyttes på plankartet. - Farger og symboler grupperes i samsvar med PBL 12-5. - Det skal påføres nordpil på plankartet. Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS) Ved utarbeidelse av planer for utbygging skal risiko- og sårbarhetsanalyse gjennomføres for planområdet. Analysen skal vise alle risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for om arealet er egnet til utbyggingsformål, og eventuelle endringer i slike forhold som følge av planlagt utbygging. Område med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssone, jf. PBL 11-8 og 12-6. Sjekkliste ROS-analyse: http://fylkesmannen.no/hoved.aspx?m=5392&amid=1617053 For ROS-analyser i områder for hyttebygging vises det til Fylkesmannen i Hedmark sin veileder http://fylkesmannen.no/fagom.aspx?m=5409&amid=1364236 Konsekvensutredning (KU) For reguleringsplaner som kan få vesentlige virkninger for miljø og samfunn, og som omfattes av KU-forskriften, skal planbeskrivelsen gi en særskilt vurdering og beskrivelse konsekvensutredning av planens virkninger for miljø og samfunn. Kvalitetskrav Med hjemmel i Plan- og bygningslovens 2-1 og Plan- og kartforskriftens 7, krever kommunen at alle forslag til reguleringsplaner, samt forslag til mindre endring i reguleringsplan, konstrueres og leveres på digital form før planforslaget/forslag til mindre reguleringsendring tas opp til behandling. Levering av planomriss skal og leveres digitalt ved oppstart av planarbeidet. Av hensyn til kvalitetskontroll blir alle planforslag/forslag til mindre reguleringsendringer, importert il kommunens GIS-system før det fattes vedtak. Plankartet skal utarbeides etter Miljøverndepartementets veileder Plan- og kart etter plan- og bygningsloven (erstatter 1381), T-1412 Digitale planer etter plan- og bygningsloven, og plankapittelet i SOSI-standarden. Gyldig format er SOSI. Dataene skal leveres på SOSI nivå 4, og etter den til enhver tid gjeldende SOSI-versjon. Digitale plankart med tilhørende SOSI-rapport oversendes kommunens saksbehandler på e-post. For ytterligere presisering se vedlegg 4: Krav til digitale plandata ved innsending av planforslag 8
PLANBEHANDLING Fram til planforslaget skal til 1.gangs behandling er det i stor grad forslagstiller som styrer tidsbruken. 1.gangs behandling Når forslaget til reguleringsplan er mottatt av kommunen, skal kommunen snarest, og senest innen 12 uker eller en annen frist som er avtalt med forslagsstiller, avgjør om forslaget skal fremmes ved å sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn og behandles etter reglene i 12-9 og 12-10. Behandlingstiden tar alt fra 6 til 12 måneder, og muligens enda lenger. For en rask behandlingstid er det helt avgjørende at planforslaget er gjennomdrøftet, er i tråd med overordnede planer og ikke inneholder store konflikter som kan resultere i innsigelser og videre mekling. For at fristene skal kunne holdes må det foreligge et planforslag som tilfredsstiller minstekrav til fremstilling og innhold. Planen må ha en forståelig og entydig form. Forslag som åpenbart er mangelfulle kan administrasjonen returnere til forslagsstiller for supplering, slik at fristene først begynner å løpe når fullstendig forslag har kommet inn til kommunen. Ved klage på kommunestyrets vedtak vil saksbehandlingstiden forlenges. Er det behov for undersøkelser iht. kulturminneloven kan behandlingstiden ta betydelig lengre tid. Offentlig ettersyn Ved vedtak om utleggelse til offentlig ettersyn så klargjør administrasjonen saken og sender den til høring. Planen må kunngjøres i minst en avis, på kommunens hjemmeside samt med brev til berørte parter og en rekke offentlige og private høringsinstanser. Frist for å gi uttalelse og eventuelt fremme innsigelse skal være minst 6 uker. Etter at kommunen har gjennomgått innkomne merknader til planforslaget, må eventuelle feil og mangler i planforslaget rettes opp. Saksbehandler og forslagsstiller avtaler når endelig planforslag legges frem til sluttbehandling. Vesentlig endringer av planforslaget kan resultere i ny høringsrunde. 9
2.gangs behandling Reguleringsplaner oversendes kommunestyret for sluttbehandling med innstilling fra planutvalget. Av saksfremlegget skal det fremgå hvordan innkomne uttalelser til planforslaget og konsekvensene av planen har vært vurdert, og hvilken betydning disse er tillagt. Kommunestyret må treffe vedtak senest 12 uker etter at planforslaget er ferdigbehandlet Hvis noen med formell innsigelsesmyndighet fremmer innsigelse mot planforslaget som kommunen ikke tar til følge, må planen stadfestes av Miljøverndepartementet. Før planen eventuelt går til MD for stadfesting må det foretas mekling hos Fylkesmannen. Kunngjøring om planvedtak Når planen er vedtatt vil administrasjonen kunngjøre dette i minst en avis samt på kommunens hjemmeside. Registrerte grunneiere og festere i planområdet skal, og så vidt mulig andre rettighetshavere i planområdet og naboer til planområdet, når de blir direkte berørt underrettes særskilt ved brev. Underrettingen skal inneholde opplysninger om klageadgang og frist for klage. Det kan klages på kommunestyrets endelige vedtak iht. plan- og bygningsloven 12-12. Frist for å komme med klage på vedtaket er 3 uker fra kunngjøring av vedtaket. Klagen behandles av det faste utvalg for plansaker. Dersom utvalget synes klagen bør tas til følge, oversendes saken til kommunestyret for behandling. Dersom klagen ikke tas til følge av utvalget oversendes saken til Fylkesmannen for avgjørelse. Dersom planen på grunn av innsigelser har vært i MD til stadfestelse, kan det ikke klages på vedtaket. MD kan på eget initiativ oppheve eller endre reguleringsplaner som er vedtatt av kommunen dersom de strider mot nasjonale interesser, fylkesplaner eller kommuneplanens arealdel. Plangruppa i SÅTE v/erik Johan Hildrum 10